Statoils erfaringer og tiltak etter Snorre A hendelsen med fokus på brønnbarrierer

1. Statoils erfaringer og tiltak etter Snorre A hendelsen med fokus på brønnbarrierer Helge Tjøtta Undergrunnsleder Snorre

2. Stigerør Skade i 13 3/8” fôringsrør 510 m dybde målt fra boredekk Skade i 9 5/8” fôringsrør 1561 m dybde målt fra boredekk 13 3/8” foringsrør sko Gass 9 5/8” foringsrør sko Scabliner Produksjonsrør Gassutblåsningen brønn P-31A 28.11.04 • Hendelsen er gransket både internt i Statoil og av Petroleumstilsynet • Petroleumstilsynets granskning avdekket 28 avvik, oppsummert i fire hovedkategorier: • 1. Manglende etterlevelse av styrende dokumentasjon • 2. Manglende forståelse for og gjennomføring av risikovurderinger • 3. Mangelfull ledelsesinvolvering • 4. Brudd på krav til brønnbarrierer

3. Årsaksanalysens fire grunnleggende spørsmål • Feilvurdering i planleggingen av brønnoperasjonen: Hvorfor ble ikke risikoen for svikt i ytre foringsrør vurdert, og hvorfor ble ikke regelen om to uavhengige brønnbarrierer etterlevd? • Behandlingen av planen: Hvorfor ble ikke risikoen for lekkasje oppdaget før operasjonen ble gjennomført? • Var dette en tilfeldighet, forårsaket av uheldige omstendigheter og uflaks? • Hvis det ikke var en tilfeldighet, kan noen av de bakenforliggende årsaksfaktorene også være relevante for andre installasjoner?

4. En rekke potensielle feil/farer i forbindelse med brønnene og deres barrierer ble avdekket etter hendelsen: • Manglende sementering, nedgraderte foringsrør og mulighet for høyt reservoartrykk • Feil bruk av ventiltrær • Feil komponenter i ventiltrær • For sen aktivering av ventiler i ventiltrær • For høyt injeksjonstrykk på gassinjektorer

5. Arbeidsmiljø/vedlikehold av borerigg

6. Redusere antall brønner som krever unntak

7. Ledelsens engasjement ved planlegging, gjennomføring og oppfølging Videreutviklet arbeidsprosesser

8. Organisatoriske justeringer i Snorres undergrunnsmiljø • Brønnintegritetsansvarlig ; Brønnoppfølger rollen er styrket og gitt en klarere arbeidsinstruks, dette gjør at endringer og avvik i driftsfasen fanges bedre opp. • Styrket ledelseskapasitet m.h.t. planlegging og gjennomføring av B&B operasjoner • Skilt ut modifikasjoner/vedlikehold • Redusert noe på kontrollspenn for leder • Økt kompetanse på ventiltre og brønnkontrollutstyr

9. Styrket kunnskap/erfaringsoverføring for brønnkontroll og barriereforståelseStyrket kjennskap om styrende dokumentasjon for eget og leverandørpersonell • Brønnkontrollkurs hvert andre år for formell kvalifikasjon • Brønnkontrollseminarer hvert andre år for diskusjon og erfaringsoverføring • Krav i Snorre om dokumentert gjennomgang av de viktigste styrende dokumenter for Statoil og kontraktøransatte

10. Styrket fokus på barrierer • Brønnoppfølger rollen er styrket og gitt en klarere arbeidsinstruks, dette gjør at endringer og avvik i driftsfasen fanges bedre opp. • Brønner hvor en er i tvil, eller som ikke tilfredsstiller krav mht sementbarriere over topp reservoar eller over produksjons pakning er behandlet separat sammen med brønnkontroll gruppen. • Noen brønner har etter grundig vurdering av bla casing slitasje, strømningsbilde, integritet av intermediate casing, livsløp og reservoar trykkutvikling fått innvilget unntak for videre drift. • Noen få brønner (3 stk) er funnet ikke akseptable for videre drift pga manglende sementbarriere, og er eller vil bli plugget for senere sidestegsboring

11. Identifikasjon og fjerning av risiko

13. Innført detaljert beskrivelse av de enkelte barrierene i programutarbeidelse

14. God dokumentasjon • Det er utarbeidet en matrise som inneholder all vesentlig data på alle brønner så som casing dimensjon, vektklasse, produksjons pakning dyp, sementhøyder, logging, reservoar trykk, etc. • I brønner hvor det har vært tvil mht sementhøyde bak produksjons casing, eventuelt gjennomføring av sementjobben har vi tolket gamle USIT/CBL logger på nytt. • HAZID for å bringe på det rene om det er avhengigheter mellom de brønnspesifikke barrierebruddene. • Oversikt med tegninger viser siste status på alle brønner.

15. Utvidelse av TTS innen brønnintegritet etter Snorre-hendelsen Nye sjekkpunkter bla. rettet mot: • Nedihulls barriereelementer, inkl. casing, sement, slamsøyle • Brønnbarrierer for brønner i drift • Kunnskap om brønnbarrierer på ulike nivå i organisasjonen • Prinsipper/funksjoner • Lokale løsninger/utfordringer • Kvalitetssikring, sporbarhet og bruk av risikoanalyser under planlegging av og ved endring av brønnbarrierer • System for samling og formidling av informasjon om status på barriereelementer (brønnmatrise) • Rutiner for formidling av informasjon om barrierer fra operasjonsprogram til boredekk

16. Arbeid i partnerskapet • SNA har samlet fagekspertisen til Snorre partnerne for gjennomgang / diskusjon mht brønnstatus, integritetsvurderinger og aksjoner for Snorre A brønner. • Det er innledet samarbeid med partnerne innen brønnintegritet. Gjennomført første brønnintegritets forum, hvor formålet er å diskutere felles utfordringer/problemstillinger for sammen å kunne finne gode løsninger mht: • Logging, felles retningslinjer/krav ift aksept kriterier for barrierer • Sementbarrierer, plassering og lengder • Innrast formasjon som barriere • Selskapspraksis • I det videre arbeid vil vi sammen jobbe i mindre, fokuserte grupper med ovennevnte emner.

17. Framtidige Statoil forbedringer • Statoil aksepterer ikke skifer som barriere. Vi er kjent med at andre selskap har mer kunnskap på området og andre krav. • Det vil bli et krav i Statoil til enhver tid å ha en oppdatert brønnintegritetsmatrise og bruk av barriere skisser. • Det jobbes for å få på plass kompetanse innen risikovurdering inne boring og brønn. • Vi vil vurdere både verktøy og metodikk for risikovurderinger. Ser klart behov for sterkere skille mellom økonomisk og sikkerhetsmessig risiko. • Forbedringer innen barrierebeskrivelsene

18. Snorre hendelsen har ført til større oppmerksomhet og respekt for brønnbarrierer i hele Statoil