Likeverdige rammevilk r for fornybar varme og kraft
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 16

Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft PowerPoint PPT Presentation


  • 63 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft. Fjernvarmedagene 27. september 2011. Likeverdige rammevilkår for fornybar kraft og varme. Xrgia har gjennomført et prosjekt for Norsk Fjernvarme Tre tema i prosjektet Vurdering av dagens investeringsstøtteregime

Download Presentation

Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Likeverdige rammevilk r for fornybar varme og kraft

Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft

Fjernvarmedagene 27. september 2011


Likeverdige rammevilk r for fornybar kraft og varme

Likeverdige rammevilkår for fornybar kraft og varme

Xrgia har gjennomført et prosjekt for Norsk Fjernvarme

Tre tema i prosjektet

Vurdering av dagens investeringsstøtteregime

Vurdere mulighetene for nye produksjonsrettede støtteordninger

Vurdere konsekvenser for fjernvarme dersom en ikke oppnår like rammevilkår som elektrisitet


St tteniv er i investeringsst tte vs sertifikatpriser

Støttenivåer i investeringsstøtte vs. sertifikatpriser

  • Enovas støttenivå er betydelig lavere enn elsertifikatprisen

  • Svak stigning i støttenivåene

  • Hvorfor er elsertifikat- prisen så høy?

    • Høye tiltakskostnader?

    • Lav inntekt?

    • Vanskelig å verdsette sertifikatinntekt?

    • Svak konkurranse?

    • Administrasjon?


Fornybar el vs fornybar varme

Fornybar el vs. fornybar varme

Tiltak hos sluttbruker har høyere energipris

Tiltak i engrosmarkedet har lavere energipris


Hva kan man gj re for forbedre dagens st tteordning

Hva kan man gjøre for å forbedre Dagens støtteordning

  • Viktige rammer for varmesatsningen

  • Sikre stabil finansiering

    – f.eks påslaget på nettariffen

  • Varmemål

    – målet på 4 TWh/år var svært viktig for prioritering av fornybar varme

  • Lønnsomhet i enkelt prosjekter

  • Avkastningskrav som er tilpasset bransjen – fjernvarme har et risikoelement knyttet til volum

  • Referansepris bør ta hensyn til transaksjonskostnader ved konvertering.

  • Forenkle søknadsprosessen – bedre forklaring på hva søknadsinformasjonen brukes til

→ Det må fremmes faglig gode argumenter for fornybar varme


Gode argumenter for fornybar varme

Gode argumenter for fornybar varme

  • En mer robust energiforsyning

  • Mer kostnadseffektivt enn støtte til fornybar elektrisitet. Samfunnet får mer energi pr støttekrone

  • Mulighet for full effektreserve på kaldeste dag, og dermed avlastning av el-nettet og reduserte nettap

  • Reduserer behovet for nettinvesteringer

  • Regulerbar og forutsigbar energiforsyning – mindre volatile priser

  • Klimaeffekten av mer fornybar kraft er usikker, dette fordi kraftsektoren er inkludert i kvoteregimet. Fornybar varme substituerer i mange tilfeller lokal oljefyring som i hovedsak er utenfor kvoteregimet.

  • Små inngrep i natur

  • Kan utnytte ressurser med liten eller ingen alternativ verdi

  • Mulig avtaker av fornybar kraft i perioder med overskudd


Del ii forslag til nye produksjonsrettede ordninger

Del II – Forslag til nye produksjonsrettede ordninger

  • Driftsstøtteordninger, og investeringsstøtte til små prosjekter

  • Krever mye informasjon før man etablerer ordningen, men lite informasjon i søknadsbehandlingen

  • Dårligere effektivitet, særlig dersom det er en bratt kostnadskurve

  • Investeringsstøtte til store prosjekter

  • Krever mye informasjon i søknad, evt god konkurranse mellom prosjekter

  • God effektivitet


Vurdering av st tteordninger

Vurdering av støtteordninger

Kriterier:

