1 / 32

Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før

Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før. Av Torbjørn Nordvoll Coach og lektor i Kr. Øving www.pedagogiskformidling.no torbjorn@tnordvoll.no Haugesund Kommune 27. januar 2014. Hva er assistenters oppg.?. Først: Assistenter har en viktig oppgave i norsk skole!

gordy
Download Presentation

Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før Av Torbjørn Nordvoll Coach og lektor i Kr. Øving www.pedagogiskformidling.no torbjorn@tnordvoll.no Haugesund Kommune 27. januar 2014

  2. Hva er assistenters oppg.? • Først: Assistenter har en viktig oppgave i norsk skole! • Å bidra til barns fysisk og motoriske utvikling • Å fremme barns læring • Å vite nok om hva som avgjør barns fysiske og motoriske utvikling • Være aktive sammen med barna slik at de har det bra og utvikler seg best mulig

  3. Noe av skolens ansvar: • Å fostre barn som er motorisk sterkt utviklet og dermed klar for hverdagens og livets mange utfordringer! • Å fostre barn som er sosialisert og rimelig trygg på seg selv og som er klar til å få seg venner!

  4. Barn er skapt til fysisk aktivitet • Et barn kan ikke sitte i ro mer enn ca 20 min, da ”koker” det i muskulaturen, og den roper etter oksygen, som følge av det spesielle vanninnholdet i blodet. Det må få konsekvenser for vårt pedagogiske opplegg • Kun fysisk aktivitet kan rette opp dette • Barnet tar seg normalt til rette når det kjenner at det må bevege seg

  5. Fysisk aktivitet utvikler og styrker motorikken og dermed barnet! • Sentralnervesystemet og sanseapparatet (samspillet hjerne/muskel) utvikles og styrkes • Øvelse gjør mester og den erfaringen er gull verdt • God motorikk gir mestring og styrker kropps- og selvbildet hos barnet!

  6. Litt fra nyere undersøkelser om motorikk: • Før var ca. 10 % av barna ”Klossete” • Siden århundreskiftet har det vært en dramatisk økning. Nå regner en at 30% av tiåringene er ”klossete”, dvs at de sliter med å skrive, ta imot en ball og har problemer med balansen (Hermundur Sigurdson, ved NTNU) • Det er flere ganger gutter enn jenter som har motoriske og språklige problemer • Klossete barn sliter med å fungere sosialt • Utvikling av barns motorikk – en oppgave for både hjem, barnehage og skole

  7. Sittesyndromet i vår tid • Barn sitter ufattelige mange timer på en stol – på skolen og hjemme • Unge gutter bruker nå over 30 timer pr uke foran skjerm viser fersk undersøkelse – en tidobling på 12 år! (jenter 20 t/u). Dette er rekord i Europa og myndighetene er bekymret • Henting og bringing i bil og følgene av det: de som ikke blir kjørt er betydelig mer fysisk aktiv både på skolen og på fritiden (European Youth Heart Study)

  8. Hva er daglig fysisk aktivitet- til forskjell fra gym? • En aktivitet som har fokus på: • Allsidig bevegelse og sansestimulering • Det kroppen trenger hver eneste dag/time av fysisk stimulans (barn kan som sagt max sitte i ro i 20 min.) • Det er og må være fellesskap og glede • Å styrke elevens kropps- og selvbilde • Spesifikk fysisk aktivitet som fundament for læring

  9. Hvorfor trenger vi daglig fysisk aktivitet i skolen? • For å skape en naturlig og nødvendig variasjon i undervisningen • For å gi kroppen den nødvendige fysiske bevegelse og stimulans • For å bidra til å snu passivitetstrenden • For å kunne rette opp motoriske mangler • For å skape et grunnlag for en rekke andre kvaliteter i livet.

  10. Motorisk svake barn sliter • ”Barn om har både motoriske og språklige problemer er i en risikogruppe når det gjelder å oppnå gode resultater i skolen, og det er også større fare for at de får sosiale problemer!” (D. Hall, 1998:”Clumsy children”) • De samme har også lettere for å bli mobbeoffer fordi de ikke så lett blir inkludert i gruppen fordi de ikke er så nyttige for gruppen (S.E. Henderson, 1992)

  11. Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling: • Sansemotorikk: samspillet mellom sansning/sanseinntrykk, sanseintegrasjon og musklene i kroppen • Sanseintegrasjon: bearbeiding av mange sanseinntrykk samtidig, for hensiktsmessig bruk, ikke minst for skole • Sanseintegrasjonens 1.fase: stimulering av de tre grunnleggende sansene: taktil (hud), kinestetisk (kroppens stilling) og vestibulær (balanse)

