Bruk og utnytting av husdyrgj dsel produksjon av biogass
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 26

Bruk og utnytting av husdyrgjødsel Produksjon av biogass PowerPoint PPT Presentation


  • 82 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Bruk og utnytting av husdyrgjødsel Produksjon av biogass. Lars Nesheim Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagmøte Brønnøysund 28.4.2011. Disposisjon. Husdyrgjødsel og klimagassar Mengd husdyrgjødsel, dyreslag , regionar Gjødselvareforskrifta – viktige moment

Download Presentation

Bruk og utnytting av husdyrgjødsel Produksjon av biogass

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Bruk og utnytting av husdyrgj dsel produksjon av biogass

Bruk og utnytting av husdyrgjødsel Produksjon av biogass

Lars Nesheim

Bioforsk Midt-Norge Kvithamar

Fagmøte Brønnøysund 28.4.2011


Disposisjon

Disposisjon

Husdyrgjødsel og klimagassar

  • Mengd husdyrgjødsel, dyreslag, regionar

  • Gjødselvareforskrifta – viktige moment

  • Spreiemetodar i Norge og i nabolanda

  • Faktorar som påverkar utslepp av ammoniakk, metan og lystgass, og avrenning av fosfor og nitrogen

  • Ymse tiltak og konklusjonar/tilrådingar

    Biogass frå husdyrgjødsel

  • Potensiale, biorest, klimaeffektar, kostnader, tilrådingar


Bruk og utnytting av husdyrgj dsel produksjon av biogass

Mengd husdyrgjødsel: Totalt 12 000 000 tonntilsvarar ca 1,4 t/daa fulldyrka jordbruksarealFordeling mellom dyreslag, i prosent


Nitrogen fr husdyrgj dsel tot n og mineralgj dsel

Nitrogen frå husdyrgjødsel (tot.-N)og mineralgjødsel


Gj dselvareforskrifta viktige moment 1

Gjødselvareforskrifta viktige moment 1

  • 1 gjødseldyreining (GDE) (14 kg fosfor) = 1 mjølkeku

  • Krav til spreieareal, 4 daa fulldyrka/GDE

  • Næringsbalanserekneskapkan gi lågare krav til spreieareal

  • Ikkje krav til hygienisering, stabilisering ved bruk av husdyrgjødsel på eige eller leigd areal!

    Mattilsynet arbeider med revidering av Gjødselvare-forskrifta. Ny forskrift tidlegast 1.1.2012


Gj dselvareforskrifta viktige moment 2

Gjødselvareforskriftaviktige moment 2

  • Krav til lagring: minimum kapasitet for 8 månader

  • Spreieperiode: 15. februar til 1. november (ikkje på frosen/snødekt jord)

  • Spreiing utan nedfelling/nedmolding, så tidleg at gjenvekst kan haustast/beitast, seinast 1. september (Kommunen kan bestemme anna dato, til 1. oktober)

  • Kommunen kan forby spreiing frå 1. september til 1. november


Bruk av husdyrgj dsel statistisk sentralbyr 2000

Bruk av husdyrgjødsel (Statistisk Sentralbyrå 2000)

  • 75 % av husdyrgjødsla vart lagra som blautgjødsel

  • Det vart tilsett vatn til 75 % av gjødsla spreidd til eng og beite

  • Det vart spreidd husdyrgjødsel minst ei gong på 47 % av jordbruksarealet på husdyrbruk

  • På eng og beite var middels mengd 2,8 m3/daa om våren

  • 30 % av P i husdyrgjødsla spreidd på åker, 70 % av P spreidd på grasmark


Spreiemetodar for husdyrgj dsel

Spreiemetodar for husdyrgjødsel

I 2000 vart 93 % av husdyrgjødsla til grasmark spreidd med breispreiar. I åker var tilsvarande tal 95 %.

Situasjon no?

Stripespreiar med og utan vogn


Spreiemetodar for husdyrgj dsel nedfelling med dgi gj dselrestar p overflata

Spreiemetodar for husdyrgjødselNedfelling med DGI. Gjødselrestar på overflata?


