Attribusjon grunnleggende prinsipper
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 31

Attribusjon – grunnleggende prinsipper PowerPoint PPT Presentation


  • 167 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Attribusjon – grunnleggende prinsipper. Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Sept. 2014. Hva er attribusjon?. Spontan kausal tenkning om noe man observerer Dagliglivet Typisk til uventede hendelser. Hva er attribusjon?. Interpersonlig attribusjon (om andre):

Download Presentation

Attribusjon – grunnleggende prinsipper

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Attribusjon grunnleggende prinsipper

Attribusjon – grunnleggende prinsipper

Frode Svartdal

Universitetet i Tromsø

Sept. 2014


Hva er attribusjon

Hva er attribusjon?

  • Spontan kausal tenkning om noe man observerer

    • Dagliglivet

    • Typisk til uventede hendelser


Hva er attribusjon1

Hva er attribusjon?

  • Interpersonlig attribusjon (om andre):

    • "Per strøk til eksamen”  ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige.”

  • Intrapersonlig attribusjon (selvattribusjon):

    • "Jeg er anspent når jeg kjører bil”  ”Jeg blir anspent fordi jeg synes folk kjører så aggressivt.”


Attribusjon

Attribusjon

  • Attribusjoner er kognitive

  • Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke alltid holdbare)

    • Mange slagsider (systematiske feil)!

  • Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi

  • Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess

  • Attribusjon har konsekvenser

    • Eks.: Lært hjelpeløshet


To typer attribusjonsteori

To ”typer” attribusjonsteori

Kelley og Michela (1980): Attribution theory vs. attributional theory

  • Attribution theory: Hvilken informasjon brukes for å gi en kausal forklaring? (Kelley)

  • Attributional theory: Hvilke konsekvenser har bestemte attribusjoner har for atferd, kognisjon og emosjon? (Weiner; lært hjelpeløshet)


Attribusjoner er funksjonelle

Attribusjoner er funksjonelle

  • Forklaring, kategorisering, klassifikasjon

    • skaper orden og oversikt og muliggjør effektiv sosial interaksjon

  • Forståelse

    • Følelse av mestring og kontroll

  • Prediksjon

    • Forståelse av andres atferd  bedre mulighet til å vite hva andre kommer til å gjøre.

  • Attribusjon innebærer forenkling av vår sosiale verden

    • Attribusjon gjennomføres typisk ved hjelp av nokså enkle prinsipper – en komplisert verden blir håndterlig (forstår bedre, husker bedre, kommuniserer lettere)

    • Pris: systematiske feil i attribusjon


Attribusjon eksempler

Attribusjon: Eksempler

  • Hans snublet på fortauet

    • “Hans er en klums” [attribusjon til noe ved personen]

    • “Fortauet er ujevnt” [attribusjon til situasjonen]

  • Klara strøk til eksamen

    • “Oppgavene var vanskelige dette semesteret” [attribusjon til situasjonen]

    • “Klara hadde ikke lest nok” [attribusjon til personen]

Attribusjon til person vs. situasjon


Attribusjon eksempler1

Attribusjon: Eksempler

  • “Jeg rakk ikke jobbintervjuet i dag”

    • Jeg er en håpløs dumming”

    • Jeg hadde notert feil dato i avtaleboken”

Attribusjon til noe stabilt vs. noe ustabilt


Attribusjon eksempler2

Attribusjon: Eksempler

  • Lært hjelpeløshet

    • “Jeg leser mer enn de fleste, men får det liksom ikke til på eksamen uansett hva jeg gjør”

Attribusjon av manglende kontroll


Attribusjon disp vs sit

Attribusjon: DISP vs. SIT

  • Attribusjon = vår (forskerens) tolkning av hvordan folk tenker kausalt

  • 1. Observerer: ”Hans mistet koppen i gulvet fordi han er en klums”

  • 2. Tolker:Klumsete = egenskap ved Hans = disposisjonell attribusjon

  • 1. Observerer: ”Karl strøk fordi oppgavene var så vanskelige”

  • 2. Tolker:Vanskelige oppgaver = situasjonelt = situasjonell attribusjon


Attribusjon teorier

Attribusjon: Teorier

  • H. Kelley: ANOVA-modellen

    • Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)?

      • Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en handling er:

        • Bare Per strøk til eksamen (ingen andre)  noe med Per (DISP)

        • Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen  noe med eksamen (SIT)

ANOVA = ”ANalysis of Variance”


Kelley anova

Kelley: ANOVA

Situasjonell

Disposisjonell

Vanlig?

Konsistent?

Spesifikk?

”Per fikk A til eksamen”- INGEN ANDRE I KULLET FIKK A

- PER FÅR OFTE A PÅ ESKAMENER

- PER GJØR DET BRA PÅ FLERE ARENAER

= ____________ attribusjon


Kelley

Kelley

  • To teorier:

    • ANOVA-modellen (1967)

    • Kausale skjemaer (1973)

      • Kritikk av ANOVA-modellen

      • Ny teori om hvordan attribusjon foregår

      • Discounting

      • Augmenting


Kelley1

Kelley

  • Discounting (”tvilsprinsippet”)

    • Tendens til å legge mindre vekt på en årsak hvis andre mulige årsaker er til stede i situasjonen

      • Selger: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?”

      • Nabo: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe?”

Vennlig? Vil selge meg noe?

?

Vennlig


Kelley2

Kelley

  • Augmenting (”styrking”)

    • ”Har lyst på en skitur i morgen!” ( + ) +

    • ”Har dette ekle gnagsåret på helen” ( - )

      Gikk faktisk på skitur

Augmenting: Vi legger større vekt på en mulig årsak når vi

vet at atferden inntraff til tross for en hemmende årsak


Correspondent inference theory

Correspondent inference theory

  • Jones & Davis (1965): Når kan vi trekke rimelig sikker slutning om hvordan aktøren er (personlighet)?

    • Gitt at personen handlet selvvalgt, intensjonalt

    • Non-common effects (unike utfall ved et handlingsalternativ) er maksimalt informativt


Selvpersepsjonsteori

Selvpersepsjonsteori

  • Daryl Bem: Selvattribusjon

    • Enkel teori:

      • Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler…

      • Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd

    • Eksempel:

      • “Er du sulten”?

        • Verken sulten eller mett  SPISER MYE  “Jeg var sulten!”

        • Verken sulten eller mett  SPISER LITE  “Jeg var ikke så sulten”

Sosial informasjon


Selvattribusjonsteori

Selvattribusjonsteori

  • Enkel, kognitiv teori

    • Vi trekker slutning om private forhold (holdninger, meninger, følelser) fra observasjon av egen atferd

  • Lansert opprinnelig (ca. 1964) som alternativ til Festingers dissonansteori

  • Direkte inspirert av…

Skinner, B. F. (1945).The operational analysis

of psychological terms.Psychological Review, 52,

270-277


Attribusjon dimensjoner

Attribusjon: Dimensjoner

  • Lokus: Hvor plasseres forklaringen?

    • ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”  SITUASJONELL ÅRSAK

    • ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok”  PERSONLIG ÅRSAK

  • Stabilitet/ustabilitet

    • "Per strøk fordi han er dum"  STABIL

    • "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene"  USTABIL

  • Global vs. spesifikk

    • ”Per strøk fordi han er håpløs med tall”  GLOBAL

    • ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon”  SPESIFIKK

  • Kontrollerbare vs. ukontrollerbare:

    • "Per strøk fordi han ble syk under eksamen”  UKONTROLLERBAR

    • "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok”  KONTROLLERBAR


Attribusjon eksempler3

Attribusjon: Eksempler

Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt

  • Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder:

    Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc."

    Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”

    Hvem sovnet raskest?


Storms nisbett 1970 reversert placeboeffekt

Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt

Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc."

Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende”

URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN):

LIGGER I SENGEN  URO SKYLDES PILLEN  KAN SLAPPE AV  SOVNER

URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER:

LIGGER I SENGEN  URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN  SOVNER SENERE


Attribusjon eksempler4

Attribusjon: Eksempler

Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973)

Undermining (Deci & Ryan, 1987)

Unger lekte/tegnet med fargestifter (noe de liker). Så:

Gruppe 1: Får belønning for å leke

Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke

Hva skjer?


