1 / 39

JUS100

JUS100. Dag 8 31.10.11. Dagens program. Jusens vei fra Roma til Ås Gjennomgang av praktisk oppgave 7. Jusens vei fra Roma til Ås. Ca 250 f.kr: Offentlige lover og domstoler Regler gjør styring og avansert handels-virksomhet mulig. 476 e.kr: Vestromerriket opphører

giolla
Download Presentation

JUS100

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. JUS100 Dag 8 31.10.11

  2. Dagens program • Jusens vei fra Roma til Ås • Gjennomgang av praktisk oppgave 7

  3. Jusens vei fra Roma til Ås

  4. Ca 250 f.kr: Offentlige lover og domstoler Regler gjør styring og avansert handels-virksomhet mulig.

  5. 476 e.kr: Vestromerriket opphører Juridisk kunnskap forvitrer i vest. 527 – 565: Justinian regjerer Bysants i øst Vil gjenopprette rikets storhet ved å samle den juridiske kunnskapen Corpus Juris Civilis med Digesta blir lov i 533

  6. 1088: Corpus Juris Civilis granskes i Italia Verdens første universitet startes i Bologna. Kirken trenger juridisk metodikk. Romersk avtalerett følger med.

  7. 1274: Magnus Lagabøtes landslov trer i kraft i Norge. Lovteknikken ble importert fra kontinentet, og inneholdt mye romersk inspirasjon.

  8. Mørketid og ny dag: Pest og danskestyre må gi slipp. Norge blir atter selvstendig og videreutvikler sitt rettssystem i 1814. Christian Falsen er sorenskriver i Ås og skriver Norges grunnlov.

  9. Moderne tid: Utvandrede jurister fra Oslo skaper på grunnlag av romersk rettstradisjon en ny generasjon rettskyndige samfunnsbyggere i Ås

  10. Praktisk oppgave 7a og 7b

  11. 14 m 7 m Askøydommen – Rt. 1959 s. 1198

  12. Overflateeierens rett til undergrunnen • Askøydommen – Rt. 1959 s. 1198 • Konkret vurdering av eiendommen • Påregnelige utnyttelsesmuligheter • Rimelig framtid • Normaleier • Underrettsdommer • RG 1965 s.228 (Hansa) – Ingen rett på 26 m • RG 1974 s. 338 (Stavanger) – antyder ca 10 m

  13. Stavangerdommen - RG 1974 s. 338 D E A B C A tilkjennes erstatning for verdiforringelse

  14. B A Tellnesdommen – Rt. 1998 s. 251

  15. Grunnvann:Rettstilstanden før 1.1.2001 • Tellnesdommen – Rt. 1998 s. 251 • Retten oppstår ved tilegnelsen • Nabo kan skråbore og pumpe

  16. Praktisk oppgave 7a og 7b • Ting å legge merke til: • Noen rettsspørsmål må løses uten lovtekst • Høyesteretts dommer teller mye mer enn andre • Man må sjekke nøye om det har kommet nye dommer eller nye lover som har gjort dommen uaktuell • Jo flere ting som er likt i dommen og den aktuelle saken, jo mer brukbar er dommen • Rettslig likhet og faktalikhet

  17. Praktisk oppgave 7c Based on a true story

  18. Praktisk oppgave 7c • Hensikt • Se hvordan en ny lov endrer bruken av eldre rettskilder • Øving i bruk av forarbeider • Se muligheten for at forarbeidene kan være lite gjennomtenkt • Øving i bruk av faglige begreper i tolkningsprosessen • Se et tilfelle der reelle hensyn kan få betydning for tolkningen • Hovedspørsmål i oppgaven • Foreligger det en sameierett? • Hvordan regnes andelene ut innenfor sameiet?

