1 / 37

Velkommen – Informasjonskompetansekurs for EiT

Velkommen – Informasjonskompetansekurs for EiT. Almuth Gastinger og Lene Bertheussen 24.01.07. Hvordan finne riktig informasjon til riktig tid?. Innhold. 13.15-13.30: Innledning 13.30-14.00: Fagdatabaser Hvor er de og hvilke baser er viktige innen mitt fagfelt?

hea
Download Presentation

Velkommen – Informasjonskompetansekurs for EiT

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Velkommen – Informasjonskompetansekurs for EiT Almuth Gastinger og Lene Bertheussen 24.01.07

  2. Hvordan finne riktig informasjon til riktig tid?

  3. Innhold • 13.15-13.30: Innledning • 13.30-14.00: Fagdatabaser • Hvor er de og hvilke baser er viktige innen mitt fagfelt? • Hvordan søker jeg i disse? • 14.00-14.10: Pause • 14.10-14.30: BIBSYS • Hva kan BIBSYS brukes til og hvordan søker jeg? • Hvordan låne og bestille litteratur? • 14.30-14.45: Elektroniske bøker (e-bøker) • Hvilke bøker finnes elektronisk, hvor finnes disse bøkene og hva kan jeg bruke dem til? • 14.45-15.00: Prøv selv, evaluering og VIKOfilm

  4. Mål med kurset • Informasjonskompetanse • Bli klar over hvilke muligheter vi har. • Def: Evnen til å vite når, hva og hvordan  • Lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer • Bli tryggere på søking og resultatene vi finner • Kildekritikk • Hva har vi og hvorfor? • Kan vi stole på ressursene vi finner?

  5. Din utfordring er å: • Forstå spørsmålet/analysere problemstillingen • Velge riktig søkeverktøy • Vite hvordan du utnytter det aktuelle søkeverktøyets muligheter • Evaluere den funne informasjonen om den er: • Sann • Pålitelig • Troverdig • Objektiv • Nøytral • Seriøs

  6. Hvorfor dette kurset? • Med over 10 mrd websider og meget gode søkemuligheter, hvorfor bry oss med ytterligere informasjon? • Litt om kvalitet på informasjon – sikret info kontra Google og lignende. • Den store fordelen med weben: Alle kan legge ut informasjon! • Den store svakheten med weben: Alle legger ut informasjon.

  7. Hvorfor kildekritikk? • Internett har åpnet for helt nye muligheter for publisering • Et fritt Internett kan inneholde feilinformasjon, fordreining av sannhet, ufullstendige opplysninger • Alle ønsker å få deg til å tro på deres budskap • Alle som har et budskap benytter Internett Hvordan evaluere informasjon på Internett?

  8. Om internett • Ikke noe er gratis – bak all informasjon på weben er det noen som har brukt tid, krefter, penger på å legge denne informasjonen ut på nettet. Så spør deg selv: Hvem? Hvorfor? Den som står bak informasjonen har et “budskap” - noe de vil fortelle verden. Enhver webside har et budskap.

  9. Evaluering av en side på Internett • Sjekk URL • Hva er domenenavn? Hvilken institusjon står bak? • Stemmer domeneadresse med institusjon? • Vurdering av innhold på siden • Hvem er forfatter? Kvalifikasjoner? • Er det mulig å ta kontakt med forfatter? • Hvorfor er dokumentet skrevet, hva er målsettingen med siden? • Når ble siden laget og når ble den oppdatert sist? • Lenker • Skrivefeil eller korrekt sitering? • Objektivitet? Synsing? Meninger? Følelser?

