Fagdag for Familiesentre/Familiens hus på RBUP Øst og Sør

1. Fagdag for Familiesentre/Familiens hus på RBUP Øst og Sør Nydalen, torsdag 21. oktober 2010 av advokat Bjørnar Eilertsen (H) Advokatfirma Bjørnar Eilertsen Tlf.: +47 22 73 40 13 Postboks 239 Lilleaker Mobiltlf.: +47 997 44 0 22 0216 OSLO Telefax: +47 22 73 40 81 Email: bjornar@jussboka.no post@nettjuristen.no

2. DISPOSISJON 1015-1100 • Noen av de siste lovendringer • Oversikt over lovgivningen • Sentrale definisjoner • Samtykkekompetanse og informasjon ifm barn og ungdom 1100-1115 Pause 1115-1200 • Journalføring – og innhold • Retting og sletting av journal • Journaloverføring – pasientens nekting 1200-1245 Lunsj 1245-1330 • Opplysningsplikter (nødetater, sosialtjeneste, barnevern) • Samarbeid i tverrfaglige team • Snokingsforbudet

3. Noen av de siste lovendringer • Forbud mot snoking i pasientjournal, hpl § 21a fra 9.5.2008 • Innføring av begrepet ”medmor” til barnet (likestilt med far) ved assistert befruktning, se barneloven § 3 fra 1.1.2009 • Innføring av tvang i somatikken overfor pasienter over 16 år i pasretl kapittel 4A fra 1.1.2009 • Utvidelse av pasientombudsordningen til kommunal helsetjeneste, samt navneendring til Pasient- og brukerombud fra 1.9.2009 • Pasientskadeloven gjelder også for helsepersonell i privat virksomhet fra 1.1.2009 • Unntak fra taushetsplikten slik at helsepersonell kan gi informasjon videre til Mattilsynet eller politiet ved dyremishandling (dyrevelferdstiltak), se hpl § 23 nr 5 • Helsepersonells skjerpede plikter til å informere pasienten ved attester, erklæringer mv til forsikringsselskaper, se hpl § 15 annet ledd fra 1.1.2009. • Innføring av ivaretakelsesplikt for helsepersonell overfor barn som pårørende til foreldres sykdom (psykisk, rusmiddelsykdom, alvorlig somatisk mv) i hpl §§ 10a, 25 tredje ledd, samt krav til Barneansvarlig personell i helseinstitusjoner etter speshtjl § 3-7a. Ikraft fra 1.1.2010 • Samtykke til helsehjelp for barn, presisering av én forelders rett i pasretl § 4-4 fra 1.5.2010

4. Helse-Norges hovedinndeling:Spesialist- og kommunehelsetjenesten 4 Regionale helseforetak (RHF) • Helse Nord RHF • Helse Midt-Norge RHF • Helse Vest RHF • Helse Sør-Øst RHF • Eies og styres av Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet • Oppgavene reguleres av helseforetaksloven Helseforetakene – HF (sykehus) • Eies av de regionale helseforetak • Helsevirksomheten reguleres av spesialisthelsetjenesteloven Kommunale helsetjenester - primærhelsetjenesten • Helsestasjoner/skole-/ungdomshelsetjenesten • Fastlegeordningen • Legevaktordningen • Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie • Sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie • Eies av kommunene • Reguleres av kommunehelsetjenesteloven

5. Fra ni særlover til én ny Helsepersonellov Sykepleierlov Fysioterapeutlov Psykologlov Jordmorlov Helsepersonelloven av 2.7.99 nr 64 Ortopediingeniørlov Legelov Psykiatripleierlov Tannlegelov Helsepersonell- godkjenningslov

6. Helsepersonelloven Tidligere forskrifts- regulerte: • Hjelpepleiere • Radiografer • Ergoterapeuter • Vernepleiere • Fotterapeuter • Bioingeniører • Optikere • Tannpleiere • Kiropraktorer Tidligere uregulerte: • Ambulansepersonell • Legesekretærer • Tannhelsesekretærer • Omsorgsarbeidere • Tannteknikere • Ortoptister • Audiografer • Kliniske ernæringsfysiologer • Farmasøyter

