Bruk og utnytting av husdyrgj dsel produksjon av biogass
Sponsored Links
This presentation is the property of its rightful owner.
1 / 26

Bruk og utnytting av husdyrgjødsel Produksjon av biogass PowerPoint PPT Presentation


  • 92 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Bruk og utnytting av husdyrgjødsel Produksjon av biogass. Lars Nesheim Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagmøte Brønnøysund 28.4.2011. Disposisjon. Husdyrgjødsel og klimagassar Mengd husdyrgjødsel, dyreslag , regionar Gjødselvareforskrifta – viktige moment

Download Presentation

Bruk og utnytting av husdyrgjødsel Produksjon av biogass

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Bruk og utnytting av husdyrgjødsel Produksjon av biogass

Lars Nesheim

Bioforsk Midt-Norge Kvithamar

Fagmøte Brønnøysund 28.4.2011


Disposisjon

Husdyrgjødsel og klimagassar

  • Mengd husdyrgjødsel, dyreslag, regionar

  • Gjødselvareforskrifta – viktige moment

  • Spreiemetodar i Norge og i nabolanda

  • Faktorar som påverkar utslepp av ammoniakk, metan og lystgass, og avrenning av fosfor og nitrogen

  • Ymse tiltak og konklusjonar/tilrådingar

    Biogass frå husdyrgjødsel

  • Potensiale, biorest, klimaeffektar, kostnader, tilrådingar


Mengd husdyrgjødsel: Totalt 12 000 000 tonntilsvarar ca 1,4 t/daa fulldyrka jordbruksarealFordeling mellom dyreslag, i prosent


Nitrogen frå husdyrgjødsel (tot.-N)og mineralgjødsel


Gjødselvareforskrifta viktige moment 1

  • 1 gjødseldyreining (GDE) (14 kg fosfor) = 1 mjølkeku

  • Krav til spreieareal, 4 daa fulldyrka/GDE

  • Næringsbalanserekneskapkan gi lågare krav til spreieareal

  • Ikkje krav til hygienisering, stabilisering ved bruk av husdyrgjødsel på eige eller leigd areal!

    Mattilsynet arbeider med revidering av Gjødselvare-forskrifta. Ny forskrift tidlegast 1.1.2012


Gjødselvareforskriftaviktige moment 2

  • Krav til lagring: minimum kapasitet for 8 månader

  • Spreieperiode: 15. februar til 1. november (ikkje på frosen/snødekt jord)

  • Spreiing utan nedfelling/nedmolding, så tidleg at gjenvekst kan haustast/beitast, seinast 1. september (Kommunen kan bestemme anna dato, til 1. oktober)

  • Kommunen kan forby spreiing frå 1. september til 1. november


Bruk av husdyrgjødsel (Statistisk Sentralbyrå 2000)

  • 75 % av husdyrgjødsla vart lagra som blautgjødsel

  • Det vart tilsett vatn til 75 % av gjødsla spreidd til eng og beite

  • Det vart spreidd husdyrgjødsel minst ei gong på 47 % av jordbruksarealet på husdyrbruk

  • På eng og beite var middels mengd 2,8 m3/daa om våren

  • 30 % av P i husdyrgjødsla spreidd på åker, 70 % av P spreidd på grasmark


Spreiemetodar for husdyrgjødsel

I 2000 vart 93 % av husdyrgjødsla til grasmark spreidd med breispreiar. I åker var tilsvarande tal 95 %.

Situasjon no?

Stripespreiar med og utan vogn


Spreiemetodar for husdyrgjødselNedfelling med DGI. Gjødselrestar på overflata?


