Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 106

Psykisk helse, sårbarhet og hverdagstrøbbel ved utviklingshemming/ autisme PowerPoint PPT Presentation


  • 350 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Psykisk helse, sårbarhet og hverdagstrøbbel ved utviklingshemming/ autisme. Elisabeth Wigaard Monica Stolen Dønnum Psykologspesialist klinisk nevropsykologi vernepleier m mastergrad Regionalt senter for utviklingshemmede VVHF . Noen ganger blir det bare for mye…….

Download Presentation

Psykisk helse, sårbarhet og hverdagstrøbbel ved utviklingshemming/ autisme

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Psykisk helse, srbarhet og hverdagstrbbel ved utviklingshemming/ autisme

Elisabeth WigaardMonica Stolen Dnnum

Psykologspesialist klinisk nevropsykologivernepleier m mastergrad

Regionalt senter for utviklingshemmede VVHF


Noen ganger blir det bare for mye

Noen ganger blir det bare for mye


Kognitiv overbelastning

Kognitiv overbelastning

  • Et utrykk for at hjernen er veldig sliten eller helt utslitt

    • Kan skje for eksempel hvis man over tid og ofte utfrer mange oppgaver som er krevende

    • Kan til en viss grad sammenlignes med overtrening


Kognitiv overbelastning1

Kognitiv overbelastning

  • Personer med utviklingshemming og autisme er srbare for kognitiv overbelastning

  • Mange vanlige oppgaver og situasjoner er krevende

    • Oppgaver og situasjoner som mter alle folk OFTE

    • Oppgaver andre bare gjr eller situasjoner andre bare forstr av seg selv uten bruke bevisst tankekraft

    • Oppgaver som fortsetter vre krevende, selv om en har gjort det mange ganger fr


Kognitiv overbelastning2

Kognitiv overbelastning

  • Alle kan bli kognitivt overbelastet

    • For de aller fleste er det mye g p

  • Hvorfor er personer med utviklingshemming og autisme mer srbare?

  • Hvordan kan vi vite at det dreier seg om overbelastning?

  • Hva kan vi gjre med det?

    • Forebygge

    • Avhjelpe


Hvorfor

Hvorfor?

  • Hjernen


Noe viktig om hjernens fungering

Noe viktig om hjernens fungering

  • Hjernen har skrekkelig mange oppgaver!

  • Alt som befinner seg p veien mellom skille ut hormoner til forst og respondere p nye situasjoner (enten folk eller oppgaver)

  • For hndtere alt har den lagt seg til noen mter jobbe p som gjr dette mulig

    • Forenkling (kategorisering)

    • Filtrering

    • Ske helhet og mening i fragmenter


Eksempler

eksempler

  • menn kan ikke gjre to ting p en gang


Flere eksempler

Flere eksempler

  • For kunne nyttiggjre seg slike snarveier (som alts i hovedsak er lurt) er det behov for et visst bidrag av funksjoner som ikke er like lett tilgjengelige eller som virker p en annen mte enn mest vanlig hos personer med utviklingshemming / autisme


Utviklingshemming autisme

Utviklingshemming / autisme

  • Redusert spesialisering av hjerneomrder som brukes for lse ulike typer av oppgaver

    • Bruker mer av hjernen enn mest vanlig, andre deler av hjernen enn mest vanlig

  • Bruker andre metoder

    • Flere repetisjoner, flere hjelpebetingelser, mer bevissthet der det ellers er automatisert

  • kan g glipp av noe (eller mye), kan ta feil

  • Blir ikke alltid forsttt forstr ikke alltid det en skulle forsttt

    frst og fremst: mentalt krevende


Generelt om utviklingshemming

Generelt om utviklingshemming

  • Spesifikk svikt funnet i forhold til enkelte funksjonsomrder, i varierende grad og med varierende betydning men aldri uten betydning

  • verbalt auditivt minnespenn

  • arbeidsminne

  • kognitiv eksekutiv fungering

  • prosesseringshastighet mentalt tempo, mye tar litt (eller mye) lengre tid

    • M ikke forveksles med automatiske responser, de gr fort!


