slide1
Download
Skip this Video
Download Presentation
Traumeforståelse

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 42

Traumeforståelse - PowerPoint PPT Presentation


  • 223 Views
  • Uploaded on

Traumeforståelse. Helhetlig barnevern, Vestfold 8 april , 2013 Mogens Albæk & Inger Lise Andersen. Kompetanseutviklingsprogrammet til Helhetlig barnevern Vestfold. Hva har dere begitt dere ut på nå???

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Traumeforståelse' - floyd


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Traumeforståelse

Helhetlig barnevern, Vestfold

8 april, 2013

Mogens Albæk & Inger Lise Andersen

kompetanseutviklingsprogrammet til helhetlig barnevern vestfold

Kompetanseutviklingsprogrammet til Helhetlig barnevern Vestfold

Hva har dere begitt dere ut på nå???

Dere får ny oppdatert kunnskap, innsikt, holdningsutfordringer og trening. Samlet vil dette forhåpentlig gi arbeidet deres en helt ny mening!

Dette er et kompetanseprogram som er i tråd med hva implementeringsforskning sier at virker.

hva er traumer og hvordan oppst r traumatisering
Hva er traumer, og hvordan oppstår traumatisering?

Når mennesker opplever hendelser som er så overveldende, skremmende, intense og uforståelige at det ikke er mulig å ta inntrykkene inn over seg og romme dem på vanlig måte kan det oppstå et psykisk traume.

Mennesker har ulik sårbarhet i forhold til hvilke hendelser vi klarer å integrere (ulik integrativ kapasitet).

Inger Lise Andersen - RVTS Sør

typer traumer
Typer traumer

Enkle traumer ( enkeltstående hendelser av alvorlig karakter, f.eks, voldsepisode, voldtekt, tsunami, Utøya, etc)

Komplekse traumer (Gjentatte hendelser, f.eksfamilievold, seksuelle overgrep)

Tilknytnings – eller utviklingstraumer (Påført av mennesker i omsorgssystemet, i en tidlig fase av livet)

Inger Lise Andersen - RVTS Sør

hva handler det om egentlig

Hva handler det om, egentlig?

Det handler ikke så mye om grusomme enkelthendelser i barns liv, men mest om fravær av trygghet. Hvordan er mamma i dag? Kommer pappa til å drikke? Blir det krangel? Får mamma bank? Blir jeg slått i dag? Kommer pappa inn i natt? Osv, osv

Det handler mest om en konstant uro og usikkerhet, redsel, eller frykt for hva som kan komme. Som de vet at kommer, men bare ikke når..

Det er denne lufta de puster i, hver eneste dag, som lager de største skadene.

janusansikt

Janusansikt

Bilde: Lisa Aisato

slide7

Kompleks traumatisering kan forstås som vold mot de samme funksjonene som et godt samspill er ment å fremme (Milgrom, Westley & Gernmill, 2004).

komplekse traumer
Komplekse Traumer

Disrupted neurodevelopment

disrupted neurodevelopment er et bredt kunnskapsgrunnlag
Disruptedneurodevelopment er et bredt kunnskapsgrunnlag
  • Utviklingspsykologi
  • Tilknytningsforsking
  • Nevrologisk og nevrobiologisk forsking
  • Stressforsking
  • Traumeforsking
  • Endokrinologisk forsking
  • Psykosomatisk forsking
t raumeforst else
Traumeforståelse

Alle disse forskingsbidrag supplerer hverandre i en ny forståelse av virkemekanismene bak nevrodevelopment.

Med andre ord: en forståelse av HVORDAN barndomskrenkelser kan skade utviklingen hos barn.

Det er denne fellesforståelsen som kalles traumeforståelse

hjernen er tre delt
Hjernen er tre-delt

1. Den autonome, sansende hjernen ( mest primitiv)

2. Det limbiske system, ”følelseshjernen”, hukommelsessenter.

3. Prefrontal cortex, den tenkende og reflekterende hjernen.

Hva skjer i hjernen når man har opplevd traumatisk stress?

Hva når vi blir trigget?

Inger Lise Andersen - RVTS Sør

slide14

tenke

føle

sanse

slide15

Den tre-delte hjernen.

“Den tenkende/reflek- terende hjerne”

Prefrontal cortex

“Følelseshjernen”. Det limbiske system

Følelsene lagres her, og kommer til uttrykk når den aktiveres

Bruker ord, kan tenke og planlegge

“Reptilhjernen”

Hjernestammen og det autonome nervesystem

Snakker gjennom kroppen og impulser

Ogden, 2005; Fisher, 2008

slide16

Hva skjer når vi blir retraumatisert / trigget?