7. Tilgrensende lovgivning Steriliseringsloven Smittevernloven Psykisk helsevernlov Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven Spesialisthelsetjenestelov Abortloven Transplantasjonsloven Kommunehelsetjenestelov

8. Lovgivning utover helselovgivningen Sosialtjenesteloven • sosial vernerett (trygghet, bedre levevilkår mv) for vanskeligstilte • regulert bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede i kap 4A, herav journalføring som helsepersonell etter § 4A-10 • særskilt taushetsplikt i sostjl § 8-8, jf forvaltningsloven, dog litt strengere • varslingsplikt til barneverntjenesten, sostjl § 8-8a, tilsvarende som for helsepersonell Opplæringsloven kapittel 9a (elevenes skolemiljø) • Fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring • Krav til psykososialt miljø (herunder mobbing, vold, rasisme), oppll § 9a-3 • Systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og trygghettil elevene (internkontroll) Barnevernloven • Barneverntjenestens ansatte • Vid adgang/rett til å innhente opplysninger i § 6-4 • Særskilt taushetsplikt i barnevernl § 6-7 (jf Rundskriv Q-24, mars 2005) • Behandling i fylkesnemndene i kap 7 Familievernkontorloven • Spesialtjeneste for håndtering av familieproblemer og familierelasjoner • Meklinger etter ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51 • Opplysningsplikt til sosial- og barneverntjenesten,se §§ 9 og 10 • Journalføring pr klientenhet og overordnede opptegnelser • Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll av 20.12.07 nr 1763 Barneloven og Barnekonvensjonen • Fastsettelse av farskap, medmorskap, • barns rettigheter, innholdet i foreldreansvaret, samværsrett, oppfostringsplikt Vergemålsloven • hjelpevergeordningen erstattes av ”verge”, ”vergemål” og ”fremtidsfullmektig” • individtilpasset vergemål (konkret mandatutforming) minste middels prinsipp, registrering i offentlig registre mv • profesjonelle verger, overføring av ansvaret fra Overformynderiet til Fylkesmannen • også mulighet for vergemål ved rusmisbruk og alvorlig spillavhengighet • ny lov vedtatt – vgml 2010 – ikke satt i kraft ennå (muligens fra 2012) Barnehageloven • Opplysningsplikt til sosialtjenesten og barneverntjenesten • Bistand ifm helsekontroll av barn • Taushetsplikt etter forvaltningsloven

9. Sentrale helserettslige definisjoner Helsepersonelloven § 3: Helsepersonell: • Autorisasjon etter § 48 eller lisens etter § 49 • Personell i helsetjenesten eller i apotek som yter helsehjelp (uten autorisasjon) • Elever og studenter som ifm helsefaglig opplæring utfører helsehjelp Helsehjelp: • Enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell • Avgrensning mot sosialtjenesten Pasientrettighetsloven § 1-3: Pasienter: • Vid definisjon Pårørende: • Hovedregelen: den pasienten selv oppgir som pårørende

10. Samtykke på vegne av barn og ungdom Pasretl § 4-4: Samtykke på vegne av barn Fra fylte 7 år skal barnet høres før det blir tatt avgjørelser om personlige forhold, se barneloven § 31 andre ledd (overstyrer i praksis 12 års-grensen i pasretl § 4-4 femte ledd) Fra fylte 12 år til og med 15 år skal barnets vilje tillegges stor vekt, og gradvis mer vekt etter alder og modenhet Barnet samtykker selv fra 16 år (helserettslig myndighetsalder) Avgjørelse om helsehjelp sorterer inn under foreldreansvaret, foreldre/ foreldreansvarlige bestemmer for barn under 12 år: Foreldreutenforeldreansvar-> kanikkesamtykkepåvegneavbarnet (steforeldre, biologiskeforeldreutenforeldreansvarmv) Fellesforeldreansvar -> samtykkemåinnhentesfrabegge Nyttannetleddfra 1.5.2010: Bokstav a):Fellesforeldreansvar – barnetbor fast hos den ene –> dennesamtykker for detsomomfattesav “dagligomsorg” for barnet (somtidligere) Bokstav b): Hvisénavforeldrenesamtykkerogkvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade (nytt) -> barnetbehandles, en vissterskelførdetteskalbenyttes Tidligerehåndteringetterregleneomomsorgsovertakelseetterbarnevernloven §§ 4-8 til 4-12 HøringsrettogklageretttilHelsetilsynet for uenigforelder, mulighet for å be om “oppsettendevirkning” Praktiskutfordring for helsepersonellet: Hvordanvitehvemsomharforeldreansvaret? Nåautomatiskforeldreansvar, tidligereikkeautomatisk Ikkenødvendigvisstatiskopplysning (fratakelseavforeldreansvar, dom for foreldreansvar)

