1 / 20

Protokoller

Protokoller. Pensum: Olsen, kap. 5 og 6. Kommunikasjon. Er en viktig del, kanskje den viktigste del, av moderne databehandling Med det får vi tilgang til data Kan utføre oppgaver mot sentrale systemer Kan kommunisere med andre Kan hente data, programvare og oppdateringer fra nett.

Download Presentation

Protokoller

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Protokoller Pensum: Olsen, kap. 5 og 6

  2. Kommunikasjon • Er en viktig del, kanskje den viktigste del, av moderne databehandling • Med det får vi tilgang til data • Kan utføre oppgaver mot sentrale systemer • Kan kommunisere med andre • Kan hente data, programvare og oppdateringer fra nett

  3. Kommunikasjonsprotokoll • Rutiner for å administrere og kontrollere oversending av data: • For å kontrollere at avsenderen er den han sier han er • At bare mottakeren (e) får data • At data er mottatt • At data kommer fram akkurat slik de ble sendt • At data kommer fram innen rimelig tid

  4. Nødvendig også uten datamaskinen • Telefonsamtale: • ”Hallo” • ”Dette er Nils” • ”Ha det” • Radiosamtale (enveissamband): • ”Over” • ”Over og ut”

  5. Pakke-svitsjet nettverk • Vi deler komplekse oppgaver (store filer) inn i mange små, enklere oppgaver: • Store filer deles inn i mange pakker • Pakkene har fast størrelse • ”Mange” er som kjent intet problem for moderne datautstyr • Fordel: • Pakkene kan sendes forskjellig vei • Mister vi en pakke, eller er det feil i en pakke, trenger vi bare å sende denne på nytt • Enklere protokoller • Vi utnytter nettet bedre med pakke- enn med linjesvitsjing • Pakke-svitsjing er robust

  6. Internet • IP – Internet Protocol • Brukes av maskinene i begge ender av en kommunikasjonsvei, og av alle mellomstasjoner (rutere) • 32-biters adresse. 4 milliarder forskjellige adresser – ikke nok! Ny standard bruker 128 biter • For å kunne leses presenteres IP-adressene i punktnotasjon, f.eks: • 158.38.10.00 • Vi mennesker trenger noe enklere: • Navnekonvensjon, f.eks. himolde.no, uib.no

  7. Områder (” Domains”) • com – kommersielle institusjoner • edu – undervisning (”education”) • org – non-profit organisasjoner • no – Norge • Hierarkisk oppbygging, f.eks.: • uib.no (alle adresser ved Univ. i Bergen) • microsoft.com • DNS (”domain name services”), egentlig en tabell, tar seg av konverteringen fra navn til numerisk IP adresse

  8. Application layer Transport layer Internet layer Network access protocol Physical layer Lagdeling TCP/IP

  9. Høynivå protokoller • Simple Mail Transfer Protocol (SMTP) • File Transfer Protocol (FTP) • Internet Message Access Protocol (IMAP) • Multipurpose Internet Mail Extensions (MIME) • Hypertext Transfer Protocol (HTTP) • Simple Object Access Protocol (SOAP) for å sende XML dokumenter

  10. Oppgavefordeling • Om vi skal sende en ePost vil epost-programmet bruke SMTP (høyeste nivå) • SMPT kan benytte IMAP • IMAP protokollen vil bruke TCP/IP • TCP/IP vil bruke nettverksprotokoller for å få sendt pakkene • Nettverksprotokollene vil bruke fysiske innretninger for å få sendt signalene (laveste nivå)

  11. Svakhet ved dagens epostprotokoller • Lett å endre på innhold • Lett å endre på avsenderadresse • Dette utnyttes av dem som sender SPAM, virus m.m. til å skjule avsender eller bruke falsk avsender • Vi trenger sikrere protokoller for ePost • I dag velger enkelte organisasjoner å unngå epost pga SPAM og lignende. Ingen god idé. • Posten og andre organisasjoner tilbyr sikrere epost (Digipost m.m.)