Verbalt auditivt minnespenn

Verbalt auditivt minnespenn

  • Konsekvenser av spesifikk svikt:

    • Vanskelig f meg seg all mening i en vanlig setning

    • Gjette, nyttiggjre seg andre markrer enn mening for svare adekvat ofte gr det bra

      • men kostnad at en kan g glipp av noe viktig, at en m bruke noen ekstra krefter, kan si feil som kan ha (for noen) den kostnaden at en fler seg litt dum som igjen kan vre bde leit og slitsomt


Autisme

Autisme


Asd hjernen

ASD hjernen

Jeg har ofte mttet sprre meg fram til ting andre folk ser ut til skjnne av seg selv


Om risiko og hverdagsliv

Om risiko og hverdagsliv


Risiko flere grunner til at det er viktig

Risiko (flere grunner til at det er viktig)

  • vre mentalt sliten ker risiko for tap av oversikt og kontroll

  • Tap av oversikt og kontroll gir kt risiko for tilleggsvansker

    • Angst mest vanlig

    • Andre psykiske lidelser


Kognitiv overbelastning3

Kognitiv overbelastning

  • Redusert funksjonsniv

    • Klarer ikke det en vanligvis klarer (mer enn normale svingninger)

    • Begynner p oppgaver men gir seg

    • Klarer bare med mye mer hjelp

    • Vegrer seg for oppgaver eller steder der oppgaver utfres

    • Saboterer oppgaver

    • Sporer lett av, lett avlede

    • Annerledes enn vanlig men vanskelig sette finger`n p


Kognitiv overbelastning4

Kognitiv overbelastning

  • Apati / energitap

    • Likt depresjon uten tristhet/meningslshet

  • kt aktivering

    • beredskap som ved angst bare lett grad og uten noe vre redd for

    • Motorisk uro (sml med overtrtt)

    • Generell uro

  • Vondt i hodet / press i hodet

  • Sprik mellom faktisk funksjonsniv og vanskelighetsgrad / totalbelastning


Hva kan vi gj re

Hva kan vi gjre?

Tid og ro


Hva kan vi gj re1

Hva kan vi gjre?

  • Rydde plass


Hva kan vi gj re2

Hva kan vi gjre?

  • Ml hvor lista legges - nr


Hva kan vi gj re3

Hva kan vi gjre?

  • Noen ganger er det lurt med rart

    • Noen ganger er det lurt ta med seg klokker i sekken (eller noe annet som trengs)


Hva kan vi gj re4

Hva kan vi gjre?

  • Noe som virkelig rydder plass er oversikt og kontroll


Skaffe oversikt og kontroll

Skaffe oversikt og kontroll

  • Grunnleggende for alle slags hjerner

  • Hjerner med avvikende funksjon og redusert evne til danne forventninger p vanlige mter m skaffe seg oversikt og kontroll p avvikende mter

    • Sentralt i det som tar hensyn til det grunnleggende str ogs forstelse for behovet for vedvarende avvikende mter = behovet for vedvarende hjelp til visse typer av oppgaver

      - behovet slutter ikke selv om de kan det og selv om de har gjort det hundre ganger fr


Skilting kan gj res p flere m ter

Skilting (kan gjres p flere mter)


Mulighet til avslutte

JEG ER EN SNILL GUTT

MAN KAN VRE SNILL SELV OM MAN BLIR SINT I BLANT

DET BLIR ALLE SNILLE GUTTER

Mulighet til avslutte

LA MEG VRE I FRED!


Noe mer som er viktig

Noe mer som er viktig

  • Nr bevisstheten er full / oppbrukt kan systemet overveldes og bryte sammen av tilsynelatende smting (reis deg opp av stolen du m hente boka selv .)

    • Spesielt oppmerksomhet mot noe vi egentlig trenger at er automatisert


Overveldelse sammenbrudd definisjon

Overveldelse /sammenbrudd/ ??Definisjon


Katatoni egentlig det samme som fru

Katatoni (egentlig det samme som FRU?)

  • Vegring mot visse oppgaver, visse aktiviteter

  • Manglende evne til rre seg, fastfrosset/tilstivnet

  • Maur i rompa, ute av stand til finne motorisk ro

  • nei, jeg vil ikke - til alt

  • Mutisme slutte snakke

  • Snodige bevegelsesforstyrrelser, som underlige positurer, gjentagende bevegelser

    + Grimasering EkkolaliEkkopraksi Agitasjon som ikke pvirkes av ytre stimuli og noen til.


Fru hvordan viljestyrte handlinger er utf rt

FRUHvordan viljestyrte handlinger er utfrt

  • Personen:

    • Stopper ofte opp i utfrelsen av bevegelser og handlinger

    • Blir forstyrret av seg selv fr bevegelsen er fullfrt

    • Starter i et hyt tempo og stopper brtt

    • Unngr eller nekter utfre visse handlinger eller aktiviteter:

      • Nekter spise eller kle seg i offentlighet

      • Nekter bruke talesprk i nrvr av andre

  • Nr personen stopper opp i utfrelsen av bevegelse, virker han ofte:

    • Spent og engstelig

    • Fremviser stereotyp atferd fr han begynner bevege seg igjen; for eksempel stereotyp bevegelse av fingre, hender, hode eller

