1 / 51

Personlighets-vurdering

Personlighets-vurdering. Noen grunnleggende problemstillinger. Cato Grønnerød PSYC4500. Dagens tekst. Historikk -> kart Hvorfor personlighetsvurdering (PV)? Hva slags PV? Deskriptiv vs funksjonell diagnostikk Problemer Kognitive feilkilder Multimetode. Historikk.

dyre
Download Presentation

Personlighets-vurdering

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Personlighets-vurdering Noen grunnleggende problemstillinger Cato Grønnerød PSYC4500

  2. Dagens tekst • Historikk -> kart • Hvorfor personlighetsvurdering (PV)? • Hva slags PV? • Deskriptiv vs funksjonell diagnostikk • Problemer • Kognitive feilkilder • Multimetode

  3. Historikk • Galenos’ temperamenter • Flegmatisk (slim) • Rolig og avbalansert • Sangvinsk (blod) • Følelsesmennesker, optimister • Kolerisk (gul galle) • Ustabile og aggressive • Melankolsk (svart galle) • Pessismistiske og nedstemte

  4. Historikk • Gall/Spurzheim • Frenologi • Lavater • Fysiognomi • Lombroso • Kriminell personlighet • Sheldon • Kroppstyper

  5. Historikk • Behovet for personlighetsvurdering • Intelligenstesting • Første verdenskrig • Vernepliktige med psykiske forstyrrelser • Andre verdenskrig • Piloter med ”the right stuff” • Kliniske vurderinger • Vekst i klinisk virksomhet

  6. Hva er målet med PV? • Bygge personlighetsteorier • Beskrivelse av psykiske lidelser • WYSIWYG • What You See Is What You Get • Måten man vurderer personlighet på avgjør hvilket bilde man får av personligheten • Forskjellige metoder gir forskjellig innblikk i personligheten

  7. Hva er målet med PV? • Utrede psykisk tilstand og struktur • Forskjellige typer testinformasjon settes i sammen heng med • Historisk informasjon, anamnese • Henvisningsinformasjon, epikrise • Atferdsobservasjoner • Informasjon samles for å vurdere • Bevisst opplevelse • Selvopplevelse • Ubevisst dynamikk, implisitte prosesser • Framtidig atferd og tilpasning

  8. Hva er målet med PV? • Økt selvinnsikt • Alle har noen spørsmål, bekymringer og engstelser om sin personlighet • PV bør rette seg mot disse, og balansere • Bidrag til å utvide personens bevissthet om seg selv som person • Begrensninger, skjulte sider • Empatisk resonnans med nåværende identitet • Sterke sider, ressurser • Planlegging og vurdering av terapi • Terapeutisk tilbakemelding

  9. Hva er PV? • To aspekter • Testing • Vurdering • Traverserer forsker-kliniker-skillet • Nomotetisk/ideografisk • Normal/patologi • Interaktiv prosess • Psykologers kjerneidentitet?

  10. Hva er PV? • Det meste av forskning på PV-metoder dreier seg om testing, ikke vurdering • Skalavalidering • Nomotetiske assosiasjoner mellom isolerte skårer og kriteriemål i heterogene grupper • Klinikeren vil sjelden stole på én skala, men vil jobbe ideografisk, se etter meningsfulle mønstre i de genererte dataene som helhet

  11. Hva slags PV? • To typer • Kategoriell/typologisk • Dimensjonell • To nivåer • Deskriptiv diagnostikk • Funksjonell diagnostikk • To metodetyper • ”Objektiv” • ”Projektiv”

  12. Kategoriellvsdimensjonell • Tendens vekk fra kategorielle inndelinger og hierarkiske stadiemodeller og mot multi-dimensjonelle modeller • Interpersonlige modeller • Tilknytningsmodeller • Faktoranalytiske modeller • Kurvilineært forhold mellom dimensjonene og helse

