kulturskilnader og smerte forst ing for reaksjonar hos torturoverlevarar
Download
Skip this Video
Download Presentation
Kulturskilnader og smerte Forståing for reaksjonar hos torturoverlevarar

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 51

Kulturskilnader og smerte Forståing for reaksjonar hos torturoverlevarar - PowerPoint PPT Presentation


  • 147 Views
  • Uploaded on

Kulturskilnader og smerte Forståing for reaksjonar hos torturoverlevarar. 7. mars 2008 Rolf Vårdal fysioterapeut. Kulturskilnader og smerte . Flyktningar Traume Migrasjon/akkulturasjon/dilemma Terapi. Kva er ein flyktning?.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Kulturskilnader og smerte Forståing for reaksjonar hos torturoverlevarar' - emele


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
kulturskilnader og smerte forst ing for reaksjonar hos torturoverlevarar

Kulturskilnader og smerteForståing for reaksjonar hos torturoverlevarar

7. mars 2008

Rolf Vårdal

fysioterapeut

kulturskilnader og smerte
Kulturskilnader og smerte
  • Flyktningar
  • Traume
  • Migrasjon/akkulturasjon/dilemma
  • Terapi
kva er ein flyktning
Kva er ein flyktning?
  • ”Ein person som har sett seg nødt til å forlate heimlandet fordi han eller ho har ei velbegrunna frykt for å bli forfølgd på grunn av rase, religion, nasjonalitet, tilhøyrigheit til ei spesiell sosial gruppe eller politiske meiningar, og som opplever at myndigheitene i heimlandet ikkje kan eller vil gi det (personlege sikkerheit) han eller ho treng”.

FNs Flyktningkonvensjon 1951

umogeleg gi fasitsvar
Umogeleg å gi fasitsvar
  • Flyktningar er innbyrdes minst like ulike og mangefasetterte som oss
  • Ulike med tanke på erfaringsbakgrunn, utdanning, yrkeserfaring, familie, sosial status, religion/religiøsitet, ressursar, by-land, ”traumer”, etc.
flyktningar i noreg
Flyktningar i Noreg
  • Overføringsflyktningar
  • Asylsøkarar
  • Familiesameina
forekomst av ekstreme p kjenningar hos flyktningar
Forekomst av ekstreme påkjenningar hos flyktningar
  • Lie, Lavik & Laake, 2001, N=462 busette flyktningar, ikkje-klinisk utvalg:
    • 72 % har opplevd krig
    • 78 % har opplevd å vere i livsfare
    • 63 % har levd i skjul
    • 14 % har vore fengsla
    • 18 % har vore i konsentrasjonsleir
    • 41 % har vore vitne til tortur
    • 14,5 % har sjølv vore torturerte
    • 30,7 % har sett andre bli drepne
fellestrekk
Fellestrekk
  • Fysisk og/eller psykologisk traume mot sårbare deler av soma eller psyke
  • Fysisk og/eller psykologisk effekt
  • Menneskeskapt - utført av ”medmenneske”/helsepersonell
  • Mangel på verdigheit
reaksjonar
Reaksjonar
  • Fysisk smerte på skadestad
  • Sekundære smerter p.g.a. endring i rørslemønster
  • ”Uforståelege” symptom
  • Psykologisk reaksjon, PTSD, isolasjon, mistenksomheit, sorg, tap, skam, skuld, nedsett eigenverdi
migrasjon eksil
Migrasjon - eksil
  • Påkjenning uansett
  • Endring av roller; familie, mor-far/voksne-barn, arbeid
  • 1 bein i heimland, 1 bein her
  • Forklaringsmodellar som ikkje gir respons her
migrasjonsstress rsak og konsekvens
Migrasjonsstress, årsak og konsekvens
  • Tap av heim og kjende omgivelsar
  • Tap av nettverk og familie
  • Tap av kultur og samfunn
  • Tap av verdigheit og helse
  • Tap av status og rolle
  • Tap av kjent arbeid og aktivitet