  19. Rettstilstanden før 1.1.2001 • Ikke lovregulert • Tellnesdommen – Rt. 1998 s. 251 • Retten oppstår ved tilegnelsen • Nabo kan skråbore og pumpe

  20. De nye sameiereglene • § 44 (1) andre punktum: • ”Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten.” • En nyskapning i loven • Reglene regulerer også partsforholdene • Et aktuelt eksempel: Osa vanneksport AS

  21. Osa-prosjektet Osa

  22. Osa-prosjektet

  23. Osa-prosjektet

  24. Osa-prosjektet Partsforhold

  25. Hva er sameietingen? • § 44 (2) ”en grunnvannsforekomst” • Forarbeidene gir liten veiledning • Må kunne avgrenses i terrenget • Mulige avgrensningskriterier: • Hydrologisk begrep • Norsk standard for kartlegging (SOSI) • Definisjon i EUs vanndirektiv • Økonomisk lønnsomt å drive • Influensområde ved uttaksbrønn

  26. Sameielovens aktuelle funksjoner • Bruk og utnytting etter partsforhold • Utgifts- og inntektsdeling etter partsforhold • Flertallsvedtak • Sameieloven § 7 (1): ”den eller dei som har meir enn halvparten i sameiga”

  27. Vannressursloven fastsetter partsforholdet • § 44 (1) andre punktum: • ”svarer til hver eiendoms areal på overflaten” • Tolkningstvil • På overflaten av grunnvannsforekomsten? (=Osa) • Totalareal for teig eller bruksnummer? • Kan forarbeidene løse tvilen?

  28. Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Ot.prp nr. 39 (1998-99): • http://www.odin.dep.no/oed/norsk/dok/regpubl/otprp/026005-050003/dok-bn.html • Utgangspunkt: Det som er ”en eiendom ut fra registrering etter delingsloven” • Bruksnumre som sammen utgjør en driftsenhet blir å regne som én eiendom i §44 • ”Selv om grunnvannsforekomsten bare ligger under en av registerenhetene i et slikt tilfelle, må partsforholdet mellom sameierne til grunnvannet beregnes ut fra hele driftsenhetens overflateareal.”

  29. Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Foreløpig tolkningsresultat: • Eiendommen blir sameiepart ved å ha noe areal over grunnvannsforekomsten. • Hele det registrerte areal for bruksnummer eller driftsenhet skal telle ved fastsettelse av partsforholdet. • Proposisjonens begrunnelse: • Ett ord: ”forenklingshensyn” • Hvilke praktiske konsekvenser?

  30. Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1. 4/1 sin teig = 27 da. 5% av forekomsten er under denne.

  31. Grunnvannsforekomst under eiendommene 4/4, 4/7 og 4/1. 4/1 sitt totalareal = 4118 da. 3/9 inngår i driftsenheten. Sum = 4184 da.

  32. Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Konsekvenser: • De største eiendommene blir dominerende sameieparter i de grunnvannsforekomster som delvis ligger under deres grunn – uavhengig av fysisk andel • Lovgiveren har etablert grunnlag for en skjev fordeling av verdier mellom private rettssubjekter

  33. Vannressursloven fastsetter partsforholdet • Flere konsekvenser: • ”Osa-modellen” følger ikke lovens system • Lovregel egnet til å favorisere enkelte grupper av tiltakshavere • Ekspropriasjonserstatning fordeles etter partsforholdet (eksempel: kommunal vannforsyning)

  34. Kan regelen om partsforhold tolkes på en annen måte? • Rettskildemessig utfordring: 0 Litt uklar ordlyd i lovteksten åpner for andre kilder  Uttalelsene i forarbeidene tilsier en utvidende tolkning av begrepet ”areal”, men hvor gjennomtenkt er det? Formålet med regelen er forenkling – ikke ressursfordeling  En ressursfordelingshensikt burde kommet klarere til uttrykk. Lovens hovedformål er å ” sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning” Hensyn til konkret rimelighet

  35. Mulig konklusjon • Bare eiendommenes areal på overflaten av grunnvannsforekomsten er bestemmende for partsforholdet • Hvor sikker er denne konklusjonen? • Ganske usikker • Bør prøves for retten • Får det betydning at lovens regel er deklaratorisk? • Avtalefrihet, men loven påvirker forhandlingsposisjonene

More Related