  13. Deskriptiv vs funksjonell • Deskriptiv diagnostikk • Beskrivende, nosologisk • Kategoriell, ateoretisk • ICD-10, DSM-IV, … • Funksjonell diagnostikk • Etiologisk forklarende, dynamisk • Dimensjonell, teoretisk • Rorschach-metoden, TAT, MMPI, PAI, …

  14. Deskriptiv diagnostikk • Fokuserer på fellestrekk ved tilstanden • Stor variasjon innen hver diagnosekategori • Tilstander tas ut av vanlig menneskelig, relasjonell sammenheng og gjøres til et helsespørsmål • Sirkulært: fra beskrivelse til årsaksforklaring • Reifisering, offerkultur

  15. Funksjonell diagnostikk • Kartlegging av symptomer og plager • Vise hvordan symptomer varierer i forhold til situasjoner og belastninger • Gi en tentativ forklaring på hva som gjør denne personen tilbøyelig til å reagere med symptomer og redusert mestringsevne når han møter disse belastningene • Formulere en arbeidshypotese som kan gi opphav til en behandlingsplan

  16. ”Objektiv” vs ”projektiv” • Selvrapportmetoder • Såkalt ”objektive” • NEO-PI, MMPI, MCMI, IIP, ... • Deklarativ kunnskap • Selvattribuering • Eksplisitte prosesser

  17. ”Objektiv” vs ”projektiv” • Friresponsmetoder • Performance based methods • Såkalt ”projektive” (”subjektive”?) • Rorschach, TAT, DMT, ... • Non-deklarativ kunnskap • Stimulusattribuering • Implisitte prosesser

  18. Metodetyper • Ustrukturert intervju • Tematiske livshistorier, narrativer • Strukturert intervju, selvrapportmetoder • Bevisste selvrepresentasjoner • Friresponsmetoder • Implisitt dynamikk, persepsjons- og motivasjonsmønstre • Observatører • Situasjonsbundet atferd

  19. Hvorfor PV? • Finne styrker og svakheter • Sider som ikke alltid kommer fram i vanlige situasjoner eller intervjuer • Underliggende psykopatologi, mestringsstil, forsvarsfungering • Belyse opplevelseskvaliteter • Forskjellige situasjoner gir forskjellige vinklinger på opplevelse • Personens egen opplevelse av forskjellene

  20. Hvorfor PV? • Vurdere underliggende tilstander • Folk kan være flinke til å mestre og skjule problemer • Svikt man ikke selv er klar over • Lage intervensjonsopplegg • Behandlingstype • Personens egen læring om seg selv • Kommunikasjon

  21. Hvorfor PV? • Forstå objektrelasjoner • Kvalitet på interaksjon i testdataene • Kvaliteten på interaksjon med tester • Raskt innblikk • Informasjon om fungering som ellers tar tid å få tak på • Systematisk bredde i vurderingen • Befordrer forskning

  22. Hvorfor PV? • Terapeutisk i seg selv • Personen lærer om seg selv • Skaper dialog og spenning • Gode tilbakemeldinger er terapeutiske • ”Integrative Assessment” (Lewak & Hogan) • ”Therapeutic Assessment” (Finn) • Forbereder den terapeutiske prosess • Fokus på problemområder • Øker følelse av å bli sett og forstått

  23. Kognitive feilkilder • Selvbekreftende hypoteser • Ser ikke alternative vinklinger • Diagnostiske prototyper • For lite oppmerksom på kriterier • Overdreven sikkerhet • Drives ofte av erfaring • Etterpåklokskap • Underkjenner tidligere usikkerhet • Baseratefeil • Overvurderer forekomst av sjeldne fenomener

  24. Kognitive korrigeringer • Vurdering krever systematiske kriterier • Knytte testindikatorer til kriterier • Systematisk kontradiksjon • Se etter informasjon som kan motsi • Oppmerksom på baserater • Empirisk validert statistisk prediksjon • Åpenhet for feilvurderinger • Feil er uungåelige • Søke korrigerende tilbakemelding • Kollegaer, klient

