Temadag finanser
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 45

TEMADAG - finanser - PowerPoint PPT Presentation


  • 67 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

TEMADAG - finanser -. Levanger 13. desember 2012 Einar Bangstad Kommunal Gjeld AS. Tema. Finansiering Priser, kilder, tendenser Renteutgifter Målsetting, usikkerhet, sikringsmuligheter Finansreglement Hva skal vi være oppmerksom på Administrative rutiner

Download Presentation

TEMADAG - finanser -

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Temadag finanser

TEMADAG- finanser -

Levanger

13. desember 2012

Einar Bangstad

Kommunal Gjeld AS


Temadag finanser

Tema

  • Finansiering

    • Priser, kilder, tendenser

  • Renteutgifter

    • Målsetting, usikkerhet, sikringsmuligheter

  • Finansreglement

    • Hva skal vi være oppmerksom på

  • Administrative rutiner

    • Er de på plass? Dokumenteres etterlevelse?

  • Regnskap

    • Endret regnskapsføring av verdivariasjoner på lån?


  • Finansieringskilder

    Finansieringskilder

    Fra ”risikofri avkastning” til ”avkastningsfri risiko”

    Tyske statspapirer,

    av markedet vurdert

    som trygge, prises lavt…

    …periodevis under

    0% rente.


    Risikopremie

    Risikopremie

    BB-ratet industriobligasjon USA


    Pris p l n med kommunal risiko spread mot nibor oslo kommune aaa stabil

    Pris på lån med kommunal risikospread mot nibor - Oslo kommune (AAA/stabil)


    Bank senior spread mot nibor dnb a stabil

    Bank seniorspread mot nibor - DnB (A+/stabil)


    Industri spread mot nibor norske skog ccc fom 20 11 12 selektivt mislighold

    IndustriSpread mot nibor – Norske Skog (CCC+ fom. 20/11-12 selektivt mislighold?)


    Finansieringskilder1

    Finansieringskilder

    Kommunene har store deler av sin kreditt fra Kommunalbanken.

    • Kommunalbanken (statlig eid ved KRD) har rating fra S&P og Moody´s på toppnivå (AAA/Aaa - stabil).

    • Kommunalbanken låner penger ved å utstede obligasjoner som selges til investorer. Pengene lånes billig (hovedsaklig ute), med basis i den gode ratingen.

    • Kommunalbanken videreutlåner penger til norske kommuner. Billig. Kun et påslag for kostnadsdekning (lite) og inntjening (økende: 42% EK avkastning pr 3Q12, 28% i 2011).


    Finansieringskilder2

    Finansieringskilder

    Andre kilder til kreditt:

    • KLP Kommunekreditt.

      • Mangler rating og kan ikke skaffe penger inn til samme pris som Kommunalbanken.

      • Har dyre pt-lån. Bør/må refinansieres !

    • Husbanken - lav rente på lange bindinger !

    • Verdipapirmarkedet.

      • Alle kommuner er attraktive låntagere og får billige lån.

      • I perioder er vp-lånene billigere enn lån fra Kommunalbanken.

      • vp-lån har kortere løpetid og dette gir høyere refinansieringsrisiko.


    Finansieringskilder3

    Finansieringskilder

    Påstand: Kommunene lever en beskyttet tilværelse der døra i kommunalbanken alltid er åpen.

    • Vil den fortsatt være det?

      Tendens:

  • Kommunalbanken har innført begrensninger på utlån.

    • Banken rammes av endret regelverk for finansinstitusjoner og det kreves mer egenkapital.

      • Utlånsporteføljen er redusert med 1,7 mrd i 3Q12.

    • Rentepåslagene er økt for å øke inntjeningen (bygge opp EK).

      • Kapitaldekning 13,85% pr 3Q12 (12,48% 3Q11)

  • Kan/vil eier oppkapitalisere banken for å skaffe kommunene nok kreditt?

    • Ja/vet ikke


  • Prioritering av l ntagere

    Prioritering av låntagere

    Hvordan vil Kommunalbanken prioritere låntagere hvis de ikke kan si ja til alle?