  12. Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling: • Sanseintegrasjonens nivå 2: kroppsbevissthet og kroppsbeherskelse (1-3 år) • Sanseintegrasjonens nivå 3: auditiv og visuell sans for språk og øye-hånd (3-5 år) • Sanseintegrasjonens nivå 4: sluttprodukter: • Evnen til å organisere • Evnen til konsentrasjon og fokus • Evnen til akademisk/mental innlæring/abstrakt • selvkontroll

  13. Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling: • Dette er en prosess fra vugge til grav, men barnets første 7 år er grunnleggende og viktig (sensomotorisk periode). • 3-7 år er en meget kritisk fase. Hvis den går tapt må den tas igjen. Gå tilbake til …. • Det forutsetter et mangfold av stimuli -sansestimulerende aktiviteter • Både prosess og utvikling blir understimulert i vårt tids passivitet og skjermtitting

  14. God sansemotorikk fremmer sosial utvikling: • Velfungerende barn blir lettere foretrukket og inkludert • Sansestimulerende aktiviteter skjer sammen med andre barn • God sanseintegrasjon er en forutsetning for å oppfatte det sosiale (sam)spillet • Gir et godt kropps-og selvbilde, noe som er et godt utgangspunkt for å fungere sosialt

  15. God motorikk forebygger mobbing! • God motorikk gjør et barn mer interessant, nyttig og ukomplisert for gruppen! • Barn med god motorikk blir nesten aldri mobbet – tvert om, de er populære • Et positivt kropps-og selvbilde gir ikke denne trangen til å ”hevde” seg på andre • Sterke motoriske barn er mer avslappet og har da bedre kapasitet til å ”se” andre

  16. ”Motorisk sterke barn er en suksess!” • Barn som er fysisk flinke har det bedre sosialt, fordi de bidrar mer og fungere bedre. • Motorisk sterke barn blitt lett integrert i gruppen fordi det er funksjonelt og nyttig • God motorikk som barn gir bedre mental helse som voksen • Barns fysiske fostring bør starte allerede fra uke èn og fortsette i hjem og i barnehagen • Dette er noen av hovedkonklusjonene hos forskere ved NTNU ved forskningsleder Per Egil Mjaavatn

  17. Sansestimulerende fysisk aktivitet og kreativ leik gir balansert hjerneutvikling • Hjernestammen (portalen til hjernen) er helt avhengig av å bli matet av fysisk sansestimuli for optimal utvikling • Kreativ leik styrker og utvikler høyre hjernehalvdel, den som ser helheter og sammenhenger og der kunstneren i oss er • En balansert utvikling av både høyre og venstre hjernehalvdel er nødvendig; refleksjon, se muligheter og ta egne valg • I dagens skole blir venstre hjernehalvdel forfordelt

  18. Fundament for læring og for de grunnleggende akademiske ferdighetene • Myelinisering-automatisering av så mye som mulig, frigjør kapasitet i sentralnervesystemet for læring og det gir økt ro og konsentrasjon • Vestibulærsystemet/balansesansen er grunnleggende for utvikling og harmonisering av de andre sansene. Den er fundamental for samspillet mellom sansene og motorikken • God balanse frigjør hjernekapasitet til mentale prosesser, som f.eks skole/læring. Test: hinke på ett ben, rotasjon, balansere på en linje

  19. Fundament for læring og for de grunnleggende akademiske ferdighetene • Kryssmønsteret: koordinasjon og samarbeid mellom høyre og venstre hjernehalvdel (ulike danser, bl. a Indianerdans og div klappeleiker • God Øye – hånd – koordinasjon som forutsetning for lese- og skrive ferdigheter (ballkasting, pilkasting, sprette ball osv) • Refleksavvikling

  20. De grunnlegende naturlige bevegelser som skal være på plass (2 – 6 år): • Åle, rulle sidelengs og forlengs, krabbe, gå, hoppe, hinke, kaste, ta imot, sparke, klatre, balansere. Et resultat av gener, vekst og oppvekst. Kan være forskjell på to 3-åringer! • Aktiviteter som inneholder disse bevegelsene vil avdekke avvik og store behov • Førskolens og skolens oppgave og ansvar er å observere/kartlegge den enkelte og sette inn tiltak!

  21. Krav til sansemotorisk aktivitet • At den faktisk utfordrer og stimulerer mange sanser samtidig • At den ”treffer” spesielt de som trenger den mest (jfr. Observasjon) • At den fremmer de grunnleggende bevegelsene – plattformen for det videre • Barn må ha inne kryssmønsteret, forlengs rulle og kast, når de begynner på skolen!!