  12. Web • HTML • Språk for å beskrive layout av en Web-side • HTTP • Protokoll for å oversende Web-sider • XML • Språk for å lage standarder for dokument og dataoverføring

  13. HTML (Hypertext Markup Language) • Utviklet av Tim Berners-Lee ved CERN • ”Markup” eller tag-språk. Vi markerer dataelementer med tagger. F.eks.: • <title>Inf 111 </title> • Basert på SGML (Standard Generalized Markup Language) • Hovedideene bak HTML: • Enkelhet • Hypertext • Alle skulle kunne lage sider • Universelt • Distribuert • Et Intranet for CERN, men ble fort langt mer

  14. Mer om HTML • Beskriver layout • Link-muligheten sentral (til bilder, andre sider, m.m.), f.eks.: • <a href="http://www.uib.no/index.html">UiB</a> • Når vi klikker på denne linken (vist som UiB) vil browseren utføre en GET-kommando for å få denne siden • HTML er enkelt, men det er også språkets store styrke! • HTML kan programmers av mennesker, eller av dataprogrammer • ”View Source” – viktig kommando! • Feil blir ignorert

  15. Eksempel (kursside) … <h3>Eksamen</h3> <p>Tidligere eksamensoppgaver (fra IDA 105) ligger på nettsiden. For 2007 vil vi bruke samme eksamensform som i 2006. Oppgavene for dette året er derfor relevante. Eksamensettet vil bestå av to deler…. (tilsvarende oppgavene i eksamenssett fra før 2006). <b> Begge deler må bestås for at en skal kunne få bestått på eksamen! </b>Før 2006 ble det delvis brukt andre lærebøker, likevel er kursinnholdet er ganske likt</b> <h3>Viktig:</h3> <ul> <li><a href="godkjentH07.xls" target="_blank" >Oversikt godkjente øvinger (Excel)</a></li> <li><a href="plan.doc" target="_blank" >Forelesningsplan (sist oppdatert 09.08.07) </a></li> <li><a href="../IBE150/hjelpelarerplanh07.doc" target="_blank" >Hjelpelærerplan (felles med IBE150)</a></li> </ul> ….. Merk! Feil

  16. HTTP (HyperText Transfer Protocol) • Bygget opp-på TCP/IP • GET-kommando: • Ber om å få den aktuelle Web side • Siden identifisert med en URL (”Uniform Resource Locator”) • URL identifiserer server og adresse til siden, f.eks. • http://www.ii.uib.no/persons/index.html • Visual Basic og andre språk har innebygget moduler som kan hente Web sider for oss, om vi vil gjøre dette fra et program

  17. SOAP • For å understøtte Web services, dvs. der vi kan kalle tjenester på andre maskiner i et nettverk • Basert på XML • SOAP er konvolutten der vi kan legge data i XML format

  18. Eksempel • Et valutaprogram trenger dagens kurs for USD. Sender en forespørsel i XML-format til en Web tjeneste i Norges Bank. Denne returnerer kursen tilbake, også i XML format. Soap Web service i Norges Bank <currency>USD</currency> Valuta-program Soap <value>5.68</value>

  19. Tilstandsløs (stateless) protokoll • Serveren utfører HTTP oppgaver, uten å ”huske” hva den har gjort • F.eks: • Om vi først ber om å få se de 10 første resultater av et søk, deretter de 10 neste • Så må serveren få beskjed om at vi vil se 11-20 i det andre søket • En tilstandsløs protokoll er meget enkel, og vi håndterer greit det at brukere stopper midt i en prosess • Men vanskeliggjør applikasjoner med innlogging osv. Vi skal komme tilbake til dette senere.

  20. Miniøving • Vi skal i fellesskap lage en enkel Web-side, basert på: • Direkte innskriving (Notepad) • Direkte innskriving forenklet (uten tags) • Endring av eksisterende Web-side (bruk av ”source”) • Bruk av verktøy (her Word)

More Related