    • (formål, ”god/dårlig” kommuneøkonomi, størrelse ???)


    L ne nei til kommuner

    Låne-nei til kommuner

    Den statseide Kommunalbanken

    strammer utlån til

    kommunene grunnet nye

    krav. Hittil i år har banken

    sagt nei til lånesøknader på

    tilsammen fire milliarder

    kroner fra kommuner.

    ØYVIND FINSTAD

    OSLO

    􀁑 SORRY. – Vi har i år måttet

    si sorry til kunder om å gi lån

    på tilsammen fire milliarder

    kroner. Det er lån vi ikke kan

    gi i år, sier administrerende

    direktør Petter Skouen i

    Kommunalbanken.

    Foto: Øyvind Elvsborg

    FINANS Kommunalbanken

    Resultat per 2. kvartal

    Millioner kroner 2012 2011 Endring

    Driftsinntekter 1608 865 85,9 %

    Driftsresultat 1553 821 89,2 %

    Resultat før skatt 1553 821 89


    Finansieringskilder4

    Finansieringskilder

    Trender:

    • Fortsatt stor fokus på EK i finansinstitusjonene (globalt).

    • Økende grad av finansiering uten bank som mellomledd.

    • Banker trapper ned utlån (via pris). Låntagere, med adgang til vp-markedet, verdipapiriserer mer av sine lån.

    • Kommuner som ikke vil/får låne i Kommunalbanken kan lett skaffe seg vp-finansiering. Økende tendens? Kommbanken at de har sagt nei til søknader for 4 mrd i år (pr 1. sept). Hvor finansieres dette?

    • Er kommunene beredt på å finansiere seg direkte i markedet ?

      • Nei. I alle fall ikke de mindre kommunene

    • Er det er tid for rating? Neppe…

    • Norske kommunepapirer er attraktive for investor!

      • Utnytt dette!

    • Vekting av kommunepapirer vil styre pris. Kommuner vekter nå som boligkredittobligasjoner (OMF`er) - og vil prises deretter.


    Budsjettering av renteutgifter

    Budsjettering av renteutgifter

    Fastrente er enkel å budsjettere.

    • Det er den flytende renten som skaper utfordringer…

      Sier finansreglementet noe om miks mellom fast og flytende?

    • Erfaring tilsier stor administrativ frihetsgrad.

      Hvorfor tilpasser vi oss som vi gjør ?


    Budsjettering av renteutgifter1

    Budsjettering av renteutgifter

    Hva er vårt mål med den miks mellom fast- og flytende rente vi har valgt?

    • Lang sikt:

      • Lavest mulig rentekostnad ?

    • Kort sikt (neste budsjettår?)

      • Stor grad av forutsigbarhet ?

    • Hvor stor er usikkerheten på kort sikt?


    Den korte renten

    Den korte renten

    Usikkerhetsvifte (anslag fra NB) – store rom for avvik/”fet hale”.


    Den korte renten hvordan har renteanslagene v rt tidligere

    Den korte rentenHvordan har renteanslagene vært tidligere?

    Anslag fra NB 6/2008:

    Sommer 2009:

    Styringsrenten nede på 1,25%

    Styringsrenten PPR2 (for 4 år siden)

    - med sannsynlighetsvifte.

    3M nibor: faktisk utvikling


    Den korte renten forventet utvikling

    Den korte rentenforventet utvikling

    Budsjettering:

    Bruk forwardrenten.

    I tillegg til nibor betaler låntager en margin. Er marginen bundet for en kort periode er marginen lavere enn for en lengre periode.


    Den korte renten1

    Den korte renten

    Hva er en FRA / forwardrenten?

    • En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt.

    • Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av kommunens underliggende niborlån).

    • Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose).

    • Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente.

    • Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. neste budsjettår eller økonomiplanperioden).


    Budsjettering av renteutgifter2

    Budsjettering av renteutgifter

    Hvordan kan en FRA gi risikoavdekking mot kommunens flytende lån?

    • Vi etablerer alle lån med

      • flytende rente basert på 3M nibor

      • renteregulering på IMM (internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember).

