1 / 29

Felles nordisk balansemarked fra 2009

Felles nordisk balansemarked fra 2009. Ediel- og avregningskonferansen 2008 Ole Jacob Høyland Avdelingssjef Statnett. Felles Nordisk Balanseavregning Tema i foredraget:. Bakgrunnen og prosessen Konkret, hva vil endringene for aktørene være?. Bakgrunn.

guy-shaw
Download Presentation

Felles nordisk balansemarked fra 2009

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Felles nordisk balansemarked fra 2009 Ediel- og avregningskonferansen 2008 Ole Jacob Høyland Avdelingssjef Statnett

  2. Felles Nordisk BalanseavregningTema i foredraget: • Bakgrunnen og prosessen • Konkret, hva vil endringene for aktørene være?

  3. Bakgrunn • Nordisk ministerråd ba i 2005 Nordel om å etablere et felles nordisk system for balansehånstering, da dette er en forutsetning for et felles sluttbrukermarked i Norden. • Statnett har gjennom Nordel (feb. 07) gått inn for å innføre en nordisk harmonisert balanseavregning fra og med 1.januar 2009 • Nordisk ministerråd anbefalte høsten 2007 myndighetene å forberede en implementering fra og med 1.januar 2009 • Nordels endelige harmoniseringsprinsipper ble ferdigstilt november 2007 • Et ledd i å legge til rette for et felles harmonisert sluttbrukermarked i Norden

  4. Aktørdialog •  Nøkkelen til en vellykket implementering er god dialog med de balanseansvarlige • Foredrag • Powel-dagene, Navitas brukerkonferanse, Systemoperatørforum, EBLs Engrosmarkedsdag, Ediel & Avregningskonferansen m.m. • Workshops • 3 workshops ble arrangert for balanseansvarlige og systemleverandører i mars/april • God deltagelse (55 deltagere fra 34 ulike aktører) • Nyttige diskusjoner og innspill • Kundeforum • Fast sak de på agendaen de siste årene • Møter med aktørene • Implementeringsbeskrivelse • Endelig implementeringsbeskrivelse ble sendt ut 13.juni

  5. Dagens situasjon i Norden

  6. Harmonisert modell - fra 2009

  7. Nordisk harmonisert balanseavregning • Ny nordisk pris-modell i balanseavregningen • To balanser. 1-pris på forbruk og 2-pris på produksjon • Nye nordiske prinsipper for kostnadsallokering • En andel av systemdriftskostnadene omfordeles til balanseavregningen • Ny nordisk gebyrstruktur • Felles gebyrstruktur i Norden • Nye nordiske rapporteringsfrister til TSO • Felles gate-closure 45 minutter før driftstimen • Mulighet for intra-day handel i hele Norden • Innføring av Elbas også i Norge • Implementert 1.jan 2009 i alle de nordiske landene • Forutsetter myndighetsgodkjennelse

  8. Balanseavregning i Norge f.o.m. 2009

  9. BalanseWeb • Oppsettet for nordisk balanseavregning ble publisert på balanseWeb den 3.okt • Ikke fullstendig datagrunnlag tilgjengelig • Brukergrensesnitt og skjermbilder ferdig • Fortløpende forbedringer på bakgrunn av erfaringer og innspill fra dere

  10. Balanserapport - Oversikt

  11. Balanserapport - Produksjonsbalanse

  12. Balanserapport – Forbruks- og handelsbalanse

  13. BalanseWeb - Produksjonsplaner

  14. BalanseWeb - ubalansemodul

  15. Gebyrstruktur og kostnadsallokering • Omfordeling fra inntektsrammen til balanseavregningen • Systemdriftskostnader knyttet til aktørenes ubalanse • 50 millioner flyttes fra Sentralnettariffen til Balanseavregningen • Totalt ca 62 millioner skal inn over balanseavregningen • Dagens gebyrer erstattes av 4 nye * Gjenstående kostnadsgrunnlag når inntekt fra volumgebyr og månedsgebyr samt toprisinntekten er trukket fra

  16. Foreløpige gebyrestimater

  17. Produksjonsubalanse Oppreguleringstime Nedreguleringstime Underbalansert (kjøp av rk) RK-pris Spotpris Overbalansert (salg av rk) Spotpris RK-pris Ny nordisk prismodell på ubalanser • 2- pris på produksjon • Dårligste pris på ubalansen [Elspot, RK] • Aktivt regulert får RK-pris (spesialreguleringspris) • 1- pris på forbruk og handel • Kjøpes eller selges til gjeldende RK-pris i prisområdet

  18. Produksjonsbalansen Produksjonsbalanse = Målt produksjon - planlagt produksjon I praksis: Produksjonsbalanse = Målt produksjon - produksjonsplan + reguleringerprod • Alle aktører med produksjon i porteføljen får to balanser • Reguleringer = automatiske og manuelle • Kvartersflytting, regulerstyrke, spesial- og frekvensreguleringer • Produksjonsubalansen justeres for aktiverte reguleringer og estimert bidrag fra automatiske frekvensreguleringer