    • Repeterer deler eller hele handlinger flere ganger

    • Virker forske distrahere seg selv ved handlinger som er irrelevante


Fru hvordan milj faktorer p virker bevegelsene

FRU Hvordan miljfaktorer pvirker bevegelsene

  • Utfrelsen kan vre bemerkelsesverdig bra nr:

    • Han er alene

    • Ingen stresser han

    • Nrpersoner holder seg p avstand

    • Fr instrukser eller rettledning p en indirekte mte

    • Nr det er en rolig situasjon hvor nrpersonene ikke fokuserer p personens atferd eller utfrelse

  • Utfrelsen kan vre drlig nr:

    • Han fr spesifikke instrukser om hvordan han skal utfre en oppgave

    • Noen forsker lre han en oppgave eller ferdighet han allerede kan (automatiserte ferdigheter)

    • Noen forsker rose eller belnne han for utfre spesifikke handlinger (atferdspesifikk ros)


Noen ganger er det lurt med motsatt alts av vanlige og ofte lure anbefalte tiltak intervensjoner

Noen ganger er det lurt med motsatt!alts av vanlige og ofte lure, anbefalte tiltak intervensjoner

  • Eksplisitt eller tydelig kommunikasjon om hva personene br eller ikke br gjre - ikke lurt

  • Tendensen til dele opp aktiviteter ikke lurt

  • Fokus p overlring risikerer delegge allerede automatiserte ferdigheter ikke lurt

  • Noen intervensjoner retter oppmerksomheten mot detaljer i utfrelsen ved :

    • Belnne korrekt utfrte handlinger eller flyt i utfrelsen

    • Kreve at personen utfrer en spesifikk handling fr han fr noe han vil ha

      Heller ikke alltid s lurt ved FRU


Lurt med motsatt

Lurt med motsatt!

  • I hovedsak:

    DEFOKUSERT - INDIREKTE


Vi er ikke skapt for til en hver tid virke p v rt aller beste

Vi er ikke skapt for til en hver tid virke p vrt aller beste


N r gapet blir for stort

Nr gapet blir for stort..


Psykiatri diagnostiske utfordringer

Psykiatridiagnostiske utfordringer

  • Psykiatri er en spesialitet innen medisin som omhandler hvordan man skal forst, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser

  • Biopsykososiale forankring:

    • vektlegge biologiske, psykologiske og sosiale aspektene av psykisk lidelse.

  • Nedtegne erfaringer med sosialt avvikende atferd hos pasienter, tidligere var blitt forklart med religise forklaringsfiksjoner.

  • Klassifisere de ulike tilstandene, beskrive og sette navn p ulike tilstander / diagnoser, slik Carl Linn hadde gjort i forhold til plante og dyreriket.


Psykiatri diagnostiske utfordringer1

Psykiatridiagnostiske utfordringer

  • Diagnoser er kategorier, merkelapper

  • Settes p bakgrunn av at gitte kriterier er oppfylt

  • rsakene er ofte komplekse, og diagnose stilles ofte uavhengig av rsak (Holden, 2008)

  • Psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemning er et relativt nytt fagomrde

  • kt oppmerksomhet de siste 15-20 rene

  • Det har vrt argumentert at menneske med utviklingshemning ikke har kognitiv kapasitet til utvikle psykiske lidelser, og psykiske tilleggsvansker har blitt forsttt som en del av funksjonshemningen

  • Det er i dag en mer vanlig oppfattning at mennesker med utviklingshemning kan utvikle de samme psykiske lidelsene som andre


Psykiatri diagnostiske utfordringer2

Psykiatridiagnostiske utfordringer

  • Diagnostisering av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning og ASD byr p spesielle utfordringer

    • Redusert evne til rapportere om opplevde vansker, mange diagnostiske kriterier baserer seg p personens evne til selv fortelle hvordan han/hun har det

    • Diagnostisk overskygging, atferdsendringer forrsaket av psykiske vansker blir tilskrevet funksjonshemningen

    • Symptom overlapp mellom ASD, utviklingshemning og andre psykiske lidelser

    • Sosialt avvikende atferd avvikende sammenlignet med hva?


Psykiatri diagnostiske utfordringer3

Psykiatridiagnostiske utfordringer

  • Diagnose kan stilles p bakgrunn av atferdsekvivalenter, eller atypiske symptomer

    • Det finnes sjekklister og intervjuguider som er tilpasset for bruk ovenfor pasienter med utviklingshemming

  • Store ufordringer ogs for spesialisthelsetjenesten skille hva som hva

    • Jeg trodde en stund at jeg var litt klarsynt, s auraer og hadde kontakt med ndeverden..

    • Psykose, eller bare utviklingshemning, autisme og tics?