Overrettferdiggj ring lepper greene nisbett 1973

Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973)

Gruppe 1: Får belønning for å leke

Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke

LEK REATTRIBUERES FRA INTERNE TIL EKSTERNE ÅRSAKER:

LEKTE FØR UTEN BELØNNING  BELØNNING  MIN MOTIVASJON???

LEK ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER:

LEKER UTEN BELØNNING  ”JEG LIKER Å TEGNE”


Sysematiske feil i attribusjon

Sysematiske feil i attribusjon

  • Feil – i forhold til hva?

  • Norm: Kelley’s ANOVA-modell

  • Ehmm… Denne normen er egentlig forkastet av Kelley selv!

  • Likevel:


Den fundamentale attribusjonsfeilen

Correspondence bias:

Atferd ≈

personens disposisjon

Den fundamentale attribusjonsfeilen

  • Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1967)

  • Correspondence bias (Jones & Davis, 1965)

    • Årsaker til atferd tilskrives i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses

    • Eksempel: Bil farer forbi i 50-sonen  ”fartsbølle” (DISP)

    • Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz (1977): "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene.

    • Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen)

Correspondent inference

theory – meget viktig!

Gilbert (1988): Two step model:

Først disposisjonell 

justeres i retning situasjonell


Akt r observat rforskjeller

Aktør-observatørforskjeller

Jones & Nisbett (1971)

  • Aktør Situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet”

  • Observatør Disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle midt på stuegulvet”

Forklaring 1: Aktører har situasjonen i fokus;

observatører har personen i fokus

Forklaring 2: Ulik informasjon (aktør nyansert til situasjonens krav;

observatør ser en person man antar er stabil over situasjoner


Self serving bias miller ross 1975

Self-serving bias (Miller & Ross, 1975)

  • Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt

  • Mer generelt: Attribusjon som beskytter el. fremhever selvfølelsen

  • Om grupper: ”Ultimate attribution error”

    • Ingroup: Suksess forklares disposisjonelt; det gale forklares situasjonelt

    • Outgroup: Suksess forklares situasjonelt; det gale forklares disposisjonelt

  • “Belief in a just world” (Lerner, 1977)

    • Voldektsoffer  skyld

    • Arbeidsløs  egen skyld

Fundamental attribusjonsfeil; self-serving bias


Falsk konsensus

Falsk konsensus

  • ”Andre er som meg”

    • Røyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker?

    • Ikke-øyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker?

Forklaringer:1. Selektiv informasjon (røykere omgås andre røykere)

2. Skjev erfaring (røyking tar mye tid og oppmerksomhet)


Illusion of control langer 1975

Illusion of control (Langer, 1975)

  • Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er feilaktig.

  • Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1 – gevinst $50.

    VELGE lodd-- Salg: $8.67

    TILDELT lodd-- Salg: $1.96

    M.a.o.: VALG  følelse av kontroll over utfall

R


Misattribusjonseffektene

Misattribusjonseffektene

  • Utgangspunkt

    • Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell uspesifikk aktivering + kognitiv merkelapp

  • Implikasjon

    • Hvis man bruker ”feil” kognitiv merkelapp, kan man mistolke den emosjon som oppleves

    • Eksempel: Dutton & Aron, 1974


Misattribusjon dutton aron 1974

Misattribusjon (Dutton & Aron, 1974)

  • Mannlige personer går over (a) skummel hengebro eller (b) solid betongbro

    • Betongbro  ingen arousal

    • Hengebru  arousal (redsel)

  • Siden emosjoner = arousal + kognisjon, og kognisjonen lett kan endres, vil også emosjonen kunne endres

  • Fp-ene møtes av en attraktiv kvinne midt på bruen

    • Avhengige variabler

      • Historie til TAT-kort

      • Telefonnr. oppgir ”hvis du har spørsmål” – antall som ringer

  • Resultater

    • Mer sex-relatert innhold i historiene til TAT-kortene på hengebroen

    • Flere fra hengebroen ringte fordi de ”lurte på noe”


  • Login