Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

1. Dramatikk i ambulanse og akuttmottak Lars Wik Anestesioverlege dr. med., seniorforsker NAKOS, OUS, Ullevål sykehus

3. Omfang • Ca 50.000-100.000 har hjertesvikt i Norge. • Vi regner at 10% av nordmenn over 75 år har hjertesvikt. • Hjertesvikt er årsak til minst 5% av alle sykehusinnleggelser i medisinsk avdeling. • I allmennpraksis utgjør tung pust 2-4% av alle kontaktårsaker. • I over 70% av tilfeller med tung pust, er det sykdommer i lunger eller luftveier som er årsaken. • I ca. 20% av tilfellene er det sykdommer i hjerte eller kretsløp som er årsaken.

5. Hjertesvikt - symptomer • Venstesidig hjertesvikt: tungpust dominerende symptom. • Tungpustet i liggende stilling, pusten bedre i sittende stilling (Ortopné). • Funksjonstungpust: tungpustet ved anstrengelse. • Hviletungpust: tungpustet uten anstrengelse (svært alvorlig). • Høyresidig hjertesvikt • Ankelødemer/Declive ødemer • Tretthetsfølelse • opp om natten for å tisse (Nokturi).

6. Hjertesvikt - mekanisme • Blodgjennomstrømning prioriteres til: • Hjertet. • Hjernen. • Muskulatur. • Hormonproduserende organer. • Redusert blodgjennomstrømning: • Lever. • Nyrer. • Hud. • Mage-tarm-kanal. • Reduserte blodgjennomstrømning i nyrene fører til at natrium og vann holdes tilbake. • Som igjen fører til økt blodvolum og økt belastning på hjertet. • Om natten klarer hjertet å tilfredsstille kroppens krav til minuttvolum og dermed holdes ikke lenger natrium og vann tilbake i kroppen. • Dette medfører vannlating om natten (Nokturi). • Vannlating om natten er således et symptom på hjertesvikt, men kan også skyldes prostataplager (hos menn).

7. Hjertesvikt - årsaker • Hjerte-karr sykdom • Akutt hjerteinfarkt når en større del av hjertemuskelen ødelegges eller denne ikke får nok surstoff på grunn av nedsatt blodgjennomførsel. • Utvikling av utposning av hjertemuskelveggen (hjerteanaurisme) øker også tendensen til hjertesvikt. • Forhøyet blodtrykk • Ved høyt blodtrykk øker arbeidsbelastningen på hjertets venstre hjertekammer. • Gir forstørret muskel i venstre hjertekammer. • Blodtrykksbehandling hindrer utviklingen av forstørret hjertemuskel. • Uten denne behandlingen oppstår det hjertesvikt da man får økt tykkelse og stivhet i hjertemuskelen, samt mindre plass for blod som skal pumpes ut i det store kretsløpet. • Klaffefeil • Medfødt eller ervervet, øker hjertets arbeidsbyrde og kan føre til hjertesvikt. Det er spesielt vanlig med ervervet klaffefeil i venstre hjertehalvdel, noe som først fører til venstresidig hjertesvikt. • Raske hjertearytmier (f.eks. atrieflimmer) kan medføre hjertesvikt. Dette grunnet dårligere blodgjennomstrømning i hjertemuskelen. Her er spesielt syke eldre utsatt, fordi unge friske hjerter tåler slike arytmier bedre enn eldre. • Lungesykdom • Lungesykdommer (f.eks. kronisk bronkitt eller emfysem) øker arbeidsbelastningen på høyre hjertekammer på grunn av økt motstand i lungekretsløpet) • En lunge blodpropp kan gi en akutt belastning på høyre hjertekammer som fører til hjertesvikt.

8. To typer hjertesvikt • Høyresidig hjertesvikt • Blodet danner kø bakover i det store kretsløpet. • Fører til utbuling på venesiden (økt trykk best synlig i halsvenene) • Førstørret lever pga utbulingen (hepatomegali) • Forstørret milt pga utbulingen (splenomegali) • Økt blodtrykk i kapillærene som igjen fører til væske ansamling (ødem). • Videre kan utsiving av væske fra kapillærene føre til væske i mellomrommet mellom brystveggen og lungens overflate (pleurahulen, pleuravæske). • Samme prinsipp får væske ut i magen (peritonealhulen, ascites). • Venstresidig hjertesvikt (sjelden alene, føre til kombinert hjertesvikt). • Blodet stuves bakover i lungekretsløpet og gir økt trykk i lungekapillærene. • Væske siver inn i skilleveggen mellom kapillærene og alveolene. • Tungpust oppstår, • I verste fall kan det oppstå lungeødem

9. Hjertesvikt er en tilstand der rundkjøringen (hjertet) ikke greier å få gjennom trafikken (bilene, blodet) slik at det tyter ut kø (hevelse og bobling fra lungene)

10. Hjertesvikt - behandling • Medisinsk behandling: • Vanndrivende. • ACE-hemmere. • Betablokker. • Langtidsvirkende nitrater (nitroglycerinlignende). • Hjerteglykosider. • Alvorlig hjertesvikt kan pasienten få lungeødem (væske hoper seg opp i lungene på bakgrunn av redusert funksjon i hjertets venstre ventrikkel). • I slike tilfelle blir akutt behandling: • CPAP (continuous positive airway pressure), • Nitroglycerin infusjon, • Vanndrivende • Morfin.

13. Hjertesvikt - klassifisering • New York Heart Associations (NYHA) inndelingen av hjertesvikt: • Klasse I: Hjertesykdom foreligger, uten nedsatt funksjon, ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet. • Klasse II: Pasienten opplever tungpust og noe begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile. • Klasse III: Pasienten opplever tungpust og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile. • Klasse IV: Pasienten opplever pusteproblemer i hvile.

14. Konklusjon • Hjertesvikt sniker seg på. • Krever god og profesjonell oppfølging. • I akuttfasen kan den være livstruende. • Krever umiddelbar behandling.