    • Der er en edderkopp, en rd edderkopp, den er sskenbarnet mitt


Psykiatri diagnostiske utfordringer4

Psykiatridiagnostiske utfordringer

  • Ufordrende atferd og psykisk lidelse

    • Til tross for nske om utredning av psykisk lidelse er det ofte egentlig en utfordrende atferd man vil ha hjelp til forst og hndtere.

    • Mange symptomer p ulike psykiske lider, kan sies vre atferd som utfordrer omgivelsene.

  • Blandede funn innenfor forskning p sammenhenger mellom utfordrende atferd og psykiske lidelse

  • Ulik forstelse og praksis innenfor ulike fagmiljer


Psykiatri diagnostiske utfordringer5

Psykiatridiagnostiske utfordringer

  • Fordeler og ulemper ved at det settes diagnose

    • Kan gjre det lettere for omgivelsene forholde seg til utfordrende atferd

    • Kan gi viktige fringer for behandling og forebyggende tiltak, bde medikamentelle og miljmessige

    • .. men kan ogs risikere at man bli for avhengig av psykofarmaka, og forklarer alle vansker ut i fra diagnosen

    • og i for liten grad forsker avdekke de mange mulige faktorene som kan pvirke utfordrende atferd / symptomer


Angst

Angst

  • Angst er nyttig, knyttet til overlevelse

  • Nyttig i farlige situasjoner, kroppen og hjernen settes i kriseberedskap, og srger for at vi blir i stand til hndtere en farlig situasjon

    • Flight (flykte)

    • Fight (slss)

    • Freeze (fryse, stiv av skrekk)

  • Angstlidelse.. Nr vi reagerer som om vi er i en farlig situasjon, uten at det egentlig er farlig.


Angst1

Angst

  • Flelse av bekymring, frykt eller panikk

  • Kroppslige reaksjoner som

    • Kjennes vanskelig puste / kvelningsfornemmelser

    • Hjerte bank / hjertet slr fortere

    • Svetter

    • Kvalme

    • Svimmelhet

  • Oppmerksomheten snevres inn, det blir fult fokus p det vi er redd for

  • Unngelsesatferd

    • forsk p unnslippe eller unng det man er redd for


Depresjon

Depresjon

jeg gidder slett Intet, jeg gidder ikke g det anstrnger, jeg gidder ikke legge mig ned thi enten vilde jeg da ligge lnge og det gidder jeg ikke, eller jeg ville reise mig strax opp og det gidder jeg heller ikke.

Jeg gidder blot kjre, mageligt, jvnt rystet, lade en mngdegjendstande glide forbi, dvele ved ethvert smukt parti blot for at fle min matthet

Forgjvessger jeg noget der kunde opplive mig kort sagt jeg gidder heller ikke skrive dette jeg har skrevet, og jeg gidder heller ikke slette det ut

fra Sren Kierkeggards dagbker


Depresjon kognitive symptomer

DepresjonKognitive symptomer

  • Nedstemthet

    • Ser trist ut eller gir ikke uttrykk for flelser (affektflat)

    • Grter

  • Redusert glede eller interesse

    • Vil ikke lenger delta i aktiviteter som har tidligere gitt glede eller kan delta men viser ikke glede

    • Redusert effekt av forsterkere

  • Fler seg verdils

    • Negative utsagn om seg selv

  • Redusert konsentrasjon

  • Vansker med foreta valg

  • Tilbakevendende depressive ideer

    • Snakker om dden, sykdom eller makabre tema

    • Tolker alt i verste mening


Depresjon adaptive symptomer

Depresjon Adaptive symptomer

  • Reduserte adaptive ferdigheter

    • Ferdigheter som trengs for fungere i dagliglivet: Motorikk, ADL ferdigheter, kommunikasjon, sosiale ferdigheter

  • Unngr sosiale aktiviteter

  • Mindre fysisk aktiv (kan ogs virke rastls)

  • Mindre kommunikasjon (kan ogs forekommer mer vokaliseringer)

  • Vansker med st opp, pkledning, personlig hygiene, lage mat osv

  • Vansker med kjente handlingskjeder

  • Redusert produktivitet p jobb

  • = Reduserte ferdigheter over hele linja!


Depresjon kroppslige symptomer

Depresjon Kroppslige symptomer

  • Redusert eller kt vekt/appetitt

  • Endret kroppsholdning (slapp eller stiv)

  • Er slapp eller sliten

  • Endret seksuell lyst

  • Svnvansker

    • Innsovningsvansker

    • Avbrutt svn

    • Vkner tidlig

    • Er trtt om dagen


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Mani

  • Stemningsleiet er hevet slik at det ikke harmonerer med pasientens situasjon, og kan variere fra bekymringsls jovialitet til nesten ukontrollerbar oppstemthet.