Spreiemetodar for husdyrgj dsel nedfelling med agromilj nedfellar med skiver radavstand 15 cm

Spreiemetodar for husdyrgjødselNedfelling med Agromiljø-nedfellar, med skiver (radavstand 15 cm)


Bruk og utnytting av husdyrgj dsel produksjon av biogass

Tilskot til miljøvennlegspreiing av husdyrgjødselPilotordning i utvalde distrikt i Buskerud, Hedmark, Rogaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag

Tilskot kan gjevast ved spreiing av husdyrgjødsel ved:

  • Nedfelling kr 130/daa

  • Nedlegging i veksande grødekr 90/daa

  • Nedfelling i open åker og stubbkr 50/daa

  • Nedlegging i åker + nedmold. 2t.kr 50/daa

  • Spreiing med nedmolding e. 2 t.kr 50/daa

  • Ekstra for slangetilføringkr 35/daa


Spreiemetodar for husdyrgj dsel1

Spreiemetodar for husdyrgjødsel

Sverige:

Ikkje generelt forbod mot breispreiing av husdyrgjødsel

2009: 50 % av blautgjødsel spreidd med breispreiar, 46 % med stripespreiar, 3 % med nedfellar

Danmark:

Ikkje tillete med breispreiing

2004:Eng, 30 % felt ned, 70 % stripespreidd

Åker, 60 % i veksande grøde (stripespr.), 40 % i open åker (nedfelling + stripespreiing)

Nedfelling: m/skiver i eng (arb. breidd 8 m), m/tindar i åker (6-7 m)

Frå 1.1.2011 må all husdyrgjødsel til åker og grasmark fellast ned! Stripespreiing berre tillete i veksande grøder, som haustkveite og vinterbygg


Husdyrgj dsel i nederland opptatt av redusere tilf ring av fosfor

Husdyrgjødsel i NederlandOpptatt av å redusere tilføring av fosfor


Utslepp av ammoniakk ved spreiing kva faktorar verkar inn

Utslepp av ammoniakk ved spreiingKva faktorar verkar inn?

  • Gjødsel

    • Tørrstoff, dyreslag, pH (tilsetjing av svovelsyre)

  • Spreieteknikk

    • Spreiemetode, innblanding i jorda, nedmolding

  • Vêr

    • Temperatur/sol, vind, regn

      God utnytting av nitrogenet i husdyrgjødsla vil gi mindre behov for mineralgjødsel mindre lystgass


D me p tiltak som kan redusere utslepp av lystgass

Døme på tiltak som kan redusere utslepp av lystgass

  • Mindre N-overskott, betre N-effektivitet

  • God drenering og mindre jordpakking

  • Unngå mykje lettløyseleg N i jorda

  • God handtering av husdyrgjødsla

    • Behandling (biogass, separering, vasstilsetjing o.l.

  • Spreiing til rett tid (lagerkapasitet)

  • Spreiemetode

    • Stripespreiing (ved betre N-utnytting

    • Nedfelling (betre N-utnytting, men større risiko)

  • Auka engalder – redusert jordarbeiding


Bruk og utnytting av husdyrgj dsel produksjon av biogass

Metodikk for gassmålingEksempel på utstyr, bilete frå TysklandUMB og Bioforsk har i 2009 sett i gang målingar av lystgasstap, m.a. på Vestlandet (Sissel Hansen)


Tap av nitrogen og fosfor ved avrenning viktige moment

Tap av nitrogen og fosfor ved avrenningViktige moment

  • Spreiingomhaustenelleriperiodar med mykenedbørogvåtjordaukartapet

  • Spreiingavstørremengderenndetplantanekanutnytte (minstmulegmengd – størstmuleg areal)

  • Mykjelettløyselegfosforog nitrogen ijordaaukarrisiko for tap

  • Overflatespreiingpå eng, hallandeterreng, gjødslarennav

  • Nedfellingiopnesporihallandeterrengkanaukeavrenningaavgjødsel (DGI meirlukka system)


Milj vennleg spreieutstyr tap konomi nokre f resetnader for kalkylar ygarden m fl 2009

Miljøvennleg spreieutstyr – tap/økonomiNokre føresetnader for kalkylar (Øygarden m. fl. 2009)

  • Totale kostnader stripespreiar: kr 320.000

  • Totale kostnader nedfellarutstyr: kr 845.000

  • Investering auka lagerkapasitet: kr 170.000 (340 m3)

  • Tilsetjing av vatn i 1:1 fører til auka verknad av NH4-N frå 40 % til 60 %

  • Har inkludert verdi av sparte kostnader til kjøp av mineralgjødsel


Bruk og utnytting av husdyrgj dsel produksjon av biogass

Verknad av ymse tiltak på tap av lystgassStripespreiing eller nedfelling av husdyrgjødsel på 15 eller 50 % av engarealet (auke frå 7 %)


