En dannet mann i Norge

1. En dannet mann i Norge Om Dag Solstads Genanse og verdighet (1994)

2. ”Det som plager meg er at jeg er redd at jeg overhodet ikke blir forstått. At alt jeg sier blir direkte misforstått. Enten fordi man ikke vil forstå, eller fordi man ikke kan forstå.” (Solstad i Om romanen 1997)

3. Rukla og de andre: Solstads såkalte ”90-tallsromaner” • Ellevte roman, bok atten (1992) • Genanse og verdighet (1994) • Professor Andersens natt (1996) • T. Singer (1999)

4. Rukla og de andre: Solstads såkalte ”90-tallsromaner” • Romanene fra 90-tallet har mange fellestrekk: • De er omtrent like korte. • Romanene må sies å ha en enkel kompositorisk struktur. • Sentralt i tekstenes komposisjon står et ”bilde” eller en situasjon. • Et grunntema er at livet er umulig, men personene har likevel en drift mot å prøve å skape mening.

5. Presentasjon av Genanse og verdighet • Den motsetningsfulle tittelen • (Bl.a. gêne fra fransk som betyr pine) • Romanheltens navn • Motsetningen mellom det høye og det lave. • Dette speiler spenningsfeltet romanteksten operer i.

6. Presentasjon av Genanse og verdighet • Lite ytre handling • Fortellingen har en ytre aksjonstid på én formiddag, nærmere bestemt en mandag i oktober 1993. • Boken er uten kapitler og andre inndelinger. • Nåtidshandling og fortidshandling. • I tilbakeblikket strekker den fortalte tiden seg over 27 år (1966-1993).

7. Tiden • Høsten 1966: Elias Rukla tar grunnfag i filosofi ved UiO og blir kjent med Johan Corneliussen. • Høsten 1968: Elias Rukla avlegger embetseksamen i filologi med fagkretsen historie, filosofi og norsk (hovedfag). • Våren 1969: Elias Rukla tar ped.sem. Han møter Eva Linde for første gang. • Høsten 1969: Elias Rukla begynner å undervise ved Fagerborg vgs., der han fortsatt underviseren mandag i oktober 1993, 24 år senere. • 1970: Johan Corneliussen og Eva Linde gifter seg. De får en datter, Camilla. • 1972: Johan Corneliussen tar magistergraden i filosofi. • Des. 1975: Johan Corneliussen er på filosofikongress i Mexico. • 1976: Johan Corneliussen forlater Eva Linde og Camilla for å begynne å arbeide i et reklamebyrå i USA. Eva Linde og Camilla flytter inn til Elias Rukla. • 1978: Eva Linde og Elias Rukla gifter seg. • 1989: Camilla flytter ut. • Høsten 1993: Elias Rukla får raserianfall i skolegården etter en dobbelttime i norsk.

8. Tenkepause Hvorfor en paraply?

9. Fortellerposisjon og tekstens komposisjon • Sentralt i komposisjonen står et ”bilde”, en grunnforestilling eller en situasjon. • Til tross for at teksten er skrevet i tredjeperson, gir teksten inntrykk av å være en lang monolog (kanskje en bevissthetsstrøm). • Flerstemtheten viser seg ved en veksling mellom fortellerens og hovedpersonens perspektiv, metakommentarer og intertekstuelle referanser til andre tekster.

10. Intertekstualitet Intertekstualitet er et begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster. Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur. * ”Enhver tekst tar form som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster.” (Julia Kristeva 1966)

11. Intertekstuelle samtaler Boken flommer over av referanser til filosofi og annen skjønnlitteratur: • Immanuel Kant • Jean-Paul Sartre • Elias Canetti • Marcel Proust • Milan Kundera • Henrik Ibsen • Thomas Mann • Pentti Saarikoski • Andre modernistiske forfattere i det 20. århundre Genanse og verdighet (11.11.1994) kan leses som en dialog med Ibsens drama Vildanden (11.11.1884)

12. Dialogen med Vildanden Dramaet skiller seg ut fra de andre litterære referansene ved at det har en sentral plass i romanens handling • Fornuftsekteskapet • Elias Rukla og Eva Linde • Hjalmar Ekdal og Gina Ekdal • Rollen som stefar • Camilla • Hedvig

13. Ord som verge mot sannheten • Splittelsen mellom ideal og virkelighet. • Samfunnet • Undervisning • Hans avblomstrende kone • Avstand mellom skyhøye idealer og den praktiske virkelighet (virkelighetsorientering) • Å formidle • Både Rukla og Hjalmar omskriver virkeligheten, de ”verner seg mot sannheten med språket” • Mørkeloftet og skjønnlitteraturen

14. Spill og inautentisitet • ”Nødvendigheten av å leve inautentisk” om Witold Gombrowicz (1968). • Rukla går inn i rollen som forvalter og formidler av kulturarven. • En rekke Solstad-helter går inn i roller med stor konsekvens. • Hvilke ulike roller har Rukla?