  • Oppstemtheten ledsages av kt energi som frer til overaktivitet, taleflom og nedsatt svnbehov.

  • Oppmerksomheten kan ikke holdes fast, og personen lar seg lett distrahere.

  • Selvflelsen er ofte kt, med grandiositet og overdreven selvtillit.

  • Tap av normale sosiale hemninger kan fre til atferd som er lettsindig, dumdristig eller upassende og utypisk for personen.


Psykose

Psykose

  • Vrangforestillinger

    • Realitetsbrist, oppfattinger uten rot i virkeligheten

    • Paranoide ideer

    • Grandiose overbevisninger

    • Imaginre hendelser i fortid eller fremtid

  • Hallusinasjoner

    • Holder seg for rene og roper

    • Selvskading (srlig hodedunking)

    • Stirrer mot bestemt punkt + angst reaksjon

    • Skvetter uten grunn

    • Snakker til seg selv

    • NB: stor mulighet for feiltolkning


Psykose1

Psykose

  • Tankeforstyrrelser, uorganisert tale

  • Uorganisert og eiendommelig atferd

  • Sosial tilbaketrekning

  • Passivitet

  • Viljelshet og apati

  • Funksjonsfall

  • Tilpasningsvansker

    • Svn

    • Appetitt / ernring

    • Irritabilitet


Milj behandling samhandling

Miljbehandling samhandling

  • Lavt niv av expressedemotion:

    • Kritiske kommentarer

    • Fiendtlighet

    • Overinvolvering

  • Hvordan vi kommuniserer har betydning for utviklingen av psykiske lidelser

  • Varme og positive kommentarer kan ha en beskyttende effekt


Milj behandling redusere krav gi nok hjelp

Miljbehandling: Redusere krav, gi nok hjelp

  • Hye og konstante krav over tid kan bidra til overbelastning, stress og psykisk lidelse.

  • Ingen krav eller forventinger kan ogs bli uforutsigbart, vi trenger vre gode, og ha markrer p hva som forventes

  • Hva er passe krav?

  • Krav og forventinger m tilpasses dagsform, situasjon m.m.

  • Svn, om jeg spist, hva annet jeg har gjort i dag, om jeg er sliten, medisner, m.m. vil kunne pvirke hva som er passe forvente av meg.

  • 3 eksamen p 1 uke er OK men ikke i mange uker

  • Nr det er en nattsvermer i rommet er det ikke passe kreve noe som helt ikke fr den er borte.

  • Det er forskjelle p hva vi klarer nr vi er friske og nr vi er syke, enten det influensa eller psykisk lidelse som plager oss


Milj behandling redusere krav gi nok hjelp1

Miljbehandling: Redusere krav, gi nok hjelp


Milj behandling tilpasset informasjon

Miljbehandlingtilpasset informasjon

  • Nok hjelp betyr ikke bare bistand til daglige gjreml

  • Mange trenger hjelp til forst og bli forsttt - kommunikasjon

  • Hjelp til forst sosiale tegn sosiale ferdigheter

  • Nok hjelp / informasjon om hva som er vanlig i ulike situasjoner

  • Hjelp for skille hva som er viktig og uviktig redusert evne til filtrere informasjon.. radioen str p, det parkerer en bil utenfor, telefonen p kontoret ringer, personelt sier noe, hunden til naboen bjeffer

  • Hjelp til forst egne vansker, og informasjon om hva som kan vre lurt gjre nr det er blir vanskelig

  • Redusert evne til lre av sine feil behov for hjelp til finne ut hva som er lurt istedenfor

  • Hjelp til bli forsttt av andre felles forstelse, informasjon til nrpersoner


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Tankekort for gutter

Tanker er ALDRI farlige

Det som skjer nr man blir redd for tanker

er at blir hjernen lurt!!

Det er jo flt bli redd for tanker, s hjernen blander sammen og tror at det fle er farlig. Nr gutter blir redde fr hjernen beskjed om at dette er nok farlig.

Men her tar hjernen feil s hvis dette skjer, m gutter lure hjernen tilbake!!!

Det er flere mter lure hjernen tilbake p:

Man kan puste med magen, for da kommer det beskjed til hjernen om at det ikke er farlig

Hvis man strekker ut muskler fr ogs hjernen beskjed om at det ikke er farlig

Man kan ogs f hjelp til finne ut om noe er flt eller farlig

(flt-fint og farlig ufarlig skala)


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Referat fra treff 140313

Tilstede:, B og Elisabeth

synes informasjonsskrivet fra B om hvordan vedtaket

skal gjennomfres var bra. liker at det er bilder, s skjnner hun bedre.

