1 / 27

The Functions of Remembering

The Functions of Remembering. Kap 13, Catania, 2004. Memory vs remembering. The central metaphor of remembering involves storage (lagring) , retention (bevaring) and retrieval (gjenkalling) , and what is stored is sometimes called a representation (representasjon) .

halen
Download Presentation

The Functions of Remembering

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. The Functions of Remembering Kap 13, Catania, 2004

  2. Memory vs remembering • The central metaphor of remembering involves storage (lagring), retention (bevaring) and retrieval (gjenkalling), and what is stored is sometimes called a representation (representasjon). ”Framfor ”hukommelse”, burde vi si ”å huske”, framfor ”tanke” burde vi si tenking, istedenfor fornemmelse burde vi si å se og å høre. Men psykologi, som andre fagfelt, omgjør i utstrakt grad verbene til substantiv. Og hva skjer? Vi glemmer at substantivene kun er en erstatning for verbene og begynner å søke etter ”tingene” substantivene betegner, men det finnes ingen slike ting, det er bare den atferden vi startet med: å se, å huske og så videre…. En grei regel er derfor å strippe alle skumle psykologiske substantiv for all språklig kamuflasje og se hvilken atferd som ligger bak.” (Woodworth, 1921, s. 5 – 6, i Catania, 2004, egen oversettelse)

  3. Remembering • Studiet av remembering omhandler hvordan en organismes atferd kan foranlediges av tidligere hendelser, det vil si av stimuli som ikke lenger er tilstede. Eksempelvis når et delay legges til mellom tilstedeværelse av en stimulus og en anledning til å respondere.

  4. R Eksempel: Tacting: R R R Sr Sr Sr Vi tar så utgangspunkt i at bryterne kan tennes og at dua allerede har lært at bryterne kun fungerer når de er tent: Sr Hvis dua hakker på bryteren umiddelbart etter at det røde lyset er slukket er det fremdeles rimelig å si at hakking på den venstre bryteren er foranlediget av det røde lyset.

  5. R Eksempel forts 2 sekunder Vi kan fremdeles si at hakkingen er foranlediget av det røde lyset. Vi har ingen grunn til å anta at responsen er av en annen type enn når lyset var tent. Det at man legger til et delay mellom presentasjon av en stimulus og mulighet for respondering endrer ikke nødvendigvis stimulusens kontroll over responsen. Det fargede lyset sin kontroll over responsen, svekkes allerede ved 1-2 sek delay og vil sannsynligvis være 50/50 ved 5 s lange delay.

  6. R Men man kan lære dua å huske. Man kan shape ulike responser etter rødt, blått og grønt lys og deretter kjede hver av responsene til hakking på riktig bryter. For eksempel kan man lære dua å hakke gjentatte ganger på den venstre veggen i kammeret etter at rødt lys er presentert og deretter på den venstre bryteren. Hakking i n sek. Sr n sec delay Hakking på den venstre veggen vil være et eksempel på medierende responser. Hvis hver farge foranlediger gjentatt hakking på ulike steder vil varigheten på hvor lenge dua kan huske fargen kun begrenses av hvor lenge den kan opprettholde hakkingen under delayet. Ved å avbryte den medierende atferden kan man studere om det at dua husker (dvs hakker på den venstre bryteren når det er anledning til å respondere) er under kontroll av den medierende atferden.

  7. Man kan stille spørsmål ved om det er riktig å kalle duas hakking å huske, hvis tidsintervallet mellom fjerning av stimulusen og respons til bryteren er fylt med medierende atferd. • Det kan synes mer korrekt å si at atferden er under kontroll av den medierende atferden heller enn den nå fraværende stimulusen. • Vi modifiserer like fullt det å huske ved å bruke kalendere og skrive opp avtaler. • Jf det å slå opp et telefonnummer for deretter å gjenta det for deg selv før du slår nummeret. Du vil si at du husket nummeret selv om ”huskingen” i større grad var avhengig av dine gjentatte vokale responser enn de visuelle tallene. • De gjentatte responsene til de visuelle stimuliene i dette eksempelet kalles rehearsal og rettferdiggjør det syn at det er responser til stimuli som huskes og ikke stimuliene i seg selv. Jf tradisjonell modell • Hva hukommelse er kan med fordel omformuleres til spørsmål om hva det er vi husker.