  10. Innhold i databaser/tidsskrifter utvalgt av fagfolk Informasjon er organisert og indeksert Tesaurus (emneordsliste) Bedre søkenøyaktighet ved bruk av operatorer Ukomplett Ustrukturert Ustabil Usensurert Nyttig for: adresser, firma/institusjoner, reiser, kino/teater osv. SCIRUS www.scirus.com Google Scholar scholar.google.com Kvalitetssikret informasjon  Søkemotorer

  11. Ulike publikasjonstyper • Bibliografier (litteraturoversikter innen et emne) • Biografier (om mennesker, eg. selvbiografi) • Monografier (bøker) • Tidsskrifter (periodika) • Forskningsrapporter • Konferanser • Patenter, mønstre og varemerker • Standarder • Doktoravhandlinger

  12. Hva går vi glipp av ved Googling? Hva er ikke i Google (eller de andre søkemaskinene)? Databaser Oppslagsverker Håndbøker Leksika Elektroniske bøker Kommersielle tidsskriftartikler Kommersielle betalingstjenester

  13. Hvorfor biblioteket? • UBiT formidler adgang direkte til mange steder Google ikke når: • Databaser, bøker, oppslagsverk, tidsskrifter osv. • Vi skaffer materiale vi ikke selv har i egne samlinger. Via BIBSYS er vi knyttet til katalogene for alle fag og forskningsbibliotek i Norge og kan skaffe bøker og tidsskrifter derfra. Vi har også adgang til katalogene for folkebibliotekene. • Finnes det ikke i Norge, kan vi skaffe det fra utlandet. Informasjonen er ikke gratis. UBiT bruker ca 40 mill /år på litteratur.

  14. Søketips • Se etter egne søketips på siden du benytter, noen søkefraser varierer fra side til side • Du kan bruke trunkering (ordavkorting), ofte med * eller ? (I Compendex vil det trunkerte ordet Comput* gi deg computers, computing, computerize etc) • Du kan bruke Wildcard (Et wildcard erstatter en bestemt bokstav. I Compendex vil søking på wom?n gi deg woman, women : t??th finner tooth, teeth, truth, tenth etc) • Du kan søke i feltkoder (forfatter, tittel, isbn/issn) • Du kan benytte frasesøk (” ”)

  15. Logiske Operatorer NOT AND OR

  16. Ulike elektroniske ressurser for informasjonssøking • Bibliotek – husholdningssystem (BIBSYS) • Fagdatabaser (Compendex, Inspec …) • Elektroniske publikasjoner i fulltekst (tidsskrifter, bøker, rapporter, standarder, patenter…) • Internett

  17. LITTERATURTYPER 1. • BØKER • Bøker kan være fine for å få en oversikt. Tar lang tid å produsere – ikke kilden til de nyeste forskningsresultatene. Elektroniske bøker har fulltekst søk. • Lokaliseres i kataloger ( WorldCat, Bibsys,….) • RAPPORTER • En stor del av den anvendte forskningen publiseres i rapporter. Disse har ofte meget høyt detaljnivå. Inneholder ny informasjon. Lokaliseres i kataloger ( WorldCat, Bibsys,….) og fagdatabaser. • Mange av disse finnes også i åpne institusjonsarkiver, her kan Google Scholar være en god hjelp.

  18. LITTERATURTYPER 2. • VITENSKAPELIGE ARTIKLER • Tidsskriftartikler er et av de viktigste mediene når forskningsresultater skal formidles. Lokaliseres i fagdatabaser (Compendex, ISI Web of Science….). Brukerterskelen kan være høy. Review artikler gir oversikt (sekundærkilder). Peer review ( fagfellevurdering) ordningen gir kvalitet? • Konferanseartikler publiseres på vitenskapelige konferanser. Gis ut i bokform eller i tidsskrifter etter konferansen. Slike konferanser er et forum hvor man presenterer nye forskningsresultater, gjerne med en påfølgende plenumsdiskusjon. Her kan man få innblikk i den nyeste forskningen. Lokaliseres i fagdatabaser. Peer review ordningen ikke så velutviklet her?