      • Altså: egenskaper i lånene som matcher FRA-kontraktene 100%

    • Eksempel: kommunen skal budsjettere neste års rente på flytende lån…


    Budsjettering av renteutgifter eksempel p bruk av fra

    Budsjettering av renteutgiftereksempel på bruk av FRA

    FRA: et marked hvor det stilles pris på fremtidig 3M nibor.

    • Pristabellen viser at renten nå kan sikres for perioden

    • des 12 – mars 13 på 1,87%

    • mars 13 – juni 13 på 1,86%

    • juni 13 – sept 13 på 1,89%

    • sept 13 – des 13 på 1,92%

    • Gir gjennomsnitt på 1,885%.

    • Det kan handles for det volum som kommunen ønsker (ikke mer enn samlet volum på flytende lån)

    • .


    Temadag finanser

    2,03%

    1,96%

    1,92%

    1,89%

    1,86%

    • Ved å kjøpe FRA-kontrakter vil den flytende

    • rentekostnaden bli

    • på det nivå man kjøper kontraktene

    • for det avtalte volumet

    • for de avtalte 3m-periodene


    Temadag finanser

    Låneporteføljeneksempel på tilpasninger

    Inntekt, dersom renten på lånet blir høyere enn i FRA-avtalen.

    FRA

    -avregnes samme dag som lånet rentereguleres (IMM)

    Kommunen

    Kostnad, dersom renten på lånet blir lavere enn i FRA-avtalen.

    Lånekostnad:

    3M nibor (pluss avtalt margin, pt 0,20%).

    Renteregulering hver 3. måned på IMM.

    Resultat:

    Samlet rentekostnad blir lik prisen på ervervet FRA-kontrakt - for det avtalte volum og avtalt

    periode (3 måneder i hver kontrakt).

    Långiver


    Eksempel p bruk av fra

    Eksempel på bruk av FRA

    La oss si at kommunen har 200 mill i flytende lån og ønsker å sikre halvparten av dette for 2.-halvår 2013 allerede nå.

    • Kommunen kjøper følgende FRA-kontrakter i dag.:

      • Juni 13 på 1,89% for 100 mill

      • Sept 13 på 1,92% for 100 mill


    Budsjettering av renteutgifter eksempel p bruk av fra1

    Budsjettering av renteutgiftereksempel på bruk av FRA

    (Kjøpte kontrakter: Juni 13 på 1,89% for 100 mill / Sept 13 på 1,92% for 100 mill)

    Pr IMM juni 13 har 3M nibor økt til 2,39%. Kommunens lån (i Kommunalbanken/markedet) får ny rente lik 3M nibor (+/- avtalt margin) for perioden IMM juni til IMM september.

    • FRA-kontrakten gir inntekt lik

      • 100 mill x 0,5% (2,39% - 1,89%) x 3 mndr = 125´

      • Resultat: inntekten i FRA kompenserer kostnaden med økt rente på lånet

        Pr IMM sept 13 har 3M nibor falt til 1,42%. Kommunens lån (i Kommunalbanken/markedet) får ny rente lik 3M nibor (+/- avtalt margin) for perioden IMM sept til IMM desember.

    • FRA-kontrakten gir kostnad lik

      • 100 mill x 0,5% (1,42% - 1,92%) x 3 mndr = -125´

      • Resultat: kostnaden på FRA nøytraliserer besparelsen på lånet


    Budsjettering av renteutgifter3

    Budsjettering av renteutgifter

    Konklusjon:

    For flytende lån (helst basert på 3M nibor og renteregulering på IMM) vil forwardkurven kunne benyttes som et godt anslag på fremtidige renteutgifter til enhver tid.

    Forwardkurven er et bedre anslag enn rentebanen fra Norges Bank fordi den representer priser det faktisk kan foretas sikringer på (handlebare priser).


    Budsjettering av renteutgifter4

    Budsjettering av renteutgifter

    Hvis (stor grad av) forutsigbarhet er viktig i finansforvaltningen på kort sikt (neste budsjettår), er FRA´s et godt instrument å benytte (spesielt i porteføljer med høyt innslag av flytende rente).