Tap av identitetsmarkørar

brotne livsl p
Brotne livsløp
  • Menneske søker mot ein samanhengande historie om livet sitt
  • Viktig for identitet (sjølv-narrativ)
  • Flukt til nytt samfunn skapar diskontinuitet og tap av tidlegare identitetsmarkørar
  • Traumatisering skaper hol i livshistorien og vanskeleggjer integrert identitetsforståing
  • Nye narrativar kan bli dominerande hos flyktningar: traumatisert/offer, utlending, sosialklient, osb.
akkulturasjonsstress
Akkulturasjonsstress
  • Def.: tilpassing til ein ny, dominant kultur
  • Læring av språk og kulturelle spelereglar
  • Læring av system og samfunnsstruktur
  • Medfører ofte oppleving av nederlag og manglande meistring, samt kjensle av å vere mindreverdig og annleis
  • Kan også medføre sinne/frustrasjon og avmakt
kultur
Kultur
  • Def.: ”Kultur er den komplekse heilskapen som består av kunnskapar, truformer, kunst, moral, jus og skikkar, forutan alle dei øvrige ferdigheiter og vanar eit menneske har tileigna seg som medlem av eit samfunn” (Keesing, 1981)
  • Referanseramme for meining og oppfatting av verda
ulike st stader i forhold til kultur
Ulike ståstader i forhold til kultur
  • Etnosentrisme – utvisking av kulturskil-nader, eigen kultur blir ideal og målestokk
  • Kulturrelativisme – anerkjenner kulturskilnadene, men kvar kultur kan kun forståast utfrå seg sjølv
  • Kultursensitivitet – medvit om eigen kulturell ståstad, og sensitivitet i tilnærminga til andre kulturar
kollektivisme vs individualisme
Identitet knytt til gruppetilhøyrigheit

Gruppas behov går før individets

Avhengigheit og innordning

Identitet er personleg og individuell

Personlege behov viktigast

Uavhengigheit og sjølvstende

Kollektivisme vs. individualisme

Pakistan

USA

Iran

Afrika

Noreg

Arabia

Tyrkia

akkulturasjon
Akkulturasjon
  • Akkulturasjon er det som skjer når personar eller grupper kjem i kontakt med kvarandre
auka risiko for psykiske lidingar
Auka risiko for psykiske lidingar?
  • Høgare forekomst av psykiske plager og lidingar enn i befolkninga for øvrig (Westermayer 1991, Hauff 1994, Johansson et al. 1997)
  • Meta-analyse om 7000 flyktningar busette i vestlege land (Fazel, Wheeler & Danesh 2005):

- PTSD: 9 % (vaksne) og 11 % (barn)

- Alvorleg depresjon: 5 %

- Generalisert angst: 4 %

ptsd symptom
PTSD - symptom

Gjenoppleving av traumet gjennom

påtrengande minne, draumar, flashbacks

Unngåing av stimuli knytte til traumet;

nummenheit, kjenslemessig avflating, distanse

til andre menneske

Auka kroppsleg aktivering; Søvnvanskar, irritabilitet eller

sinneutbrot, konsentrasjonsvanskar, overdreven vaktsomheit,

skvettenheit, auka reaksjonsberedskap

autobiografisk minne
AUTOBIOGRAFISK MINNE =

FAKTA

COLD MEMORY

(hippocampus)

+

SANSEINNTRYKK

HOT MEMORY

(amygdala)

EMOSJONAR

FYSIOLOGISKE

REAKSJONAR

KOGNITIVT ELEMENT

slide45

”24. mars, kl. 03.30, då NATO-bomber byrja å falle, såg eg paramilitære med svarte

masker som sprang gjennom Djarkovica, dei skaut og drap folk, og sette husa i brann…”

INTEGRERT AUTOBIOGRAFISK MINNE

FAKTA

24. mars kl. 03.30 budde eg på garden

min i Djarkovica; vi hadde 3 kyr…

COLD MEMORY

(hippocampus)

PTSD /

Traumatisk minne:

Brot

TERAPI

Svarte masker, mørk natt, skyting, hus som brenn

SANSEINNTRYKK

HOT MEMORY(amygdala)

Frykt - tristheit

EMOSJONAR

Hjartet slær,

eg pustar fortare,

eg svettar

FYSIOLOGISKE

REAKSJONAR

Eg kan ikkje gjere noko

KOGNITIVT ELEMENT

folke psykologi tigray
Folke-psykologi - Tigray
  • Uttrykke sorg
      • slepper til vonde ånder
      • øydelegg auga
      • gjer knea svake
      • bøyer ryggsøyla
      • irriterer Gud

Dag Ø. Nordanger

ikkje berre traume
Ikkje berre traume…..

Sosiale ressursar

Postmigrasjon

stress

Premigrasjon

stress

Sosiodemografiske

karakteristika

(Mental)

helse

Personlege ressursar

(Mental) helse hos flyktningar handlar ikkje berre om traume, men om

ein helheitleg livssituasjon med ulike stressbelastningar og ressursar

som virkar i samspel

(Modell etter Beiser, 1999)

resiliensfaktorar
Resiliensfaktorar
  • Tilhøyrigheit og tilknyting
  • Ein klar identitet og ei rolle å fylle
  • Oppleving av meistring
  • Kjensle av kontinuitet
  • Forutseielege rammer
resiliensfaktorar1
Resiliensfaktorar
  • Det viktigaste: Fleirfagleg samarbeid for å styrke resiliensfaktorar
  • Strukturelle nettverksbaserte intervensjonar
ad