  19. LITTERATURTYPER 3. • STANDARDER • Standarder beskriver fremgangsmåter, spesifikasjoner, terminologi osv. Her kan du finne beskrivelse av konstruksjonsmetodikk, systemer og krav til kapasitet. Gjenfinning via egne fagdatabaser listet i eUBiT – fagområde : standarder. • PATENTER • Et patent er et "utelukkelses-dokument". For å beskytte retten til å utnytte eller selge en oppfinnelse registreres den i et eget dokument som patent myndighetene godkjenner. Beskrivelser av tekniske løsninger. Gjenfinning via egne fagdatabaser listet i eUBiT – fagområde: patenter.

  20. HVOR FINNER JEG HVA?

  21. Hjemmeside til biblioteket www.ub.ntnu.no Brukes som utgangspunkt når du vil finne • Fagdatabaser (artikler) • Elektroniske tidsskrifter og bøker • Patenter • Standarder • Trykte publikasjoner (Bibsys Ask) • Oppslagsverk (håndbøker, leksika, ordbøker …) • VIKO • Svar på praktiske spørsmål

  22. Litt forklaring E-tidsskrift er ikke enkelttidsskrifter, men pakker med tidsskrifter fra forlag. Science Direct er pakke med tidsskrifter fra Elsevier, SpringerLink fra Springer osv. De er alle i fulltekst. Databaser er oversikter over publiserte arbeider, med sammendrag. De er ikke i fulltekst, men har ofte lenker til fulltekstartikler hvis biblioteket har adgang til dem. Dekker enorme mengder med litteratur. F.eks. oppdateres ISI Web of Science årlig med over en million referanser. (Og det er med disse databasene elektronisk informasjon online startet, på 70-tallet)

  23. Fagdatabaser

  24. ACM digital library • Association for Computing Machinery • ACM journals, magazines, transactions, conference proceedings, and newsletters innenfor datateknikk, informatikk og elektronikk • Tilgang til SIGs (Special Interest Groups)

  25. IEEE Xplore (IEL) • IEEE/IEE digital library • Database med mer enn 1 mill. dokumenter • IEEE journals, transactions, and magazines • IEEE conference proceedings • IEE journals and conference proceedings • IEEE standarder f.o.m. 1988 • Abstract eller fulltekst f.o.m. 1988, delvis tilbake til 1952

  26. Compendex • Den største bibliografiske basen innen ingeniørfag og teknologiske emner • Online informasjon tilgjengelig fra 1969 • Omtrent 250 000 nye tillegg hvert år • Oppdateres ukentlig • Inkluderer journaler og konferansemateriell

  27. ISI Web of Science ISIs base Web of Science er en av de aller viktigste tverrfaglige databasene og som de aller fleste før eller senere kommer innom. Dekker alle fag og 1 mill nye poster legges til årlig. NTNUs abonnement går tilbake til 1945. Er i tre deler: Science Citation Index (som er ca 90 % av det hele), Social Science Citation Index og Art and Humanities citation Index Har ikke kontrollerte emneord, man søker i tittel, forfatter, sammendrag og eventuelt forfatterens egne emneord. I den eldste delen er det bare tittel som er tilgjengelig som inngang til emnesøk.

  28. ISI Web of Science ISI dekker kjernetidsskriftene innen de viktigste fagene, men er på ingen måte komplett. De spesialfaglige databasene, som for eksempel Compendex for ingeniørfag, Medline og Embase for medisin og Chemical Abstracts for kjemi, må fortsatt brukes hvis man vil ha den best mulige oversikten. ISIs store oppfinnelse på 50–tallet var å legge inn litteraturlistene (siteringene) i arbeidene og gjørde dem søkbare. De laget en egen database ut fra alle litteraturlistene (som er omtrent ti ganger så stor som den bibliografiske) Betydningen av dette: Man kan finne ut hvor ofte et arbeid er sitert av andre forfattere. For eksempel kan man bruke det til følgende:

  29. ISI Web of Science • Man kan finne ut om noen har fulgt opp ideene i et arbeide. • Man kan finne ut om et arbeide er kritisert eller tilbakekalt. 3) Man kan følge hvordan et fagfelt utvikler seg. 4) Man kan finne ut hvor mye en forfatter er sitert av andre (noe mange tar som et tegn på kvalitet…) 5) Man kan finne ut hvilke tidsskrifter som er de viktigste: De som er sitert mest i forhold til størrelsen på tidsskriftet, såkalt ”impact factor”. Utrolig viktig for dem som vil publisere et arbeid. 6) Hvor mye blir arbeidene fra et universitet sitert? Institutt? Gruppe? Hvem er mest sitert i en gruppe? 7) Det er mye (alt for mye) brukt for å evaluere forskningsinstitusjoner 8) For eldre forskere: Er det noen som fremdeles husker meg?