Forrige gang, som var fr jul, snakket vi om prve en gang med dusjing og gjre noe hyggelig etterp. forteller at B hjalp henne med dusjingen, og begge synes det gikk veldig bra. Etterp fant de p noe hyggelig. er nye med minne oss p at det skulle vre en gang. At det var avtalen.

er opptatt av at dette er privat. Hun er ogs opptatt av at hun klarer det selv.

Men kan det vre snn at noen som klarer det likevel fr hjelp? vet ikke og hun synes det er vanskelig tippe. Elisabeth og B vet det pga jobbene de har:

det fins folk som fr hjelp til dusje selv om de klarer det selv.

Vi snakker om at dusjing er privat. Og at det er forskjell p hvem det er greit f hjelp av. Snn er det for alle. Nr man skal ha hjelp til dusjing, er det lurt at ikke hvem som helst dukker opp. Siw A m beskyttes s ikke hun trenger vre redd for hvem som skal hjelpe henne. Vi kan gjre det snn som kongen gjr det:

Kongen m ogs beskyttes. Nr folk skal inn til Kongen p Slottet m

vaktene sjekke om de str p sikkerhetslista. En OK-liste.

Dessuten har de som hjelper Kongen uniform, s vet man at de er p jobb. De som skal hjelpe Siw i dusjen, kan ha p forkle, s vet man at de er p jobb. At det ikke er helt privat.


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

I dag m vi snakke om brannfare. Det har vrt noen i leiligheten. Han skrev en rapport som har ftt. Der str det at det er for mange elektriske apparater som gr p en gang, og at det for mange skjteledninger. Det er fare for brann. Hvis ikke skjteledningene blir borte kan strmmen bli stengt. Vi snakker lenge om dette, og det er litt vanskelig forst.

Det har vrt noen hos og satt inn 24 nye stikk kontakter.

Stikk kontaktene har kommet for at skjteledningene skal dra.

kommer med et flott forslag til hva vi kan gjre med skjteledningene: vi kan putte dem i en kasse, skrive p den og sette den i boden.

Elisabeth forteller om en som synes det var vanskelig kaste t skjorta si. Han vasket ikke t-skjorta selv om han trente med den. Til slutt lukta det s vondt av den at ingen kunne trene eller vre i nrheten av han. En god venn kom et godt forslag:

Vi lager en begravelse for t-skjorta!

Det gjorde de, og dermed klarte han bli kvitt den.

skjteledninger


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Vi snakker om bruke bilder p beskjeder og p regler og p timeplaner.

I to av referatene str det om rapporten og skjteledningene. fr beskjed om at 26.10.12 Klokka 12 skal skjteledningene bort.

Vi snakker om hvordan dette skal skje. fr velge hvem som skal komme sammen med G. Det blir B. B skal si: som vi ble enige om nr tar jeg skjteledningene. Skjteledningene legges i en kasse fra butikken. G trenger ikke si noe. P kassen skal det st

Hun lurer nok en gang p hvorfor. Det er fordi det er fare for brann. Og fordi strmmen blir stengt hvis ikke de blir borte.

forteller at en av personalet kastet et Se og Hr uten sprre. Det er IKKE flge reglene. B M ta dette opp. Hvis ikke personalet STRENGT flger reglene, vil det g drlig med spare og kaste- systemet. De kan lre av B, som srger for g nye gjennom dette sammen med. De passer p at det enten er helt sikkert at det er lest eller at det ikke brukelig, fr det kastes. B er nye med forklare alt. Hun forklarer ogs det som S kanskje vet eller bare vet snn halvveis, eller ikke vet i det hele tatt. Hun hjelper med f startet.


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

OM NORGES LOVER

I boka Norges lover str det om hva som er lov og forbudt i Norge. Det har Kongen i Statsrd bestemt.

Det er meningen at alle skal flge disse lovene.

Hvis man ikke flger loven, kan politiet gi folk en straff. Hvor streng straff man fr, kommer an p hva man har gjort.

Noen ting, som rane en bank for eksempel, kan man komme i fengsel for.