Spreiemetodar for husdyrgjødselNedfelling med Agromiljø-nedfellar, med skiver (radavstand 15 cm)


Tilskot til miljøvennlegspreiing av husdyrgjødselPilotordning i utvalde distrikt i Buskerud, Hedmark, Rogaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag

Tilskot kan gjevast ved spreiing av husdyrgjødsel ved:

  • Nedfelling kr 130/daa

  • Nedlegging i veksande grødekr 90/daa

  • Nedfelling i open åker og stubbkr 50/daa

  • Nedlegging i åker + nedmold. 2t.kr 50/daa

  • Spreiing med nedmolding e. 2 t.kr 50/daa

  • Ekstra for slangetilføringkr 35/daa


Spreiemetodar for husdyrgjødsel

Sverige:

Ikkje generelt forbod mot breispreiing av husdyrgjødsel

2009: 50 % av blautgjødsel spreidd med breispreiar, 46 % med stripespreiar, 3 % med nedfellar

Danmark:

Ikkje tillete med breispreiing

2004:Eng, 30 % felt ned, 70 % stripespreidd

Åker, 60 % i veksande grøde (stripespr.), 40 % i open åker (nedfelling + stripespreiing)

Nedfelling: m/skiver i eng (arb. breidd 8 m), m/tindar i åker (6-7 m)

Frå 1.1.2011 må all husdyrgjødsel til åker og grasmark fellast ned! Stripespreiing berre tillete i veksande grøder, som haustkveite og vinterbygg


Husdyrgjødsel i NederlandOpptatt av å redusere tilføring av fosfor


Utslepp av ammoniakk ved spreiingKva faktorar verkar inn?

  • Gjødsel

    • Tørrstoff, dyreslag, pH (tilsetjing av svovelsyre)

  • Spreieteknikk

    • Spreiemetode, innblanding i jorda, nedmolding

  • Vêr

    • Temperatur/sol, vind, regn

      God utnytting av nitrogenet i husdyrgjødsla vil gi mindre behov for mineralgjødsel mindre lystgass


Døme på tiltak som kan redusere utslepp av lystgass

  • Mindre N-overskott, betre N-effektivitet

  • God drenering og mindre jordpakking

  • Unngå mykje lettløyseleg N i jorda

  • God handtering av husdyrgjødsla

    • Behandling (biogass, separering, vasstilsetjing o.l.

  • Spreiing til rett tid (lagerkapasitet)

  • Spreiemetode

    • Stripespreiing (ved betre N-utnytting

    • Nedfelling (betre N-utnytting, men større risiko)

  • Auka engalder – redusert jordarbeiding


Metodikk for gassmålingEksempel på utstyr, bilete frå TysklandUMB og Bioforsk har i 2009 sett i gang målingar av lystgasstap, m.a. på Vestlandet (Sissel Hansen)


Tap av nitrogen og fosfor ved avrenningViktige moment

  • Spreiingomhaustenelleriperiodar med mykenedbørogvåtjordaukartapet

  • Spreiingavstørremengderenndetplantanekanutnytte (minstmulegmengd – størstmuleg areal)

  • Mykjelettløyselegfosforog nitrogen ijordaaukarrisiko for tap

  • Overflatespreiingpå eng, hallandeterreng, gjødslarennav

  • Nedfellingiopnesporihallandeterrengkanaukeavrenningaavgjødsel (DGI meirlukka system)


Miljøvennleg spreieutstyr – tap/økonomiNokre føresetnader for kalkylar (Øygarden m. fl. 2009)

  • Totale kostnader stripespreiar: kr 320.000

  • Totale kostnader nedfellarutstyr: kr 845.000

  • Investering auka lagerkapasitet: kr 170.000 (340 m3)

  • Tilsetjing av vatn i 1:1 fører til auka verknad av NH4-N frå 40 % til 60 %

  • Har inkludert verdi av sparte kostnader til kjøp av mineralgjødsel


Verknad av ymse tiltak på tap av lystgassStripespreiing eller nedfelling av husdyrgjødsel på 15 eller 50 % av engarealet (auke frå 7 %)