  30. Hvis resultatene uteblir • Dersom du ikke får treff når du søker: • Forsøk å utvide søket • Prøv andre databaser/tidsskrifter • Ikke alt er tilgjengelig i elektronisk form. Når det er noe du ikke finner, forsøk å benytte deg av BIBSYS Ask. • Her kan du søke etter både elektronisk og trykt materiale. • Du kan også bestille artikler/bøker fra andre bibliotek dersom vi ikke har de ved biblioteket i Trondheim.

  31. BIBLIOTEKKATALOGER • Oversikt over hva biblioteket har - bøker, tidsskrifter, rapporter, konferanser, - trykt eller digitalt. • Artiklene inni tidsskriftet er ikke i bibliotekkatalogene. • En av de største er WorldCat i USA. Mange bibliotek bruker denne for å registrere sine samlinger ( lenket til Bibsys – inngang via eUBiT) • NTNU sin katalog er BIBSYS

  32. BIBSYS Ask • Bibliotekkatalogen for UBiT • Bibliotekdatabase for mer enn 100 fag- og forskningsbibliotek i Norge • Inneholder oversikt over alt det biblioteket har - bøker, tidsskrifter, rapporter, konferanser, - trykt eller digitalt. • BIBSYS er gratis og tilgjengelig for alle – http://ask.bibsys.no/ask/action/stdsearch

  33. BIBSYS Ask forts. • Kan søke i hele BIBSYS basen, - eller i lokal base (eks. UBiT) • Flere måter å søke på – enkelt og avansert • Du kan velge mellom nynorsk, bokmål, samisk og engelsk som søkespråk. • For universitets- og høgskolebibliotek/fagbibliotek • Gratis å søke i • Du finner normalt IKKE artikler i tidsskrifter og konferanser • Et totalintegrert system • Låne og kopifunksjon • Kontinuerlig oppdatering • Fornying av lån på ”Min side”

  34. Elektroniske bøker • E-bøker skal ikke erstatte vanlige bøker, de er et supplement • En naturlig fortsettelse av elektroniske tidsskrifter • Et sterkt behov for informasjon som flere kan lese samtidig • Lett å låne og returnere

  35. Safari books online • Elektroniske bøker innenfor datateknikk og informasjonsvitenskap • UBiT har valgt ut 224 bøker, grunnleggende og veldig etterspurte • http://proquest.safaribooksonline.com/?uicode=ntnu • Mulig å søke på alle bøkene i Safari-basen, men ikke tilgang til hele boken • ”Bookshelf” eller ”My books” → søk i de bøkene UBiT har kjøpt adgang til

  36. Leksika, håndbøker og ordbøker • Inngang fra bibliotekets hjemmeside – ”Finn litteratur – Andre kilder” • Forskjellige forlag/leverandører, f.eks. CRC, Knovel, ebrary • Ulike grensesnitt, f.eks. Knovel mer avansert med bl.a. interaktive grafer • Stor bruksverdi, lette å finne frem i • Ikke alt er registrert i BIBSYS

  37. Veien videre… • VIKO – veien til informasjonskompetanse • Besøk biblioteket! • Send e-post eller kom innom og spør: • lene.bertheussen@ub.ntnu.no (elektro) • almuth.gastinger@ub.ntnu.no (informatikk og matematikk) • Kontorlokaler i Teknisk hovedbibliotek (hovedbygget på Gløshaugen) • Lykke til med studiet og oppgaven!

More Related