N r talen blir borte  hvordan kommuniserer vi da

N r talen blir borte hvordan kommuniserer vi da PowerPoint PPT Presentation


  • 301 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Ole

Download Presentation

N r talen blir borte hvordan kommuniserer vi da

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


1. Når talen blir borte… hvordan kommuniserer vi da? Rehab, 19. Januar 2010. Hanne Almås, Trøndelag kompetansesenter

2. Ole – 44 år Ole er 44 år og psykolog, han er gift og har to barn, ei jente på 4 og en gutt på 12 år. Han har i den siste tiden følt seg stadig dårligere og går til en legeundersøkelse hos sin primærlege. Det blir tatt en del prøver og noen uker senere får han beskjed av primærlegen om at resultatene av prøvene foreligger og at han gjerne vil ha en samtale med Ole. Legen forteller Ole at resultatene fra prøvene som er tatt kan tyde på at han har Amyotrofisk Lateral Sklerose (ALS). Legen forteller Ole at han ønsker at Ole skal bli undersøkt grundig og henviser han videre. Dette er et sjokk både for Ole og familien, men Ole bestemmer seg ganske raskt for at han ønsker å kommunisere med familien og omverdenen så lenge som mulig. Han forstår at det er viktig å komme i gang med tiltak før han blir enda dårligere. 2

3. Hvem kan ha behov for alternative kommunikasjonsformer? Noen eksempler: Hjerneblødninger Hjerneslag Erververde hjerneskader etter f.eks ulykker, sykdom m.m Afasi Dyspraxi/ Apraxi ALS Parkinson Cerebral parese Downs syndrom 3

4. Ervervet skade, sykdommer, ulykker ??? Felles for denne gruppen er at et funksjonelt og effektivt talespråk er fraværende. Mennesker uten funksjonell tale pga utviklingsmessige vansker: Ca. 16 000 – 17 000 i Norge (1992-tall). Det finnes ikke tall på personer med ervervede skader som vil ha behov for ASK. Store variasjoner 4

5. Innledende begreper Funksjonell kommunikasjon Kommunikasjon skal være spontan og kunne påvirke omgivelsene, fungere i naturlige miljø / situasjoner, fungere i samspill med omgivelsene. (Petterson, 2001) Kommunikativ kompetanse Muligheten til å kommunisere funksjonelt i naturlige omgivelser, og på en hensiktsmessig måte kunne møte kommunikative behov i hverdagen. (Light, 1989)

6. Hva handler kommunikasjon om? Påkalle oppmerksomhet Be om noe Delta i turtaking Stille spørsmål Sette sammen informasjon Dele informasjon Gi uttrykk for mening Velge Diskutere Mase Fortelle vitser, gåter, historier… Delta i lek/ samspill Protestere Ta sosial kontakt Fortelle noe Late som Hilse Krangle Beskrive Kommentere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve Gi uttrykk for en mening Forhandle Oppmerksomhet 6

7. Felles oppmerksomhet Felles oppmerksomhet vil si at to eller flere mennesker er oppmerksom på noen av de samme aspektene i en situasjon. De deler en kontekst. Aktiviteter med felles engasjement danner grunnlag for felles oppmerksomhet. Peking, blikkretning, ord, tegn og gester er viktige element i dette. I en tidlig fase er det den kompetente samtale partner som sikrer felles fokus. Senere vil felles oppmerksomhet omfatte felles sosial og kulturell forståelse.(Tetzner/Martinsen 2002) 7

8. Forhold som påvirker kommunikasjon Tale / vokaliseringer Forståelse av tale, tid, rom/sted, rekkefølge, sammenhenger Syn Hukommelse Motorikk Berøring (også emosjonelt) Sosialisering Tilpasningsatferd 8

9. En enkel øyepeketavle 9

10. Tverrfaglige kompetanseområder 10

11. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Mennesker som helt eller delvis mangler tale, vil ha behov for andre uttrykksformer. Disse uttrykksformene har en fellesbetegnelse, alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). ASK kan sies å være alt som hjelper en person til å kommunisere effektivt, når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke strekker til. Eksempler på ASK er bruk av håndtegn, fotografi, grafiske symboler, punktskrift, digitale bilder eller konkreter. Handlinger, væremåter og kroppslige uttrykk som må fortolkes og tillegges mening av andre kan også omtales som ASK. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å ta i bruk hjelpemidler for at personen skal forstå og bli forstått. Dette kan være slike ting som kommunikasjonsbøker, tematavler eller talemaskiner. 11

12. Ulike behov Uttrykksmiddelgruppen: Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke pga manglende kontroll over taleorganet. Disse vil ha behov for en varig, alternativ kommunikasjonsform som erstatter talen livet ut. Støttespråkgruppen: Trenger opplæring i en alternativ kommunikasjonsform som blir en støtte på veien til å utvikle tale. Språkalternativ gruppen: Disse har liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes blir deres morsmål. For mange vil også det alternative språket være det språket andre kommuniserer med personer som har slike behov.

