Ole Gjølberg 11. Mai 2007

2. Finansieringsmodellen, forskningsledelse og insentiver: Kan eller bør modellen videreføres på mikronivå? Ole Gjølberg 11. Mai 2007

3. Finansieringsmodellens bakgrunn • Kritiske internasjonale evalueringer av norsk forskning: • 1. Sett i sammenheng med de betydelige ressursene som settes inn i den norske U&H-sektoren: Bemerkelsesverdig liten vitenskapelig publikasjon • 2. I den grad det publiseres: Mye i 2. og 3. rangs kanaler • 3. Vanskelig å se hvilke strategier og hva slags ledelse som ligger til grunn for forskning i den norske U&H-sektoren; dårlig kunnskap om publiseringens omfang og kvalitet Finansieringsmodellen

4. Finansieringsmodellen • …….ett bidrag til å løfte norsk forskning. • Synliggjøring av publisering • Dokumentasjon • Økonomiske insentiver for U&H-sektoren, totalt ca. 2 prosent av sektorens samlede tildeling over statsbudsjettet Finansieringsmodellen

5. Debatten om tellekantene • Et hvert insentivsystem, alle skattesystem, en hver budsjettmodell…….vil kunne utsettes for kritikk • Det er slett ikke vanskelig å finne noe å kritisere ved den såkalte tellekantmodellen. Finansieringsmodellen

6. Kritikk av systemets innretning • Det finnes sikkert tidsskrifter som skulle vært på nivå 2 som i dag er på nivå 1, - og omvendt • Det kan argumenteres for at det er for mange – eller kanskje for få kanaler på nivå 2, og at det er altfor mange på nivå 1 • Kanskje er det er altfor liten – eller altfor stor – forskjell mellom poengtildeling nivå 2 vs. nivå 1 Finansieringsmodellen

7. KRITIKK, FORTS. • Det kan hevdes at det følger for lite – eller kanskje for mye – penger med hvert publiseringspoeng • Det kan selvsagt argumenteres for at det er mer i forskning enn det som publiseres • Det kan hevdes at det publiseres mye som ikke burde vært publisert Finansieringsmodellen

8. På tide å dreie debatten • ”Tellekantsystemet” er kommet for å bli. • Hvordan kan systemet gjøres bedre? • Hvordan kan systemet utnyttes til å utvikle og løfte norsk forskning? Finansieringsmodellen

9. Hva har tellekantsystemet ført til så langt? • Systemet har kanskje vært en medvirkende årsak til at antallet vitenskapelige publikasjoner har økt kraftig de siste par årene? • Systemet har trolig skapt større interesse for publisering • Systemet har forhåpentligvis skapt større interesse for hvordan man bør organisere, oppmuntre og lede forskning i U&H-sektoren Finansieringsmodellen

10. Et (typisk) brev fra forskerdypet • ”Hei Ole, • Jeg vil med dette bare si at jeg er veldig glad for den jobben dere i UHRs publiseringsutvalg utfører. Som du vet, har jeg de siste årene (i all beskjedenhet) publisert jevnlig i ledende internasjonale journaler. Til nå har dette på ingen måte vært verdsatt ved Institutt for xxxx. I hvert fall har ikke jeg merket noe til at man har satt pris på at jeg publiserer. Mine kolleger prioriterer det å opptre som rikssynsere i media (i parentes: gjerne på områder langt utenfor deres presumtive kompetanse). Finansieringsmodellen

11. Brev, forts…… • Etter at tellekantsystemet ble en realitet, har min verden blitt mye bedre. Nå er det åpenbart mange som innser at det er viktig for Institutt for xxxx at vi publiserer i vitenskapelige tidsskrifter…………………..NN (vår instituttbestyrer) spurte meg forleden om jeg skulle på den store xxxx-konferansen i USA i august og om jeg hadde behov for økonomisk støtte til reisen. Liflige, nye toner! • Hilsen XX” Finansieringsmodellen

12. De norske eliteinstituttene? Finansieringsmodellen

13. Hva er god forskningsledelse? • Økonomiske insentiver • Organisering • Vitenskapelig miljø Finansieringsmodellen

14. Hva gjør man på de ulike nivåer i den norske U&H-sektoren? • Bruk av finansieringsmodellen nedover i systemet: Fra full replisering til ingen • Noen institusjoner lar overhode ikke modellen påvirke deres budsjettfordelinger • Mange institusjoner benytter modellen ett trinn ned, for eksempel for budsjettering på fakultetsnivå • Noen institusjoner anvender modellen enda et par hakk nedover i systemet: institutt, forskergruppe • Enkelte institusjoner anvender (delvis) modellen på individnivå. • Blant ”eliteinstituttene” finner man alle variantene. Finansieringsmodellen

15. Noen tentative konklusjoner • Publiseringsstatistikken og -poengene anvendes av mange som ledelses- og insentivinformasjon • Informasjonen som ligger i systemet bidrar til økt oppmerksomhet omkring forskning og aktiverer konkurranseinstinktene • Noen mener at dette fører til bedre prestasjoner • Statistikken anvendes i forbindelse med prosjektsøknader • Publiseringsstatistikken anvendes i økende utstrekning som grunnlag for annum for forskergrupper og enkeltforskere Finansieringsmodellen

16. Penger er ikke alt……..Men du verden som de hjelper! • Mye tyder på at offentliggjøring av publiseringsstatistikk kan ha vel så stor effekt som de forholdsvis beskjedne beløpene som følger med publiseringspoengene • Samtidig tyder mye på at pengenes grensenytte er veldig stor i forsker-Norge: Selv små midler har stor effekt. Finansieringsmodellen

17. Til spørsmålet i foredragets tittel: Bør modellen videreføres på mikronivå? • Mitt svar – som jeg håper blir satt under debatt ved alle institusjoner: JA – men med forstand! • 1. Finansieringsmodellen bør - sammen med andre kriterier – stå helt sentralt i fordelingen i første trinn (fra universitetsstyre til fakultet) • 2. Modellen bør også anvendes videre nedover i organisasjonen (institutter, forskergrupper), men ikke nødvendigvis mekanisk • 3. Modellen bør dessuten et stykke på vei legges til grunn for individuelle annuum og individuelle strategiske investeringer Finansieringsmodellen