11. Informasjonsgivningifm barn og ungdom Pasretl § 3-4: Informasjon til foreldre/ andre • Ungdom betraktes som voksne fra fylte 16 år og bestemmer selv over hvem som skal få innsyn i opplysningene • Taushetsplikt overfor foreldrene, jf hpl kapittel 5 (§ 21 flg) og pasretl § 3-6 • Rammene for det særskilte unntak for pasienter under 18 år, § 3-4 tredje ledd • Unntaket for psykisk utviklingshemmede mv i § 3-3 • De vanskelige vurderingene etter § 3-4 annet ledd (12-15 år) • Seksuell aktivitet, graviditet, abort • Fremmedkulturell problematikk • Mobbing, og uthenging - fysisk og på sosiale medier • Storbyfenomenet: Skader etter ”seremonier” for opptak i gjenger Pasretl § 3-2 annet ledd • Pasientens/barnets/ungdommens rett til ikke å få vite alt Pasretl § 3-2 fjerde ledd - pasientskader • Informasjon om NPE • NB! Ikke krav om påført skade, jf pasientskadeloven • Senskadeproblematikk, oppmerksomhet fra foreldre/ barnet

12. Pasientjournalens innhold Hpl §40: Krav til innhold i journal • relevante og nødvendige opplysninger • skriftlig og elektronisk materiale, lyd og bilder • inkluderer også vedlegg til journalen • husk også å dokumentere beslutninger om å unnlate å foreta (be-)handlinger • informasjon uten betydning for helsehjelpen (subjektiv privat synsing mv) skal ikke nedtegnes • hvert helsepersonell må dokumentere innenfor sitt fagområde • oppregning i journalforskriftens § 8 Bruk av egenjournal • Ikke lovregulert, forskriftsmulighet se § 39 tredje ledd • Basert på frivillighet hos helsestasjons- og skolehelsetjenesten • Erstatter ikke journalplikten til helsesøster

13. Pasientens innsynsrett i egen journal Hpl §41 og pasretl § 5-1: • Sentral pasientrettighet, jf Rt 1977 s 1035 • Helsepersonell har veiledningsplikt mht fagutrykk mv • Pasienter har på forespørsel rett til kopi, jf pasientrettighetslovens § 5-1 • Speiler helsepersonells plikt til å gi pasienter slikt innsyn i hpl § 41, jf journalforskriften • Helsepersonell plikter å gjøre samers og ikke-norsk-språklige pasienterts journaler tilgjengelig ved oversettelse eller ved tolk • Ikke innsyn i opplysninger om øvrige pasienter • Innsynsrett i komparentopplysninger (opplysninger om pasient gitt av 3. mann)?

14. Retting og sletting av journalopplysninger • §42: Retting av journalopplysinger • Formålet er å sikre korrekte opplysninger • Plikt til å rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger • Retting slik at gammel tekst fremgår • Se også journalforskriftens § 13 • §43: Sletting av journalopplysninger • Endring av journal slik at opplysningene går tapt • Vil også fjerne dokumentasjon for hvilken helsehjelp vedkommende har fått – grunnlag for krav mot helsepersonell • §44: Sletting av journal på feil person • Se også pasretl § 5-2