  • Likviditetsegenskaper

  • Risikofordeling mellom støttemottager og myndigheter

  • Dynamikk i forhold til fremtidige kostnadsnivåer

  • Politisk risiko og konsekvenser av kutt eller omprioriteringer

  • Administrative kostnader for aktørene

  • Administrative kostnader for myndigheter

  • Mulighet for strategisk tilpasning

  • Kostnader for forbrukerne

  • Investeringsstøtte

  • Fast tillegg til energipris

  • Garantert minstepris

  • Pliktig marked for sertifikater


Statsst tte

StatsstøttE

1 Statsstøttekriterier:

  • kommer fra en stat eller med statsmidler

  • utgjør en fordel for mottaker

  • gis til gir enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer

  • vrir konkurransen eller truer med å vri konkurransen

  • påvirker samhandelen mellom landene i EØS-området

Miljøstøtteretningslinjer – lovlig støtte til fornybar energi, energieffektivisering og fjernvarme

  • Investeringsstøtte:

    • Støtte kan utgjøre en andel av differansen i investeringskost mellom konvensjonell energi og fornybar energi

  • Driftsstøtte - 3 muligheter:

    • Differanse mellom kostnad og inntekt (mest vanlig)

    • Auksjon

    • Nedtrapping over 5 år (uklar)


Ingen fast praksis for avkastningskrav

Ingen fast praksis for avkastningskrav


Xrgias vurdering av ulike ordninger

XRGIAS Vurdering av ulike ordninger


Anbefalt produksjonsrettet st tteordning

Anbefalt produksjonsrettet støtteordning

  • Fast tillegg til energipris er den enkleste for alle parter

  • Finansieringsmekanismen er det vanskeligste elementet

  • Brukes statens midler må den oppfylle miljøstøtte retningslinjene

  • Notifikasjon tar lang tid

    • 2 år ?

  • Investeringsstøtte har flere gode egenskaper

  • Kan forbedres

  • Oppfyller miljøstøtteretningslinjene

    • Er godkjent fram til 2016

  • Dagens auksjonsordning for infrastruktur fungerer godt,

    • Usikkert om den kan beholdes i dagenes form under ny ESA-godkjenning


Del iii konsekvenser for fjernvarme

DEL III Konsekvenser for fjernvarme

  • To faktorer:

    1.Oppmerksomheten som følger av etablering av nytt virkemiddel kan redusere interessen for fjernvarme:

    • Ressursene flyttes dit man forventer høy avkastning

    • Norges fornybar mål på 67,5 % - Vil det kunne nås bare med elsertifiakter?

      2.Endring i sluttbrukerprisen på elektrisitet

    • Sertifikatkostnadene deles reelt sett mellom produsent og forbruker

    • Om det samlet sett blir noen endring er usikkert

    • Endringer i sluttbrukerpris på el slår både ut i fjernvarmes inntektsside og kostnadsside – endringen i inntekssiden er viktigst.


Oppfylles m lene med bare elsertifikater

Oppfylles målene med bare elsertifikater?

67,5 % kan nås:

Fortsatt jevnt lav økning i forbruk

13,2 TWh mer fornybar el i perioden 2012 til 2020

- med et støttenivå som er nesten tre ganger høyere enn fornybar varme og energieffektivisering i bygg og industri?


Kostnadene deles mellom forbrukerne og produsentene

kostnadene deles mellom forbrukerne og produsentene

  • Konsumentene får et tillegg på regningen (direkte kostnad)

    • Dette gjelder også fjernvarme

  • Engrosprisen vil kunne gå ned pga økt tilbud

  • Den samlede effekten er usikker.

    • Mange andre faktorer på virker prisen

  • Endringer i sluttbrukerpris vil endre lønnsomhet i eksisterende fjernvarme

  • Alle endringer vil tas hensyn til i behandling av søknader hos Enova

    • Uendret lønnsomhet etter støtte for enkeltprosjekt


Anbefalinger for norsk fjernvarme

Anbefalinger For norsk Fjernvarme

  • Mål på varme i avtale med Enova og i handlingsplan for fornybar varme og kjøling (fornybardirektivet)

  • Stabil finansiering gjennom påslag på nettariffen

  • Hva er riktig avkastning og referansepris for fjernvarmeprosjekter:

    • Volumrisiko

    • Transaksjonskostnader ved konvertering

  • Fremme gode faglige argumenter for fjernvarme

    • Gode systemegenskaper

    • Billig måte å nå Norges fornybarmål


  • Login