13. Komponenter i språkmiljø for ASK Forståelse: Anerkjenner vi at personen har et eget språk? Kommunikasjonspartnere: Vi må ha mennesker å snakke med Språkmodeller: Vi trenger å være sammen med mer kompetente personer som kan lære oss å utvikle vår kommunikasjon Kommunikasjonsmateriell: Vårt kommunikasjonsmateriell og hjelpemidler må alltid være tilgjengelig for oss Aktiviteter: Vi lærer best og er mest deltakende i aktiviteter som oppleves meningsfulle og motiverende Planverk: Hva vi bruker tid på og hva vi skal lære springer ut fra et godt gjennomarbeidet planverk Holdninger: Holdninger muliggjøre og understøtter vår vilje og evne til å skape et godt språkmiljø Barrierer: Barrierer Hva forstår vi med ”språk” og ”kommunikasjon”? Kommunikasjonspartnere Fysisk miljø Meningsfulle og motiverende aktiviteter og situasjoner Kommunikasjonsmateriell og -hjelpemidler Språkmodeller BarriererForståelse: Anerkjenner vi at personen har et eget språk? Kommunikasjonspartnere: Vi må ha mennesker å snakke med Språkmodeller: Vi trenger å være sammen med mer kompetente personer som kan lære oss å utvikle vår kommunikasjon Kommunikasjonsmateriell: Vårt kommunikasjonsmateriell og hjelpemidler må alltid være tilgjengelig for oss Aktiviteter: Vi lærer best og er mest deltakende i aktiviteter som oppleves meningsfulle og motiverende Planverk: Hva vi bruker tid på og hva vi skal lære springer ut fra et godt gjennomarbeidet planverk Holdninger: Holdninger muliggjøre og understøtter vår vilje og evne til å skape et godt språkmiljø Barrierer: Barrierer Hva forstår vi med ”språk” og ”kommunikasjon”? Kommunikasjonspartnere Fysisk miljø Meningsfulle og motiverende aktiviteter og situasjoner Kommunikasjonsmateriell og -hjelpemidler Språkmodeller Barrierer

14. Et lite eksempel fra et sykehus i Spania 14

15. Et eksempel på ei snakkebok med symboler 15

16. Partnerkompetanse Mennesker som er avhengige av ASK oppleves ofte som Spiller ofte en passiv rolle Tar sjeldnere initiativ til samhandling Uttrykker et begrenset antall av talehandlinger Bruker begrensede språklige former Har begrensede muligheter for å samhandle med andre mennesker 16

17. Kommunikasjonspartnere: Undersøkelser viser at kommunikasjonspartnere ofte: Dominerer ofte kommunikasjonen Stiller ofte ja/nei spørsmål Utfører og legger føringer for mesteparten av samtalen Gir sjelden personen som bruker ASK mulighet til å gi svar Avbryter ofte Har mer fokus på teknologi eller teknikk som personen bruker enn på personen selv og det vedkommende sier Bekrefter ikke alltid innholdet i det som blir sagt 17

18. Ferdigheter hos gode kommunikasjonspartnere E-post undersøkelse av sju lese- og skrivekyndige voksne med CP, med nedsatt talefunksjon Tålmodig Motivert Interessert Fortrolig med alle metoder for kommunikasjon Prøver å forstå personens svekkede tale Anstrenger seg for å tolke signaler / gester Fortrolig med stillhet i samtalen Tar initiativ til å gjenta og bekrefte meninger Innrømmer at de ikke forstår hva som blir sagt 18

19. Talking Mats (samtalematter) 19

20. Eksempler på ikke-teknologiske løsninger * Pekebok * Peketavle * Øyepeketavle * Kommunikasjonsbok * Kontaktbok *Tematavle 20

21. Eksempler på lavteknologiske løsninger * Talebrytere * Enkle talemaskiner * Talende tastatur 21

22. Eksempler på høyteknologiske løsninger * Talemaskin * Håndholdt talemaskin (PDA) 22

23. Etter utskriving fra sykehus hva så? Hvis man mister talen pga ervervet skade vil de fleste havne på et sykehus i fylket - på medisinsk avd ved slag og på nevrologisk ved traumatiske hodeskader. På noen sykehus har man en logoped som trekkes inn når det viser seg at de ikke kan snakke lenger. Logopeder har ulikt fokus. Ofte jobbes det med taletrening hvis man tror at personen kan lære seg å snakke igjen. Etter utskriving – rehab for noen. Men hvem har ansvar for voksne i kommunen? Viktig å anspore at kommunikasjon er VIKTIG. Ikke lær å gå først, men kommunisere sammen med! INFORMASJON til pasient og pårørende om ASK. Rettigheter for ASK brukere er jo som kjent fraværende i Norge i dag. 23

24. Kommunikasjon –hvor finne bistand? Kommunen (veldig varierende!!!!): Fysioterapeuter, ergoterapeuter, PPT, voksenopplæring, dagsenter, logopeder. Hjelpemiddelsentraler (kun hjelpemiddelformidling) Statped: spesialpedagogiske kompetansesentre i Norge. Samarbeid og tverrfaglig kompetanse er i 100 % av tilfellene nødvendig! 24

