1 / 47

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling. Naturmangfoldloven . Hva er god viltforvaltning?. § 1. Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.

fola
Download Presentation

Bærekraftig utvikling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Bærekraftig utvikling

  2. Naturmangfoldloven

  3. Hva er god viltforvaltning? § 1.Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.

  4. Bærekraft - bæreevne? To mulige utgangspunkt: • Økologisk bæreevne (biologisk definert) • Likevekt mellom beitedyr og vegetasjon i ikke-høstede systemer (Leopolds def. 1933) • Økonomisk bæreevne (økonomisk/kultur definert) • Likevekt mellom beitedyr og beite ut fra hva som er økonomisk optimalt (Hadwen & Palmer def. 1922)

  5. Måldebatt! • Hvor mye elg (eller vilt) skal vi ha i et område? J T Solheim

  6. Bestandsutvikling i Norge Relativt stabilt på landsnivå

  7. Optimal tetthet? Er disse tetthetene optimale på fylkesnivå?

  8. Hva slags bæreevne? • Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) • Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte-motivert?) • Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert?)

  9. Hva slags bæreevne? • Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) • Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte-motivert?) • Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert?) Jeger-bæreevne? Trafikk-bæreevne?

  10. Fravær av jakt • Økologisk bæreevne: • Eks. sau introdusert til New South Wales for ullproduksjon (Caughley and Lawton 1981) • Irruptivog siden ’stabilisert’

  11. Bestandstetthet - effekt på elgkondisjon og vegetasjon Elg Planter/Skog • Voksen dødelighet • Dødelighet hos kalv og ungdyr • Fruktbarhet hos voksne elgkyr • Alder for kjønnsmodning • Kroppsvekst hos kalv og ungdyr • Forandring i plantesamfunn • Fremvekst av beitetolerante arter • Demografiske forandringer • Eks. blomstringsrate • Plantevekst Tetthet av elg

  12. Kilde:Naturindeks for Norge 2010. DN-utredning 3-2010

  13. Trafikk • Proporsjonalt med bestandsstørrelse gitt andre forhold er lik (snø, temperatur, trafikkintensitet)

  14. Trafikk • Hva kan kommunene kreve av grunneier med hensyn til skogrydding langs veier? • Vegmyndigheten eier xx meter ut fra vegskulder • Nødvendig med samarbeid

  15. Beitegrunnlag/klima • Elgens matbudsjett • En elg spiser ca 8000 kg friskt plantemateriale pr år • Ca 100 000 - 120 000 elg i Norge tar ut nesten 1 000 000 tonn vegetasjon • Tilvekst av trevirke ca 16 000 000 tonn (22 mill. m3), hvorav 7 000 000 (10 mill. m3) avvirkes hvert år

  16. Beitetrykk/beitetilbud/klima • Jaktstatistikk og landsskogtakseringen

  17. Beitetrykk/beitetilbud/klima • Leveforholdene avspeiles i f.eks. tvillingrater

  18. Jaktressursen • Verdien av jakta • Inntekt • Kjøtt • Opplevelse • Folkehelse

  19. Hvordan finner vi den optimale tettheten i praksis • Overvåke elgbestanden • Jaktuttak, bestandstetthet, reproduksjon, kjønnsrate etc.. • Overvåke trafikkulykker med elg • Når, hvor og hvorfor påkjøres elgen? • Grunnleggende kunnskap om elgens vandringer og areabruk/seleksjon gjennom året (eks. GPS-merking i Nord-Trøndelag): • Kunnskap om hvor elgen oppholder gjennom året • Hvilke arealer bruker/selekterer elgen gjennom året • Overvåke elgbeite? • Hva skal vi måle og hvor skal vi måle?

  20. Overvåkingsprogrammet • Bestandsstørrelse • Kalveproduksjon fra sett elg • Kalveproduksjon fra eggstokker • Gjennomsnittsalder • Slaktevekt

  21. Overvåkingsprogrammet • Bestandsstørrelse • Økt siste 10 år Sett-elg/jegerdag 1991-2012

  22. Overvåkingsprogrammet • Bestandsstørrelse • Økt siste 10 år Felt elg i Nordland 1991 - 2012

  23. Overvåkingsprogrammet • Rekruttering

  24. Overvåkingsprogrammet • Rekruttering

  25. Overvåkingsprogrammet • Slaktevekt på kalv

  26. Samarbeid og dialog lokalt og regionalt • Trekkelg • ESS Troms/Elg i Midt-Skandia (Nordland)/Elg i Nord-Trøndelag • Kommunoverskridendesamarbeid • Trafikk, beiteskader • Jakttid (kommunen søker FK)

  27. Samarbeid og dialog lokalt og regionalt • Varierer mellom år • Varighet: 1-100 dager (snitt 20d) • ”Synkronisert” av større snøfall over store områder • Trekkelg (N-Trøndelag)

  28. Samarbeid og dialog lokalt og regionalt • Elg og kommunegrenser • Ca. 70 % av oksene og 50 % av kyrne oppholdte seg helt eller delvis i en annen kommunen under jakta enn der de var på vinterbeite.

  29. Samarbeid og dialog lokalt og regionalt Elg og kommunegrenser Brukte kommuner Merkekommune

  30. Samarbeid og dialog lokalt og regionalt • Ytre områder kontra indre områder • Hypotetisk: Indre områder som mottar 50% trekkelg gjemmer en stor andel av fellingstillatelsene til etter høsttrekket…jakttid… • F.eks.: • Tar ut total 300 elg fra vinterstammen i stedet for opprinnelig 200 elg fra høststammen. • 100 elg felles på høsten av en opprinnelig tenkt kvote på 200 • 200 elg tas ut på vinteren etter at trekket fra ytre områder er over (de vil da skyte sine resterende 100 elg fra høstbestanden + 100 trekkelg fra ytre områder (gitt andel trekkelg på 50%). • Vil nok bli kontroversielt, og det er spørsmål om jegerne i indre områder vil være motivert for et så stort uttak som «vinterjakt».

  31. Samarbeid og dialog lokalt og regionalt • Elg og kommunegrenser

  32. Samarbeid og dialog lokalt og regionalt - virkemidler • Jakta driver bestandsutviklingen • Utfordringer knyttet til tetthet bør derfor forsøkes løses gjennom ordinær jakt • Måldebatt på antall/tetthet av dyr • Jakttid • Hjortevilt i tettbebygde områder • Bevisst på romlig fordeling av jaktuttak (eks. Trondheim) • Avbøtende tiltak • Tiltak mot viltulykker • Høstet versus ikke høstet avling

  33. Flere spørsmål?

More Related