    Viktig: FRA brukes ikke ”for å tjene penger”, men for ”å skape forutsigbarhet” og for å ”treffe” med rentebudsjettet.


    Fastrente

    Fastrente

    Fastrente kan

    • etableres inn i ordinære avdragslån eller

    • etableres som rentebytteavtaler/renteswapper.

      Begge deler brukes av kommunene, men swapper blir stadig mer vanlig.

      Hvorfor?


    Fastrente1

    Fastrente

    Tabellen viser indikative priser på rentebinding:

    Hvorfor slik prisforskjell?

    • Når du etablerer en renteswap forutsetter det at den fysiske kreditten som ligger bak, er et flytende lån (3M nibor/rentereg på IMM - gir bra utgangspunkt).

      • Til dette lånet tillegges/fratrekkes en margin. Marginen kan flyte eller bindes for en avtalt periode.

      • Flytende margin på lån i Kommunalbanken er nå +0,20%

      • Bindes marginen på lånet jevnes prisforskjellene ut (Oslo k):


    Fastrente2

    Fastrente

    Bør marginen bindes når renteswapper benyttes?

    • Erfaring hittil tilsier nei.

      • Før finanskrisen var flytende margin på lån i Kommunebanker (lavere enn) minus 0,20%.

      • Etter finanskrisen er den flytende marginen i Kommunalbanken gradvis justert opp, nylig til pluss 0,20%.

        • Vil den komme ytterligere opp?

      • Kommunene har tjent på å ligge med åpen marginrisiko !

    • Fastrente med renteswap

      • Hva er en renteswap/rentebytteavtale?


    Temadag finanser

    Renteswap/rentebytteavtalebytte flytende rente mot fast rente

    Inntekt i rentebytteavtale:

    3M nibor (flatt) beregnet av avtalt volum.

    Bank

    Kommunen

    Kostnad i rentebytteavtale:

    Avtalt fastrente, for eksempel

    3,0% i 10 år – beregnet av avtalt volum.

    Lånekostnad:

    3M nibor (+/-avtalt margin, for tiden +0,20%).

    Kommunens niborinntekt i swappen er lik niborkostnaden på lånet. Netto kostnad for kommunen blir den avtalte fastrenten av det avtalte volumet (f.eks 50 mill.) + marginen på lånet.

    Ved å fordele flere swapper, med ulik lengde får man en fin (og spredt) forfallsstruktur.

    Ved å bruke renteswap skiller man renterisikoen fra kreditt og avdrag (lånet kan konkurranseutsettes).

    Ved å ligge med åpen marginrisiko blir fastrenten erfaringsvis (betydelig) billigere enn ved tradisjonelle fastrentelån.

    Kommunalbanken


    Budsjettering av renteutgifter5

    Budsjettering av renteutgifter

    • I fremskrivingen tas det forutsetning om

      • fremtidige låneopptak,

      • avdrag,

      • forfall på fastrenter og

      • fastrenter med fremtidig oppstart.


    Finansreglement

    Finansreglement

    Ny finansforskrift fra juli 2010:

    • Forskriften inneholder noen sunne endringer (bl.a)

      • Fastslår kommunestyrets ansvar

      • Finansreglementet skal beskrive målsettinger, strategier, rammer, begrensninger, rapporteringsrutiner, osv.

      • Krav til kunnskap om finansforvaltningen som utøves.

      • Motpartsrisiko.

      • Kommunene etablerte i 2010 nytt finansreglement i hht til forskriften - godkjent av uavhengig 3.-part.

      • Mange kommuner fornyer nå sine reglement - ihht kravet om at det skal fornyes av hvert kommunestyre.

    • Hva skal vi være oppmerksomme på?


    Finansreglement1

    Finansreglement

    §8 i forskriften: etablering av administrative rutiner

    • For å sikre utøvelse i hht til finansreglementet

      Har vi etablert administrative rutiner?

      Her vil vi bli kikket i kortene….