Bruk og utnytting av husdyrgj dsel produksjon av biogass

Verknad av ymse tiltak på tap av lystgassAuke i lagerkapasitet eller tilsetjing av vatn til husdyrgjødsla anten om våren eller sommaren


Biogass i norge i dag og m lsetjing

Biogass i Norge i dag og målsetjing

ca 30 biogassanlegg totalt

  • ca 25 anlegg basert på avløpsslam

  • ca 5 anlegg basert på matavfall

  • ca 5 anlegg basert på husdyrgjødsel

    ”Mange” anlegg under planlegging

    Føremål:ENERGIREDUKSJON KLIMAGASSBIOGJØDSEL

    LMD Klimamelding: Biogassanlegg skal stå for 45 % av total reduksjon i klimagassar i landbruket til 2020.

    Bioforsk (Briseid m. fl. 2010): Scenarie for behandling av 20, 30, 40 og 60 % av husdyrgjødsla i biogassanlegg


Potensialstudie for biogass i norge umb stfoldforskning og enova 2008

Potensialstudie for biogass i Norge(UMB, Østfoldforskning og Enova 2008)

Produksjon av energi på biogassanlegg 2008: 180 GWh

Teoretisk potensiale: 6 TWh/år

Substrat (i prosent)

Husdyrgjødsel42

Industri23

Hushaldningar, inkl. storhushald15

Halm10

Avløpsslam 4

Anna 6


Konklusjonar fr briseid m fl 2010

Konklusjonar frå Briseid m. fl. 2010

30 % av husdyrgjødsel i biogassanlegg

  • Kostnadene estimert til 620 mill./år

  • Reduksjon på 332.000 tonn CO2–ekv.

  • Kostnad per tonn CO2–ekv. 1.870 kr

    Ved inkludering av 200.000 tonn matavfall:

  • Verdien av gassen vil auke

  • Kostnadene estimert til 220 mill./år

  • Kostnad per tonn CO2–ekv. 660 kr


Biorest biogj dsel

Biorest/biogjødsel

Behandling i biogassanlegg vil:

  • Påverke innhaldet av organisk materiale

    • Danske forsøk: Blanding av storfegjødsel med 6 % ts og svinegjødsel med 4 % ts gav biorest med 3,8 % ts

  • Gjødsla vert meir lettflytande, meir eigna til spreiing i slangar

  • Innhald av andre næringsstoff enn N lite påverka

  • Meir lettilgjengeleg N, del NH4-N aukar (frå t.d. 50-70 % til 80 %)

  • Konsekvens av mindre tilføring av organisk matr.?

    Biorest kan gi betre N-utnytting, men risiko for N-tap kan auke p.g.a. meir NH4-N


Husdyrgj dsel og klimagassar sentrale dokument publikasjonar

Husdyrgjødsel og klimagassarSentrale dokument/publikasjonar

  • Spredeteknologi for bløtgjødsel (Morken 2007)

  • Klimagasserfra landbruket. Utslippsreduksjoner, forslag til mål, tiltak og virkemidler (Briseid m. fl. 2008)

  • Klimatiltak i jordbruket – mindre lystgassutslipp gjennom mindre N-tilførsel til jordbruksareal og optimalisering av dyrkingsforhold (Øygarden m. fl. 2009)

  • Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedrespredningsrutiner for husdyrgjødsel (Hansen m. fl.2009)

  • Husdyrgjødsel og jordarbeiding – verknad på klimagassar (Nesheim m. fl. 2010)

  • Ymse danske og svenske publikasjonar om nedfelling, stripespreiing og slangetilføring av gjødsla

  • Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel (Skøien m. fl. 2011)


Biogass fr husdyrgj dsel sentrale dokument publikasjonar

Biogass frå husdyrgjødselSentrale dokument/publikasjonar

  • Biogassproduksjon av organisk restprodukt i landbruket. Holm gård i Re. Teknologivalg og kostnadsberegninger. (Sørby m. fl. 2007)

  • Potensialstudie for biogass i Norge (Lerche Raadal m. fl. 2008)

  • Biogass. Miljøvennlig. Sikker. Lønnsom (Lilleengen 2009)

  • Klimatiltak i jordbruket. Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med mer i biogassanlegg (Briseid m. fl. 2010)

  • Biogass. Kunnskapsstatus og forskningsbehov (Sørheim m. fl. 2010)


  • Login