  25. Dataintegrering • Ankerhypoteser • Fokusere på en metode • Se etter bekreftende, overordnet informasjon i andre metoder • Datadrevet, ikke basert på klinisk inntrykk eller bakgrunnsinformasjon • Unngå bekreftelsesbias

  26. Dataintegrering • Hypoteserafinering • Sjekke holdbarheten av ankerhypoteser • Detaljer i samme og andre metoder • Klinisk inntrykk • Bakgrunnsinformasjon • Sammenstille motstridende informasjon, ikke forkaste en del av motsetningen • Utvikle hypotesene • Basert på teoretiske og kliniske ferdigheter

  27. Dataintegrering • Anamnestisk informasjon • Finne mulig etiologi • Merke seg sterke sider • Hendelser som har styrket selvbildet • Vellykkede mestringsstrategier • Avvergemønster • Patologi som et tilpasningsforsøk til vanskelige eller traumatiske hendelser

  28. Tilbakemelding • Terapeutisk tilbakemelding • Validere testresultater • Øke forståelsen av personens fungering • Engasjement minsker sjansen for misforståelser og overseelser • Empatiske formuleringer øker eierskapet til resultatene

  29. Tilbakemelding • Hva når personen ikke kjenner seg igjen? • Feil i testutfylling • Metoden er ikke valid • For lite spesifikk informasjon • Personen ser ikke denne siden av seg selv • Aksepter personens opplevelse • Eventuelt beholde informasjon som arbeidshypotese

  30. Tilbakemelding • Første nivå • Validere personens opplevelser • Følge med på motstand • Andre nivå • Hvordan symptomer, atferd og opplevelser påvirker relasjoner og andres reaksjoner • Tredje nivå • Vise hvordan personens opplevelser gir mening ift tidligere og nåværendeopplevelser

  31. Perspektiv • Bornstein (2002, 2009) • Synergiske prosesser mellom forskjellige vitenskapelige fagfelt og kunst og kultur kan lede fram til nye perspektiver innen et fag • Freuds ”Interpretation of dreams” (1900) • Einsteins spesielle relativitetsteori (1905) • Picassos ”Les Demoiselles D’Avignon” (1907)

  32. Problemer • Perspektiv • Virkeligheten formes i hodet på oss • Ulike perspektiver gir ulik informasjon om personen • Campbell ogFiskes (1959) multitrekk-multimetodetilnærming • Ulike skårer på ulike metoder bør konvergere • Maksimering av interkorrelasjoner • Konvergent validitet • Konstruktvaliditet

  33. Problemer… • Konstruktvaliditet • "Independence is, of course, a matter of degree, and in this sense, reliability and validity can be seen as regions on a continuum… Reliability is the agreement between two efforts to measure the same trait through maximally similar methods. Validity is represented in the agreement between two attempts to measure the same trait through maximally different methods." (p. 83; Campbell & Fiske, 1959, Psychological Bulletin, 56, 81-105)

  34. Mer problemer • Forskning viser at • Ulike metoder er mer uenige enn enige med hverandre • Spesielt for nomotetiske assosiasjoner på tvers av heterogene grupper • Eks: Selvrapport av depresjon versus Rorschach eller observatørrapport • Lite forskning på integrering av ulike kilder

  35. Enda mer problemer • Heterometodekonvergensproblemet • Bornstein (2002, 2009) • Selv om selvrapport- og friresponstester for et gitt trekk, motiv eller behov begge predikerer teoretisk relevant atferd vil variablene på de to testene som oftest kun korrelere svakt • Testmerkelapper kan være villedende • Samme konstrukt måles på svært forskjellige måter