25. Nettressurser ASK-loftet (Trøndelag kompetansesenter) www.ask-loftet.no ISAAC Norges nettsider www.isaac.no Leser søker bok www.boksøk.no VIKOM (Danmark) www.vikom.dk Hjælpemiddelinstittets artikkelbase (Danmark) www.artikelbasen.hmi.dk Papunet (Finland) www.papunet.net 25

26. Fagblad m.m. ”Dialog” Ansvarlig: ISAAC Norge (www.isaac.no) AAC Ansvarlig: ISAAC International (www.isaac-online.org) VIKOMS nyhetsbrev Ansvarlig: VIKOM (www.vikom.dk) 26

27. Trøndelag kompetansesenter 2009 Referanser Myklebust, A. (1995). Tegn rundt bordet – Ei analyse av kommunikativ kompetanse hjå menneske med psykisk utviklingshemming og personale som nyttar tegn. Hovedoppgave i spesialpedagogikk, Universitet i Oslo Norrelgen, F. & Sahlgren, I. (1997). Effekter i barns närmiljø av kommunikationsutredning. Rapport 51. Stockholm: Handikappinstitutet. Ogeltree, B.T., Wetherby, A.M. & Westling, D.L. (1992). Profile of the prelinguistic intentional communicative behaviors of children with profound mental retardation. American Journal on Mental Retardation. Vol 97, nr 2 Petterson, B.-M. (2001). Hur kommunicerar vi med varandra?- Ett ssamverkansmaterial för föräldrar till barn med funktionshinder och särskolans personal för att stödja barnets kommunikation, Stockholm: Stiftelsen ALA Tetzchner, S.V. og Martinsen, H. (2002). Språk og funksjonshemming - En innføring i tegnopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler, Oslo: Gyldendal Wetherby, A.C., Cain, D.H., Yonclas, D.G. & Walker, V.G. (1988). Analysis of intentional communication of normal children from the prelinguistic to the multiword stage. Journal of Speech and Hearing Research, Vol 31, nr 1 Østvik, J., Aagård, A.M. og Myklebust, A. (2003). Taleteknologi – en bro til samhandling? Statped skriftserie nr 6, Trøndelag kompetansesenter Blackstone, S. (1999). Communication Partners. Augmentative Communication News, 12, 1&2: 1-16

28. Trøndelag kompetansesenter 2009 Referanser Bryen, D.N. & McGinley, V. (1991). Sign language input to community residents with mental retardation. Education and Training in Mental Retardation, Vol 26, nr 2 Fuller, D., Lloyd, L. & Stratton, M. (1997). Aided AAC symbols. Fra Lloyds, L., Fuller, D. & Arvidson, H., Augmentative and alternative communication: Principles and practice, s. 48-79, Needham Heights, MA: Allyn& Bacon Kristiansen, L. (2005). Maurtue? Jordbær? Nøtter? Barns betraktninger av symboler brukt i dag. Tanker omkring kartlegging av symbolforståelse. Norges 7. nasjonale ISAAC-konferanse 12.-14. april 2005, Sundvolden Millikin, C.C. (1997). Symbol Systems and Vocabulary Selection Strategies. Fra Glennen, S.L. & DeCoste, D.C. (1997). Handbook of Augmentative and Alternative Communication, s. 97-148, Singular, San Diego Mirenda, P. & Locke, P. (1989). A comparision of symbol transparency in nonspeaking persons with intellectual disabilities. Journal of Speech and Hearing Disorders, 54, s. 131-140.

29. Trøndelag kompetansesenter 2009 Referanser Light, J. (1989). Toward a definition of communicative competence for individuals usingaugmentative and alternative communication, AAC, 5:137-144 Dowden, P. (1999). Augmentative and Alternative Communication for Children With Motor Speech Disorders. I: Caruso, A. & Strand, E.A. (ed.) Clinical Management of Motor Speech Disorders of Children. New York: Thieme Publishing Co., 345-384 Forest, M. og Snow, J. (1989). May`s map. With a little help from my friends. Expectations Unlimited, POB 655, Niwot, CO 80544 Tetzchner, S.W. og Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon : en innføring i tegnspråksopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker, 2. utgave, Oslo: Gyldendal Akademisk

30. Trøndelag kompetansesenter 2009 Referanser Østvik, J. og Almås, H. (2006). Social Networks: En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere, Trøndelag kompetansesenter, Levanger Isaac Norge (2008): Ekstra nummer av Dialog: Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon, Isaac Norge, Trøndelag kompetansesenter og Torshov kompetansesenter. Kan fritt lastes ned fra www.isaac.no Dowden, P.A. (1999). Augmentative and alternative communication for children with motor speech disorders. In: Caruso, A. & Strand, E.A. (Eds.) Clinical Management of Motor Speech Disorders of Children. New York: Thieme Publishing Co., 345-384 Forest, M. & Snow, J. (1989). May`s map. With a little help from my friends. Expectations Unlimited, Pob 655, Niwot, Co 80544

  • Login