15. Spill og inautentisitet ”Man kan godt si at hele Gombrowicz’ forfatterskap er en uopphørlig demonstrasjon av det faktum at mennesket ikke kan, ikke bør, være identisk med sin form. Eller mer dagligdags: At mennesket ikke kan, ikke bør være identisk med den han gir seg ut for å være. Dermed er vi straks over i et menneskebilde som legger vekten på en spiller og ikke bare en spiller, men tillike en spiller som inn til margen av seg selv vet at han spiller. Denne bevisstheten om å være spiller er også bevissthet om de nødvendige vilkår for å kunne leve, handle.” (Solstad 1981)

16. Elias Rukla: Inautentisk helt eller antihelt? • Den voldsomme interessen for Dr. Relling. • I likhet med Dr. Relling i Vildandener Rukla en biperson, en observatør og en kommentator. • En måte å oppfatte Rukla på, er at han er en person som er ute av stand til å leve sitt eget liv. • Ruklas ulike roller.

17. Det dirrende øyeblikk • Både Relling og Rukla opplever et dirrende øyeblikk. • For Relling er det når fru Sørbye forteller at hun skal gifte seg med grosserer Werle. • Rukla opplever sitt dirrende øyeblikk i skolegården på Fagerborg, da han ikke får opp paraplyen. • Paraplyscenen gjør kanskje Rukla til hovedperson i sitt eget liv.

18. Vennskapet mellom Elias Rukla og Johan Corneliussen • Vennskapet med Johan Corneliussen er en klar berikelse for Rukla, og studietiden er den perioden i livet hvor han virkelig føler at han lever. • Fra leserens synspunkt kan det kanskje være vanskelig å forstå dette vennskapet. Selv Rukla synes det er merkelig.

19. Forholdet mellom Elias Rukla og Eva Linde • Dette forholdet utgjør bokens mer private side. • Eva Linde er dobbelt uoppnåelig for Rukla. • Det mimetiske begjæret (Réne Girard) • Et nøds- eller fornuftsekteskap. • Et merkelig, flatt og monotont ekteskap uten inderlighet, uten genuin nærhet – ren rutine. • Forakt • Skjønnhet, taushet og passivitet er alle sider ved den tradisjonelle kvinnemyten. • ”Sleeping beauty”. • Eva Linde fortrekker søvn fremfor våken tilstand. Søvnen som flukt og søvnen som pleie for skjønnheten. Det er noe slumrende ved hennes fremtoning.

20. Forholdet mellom Elias Rukla og Eva Linde ”Hva er det sikreste middel til å drive et annet menneske til fortvilelsens rand, slik at det verken vet ut eller inn, hit eller dit? Svar: Å herme” (Dag Solstad) • Mensonge romantique et verité romanesque av Réne Girard • Begjæret hos Solstad er rettet mot den andres begjær. Det vil si at det som en person finner verdt å begjære, vil før eller senere bli begjært av en annen. Solstads hovedpersoner har et ønske om å ligne eller bli ett med en fascinerende andre.

21. Tenkepause Fremstår Eva Linde som troverdig?

22. ”Det tvetydige objekt, saklig, med stram rompe” De gåtefulle hos Solstad Solstads kvinner er nesten alltid gåtefulle for de mannlige hovedpersonene som er opptatt av dem. Gåtefulle er også kvinnene for den leser som vil forsøke å forstå dem. • Forfallet (jmf. ”Invaliden”) • Det kroppslige/biologiske forfallet (En personlig frigjøring for Eva Linde?) • Det intellektuelle forfallet

23. Samtalen • ”Om meddelelsens problem” i 1997. • Den ideelle samtalen får innhold gjennom den intertekstuelle referansen til Thomas Manns roman Trolldomsfjellet (1924). • Samtalen på lærerværelset. • Samtalene mellom Rukla og Eva Linde. • De imaginære samtalene. • Kvinnen knyttes altså til blikket, mens samtalen er forbeholdt mennene. I forholdet mellom mann og kvinne er det en kommunikasjon der det visuelle spiller en større rolle enn det verbale.

24. Tematikk – romanens meningspotensial • Dialogens opphør – litteraturen som samtalepartner og litteraturen som trøst. • Samfunnskritikk eller kulturkritikk. • Dannelsesprosjektet: Dannelse eller forbannelse? • Et personlig sammenbrudd.

25. Pseudomonologen • På handlingsplanet fremstilles samtalen som noe opphøyd. Rukla er imidlertid ikke i stand til å innlede eller føre en livgivende samtale. Han snakker kun med seg selv. • Rukla er monologisk, og romanen består stort sett av tanker. • Gjennom nesten usynlige perspektivskifter er det i teksten en kontinuerlig veksling mellom to stemmer, hovedpersonens og fortellerens, og det oppstår en virkning av flerstemthet. Merk romanens åpningsord ”egentlig”. • En slik veksling mellom ulike stemmer i romanen slik at det oppstår en grunnleggende usikkerhet med hensyn til hva som er tekstens mening. En slik dobbelthet i fremstillingen kan man jo kalle ironi.