Andre ting, som kjre p rdt lys med bil, eller parkere p feil sted

kan man ikke komme i fengsel for. Da kan man f en bot,

Det er ikke lov til ta andres ting, selv om det er sppel

Det er ikke lov skremme barn

Det er forbudt ikke betale p bussen


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Dette er jeg redd for:

  • At folk med autisme og andre skal bli drept i omsorgsboliger og p institusjoner

  • Dette kan tenke p nr jeg blir redd for at folk skal bli drept:

  • Jeg kan tenke p at folk ikke blir drept p institusjoner og i omsorgsboliger lenger, ikke i Norge

    • Hvis jeg blir usikker kan jeg sprre noen. Jeg kan for eksempel sprre Hillestad

  • Jeg kan skrive til noen og sprre

  • jeg kan skrive til

  • Kong Harald

  • Presten

  • Diakonen

  • Lensmannen

  • Disse kan hjelpe meg skrive brev: Per, Pl, Espen


Milj behandling forutsigbarhet

Miljbehandlingforutsigbarhet

  • Forutsigbarhet

  • ikke vite hva som skal skje kan vre skremmende

  • Tegn p at aktiviteten begynner, informasjon om innhold hva skal Elisabeth gjre og hva skal jeg gjre, tegn p at aktiviteten er over

  • Dagsplan og ukeplan

  • Tilpasset informasjon

  • Brudd p rutine, planlegg det som er utenom det vanlige


Milj behandling v r tilstede

Miljbehandlingvr tilstede

  • Vr tilstede, det er ikke alltid s greit vre redd alene

  • Ved angst / frykt, forsk trygge og bekrefte

  • Jeg forstr du er redd, jeg er her og p passer p deg

  • Eller for noen, bare vre rolig og stille sammen

  • Kan vre lettere sagt enn gjort.

  • Noen ganger kan personen som er redd fremst som uforutsigbare, truende, og noen ganger kan det vre kt risiko for utagering

  • Viktig vre tygg, bli redd og stressa rundt noen som er redd kan gi mer stress og angst.

  • Viktig tenke over hvordan de fysiske omgivelsene er tilrettelagt, har begge en flukt vei, er det ting som kan ryddes vekk mens det stormer som verst

  • Viktig tenkte over egen plassering og samhandling, trygge med ikke kreve


Milj behandling s vn

Miljbehandlingsvn

  • Svnhygiene

    • Ikke kaffe, te og cola etter 17 og unng ryk (hvis mulig)

    • Unng sterkt lys

    • Lysterapi (spes ved vinterdepresjoner)

    • Mosjon (ikke p kvelden)

    • Fast dgnrytme (ogs i helgene)

    • Lag et leggerituale

  • Soverommet og sengen skal brukes til sove i

    • Fr man ikke sove skal man st opp

  • Svnrestriksjon

    • Redusere tiden i sengen til kun den tiden man sover, men ikke under 5 timer

    • Kartlegging av svnvaner


Stemningsdagbok eksempel

Stemningsdagbok (eksempel)


Stemningsdagbok eksempel1

Stemningsdagbok (eksempel)


Det er ikke alltid kartlegginger er til mye hjelp

Det er ikke alltid kartlegginger er til mye hjelp!


Psykiatri eller atferd

Psykiatri eller atferd?

Utfordrende atferd hos mennesker med utviklingshemming er ofte forsttt og behandlet ut i fra enten en atferdsanalytisk eller psykiatrisk tilnrming

Begge tradisjoner er veletablerte, og kan bidra til effektive tiltak men noen ganger frer behandlingen allikevel ikke frem

Vi kan risikere uheldig bruk av bde medikamenter og miljtiltak, om vi ikke tar hensyn til at det kan vre mange faktorer som pvirker atferden.

Monica Stolen Dnnum


Psykiatri eller atferd1

Psykiatri eller atferd?

  • Fokus p ulike sider av utfordrende atferd, f.eks: Slr andre for unnslippe ufarlig situasjon

  • Fra et psykiatrisk perspektiv

    • samle informasjon, sette en diagnose, F40.2 Spesifikke (isolerte) fobier.

    • anbefalt behandling avslapningsteknikker og eksponering

    • eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling

    • mlet er behandle angst lidelsen

  • Fra et atferdsanalytisk (operant) perspektiv

    • Samle informasjon vedr. hvilken funksjon har atferden

    • negativ forsterket av flukt fra fryktfremkallende stimuli

    • DRA prosedyre, lre en annen atferd som fungerer som flukt

    • Mlet er ikke redusert frykt, men sosialt aksepterte strategier for unnslippe stimuli som utlser frykt

  • Ved anvende flere disipliner kan vi f en mer kompleks forstelse av fenomenet vi sker forklare

Monica Stolen Dnnum


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

www.helsesjekk.info


Psykiatri eller atferd2

Psykiatri eller atferd?

  • Utfordrende atferd kan vre et vedvarende problem

  • Noen ganger er det vanskelig bde forst, og finne effektive tiltak ovenfor utfordrende atferd

    • Alt forsts, forklares og behandles ut i fra et perspektiv..

      • Han selvskader for unng krav / oppn oppmerksomhet..

      • Han selvskader fordi han har smerter, hodepine..