“Den tenkende hjernen” slås av, for å sikre instinktiv handling

Trussel

“Reptilhjernen og følelseshjernen” reagerer med alarm (Amygdala), og gir beskjed til den tenkende hjernen(Prefrontal cortex) om å slå seg av.

Ogden, 2005; Fisher, 2008

slide18

Nervesystemet utvikles med henblikk på overlevelse fremfor utforskning, noe som fører til et mer trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistenksomhet og mistillit til andres intensjoner, og dermed sosial uttrygghet.

Det er ikke læringshjernen som utvikles, men overlevelseshjernen….

kroppslige og f lelsesmessige minner oppleves som f lelser ikke som minner
Kroppsligeogfølelsesmessigeminneropplevessomfølelser, ikkesomminner.

* “Jeghardetdårlig, men skjønnerikkehvorfor”.

Fisher, 2008

slide20

Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte som uutholdelig.

slide21

Vi reagererinstinktivt, somdyrene, mot alleantydningertil fare.

Da sloss vi

Eller løper

Eller overgir oss

Eller skriker på hjelp.

Eller stivner

slide22

Window of tolerance

For høy aktivering:

Følelsesmessig reaktiv og impulsiv.

Vansker med å sove, mareritt.

Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd.

Høy aktivering

“Window of Tolerance”* Optimal Aktiveringssone

“For lavaktiveringFølelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket, avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framståsomomhan/hunikkebryrseg, ellerhoverende/ uinteressert

Lav aktivering

Ogden and Minton (2000)

*Siegel, D. (1999)

slide23

Vi ser symptomenehosossogså..

For høy aktivering:

Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik:

Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna

Hyperarousal

“Window of Tolerance”*Optimal Arousal Zone

For lav aktivering hos barnet:

Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt.

Hypoarousal

Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999)

slide25

Dersom fight/flight er funksjonelt, for eksempel dersom gråt fører fram

Hyper-aktivering

Trussel!

Dersom fight/flight er ufunksjonelt, slik som når den som skal redde en, er den samme som utgjør trusselen

Hypo-aktivering

det nye paradigmet
Det nye paradigmet
  • Fra: S -------- R

Stimulus – Respons

  • Til: S ----------?????--------R

Stimulus - Affekt - respons

slide27

Top-down

Bottom-up

slide28

DissosiasjonNår barn gjentatte ganger opplever grusomme ting, så er det ikke hensiktsmessig for dem å ta inn over seg alt som skjer.De ”flykter” følelsesmessig, til et annet sted, og er ikke tilstede i hendelsen med hele seg. Dette er en viktig forsvarsmekanisme som er nødvendig for å kunne ”overleve” i situasjonen.Dette påvirker selvfølgelig hukommelsen ift hva som egentlig skjedde, men det påvirker også i stor grad hvordan de fremstår når minnene blir trigget.

slide29

Resultatet kan bli strukturell dissosiasjon

Pre-traumatisert Personlighet

“Going On with Normal Life” Part of the Personality

Traumatized Part of the Personality

There is always a part of us that “carries on” with normal life, no matter what happens and how bad things are

But we also have to watch out in case it happens again, so there’s also a part of us that holds the emotional and body memories

Van der Hart, Nijenhuis & Steele, 1999

slide30

For å dempeutageringmå “Going on with Normal life” delenstyrkes!

“Going On with Normal Life” Part

Traumatized Part of the Personality

Selvombarnetfremstårsom en hel person, vilhveroverlevelsesstrategiføretilskiftipersonlighet, humøroghukommelse. Når fight agererutvilkanskjeikke “Going on with normal life” delenhelthuskehvasomskjedde.

Van der Hart, Nijenhuis & Steele, 1999

jobbe p flere plan
Jobbe på flere plan
  • Å jobbe med traumatiserte mennesker innebærer at vi også må jobbe med oss selv.
  • Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hva gjør jeg når jeg blir såret, er redd eller fortvilet? Hva er jeg mest sårbar på?
  • Hvordan kommer mine reaksjoner til uttrykk?
sensitvitetstyper
Sensitvitetstyper
  • Separasjonssensitiv
  • Prestasjonssensitiv
  • Trygghetssensitiv
slide33

Å regulereegnereaksjoner/følelser

  • Det er vanskelig å forholde seg rolig når vi skal håndtere traumerelatert utagering. Hvis vi klarer å holde oss i vårt toleransevindu vil barna ofte roe seg ned.
  • Våre holdninger og tanker kan medvirke til å roe eller øke vår egen arousal:
  • Hvis vi tenker at vi blir “manipulert av barnet”, vil vår arousal øke. Det samme hvis tanken er: “Han/hun burde ikke slippe unna med dette,” men hvis tanken er: Wow, han/hun er virkelig trigget nå, eller “kapteinen har virkelig forlatt skuta nå”, da vil ikke arousalen øke, og vi vil være mer effektive i krisen.Fisher, 2010
slide34

1

Vi måståsammenfor å hindre at barn blirutsattfor dette!

