1 / 20

Remote Aceess Infrastructure for Register Data (RAIRD) Vigdis Kvalheim (NSD)

Remote Aceess Infrastructure for Register Data (RAIRD) Vigdis Kvalheim (NSD) Arbeidsmøte om infrastruktur for forskningsdata Norges forskningsråd , 17. februar 2012. Etterlyser større prosjekter, mer databruk og internasjonal orientering.

hamal
Download Presentation

Remote Aceess Infrastructure for Register Data (RAIRD) Vigdis Kvalheim (NSD)

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. RemoteAceessInfrastructure for Register Data (RAIRD) VigdisKvalheim (NSD) Arbeidsmøte om infrastruktur for forskningsdata Norgesforskningsråd, 17. februar 2012

  2. Etterlyser større prosjekter, mer databruk og internasjonal orientering «Programstyret ….. er bekymret over at ingen av de innvilgede forskningsprosjektene i Velferdsforskningsprogrammet har brukt databanker for tverrnasjonale studier. Svært få har dessuten brukt det velegnede datamaterialet fra Statistisk sentralbyrå og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.» Intervju med professor Kåre Hagen Dette er et trekk ved norsk velferdsforskning som får to konsekvenser. Det ene er at man får en veldig lokal forskning som blir lite synlig internasjonalt. Det andre er at relevansen for utforming av offentlig politikk blir svekket.” Norge har databanker i verdensklasse, og det er litt gåtefullt at norske forskere ikke bruker dem, sier Hagen. Han viser til at stort datamateriale og statistiske analyser teller positivt for å nå opp i vitenskapelige tidsskrifter.

  3. At data eksisterer betyr ikke nødvendigvis at de blir brukt eller er tilgjengelig • Utfordringer • Politikk, organisasjonskultur og praksis • Kultur for arkivering og deling av data • Tilgangsmekanismer • Rammeverk, lover og regler • Datakvalitet • Dokumentasjon, metadata • Kunnskap og kompetanse • Kostnader/Pris • Ubrukte muligheter: • Store investeringer i dataproduksjon og forskning • Nye muligheter for analyser av komplekse data fra ulike kilder • Har satset på infrastruktur og tilgangsmekanismer • Lovverk som tar hensyn til forskningens behov • Alle fagfelt trenger bedre tilgangsmekanismer som sikrer effektiv bruk og utveksling av data

  4. Internasjonal utvikling

  5. Europaeriendring “Specialised support services should be considered as means to ensure the cost-effective production, use, management and archiving of research data.” (OECD Guidelines and Principles for Access to Public Data)

  6. NSD en nasjonal kjernetjeneste for forskningsdata

  7. Den norske modellen = samarbeid

  8. Norske samfunnsforskere – priviligert posisjon - Dagens tilgangsmekanismer

  9. Juridiske aspekter, personvern • Det norske lovverket tar hensyn til samfunnets behov for forskning og • forskningens legitime behov for tilgang til persondata • Personopplysningsloven • Helseforskningsloven • Helseregisterloven • Statistikkloven • Forvaltningsloven • Særlover

  10. Særbestemmelser for forskning - statistikkloven § 3-1Statistisk Sentralbyrås oppgaver. SSB skal…. d) Gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging innenfor rammen av denne lovs § 2-5, §2-5 ”Opplysninger som hentes inn etter fastsatt opplyningsplikt, eller som er gitt frivillig, kan bare nyttes ved utarbeidelse av offisiell statistik, eller til annen bruk som er godkjent av Datatilsynet og som ikke er til skade for rikets sikkerhet.”

  11. Forvaltningsloven § 13d. Opplysninger til bruk for forskning Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan departementet bestemme at et forvaltningsorgan kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av organets taushetsplikt etter § 13.

  12. Personopplysningsloven § 11. Grunnkrav til behandling av personopplysninger Senere behandling av personopplysningene for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål anses ikke uforenlig med de opprinnelige formålene med innsamlingen av opplysningene, jf. første ledd bokstav c, dersom samfunnets interesse i at behandlingen finner sted, klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte § 9 behandling av sensitive opplysninger (unntak fra samtykkekravet) h) behandlingen er nødvendig for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte.

  13. Hvorfor satser SSB og NSD på RAIRD? • Erkjenner av at dagens løsninger dekker etterspørsel og behov • Erkjenner at det er behov for supplerende mekanismer for å øke volumet og bredden på registerforskningen. • Har erfart nytten av arbeidsdeling og kostnadsdeling etter 35 år med samarbeid om formidling av data til forskning • Vet at ekstensiv og kvalifisert bruk gir kvalitetsikring av data • Forstår at tilgjengelig og bruk I tillegg til å bidra I forhold til kjernevirksomheten, - bidrar til støtte, tillit og legitimitet

  14. RAIRD* løsning for enklere, raskere og bedre tilgang til norske registerdata Forskningsrådet skriver: «Infrastrukturen (RAIRD) skal sørge for teknologi, organisering og administrative rutiner for å forvalte og formidle forskningsdata. Det er Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og Statistisk sentralbyrå (SSB), som skal drifte infrastrukturen. Beløp: 35 millioner kroner.» • Midler i 5 år fra Forskningsrådets infrastrukturprogram • Videreføring av samarbeidet mellom SSB og NSD • Egen prosjektorganisasjon, styringsgruppe og internasjonalt sammensatt brukerforum • NSD prosjektleder • SSB leder styringsgruppen *Remote Access Infrastructure for Register Data

  15. Hvordan?* - enklere, raskere og bedre tilgang til norske registerdata • Målsettinger på kort sikt: • Bygge RAIRD som en tilgangsmekanisme for mikrodata basert på online analyse av data • Tekniske løsninger, standardisering – og metode spørsmål • Metadatastandarder og interoperasjonalitet: implementere nye løsninger innen dokumentasjon, metodikk og teknikk • Juridiske spørsmål og akkreditering: autoriserte brukere og autorisert bruk • Brukertjeneste: Opplæring og kontrollerte utleveringer av analyseresultater *Remote Access Infrastructure for Register Data

  16. RAIRD* - enklere, raskere og bedre tilgang til norske registerdata • Målsettinger på lang sikt: • Effektiv, enkel og likeverdig tilgang til mer data for flere forskere nasjonalt og internasjonalt • Gjøre norske data tilgjengelig for internasjonale komparative analyser • Utvide datagrunnlaget - Utforske muligheter for kopling til andre registrene (helse, miljø, med mer) • Stimulere til samarbeid mellom forskere og mellom prosjekter, regioner og land • Bidra til kunnskapsutvikling og kompetansespredning *Remote Access Infrastructure for Register Data

  17. Anonymiserende prosess Bruker får ikke tilgang til matrisens «indre», bare enkeltvariable med fordelinger Anonymiserende prosess Alle analyseresultater kontrolleres i forhold til anonymitetsregler

  18. DWB – Data withoutBoundaries • Hovedmål: • Forbedre tilgangen til offentlige data i Europa Fokus: • Konfidensielle og svært detaljerte data nasjonalt • På tvers av landegrensene • Mekanisme: • Samarbeid mellom dataprodusenter og forskningsarkivene, CESSDA arkivene og det Europeiske statistikksystemet; NSIs, NSAs og Eurostat

  19. DWB – oppgaver, tasks • Building as Central Point og Access, developing a European distributed remote access both for national and fo European confidential microdata, flexible to national institutional arrangements (NSIs or data arcives as provider) • Propose and implement a testcase • Legal and accreditation issues • Technical, standardisation and methodological Issues • Metadata standards and interoperability

  20. DWB – Data withoutBoundaries

More Related