26. Pseudomonologen ”Men hva det kunne være for noe, var en gåte for ham, og han tenkte det var best ikke å tenke for mye på hva det kunne være for noe, for hvis jeg fant ut hva det var, ville det enten forsvinne, eller forandre seg til sin usympatiske motsetning, i og med at jeg dermed vil framvise det på en eller annen måte enn det jeg gjør nå når jeg ikke vet hva det er, eller det vil vise seg å være noe mindreverdig, noe som setter både Johan og meg i et mindre flatterende lys, slik som f.eks. at det Johan liker ved meg er at jeg forsøker så godt jeg kan å skjule at jeg beundrer ham så sterkt, tenkte Elias.” (s. 57)

27. Pseudomonologen ”Var dette det rette tidspunkt til å stå og fantasere slik, tenk heller på hvordan du skal få fortalt det til hun som er din kone, du, tenkte han spydig, eller på hvordan du skal få tida til å gå de nesten femten årene til du får utbetalt din første alderspensjon, tenkte han likeså spydig. Ja, hvor skulle han gjøre av seg? Gå forbi Bislett og langs den, og så opp Dalsbergstien til St.Hanshaugen og den kjente brune restaurationen Schrøder. (En øl, tenkte han, og det er lenge siden jeg har vært på Shrøder.) (s. 43)

28. Pseudomonologen ”Om dr. Relling, en biperson i skuespillet Vildanden, som han nå var oppslukt av, og som han, bevare meg mine ord! hadde rett til å være oppslukt av, som lektor i norsk i en avgangsklasse på Fagerborg videregående skole.” (s. 25) * ”Elias Rukla la merke til Johan Corneliussen første gang på en forelesning om Wittgenstein, som de begge, både grunnfags- og magisterstudentene, fulgte, noe som burde ha fått Elias Rukla til å forstå at han nok hadde gapt for høyt.” (s. 45)

29. Pseudomonologen • Tekstutdragene viser at det er to stemmer, to perspektiver i teksten. Og det er inkongruensen, uoverensstemmelsen, mellom de to blikkene i forløpet som skaper ironien. • Overgangen mellom stemmene er glidende, og det kan ofte være uklart om perspektivet ligger hos forteller eller hovedperson. Dette forsterker usikkerheten i teksten. • Hvordan skal man trekke en mening ut der det er en konstant dobbelthet, og det ene ikke har forrang foran det andre. Hvordan skal man forholde seg til en tekst der en hele tiden står i fare for å bli rammet av ironi så fort man begynner å tolke?

30. Spillet og spenningen mellom fiksjon og selvbiografisk ”virkelighet” ”Det han fremstiller som viktige spørsmål forstår ikke jeg at det er noen vits i å enge seg opp i i det hele tatt, og de spørsmål jeg er opptatt av ved Olaf Bulls liv og virke, det overser Fredrik Wandrup suverent.” (Solstad i Klassekampen 28.10.95)

31. Spillet og spenningen mellom fiksjon og selvbiografisk ”virkelighet” ”At det avisene slo opp, som enestående, sensasjonelt, viktig, bemerkelsesverdig, ikke møtte noen gjenklang hos ham, men tvert imot det stikk motsatte, at han enten fant det totalt likegyldig, totalt fremmed, eller til og med motbydelig dumt, gjorde ham, når dette gjentok seg dag etter dag, […], rett og slett sørgmodig.” (Solstad 1994:106f)

32. ”Fienden er hele tiden på jakt etter forfatteren, for å uskadeliggjøre ham, sette ham på museum eller i litteraturhistorien når den tid kommer.” (Solstad i ”Spilleren” (1968))

33. Tenkepause • Drøft lektor Elias Rukla si tolking av Vildanden og den tydinga dette dramaet har for tematikken i romanen. • Presenter lektor Elias Rukla og litteraturundervisninga hans.Tenk deg at du er i lektor Elias Ruklas stad og har gjennomgått Hedda Gabler i ein gymnasklasse 27 gonger. Ved den 28. gjennomgangen oppdagar du detaljar i teksten som du ikkje har sett tidlegare og som gir deg nye perspektiv på teksten. Drøft kva for nye perspektiv dette kan vere. • Kjærleikens vilkår i ein eller fleire litterære tekstar. • Eg-personen i ”Sult” av Knut Hamsun – ein tragisk eller komisk skikkelse? • Analyser Genanse og verdighet, med vekt på kultur- og samtidskritikk (for eksempel kritikk av skole, litteraturpedagogikk og litteraturformidling, kanon, utdanning, den offentlige diskusjon). Du må gjerne trekke inn artikler og essays av eller om Dag Solstad • Drøft forholdet mellom form og innhald i anten Genanse og verdighet av Dag Solstad eller den svenske 1900-talsromanen du har på pensumlista (Kapten Nemos bibliotek av Per Olov Enquist eller Kejsarn av Portugallien av Selma Lagerløf). (Du kan til dømes sjå på tema, komposisjon, stil, forteljemåte.)