  8. Mnemoniske systemMnemonisk; som hjelper hukommelsen • Rehearsal innebærer atferd som gjentas over tid, men hvis man husker en hendelse fra i går eller i fjor, kan man ikke med rimelighet anta at rehearsal har foregått uavbrutt denne perioden. • Mnemoniske system kan gjøre oss mindre avhengig av rehearsal • Eks. gjøre om en sekvens symboler til en setning; huske navnet på notelinjene etter G-nøkkelen ”Every Good Boy Does Fine” eller ”Alle Piker Løper Til Vinduet” • Loci teknikken • eksempelvis huske rekkefølge på tema i en tale; se for seg at man går gjennom et hus i en bestemt rute, i hvert rom forestiller man seg et objekt som skal symbolisere det temaet man skal snakke om, • se for seg at man går en bestemt rute og ”plasserer” de objektene som skal huskes på faste steder. For å huske serien må man se for seg at man går den samme ruten igjen og huske hvilket objekt som er på de ulike stedene. • Ved å bruke samme rute og plassere nye objekter på de aktuelle stedene kan nye sekvenser læres relativt raskt og uten at den opprinnelige sekvensen ”forstyrrer”. (Den opprinnelige sekvensen kan imidlertid være vanskelig å huske) • Fungerer best med sekvenser av konkrete objekter som er lette å visualisere. • Uvanlige eller merkelige objekter kan være mer effektive enn vanlige • Spatial avstand mellom objekter viktig • Teknikker for å huske abstrakte ”begrep” / sekvenser • Pegword teknikken One is a bun, two is a shoe, three is a tree etc. Rekkefølger kan læres ved å forestille seg hvert ledd sammen med det korresponderende objektet i rekkefølgen. • Fordel: kan huske hvert ledd for seg uten å begynne forfra som ved loci teknikken • Huske tall: Kode for å oversette nummer til bokstaver (1=t,d 2=n, 3=m, 4=r, 5=l etc.) • Ord for konkrete objekter er å foretrekke framfor abstrakt ord (lettere å visualisere) • Mnemoniske teknikker illustrerer at remembering er klasser av atferd som kan læres og de viser at det personen husker avhenger av hva han / hun gjør

  9. Metaforene lagring, bevaring og gjenkalling • Hendelsen å huske er definert av tre komponenter: • Det å lære en ting (lagring) • Tiden som går (bevaring) • En mulighet til å respondere (gjenkalling) • Innen forskning på hukommelse har disse metaforene gradvis utviklet seg til teknisk språk; • initial læring sies å resultere i lagring av tingen, som bestemmer hvordan tingen • bevares over tid • En periode med bevaring etterfølges av en mulighet til å respondere, hvor korrekt respons kalles gjenkalling fra lagring. • Metaforene lagring og gjenkalling er en effektiv analog til hvordan informasjon lagres i minnet på en datamaskin og senere hentes fram, men det er viktig å huske at dette er metaforer • Iht denne metaforen er det som huskes det som er lagret, bevart og gjenkalt, hvis man ikke husker noe kan det skyldes – at det ikke ble lagret, at det ble lagret men forvant i løpet av ”bevaringsperioden”, eller fordi det ikke var mulig å gjenkalle da det var mulighet for å respondere.

  10. Lagring: avkoding og ulike nivå av prosessering • Når man husker en stimulus er det ikke så mye stimulusen man husker som responser til stimulusen; å huske er ikke det samme som å reprodusere en stimulus. • Som ved analysen av stimuluskontroll kan ikke problemet med å redegjøre for hvordan vi husker løses ved å følge stimulusen inn i organismen, men vi må analysere organismens atferd til stimulusen (jf. Theophrastus 300 f.Kr, Skinner 1963) • Atferd til stimulusen som skal huskes kalles avkoding • Eksperiment av Conrad 1964 • Noen oppgaver favoriserer avkoding basert på - semantiske egenskaper (definisjon av tekniske termer), - visuelle eller fonologiske egenskaper (staving og uttale) • Avkoding kan variere over tid, innen eller over oppgaver, og kan baseres på kombinasjoner av egenskaper • Maintenance rehearsal – coding rehearsal • To hovedklasser avkoding: • Substitution: Eks. Den binære sekvensen 010001101011010001 kan kodes som 000=1, 001=2, 010=3, 011=3, 100=4, 101=5, 110=6, 111=7 og blir 215351. • Å redusere antallet ting å huske ved å kode grupper kalles chunking • 1:1 overensstemmelse • Elaboration: Eks. CVC nonsense syllables, QBF blir Quick Brown Fox Eks. Loci teknikken • Ikke 1:1 overensstemmelse • Noen stimulusegenskaper har sterkere kontroll over responser enn andre, eks. tekst • Naming kan i noen sammenhenger kvalifisere som avkoding • Hvis vi før etablert språk engasjerte oss i avkoding, må denne ha vært svært annerledes enn verbal avkoding.

  11. Lagring: ulike prosesserings nivå • Deskriptiv term, beskriver relasjoner mellom ulike former for avkoding og sannsynligheten for å huske • Færre ord huskes etter oppgaver som krever responser til formale egenskaper ved ord (eks markere vokaler, telle bokstaver) enn etter oppgaver som krever semantiske responser til ord (eks kategorisere) • Jo dypere nivå av prosessering jo mer sannsynlig at det huskes

  12. Retensjon - bevaring • Iht metaforen om lagring og gjenkalling, kan en enhet lagres etter at den har blitt avkodet, men • Hvordan blir den lagret • Hva skjer med den etter at den har blitt lagret? • Hva er enheten som lagres? (ord, setning, • Observasjonsgrunnlaget for å si at en enhet har blitt lagret er forekomst av responsen ved en anledning for gjenkalling • Tilsvarer det samme som å si at pianisten utløser Beethovens sonater fra lagring i strengene • Denne problemstillingen må løses før vi kan svare på om det som huskes endres under gjenkalling • Dette hensynet forklarer hvorfor vår tids redegjørelser av hukommelse håndterer det som rekonstruksjons prosesser framfor reproduksjons prosesser • Ved rekonstruktive prosesser blir ulike aspekt ved tidligere hendelser utledet eller rekonstruert fra som har blitt kodet. • Eksempelvis husker vi noen ganger løsninger på matematiske spørsmål, men i flere tilfeller husker vi, mer effektivt, strategiene for å løse dem.