  22. Sansestimulerende aktivitet • Fysisk aktivitet som stimulerer de fire viktigste sansene våre: kinestetisk, taktil, visuell og vestibulær sans og som fremmer de grunnleggende bevegelser • Fysisk aktivitet og leik i skrått og ulent terreng! • Gamle og nye leiker, fri og organisert aktivitet • Regle, rytme, rim og dans • Aktivitet som sikrer at alle er med • Kreativ leik

  23. La oss prøve – først inne, så ute • Vi lærer oss to enkle ringdanser: • «Lasse går i ringen» • Vi går parvis i sirkel, mens vi synger: • Lasse går i ringen og så prominerar vi (2x) Så prominerar vi – ha-ha. Så prominerar vi - ha-ha. Lasse går i ringen og så prominerar vi! • (så snur de som går ytterst (”guttene) og går rundt sin partner og hilser bakover og slår så armen rundt den tredje i rekken • Gi høyre hånd din make og venstre hånd din granne Slå armen rundt den tredje og så prominerarvi Så prominerar vi – ha-ha osv

  24. Og en til: Til seters, til seters • Vi går i ring to og to og synger: • Til seters, til seters, så synker sola ned, hei! (2x) • Så snur «guttene» som går ytterst: • Skyggene bliver så dunkle og lange, fremmad det går i lystige sprange. En, to, en, to så slår vi oss til ro, ha, ha, ha! En, to, en to så slår vi oss til ro! • Og da, på den siste «ro» legger vi armen rundt den vi treffer på.

  25. Gr.oppgaver som presenteres/gjennomføres og begrunnes: • Gr. 1 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer vestibulær sans (balanse og rotasjon) • Gr. 2 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer kinestetisk og taktil sans (kroppsst./hud) • Gr. 3 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer rulle, kryssmønster og kast/mottak • Gr. 4 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer rytme og koordinasjon • Gr. 5 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer kreativitet

  26. De fire viktigste refleksrestene:(Sally Goddard ”Reflexes, Learning and Behaviour” 2002)(www.sensonordic.com) • Tonisk nakkerefleks (når hodet bøyes opp og ned) som gjør det vanskelig å krabbe, svømme og stupe kråke. Knekker blyantspissen når de skriver fra tavla • Atonisk nakkerefleks (når hodet beveges sidelengs) gir ofte dårlig balanse og ukontrollerte bevegelser i armer og bein

  27. Refleksrester forts.: • Galant refleks som sitter i korsryggen og som utløses ved berøring (stolrygg/bukselinning) og som gjør at eleven ikke karer å sitte stille • Øyemusklene kan være hemmet av refleksrester som gjør at samsynsproblematikk kan oppstå, problemer med å fokusere og manglende dominant øye • Kan ”trenes” bort gjennom daglig sansestimulerende aktivitet i noen minutter

  28. Sansestimulering, kreativ leik og fysisk aktivitet skaper harmoniske kropper/barn • God sanseintegrasjon – gir ro • Positivt kropps- og selvbilde – gir ro • Dysfunksjoner gir ulike former for uro • En hjerne som kan oppfatte og forstå lettere • Kroppen får det den trenger her og nå og over tid

  29. Det er med å forebygger diagnoser • Mange diagnoser har sitt utspring i dysfunksjoner i nervesystemet • Sansestimulerende aktiviteter optimaliserer et hvilket som helst utgangspunkt, både fysisk/motorisk, sosialt , mentalt og følelsesmessig

  30. Det fremmer mestring, livsutfoldelse og livskvalitet hos barn • Opplevelse av og troen på at jeg kan! • Gir større utfoldelse og mer suksess • Mer mestring og mer å vise fram • Sansestimulerende aktivitet gir stor glede/har stor verdi i seg selv! • Utvikler og stimulerer gleden ved å være fysisk aktiv

  31. Hva bør daglig fysisk aktivitet bestå i? • Fysisk leik, gamle og nye og fri leik i naturen • Kreativ fri leik • Folkeviseleik og dans, aerobic, linedance • Enkle ”turn”-øvelser og sirkusnummer • Samarbeidsoppgaver • Spesialøvelser (øye, refleksrester, kryssmønster osv) • Aktivitet på skrått eller ulent terreng • Aktivitet ledet av lærer eller på egenhånd

  32. Hva vi kan oppfordre foreldrene til å gjøre • Ikke la barnet bli sittende foran en skjerm – vi er i ferd med å få et sittesyndrom • Være fysisk aktive sammen med barna, flere ganger i uka, ute og inne: turnøvelser, dans, ballkast, hinke og hoppe og gjøre balanse- og rotasjonsøvelser • Ta barna med ut i vanskelig terreng og la de leke • Observere egne barns motoriske og sosiale utvikling

More Related