  36. HMK-problemet • Studier av utfall heller enn prosess • Utfall er lett å studere, prosess er vanskeligere • Utfall vurderes med korrelasjoner, prosess studeres med eksperimentelle metoder • Utfall setter standard, prosess lite interessant hvis ikke utfall er interessant • Prosessdissosiasjonstilnærming • Aktivt forsterke mulige påvirkninger

  37. HMK-problemet • Minnesota Multiphasic Personality Inventory og Rorschach-metoden • Archer & Krishnamurthy (1993), Meyer (1996, 1997) • TAT-avledede (Murray, 1943) ogselvrapportert Need for Achievement • Mc-Clelland et al. (1989), Spangler (1992) • Erklærteogimplisitteholdningerogstereotyper • Nosek, Greenwald, & Banaji (2005) • Intervju versus spørsmålsbasertvurderingavpersonlighetsforstyrrelser • Widiger & Clark (2000), Widiger & Samuel (2005)

  38. Selvavsløringsproblemet • Berant, Newborn & Orgler (2008) • 59 deltakere • Selvavsløring (SA): høy og lav • Sucidalitet, depresjon og ensomhet • Selvrapport • Rorschach

  39. Minneproblemet • Wessely et al. (2003) • Britiske veteraner fra Persiabukten eller Bosnia • N = 2 370 • Spurt om en rekke spesifikke hendelser • Sammenliknet rapporter fra 5,5 etter hendelse med 8,5 år etter hendelse • Svært lav overensstemmelse: Variabelκ • Vært vitne til at noen dør: .56 • Selv blitt fysisk skadet I kamp: .36

  40. Observatørproblemet • Heisenbergs usikkerhetsrelasjon • Man kan ikke måle en partikkels fart og posisjon samtidig • Hawthorne-effekten • Nesten alle tiltak for å øke produktivitet ved en fabrikk virket • Man endrer en egenskap ved å observere eller måle den • Personlighetsvurdering endrer personligheten?

  41. Ulike metoder Oversikt Eksempler fra det virkelige liv

  42. Personlighetsvurderings-metoder • Klinisk intervju • MMPI-2 • MCMI-III • PAI • NEO-PI-R • Rorschach-metoden • TAT • WAIS

  43. Andre metoder - selvrapport • 16PF (Sixteen Personality Factors) • PRF (Personality Research Form) • CPI (California Personality Inventory) • BDI (Beck’s Depression Inventory) • MBTI (Myers-Briggs Type Inventory) • SASB (Structured Analysis of Social Behavior) • EPQ (Eysenck Personality Questionaire)

  44. EPQ og temperamenter Ekstrovert Kolerisk Sangvinsk Emosjonelt stabil Nevrotisk Melankolsk Flegmatisk Introvert

  45. Andre metoder - frirespons • TAT (Thematic Apperception Test) • Murray (1943) • EM (Early Memories Protocol) • Adler (1937) • HT (Hand Test) • Wagner (1983) • DAP (Draw-A-Person) • WZT (Wartegg Zeichen Test) • Wartegg (1939) • DMT (Defense Mechanism Test) • Kragh (1960)

  46. Wartegg Zeichen Test • Wartegg (1939) • Wass & Mattlar (2000)

  47. Wartegg Zeichen Test • Mye brukt i Finland, Sverige, Italia, Sør-Amerika • Tidligere også i Tyskland • Universets største WZT-database • 514 referanser • Meta-analyse • 37 studier • rw = 0,33 • Soilevuo Grønnerød, J., & Grønnerød, C. (2011, November 7). The Wartegg Zeichen Test: A LiteratureOverview and a Meta-AnalysisofReliability and Validity. PsychologicalAssessment.

  48. Defense Mechanism Test • DMT (Kragh, 1960) • Tachistoskopisk presentasjon av to TAT-liknende bilder • 19/21 eksponeringer fra 5-1500 ms • Forsvar aktiveres ved identifikasjon med sentral figur • Forsvar binder energi som igjen hindrer effektiv mestring

  49. DMT-bilde

More Related