  • «…nærliggende å kalle mange av oss for feige hjelpere. For det er vel åpenbart at behandling av den voksnes problematikk må innebære en vurdering av hvordan denne problematikken berører vedkommende som forelder» (Frid Hansen, 2008)
  • Det har noe for seg å spørre! (Hjelmdal og Engnes, 2009)
  • Mer hjemmebesøk? Det er få tiltak som kan vise til sterkere effekt mht. å redusere vold og overgrep, og sikre psykisk helse på lang sikt (Olds og kollegers forskning)
slide35
2

Vi må se etter mønster av generelle reguleringsvansker, ikke diagnoser!

  • Fordi reguleringsvansker går på tvers av diagnosene
  • Derfor får disse barna mange diagnoser
  • …som ikke er strukturerte i henhold til den nye kunnskapen

Dag Ø. Nordanger, 2012

slide36
3

Vi må redefinere hva slags kompetanse disse barna trenger!

Komplekst traumatiserte barn trenger først og fremst høyt spesialisert hjelp

Komplekst traumatiserte barn trenger først og fremst vanlig omsorg …. bare en «overdose» av det!

Dag Ø. Nordanger, 2012

bare for illustrere utfordringa
Bare for å illustrere utfordringa;
  • «Høyere forekomst av blant annet angst, depresjon, lav selvtillit, atferds-problemer og hyperaktivitet […] psykosomatiske symptomer som søvn-vansker og tvangshandlinger […] skoleproblemer relatert til intellektuelle prestasjoner, konsentrasjonsvansker og innlæringsvansker» (Frid Hansen, 2008)
  • Halvparten av barn utsett for seksuelle overgrep oppfyller kriteriene for ADHD (vanligste diagnose i gruppa) (McLeer et al., 1994).
  • Halvparten av barn utsattfor fysisk og seksualisert vold oppfyller kriterienefor opposisjonell atferdsforstyrrelse (Lyttle & Brodie, 2007)

Og når de blir voksne ….

  • Voksne med erfaring fra fire eller flere typer barndomstraumer oppfyller i snitt kriteriene for

6,2 DSM-diagnoser! (Putnam et al., 2008)

Dag Ø. Nordanger, 2012

Kan gå gale

slide38
4

Vi må redefinere målenefor tiltakene våre!

Det handler ikke kun om «bearbeiding» av traumer: «Det nytter ikke å tilby behandling som taler til logikkhjernen når feilutviklinga ligger i overlevelseshjernen» (Bruce Perry)

  • Bli bedre på å ikke forsvinne ut av toleransevinduet
  • Bli bedre på å regulere seg tilbake i toleranseviduetved hyper- eller hypoaktivering
    • Utvidetoleransevinduet (ofte veldig smalt)

Dag Ø. Nordanger, 2012

hele nettverket b r jobbe sammen mot disse m la da skapes en korrigerende livserfaring

5

Hele nettverket bør jobbe sammen mot disse måla – da skapes en korrigerende livserfaring!

Klinikere, saksbehandlere, fosterforeldre, lærere, fotballtrenere, alle rundt barnet, ogbarnet selv, bør dele den «nevrobiologiske» forståelsen og ideen med toleransevinduet;

«Det har vært utrygt å være deg og du har måttetpasse på deg selv mye, og da har hjernen din blitt kjempegod på søke etter farer, den har ein veldig følsomalarm. Når alarmen går setter den alt inn på å beskytte deg, og lager ein avstand til andre. Men nå er du trygg, og da kan du begynne å øve på å skru av alarmen, og trene opp nye tanker…»

Dag Ø. Nordanger, 2012

traumebevisst omsorg tre pillarer
Traumebevisst omsorg - tre pillarer:

Relasjoner

Følelsesregulering

Trygghet

nyttige linker
Nyttige linker
  • www.traumenett.no (filmsnutter, intervjuer etc)

For eksempel: Hva er dissosiasjon?,

Hva er traumebevisst omsorg? Selvmordsforebygging.Migrasjonshelse

www.traumebevisst.no ( våre utviklingsprogram)

  • www.rvts.no/sor (artikler, kursinvitasjoner etc)
ad