15. Pasretl § 5-3, Hpl § 45 og Hpl § 25 Journaloverføring – pasientens nekting • Journalen følger pasienten, Journalforskriftens § 15 • Fra helsestasjon til skolehelsetjenesten når barnet begynner på skolen • Til ny skolehelsetjeneste når barnet bytter skole • Avgivende sted må dokumentere hvor journal er sendt • Den med foreldreansvaret kan motsette seg dette • Pasienten/foresatte kan nekte slik utlevering – bærer selv konsekvensene, pasretl § 5-3 og hpl §45 • Heller ikke tillatt å utlevere når det er grunn til å tro at pasienten vil motsette seg dette – forhindrer spekulasjon • Ikke rett til nekting når ”tungtveiende grunner” taler for det, eksempelvis utskrivning fra sykehus hvor kommunehelsetjenesten får etterfølgende behandlingsansvar • Pasienten kan også etter hpl § 25 nekte overføring av opplysninger til samarbeidende helsepersonell • Eksempelvis ved meget intime opplysninger, voldtekter/misbruk/inscest • Flytting til andre kommuner, overføres normalt automatisk, Journalforskriften § 15 og veilederen pkt 8.1 • Flytting til utlandet, pasienten/foresatte selv får full kopi av journal, veilederen pkt 2.10

16. Opplysningsplikt overfor nødetater(politi og brannvesen) • Opplysningsplikt hvis ”nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom”, presisering av nødrettsbegrepet • Ikke krav om inntruffet skade • Omfatter alt autorisert helsepersonell (uavhengig av arbeidssted eller om de arbeider med helsehjelp eller ei) • Kun opplysninger nødvendig for å avverge alvorlig skade, typisk skadested og skadesituasjon • Også kriminelle skal kunne oppsøke helsetjenesten for seg selv eller familien uten å frykte straffeforfølgning • Eksempler på opplysningsplikt: • Farlig adresse som helsepersonell skal oppsøke • Skuddveksling/slagsmål uten at faren er over • Pasient er til fare for sine omgivelser • Pasient med våpen, evt i kombinasjon med å være psykisk ustabil • Eksempler på ikke opplysningsplikt: • Oppklaring av vinningsforbrytelser • Funn av narkotiske stoffer i tilknytning til pasient, dog melderett til Statens legemiddelverk etter legemiddelloven § 25 • Opplysningsrett etter hpl § 23 nr 4 • Kvinnemishandling: ønsker kvinnen selv å anmelde? Dog melding uten nødvendigvis samtykke ved svært alvorlig kvinnemishandling (grov legemsbeskadigelse etter straffeloven)

17. Opplysningsplikt overfor sosialtjenesten • Opplysninger til sosialtjenesten – unntak fra taushetsplikten, hpl § 32: • Kombinert oppmerksomhetsplikt og opplysningsplikt med pasientens fullmakt etter 1. ledd – • omfatter helsepersonell som faktisk yter helsehjelp • Egen opplysningsplikt etter 2. ledd • Må være holdepunkter for mistanke om at ”gravid kvinne misbruker rusmidler slik at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade” • Sender ”bekymringsmelding” til sosialtjenesten i fullt navn • Hva må til for at opplysningsplikten inntrer? • Viktig å dokumentere • Omfatter alt autorisert helsepersonell, uavhengig av om de arbeider med helsehjelp • Anmodet opplysningsplikt etter 2. ledd • Kun på anmodning fra de rette organer i sosialtjenesten • Kun relevant informasjon kan utleveres sosialtjenesten

18. Opplysningsplikt overfor barneverntjenesten • Opplysninger til barneverntjenesten – unntak fra taushetsplikten, hpl § 33 • Oppmerksomhetsplikt etter 1. ledd • omfatter helsepersonell som faktisk yter helsehjelp • Egen opplysningsplikt etter 2. ledd • Må være konkrete holdepunkter for mistanke om enten barn som mishandles, eller andre former for alvorlig omsorgssvikt • Alvorlig omsorgssvikt: • Foreldre som ikke besørger undersøkelse eller behandling av barn med alvorlig sykdom/skade • Foreldres manglende dekning av funksjonshemmedes og andre barn med særskilte behov • Alvorlig mangel ved daglig omsorg for barnet, alvorlig mangel ift personlig kontakt og trygghet som barnet trenger • Overveiende sannsynlig at barnets utvikling/helse kan bli alvorlig skadd som følge av at foreldre er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet • Sender ”bekymringsmelding” til barneverntjenesten i fullt navn • Hva må til for at opplysningsplikten inntrer? • Viktig å dokumentere • Omfatter alt autorisert helsepersonell, uavhengig av om de arbeider med helsehjelp • Anmodet opplysningsplikt etter 3. ledd • Kun på anmodning fra de rette organer i barneverntjenesten • Kun relevant informasjon kan utleveres barneverntjenesten • Rundskriv Q-24/2005 av mars 2005