    Administrative rutiner

    Administrative rutiner

    Forslag til punkter som bør inngå:

    • Administrative rapporter.

    • Likviditetsoversikt.

    • Rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko.

    • Avvikshåndtering.

    • Rutine for plassering.

    • Rutine for finansiering.

    • Kvalitetssikring av rutiner – uavhengig 3.-part.

      Lag gjerne en matrise/avkrysningsskjema som viser hva som skal gjøres, av hvem, når og frekvens.

      Viktig at rutinene ikke blir for omfattende:

    • Avveining mellom administrativ kapasitet og omfang.


    Dokumentasjon

    Dokumentasjon

    Når rutinene er etablert er det viktig å dokumentere at rutinene følges.

    En avkrysningsmatrise som fylles ut etter hvert som jobben gjøres er grei.

    Matrisene signeres (av den som er ansvarlig) og arkiveres (for kontroll).


    Regnskap

    Regnskap

    Rentesikringer knyttet til låneporteføljen bokføres til pari kurs.

    • På samme måte som fastrentelån.

      Vil det forbli slik?


    Temadag finanser

    Lange fastrentelån/rentesikringer kan svinge betydelig

    i verdi med variasjonen i renten:


    Antagelse

    Antagelse

    Rentesikringer må defineres:

    • Anleggsmiddel eller omløpsmiddel ?

      • Omløpsmiddel: verdiendring føres mot resultat.

        • Kan være ”drepende” ved rentefall

      • Anleggsmiddel: føres til pari kurs.

        Sannsynlig med formelle krav for å kunne definere sikringer (derivater) som anleggsmiddel !


    Sannsynlige krav til derivater

    Sannsynlige krav (til derivater)

    En klar og fastlagt strategi for innlån og sikring av renteutgifter på lån. Hvis ikke:

    • Rentesikringer defineres som omløpsmiddel

      • Dette tåler ikke kommunene

        Innhold i strategien:

      • ”Hold-til forfall”-prinsipp på sikringer

        • Endring underveis: verdi på gammel sikring må resultatføres

      • Pari kurs ved avtaleinngåelse.

      • Reell sikring - ikke innhold av solgt opsjonselement

      • Detaljer om sikringene må opplyses i note i regnskapet (markedsverdi, rente, bindingstid, motpart)


    Adm rutiner og strategi

    adm. rutiner og strategi

    Dokumentasjonen som utarbeides i forbindelse med handel (oppsummering av vurderinger og beskrivelse av handel) bør nok inneholde:

    • Formålet med sikringen

    • Sikringseffektivitet

    • Type risiko som sikres

    • Sikring av kontantstrøm eller verdi

    • Type sikringsinstrument som benyttes

    • Motpartsrisiko


    Hvorfor endrede regler

    Hvorfor endrede regler?

    Regnskapets overordnede mål er å gi brukerne nyttig og relevant økonomisk informasjon….

    • Stadig flere går bort fra tradisjonelle lån og benytter derivater. Fordi:

      • Mer fleksibel rentetilpasning/-sikring med derivater

      • Det er billigere (lavere rente)

        • Muliggjør å ligge med åpen marginrisiko i et lån med lang løpetid, samtidig som renten bindes.

      • Mer fleksibel avdragsbetaling.

      • Muliggjør konkurranseutsetting av lån uten å endre sikringer.

        ”Misbruk” av derivater vil kunne gi feil økonomisk informasjon via regnskapet.


    Kommunal gjeld as

    Kommunal Gjeld AS

    • Bedret risikostyring

    • Utnytte kommunens gode kredittkvalitet

    • Bistand med reglement/rutiner/strategi

    • Periodisk rapportering til politisk- og administrativt nivå

    • Dokumentasjon (låneopptak og rentesikringer)

    • Sparringspartner

    • Tilknyttet bistand, diverse

    • Uavhengig, ingen egeninteresse i transaksjoner

    • Besparelser gir grunnlag for økt tjenesteproduksjon


    Temadag finanser

    Kommunal Gjeld AS

    Einar Bangstad

    Telefon:97 70 07 30

    Epost:[email protected]


  • Login