  13. Redegjørelser som antar at det som huskes endres i løpet av bevaring, har inkludert teorier om konsolidering • Det som læres fikseres/festes eller konsolideres i hukommelsen en viss tid etter læring • Teorier om inkubasjon argumenterer for at hendelser og relasjoner spontant reorganiseres over tid (spesielt under søvn) • Evidens for ubevisst læring er imidlertid ikke overbevisende (verken under søvn eller i våken tilstand) • Inkubasjon kan snarere vise seg å avhenge av hva som allerede er kodet

  14. Endring i hva som huskes i løpet av bevaring • Gestaltpsykologisk teori (Köhler, 1929) om endring i løpet av bevaring • Persepsjonslovene ble antatt å operere både på hva som huskes og hva som ble sett • Men; endring i løpet av bevaring kunne ikke skilles fra de endringer som kan ha skjedd ved koding, lagring eller gjenkalling

  15. Hendelser som forekommer mellom lagring og gjenkalling kan imidlertid påvirke hva vi husker (og om vi husker) Loftus & Palmer (1974) vitneutsagn i forbindelse med bilulykke • Så film med bilulykke • Ble bedt om å vurdere bilenes fart ved sammenstøt • ”Hvor høy var farten da bilene traff hverandre?” • ”Hvor høy var farten da bilene brakte inn i hverandre?” • Ble 1 uke senere spurt om det var knust glass på ulykkesstedet Loftus & Zanner (1975) spørsmålsformulering • ”Så du en knust frontlykt?” vs. • ”Så du den knuste frontlykten?” – høyest sannsynlighet for å si ja verbale rapporter ved slike spørsmål er en form for rehearsal, men har den ulempen at de er initiert lang tid i etterkant. Disse problemstillingene handler ikke i så stor grad om retensjon, men om suksessiv gjenkallelse. De reiser imidlertid viktige spørsmål om hvorvidt vi kan stole på verbale rapporter om tidligere hendelser.

  16. Gjenkalling • Det er lite sannsynlig at vi vil huske en gjenstand eller en hendelse i fravær av diskriminative stimuli korrelert med noen egenskaper ved stimuliene eller hendelsene som skal huske. • En hendelse som er lagret sies å ”finnes” eller være disponibel i hukommelsen. • Kan være tilgjengelig eller utilgjengelig • Problemet er at om man husker, vet vi at hendelsen både var disponibel og tilgjengelig, men hvis vi ikke husker kan vi ikke vite om den ikke var disponibel eller om den var disponibel og utilgjengelig. • Tilgjengelighet av en hendelse avhenger av stimuli tilstede ved gjenkalling; cue-dependency • Produsere stimuli som var tilstede ved lagring • Visualisere et sted i loci metoden reetablerer en betingelse som forekom ved koding • Si alfabetet for å komme på et navn, forekomst av første bokstav i navnet kan ha diskriminativ kontroll over resten av navnet (intra verbal) • Jf precurrrent behavior

  17. 1) Umiddelbart etter trening 3) Disponibel og tilgjengelig 2) utilgjengelig

  18. Meta memory: • Tidligere læringshistorie er determinator for hva vi gjør når vi prøver å huske noe. • Metahukommelse vil derfor være differensiering og diskriminasjon av egen husking. • Arbeidsminne: kontinuerlig oppdatering av det vi husker ved å legge til eller droppe noe • Eksempelvis må kantineansatte skille mellom • bestillinger som er levert • påbegynt og må følges opp • Bestilt med ikke påbegynt • Det som kan glemmes vil være like viktig som det som må huskes • Intruksjoner om å glemme mer effektive når de kommer før det som skal glemmes presenteres

  19. Diskriminert husking • Kan diskriminere mellom egenskaper av egen husking • diskriminasjon av sannsynligheten for å huske • ”har det på tungespissen” /”husker det når jeg ser det” – kan ofte rapportere fragmenter / deler av det • Estimering av sannsynligheten for å huske kan foregå både ved lagring og gjenkalling • Kan også vanligvis diskriminere mellom har aldri lært og lært men glemt. • Ting vi husker kan vi gjerne oppgi kilder for • Beskrivelse av hvor sikker du er på det du husker (relatert til autoklitisk atferd) • - disse uttalelsene er trolig ikke hukommelse, men trolig viktige komponenter • Kapasitet til metahukommelse endres over tid

  20. Retensjon, minne reorganisering

  21. Gjenkalling, cue dependency og tilgjengelighet

More Related