19. Kommunale tverrfaglige team • Deltakelse sammen med eksempelvis pedagogisk personale, barnehagepersonell, PP-tjenesten, barnevernet, sosialkontoret, BUP, SFO, Familievernkontor, ungdomsklubber, politiet, prest, krisepsykiatrisk personell • Eksempler på tverrfaglige team: • Helse- og overdoseteam • Småbarnsteam 0-6 år • Skolebarnsteam (6-16 år) • Ungdomsteam (over 16 år) • Kommunale kriseteam • Teamdeltakelse gir ikke større anledning til å utgi taushetsbelagte opplysninger • Anonymisering er ofte en illusjon • Deltakelse kan kreve dokumentasjon i journalen – eks utlevering av opplysninger se Journalforskriftens § 8 bokstav q) • Taushetsplikten etter hpl § 21 for helsepersonell, og taushetsplikt etter andre lover for annet kommunalt personell • Samtykke fra pasienten/foresatte kan hjelpe, men problematisk ift deltakere uten taushetsplikt • Bør ha skriftlige retningslinjer

20. Snoking i pasientjournal • Forbud mot snoking i pasientjournal kom inn i hpl § 21a fra 9. mai 2008: § 21a.Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger        Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. • Innebærer at alene det å tilegne seg/gjøre seg kjent med opplysninger en ikke har behov for i pasientbehandling er ulovlig • Tilsvarende bestemmelse i helseregisterloven § 13a – omfatter også annet personell enn helsepersonell som får innsyn i journalopplysninger ifm drift etc • Samsvarer godt med øvrig lovgivning – helseopplysninger er regnet som sensitive personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr 8. • Hpl § 25 tillater fortsatt at nødvendige opplysninger utveksles mellom helsepersonell som tar del i pasientbehandling: § 25.Opplysninger til samarbeidende personell        Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. For elektronisk tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter gjelder helseregisterloven § 13 tredje og fjerde ledd.        Taushetsplikt etter § 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon.        Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn, jf. helsepersonelloven § 10 a.        Personell som nevnt i første, andre og tredje ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell.

21. Snoking i pasientjournal • Fremveksten av elektroniske journaler • flere tilfeller av snikkikking i kjentfolks journaler – tipsing til ukeblader mv • Datatilsynet anmeldte Helgelandssykehuset i november 2004 for at en avdelingsleder ulovlig hadde snikkikket i arbeidskollegaers pasientjournaler. Helseforetaket vedtok forelegg. Avdelingslederen ble ikke straffet fordi Statsadvokaten kom til at det ikke var tilstrekkelig lovgrunnlag i hpl §21 for å straffe også ham. • MMI-undersøkelse fra 2005: 86% av helsepersonellet bekreftet at det er utbredt å se i journaler ut over det som er nødvendig • MEN: helsepersonell legger elektroniske spor ved kikkingen • Hvordan kan pasienten oppdage dette? • Pasienten ber om innsyn i pasientjournalen • Pasienten ber samtidig om innsyn i den elektroniske loggen over hvem som har kikket på hans journalopplysninger (viser tidspunkt, hvem og hvor lenge) • Loggen anse som del av pasientjournalen • Lovendringsforslag fra Datatilsynet i oktober 2007: • Alle pasienter skal få tilsendt loggen sin minst 1 gang i året • Men hvor er pasientenes mulighet til å klage på tjenesteforsømmelsene - med ordinære partsrettigheter ? Pasientene har ikke partsrettigheter etter pasretlkap 7, kun helsepersonellet. • Oppreisningserstatningssøksmål mot helsepersonellet personlig for utvist grov uaktsomhet etter skadeserstatningsloven § 3-5 ?