  19. Forbruks- og handelsbalansen Forbruksbalanse = Produksjonsplan + handel før driftstimen + faktisk forbruk + reguleringerforbruk der Handel før driftstimen = Elspot + Elbas + Bilateralt Faktisk forbruk = Sum C- og F-koder Reguleringerforbruk= reguleringer på forbruksenheter og eventuelt rene pumpestasjoner

  20. Oppgjør 1. Kjøp og salg av regulerkraft som følge av ubalanser i forbruksbalansen 2. Kjøp og salg av regulerkraft som følge av produksjonsubalanser 3. Gebyrkostnader 4. Nettovolum og kronebeløp for de totale aktiverte manuelle og automatiske reguleringer

  21. Felleseide verk Bakgrunn: • Ny frist for rapportering medfører endringer for felleside verk • Ulik praksis hos ulike eierkonstellasjoner, gjorde det vanskelig å finne en helhetlig løsning • Problemstillingene har blitt diskutert med berørte parter på arrangerte Workshop og i Kundeforum  Statnett har valgt ikke å innføre noen spesialløsninger for felleseide verk i den harmoniserte balanseavregningen • Operatør foretar et finansielt oppgjør med de aktuelle medeiere • Noe merarbeid, men gjennomførbart

  22. Pumpestasjoner og pumpekraftverk Bakgrunn: • Ulik praksis i dag. Dagens praksis kan ikke videreføres uten endring. Valgt løsning: • Skiller mellom rene pumpestasjoner og pumpekraftverk (kombi/toveis) • Pumpestasjoner inngår i forbruks- og handelsbalansen • All pumping på disse rapporteres som forbruk (C/F) • Egne stasjonsgrupper dersom pumpekapasitet er større enn 10MW • Pumpekraftverk inngår i produksjonsbalansen • Ny kode for forbruk på pumpekraftverk • Produksjonsplaner rapporteres som i dag • Ubalansen prises til 2-pris • Reguleringsfleksibilitet beholdes på pumpekraftverkene

  23. Rapporteringsfrister fra 2009 • Bilaterale handler før driftstimen • Ingen nedre grense for innsending av produksjonsplaner • Bruttorapportering av forbruk og produksjon • Innstramming på feil bruk av koder • Innrapportering før driftstimen er økonomisk bindende

  24. Innrapportering av produksjonsplaner • Produksjonsplaner er et verktøy i driftsplanleggingen (Landssentralen) • Ønsker å samle flest mulig kraftstasjoner i samme stasjonsgruppe • Balanseavregningen henter produksjonsplanene fra Landssentralens systemer • Planer fra produsenter som ikke er balanseansvarlige blir knyttet til den aktør som er balanseansvarlig • Balanseavregningen fører oversikt over hvem som er balanseansvarlig for de ulike produsentene • Balanseavregningen aggregerer time for time samtlige produksjonsplaner som er knyttet til en balanseansvarlig for et prisområde. Dette gir 168 verdier pr prisområde for hver uke som inngår i balanseavregningen.

  25. Elbas • Marked for kontinuerlig handel fra 14:00 dagen før inntil 1 time før driftstimen • Timeskontrakter • Ingen klareringspris, men pay-as-bid • Ikke lenger noe eget gebyr for deltakelse på Elbas • Fysisk marked som påvirker balansen. Oppdaterte planer må sendes TSO! • Ubalanser mellom Elspot og en time før driftstimen kan handles • Mulig å forbedre produksjonsplanene ved endrede forutsetninger • Krav til balanse gjelder til enhver tid • Aktører kan korrigere egen balanse – redusere risiko • Økt verdiskapning - Norsk reguleringsevne får nok en handelsplattform N-1 kl 1200 N kl 2400 N kl 0000 Tid 36 timer Spot Aktør Systemansvarlig

  26. Sikkerhetskrav • Vil bli justert i ny modell • Balanseavtalens vedlegg på sikkerhet vil endres • Samme totale nivå, kanskje noe ned • Noe omfordeling mellom aktørene som i sterkere grad reflekterer risiko med ny modell

  27. Andre element • Idriftsettelsestidpunkt • 1. januar eller første hele uke (2) 2009? • Tilbud om kurs/veiledning til nye BalanseWeb i Statnetts lokaler • Månedskifte November/desember

  28. Oppsummering - hva blir nytt? • To handelsoppsett / balanser • Ingen produksjon  I praksis ett / én • To-pris på produksjon • Endret prising av passive ubalanser med totalsystemet • Deler av systemdriftskostnadene belastes BA • Ny gebyrstruktur • Nye frister og krav til rapportering • Enklere å endre produksjonsplaner • Ingen nedre grense for innsending av produksjonsplaner • Bilaterale handler må rapporteres før driftstimen • Innrapportering før driftstimen er økonomisk bindende • Mulighet for intra-day handel på Elbas • Nye rutiner for felleseide verk • Nye koder for forbruk på pumpekraftverk • Nytt sikkerhetskrav

  29. Takk for oppmerksomheten ! Vi er til for Dere

More Related