Verknad av ymse tiltak på tap av lystgassAuke i lagerkapasitet eller tilsetjing av vatn til husdyrgjødsla anten om våren eller sommaren


Biogass i Norge i dag og målsetjing

ca 30 biogassanlegg totalt

  • ca 25 anlegg basert på avløpsslam

  • ca 5 anlegg basert på matavfall

  • ca 5 anlegg basert på husdyrgjødsel

    ”Mange” anlegg under planlegging

    Føremål:ENERGIREDUKSJON KLIMAGASSBIOGJØDSEL

    LMD Klimamelding: Biogassanlegg skal stå for 45 % av total reduksjon i klimagassar i landbruket til 2020.

    Bioforsk (Briseid m. fl. 2010): Scenarie for behandling av 20, 30, 40 og 60 % av husdyrgjødsla i biogassanlegg


Potensialstudie for biogass i Norge(UMB, Østfoldforskning og Enova 2008)

Produksjon av energi på biogassanlegg 2008: 180 GWh

Teoretisk potensiale: 6 TWh/år

Substrat (i prosent)

Husdyrgjødsel42

Industri23

Hushaldningar, inkl. storhushald15

Halm10

Avløpsslam 4

Anna 6


Konklusjonar frå Briseid m. fl. 2010

30 % av husdyrgjødsel i biogassanlegg

  • Kostnadene estimert til 620 mill./år

  • Reduksjon på 332.000 tonn CO2–ekv.

  • Kostnad per tonn CO2–ekv. 1.870 kr

    Ved inkludering av 200.000 tonn matavfall:

  • Verdien av gassen vil auke

  • Kostnadene estimert til 220 mill./år

  • Kostnad per tonn CO2–ekv. 660 kr


Biorest/biogjødsel

Behandling i biogassanlegg vil:

  • Påverke innhaldet av organisk materiale

    • Danske forsøk: Blanding av storfegjødsel med 6 % ts og svinegjødsel med 4 % ts gav biorest med 3,8 % ts

  • Gjødsla vert meir lettflytande, meir eigna til spreiing i slangar

  • Innhald av andre næringsstoff enn N lite påverka

  • Meir lettilgjengeleg N, del NH4-N aukar (frå t.d. 50-70 % til 80 %)

  • Konsekvens av mindre tilføring av organisk matr.?

    Biorest kan gi betre N-utnytting, men risiko for N-tap kan auke p.g.a. meir NH4-N


Husdyrgjødsel og klimagassarSentrale dokument/publikasjonar

  • Spredeteknologi for bløtgjødsel (Morken 2007)

  • Klimagasserfra landbruket. Utslippsreduksjoner, forslag til mål, tiltak og virkemidler (Briseid m. fl. 2008)

  • Klimatiltak i jordbruket – mindre lystgassutslipp gjennom mindre N-tilførsel til jordbruksareal og optimalisering av dyrkingsforhold (Øygarden m. fl. 2009)

  • Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedrespredningsrutiner for husdyrgjødsel (Hansen m. fl.2009)

  • Husdyrgjødsel og jordarbeiding – verknad på klimagassar (Nesheim m. fl. 2010)

  • Ymse danske og svenske publikasjonar om nedfelling, stripespreiing og slangetilføring av gjødsla

  • Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel (Skøien m. fl. 2011)


Biogass frå husdyrgjødselSentrale dokument/publikasjonar

  • Biogassproduksjon av organisk restprodukt i landbruket. Holm gård i Re. Teknologivalg og kostnadsberegninger. (Sørby m. fl. 2007)

  • Potensialstudie for biogass i Norge (Lerche Raadal m. fl. 2008)

  • Biogass. Miljøvennlig. Sikker. Lønnsom (Lilleengen 2009)

  • Klimatiltak i jordbruket. Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med mer i biogassanlegg (Briseid m. fl. 2010)

  • Biogass. Kunnskapsstatus og forskningsbehov (Sørheim m. fl. 2010)


  • Login