      • Han selvskader fordi han er deprimert..

    • Prvd de typiske tiltakene

      • hensyn til grunndiagnoser

      • DRA, DRO, NCR

      • Diagnoser, medisiner?

    • Prvd alt, mulig det finnes flere steiner snu men vi ser dem ikke

  • Hva n??

Monica Stolen Dnnum


Multimodal kontekstuell tiln rming

Multimodal kontekstuell tilnrming

  • rsakene til utfordrende atferd kan vre mange og sammensatte

  • En multimodalt kontekstuell tilnrming innebrer vurdere hvordan bde psykologiske, psykiatriske, biologiske, fysiske og sosiale faktorer kan pvirke den utfordrende atferden. (biopsykososial)

  • Forske f en oversikt over de mange faktorene som kan pvirke utfordrende atferd

  • En arbeidsmodell for analysere utfordrende atferd ut i fra ulike perspektiver uten g i surr?

  • Poenget er ikke finne DEN ENE rsaken og RETT tiltak, men jobbe seg igjennom hypoteser og tiltak knyttet til ulike faktorer som kan pvirke.

Monica Stolen Dnnum


Multimodal kontekstuell tiln rming1

Multimodal kontekstuell tilnrming

Multimodalitet, i flge Wikipedia:

  • P mange mter".

Monica Stolen Dnnum


Multimodal kontekstuell tiln rming gardner et al 2001 hunter et al 2008

Multimodal kontekstuell tilnrmingGardner, et al (2001)Hunter, et al (2008)

  • Finne en forklaring p personens atferd ut i fra en omfattende kontekstuell analyse, i hvilken sammenheng forekommer atferden?

  • Ta i betraktning bde indre og ytre faktorer som kan pvirke forekomst av utfordrende atferd

  • Den multimodale funksjonelle modellen (MFM) innebrer identifisere og vurdere stimulus betingelser som

    • Fremmer / igangsetter den utfordrede atferden,

    • opprettholdene betingelser,

    • og srbarhetsfaktorer

    • Det skal legges opp til samarbeid mellom miljpersonalet, nrpersoner, og andre fagpersoner med kompetanse innfor de ulike modalitetene.

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer m latferd

MFM Trinn 1stimulusbetingelser som fremmer mlatferd

  • Velge og definere mlatferd

  • I hvilken kontekst forekommer mlatferden forekommer

  • Finne ytre og indre betingelser som kan fremme mlatferd.

  • Ytre betingelser

    • spesifikke kravsituasjoner, fravr av oppmerksomhet, eller miste noen man er glad i.

  • Indre betingelser

    • angst, sinne, smerter, stemningsforstyrrelser, paranoide overbevisninger og lignende.

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer m latferd1

MFM Trinn 1stimulusbetingelser som fremmer mlatferd

  • Primr eller sekundr fremmende / igangsettende funksjon.

  • Primre

    • forekommer rett i forkant av atferden,

    • ker sannsynligheten for at atferden forekommer

    • For eksempel gi en instruks i et krast stemmeleie som kan gi anledning for aggressiv atferd, eller en hy lyd som kan utlse et angstanfall.

  • Sekundre

    • ker sannsynligheten for at mlatferden forekommer i nrvr av primre fremmende betingelser

    • Trtt, hodepine, smerte, lyder, angst, irritabilitet, sinne, temperaturer (svrt varmt eller kaldt) og kjedsomhet er eksempler p sekundre fremmende betingelser

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer m latferd2

MFM Trinn 1stimulusbetingelser som fremmer mlatferd

  • Ulike mter kartlegge dette, viktig tilpasse

  • For eksempel f oversikt over hvilken tider p dgnet mlatferd forekommer er det noe typisk for disse periodene (sobril p kveld morgen?)

  • Beskrive foranledninger, hva skjer rett i forkant

  • Sekundre betingelser som kan fremme mlatferd, kan vre vanskelig f beskrive der og da

    • Trtt, hodepine, smerte, lyder, angst, irritabilitet, sinne, temperaturer, kjedsomhet

    • Daglig sjekkliste for eksempel ift svn, matinntak m.m.

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer m latferd3

MFM Trinn 1stimulusbetingelser som fremmer mlatferd

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer m latferd4

MFM Trinn 1stimulusbetingelser som fremmer mlatferd

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 2 identifisering av m latferdens funksjon

MFM Trinn 2 identifisering av mlatferdens funksjon

  • Utvikle hypoteser om atferdens funksjon p bakgrunn av informasjon og funn fra trinn 1.

    • redusere indre uro, redusere smerte, avslutte aversive krav eller oppn oppmerksomhet eller kontakt fra andre.

  • MFM er en multimodal modell, og det er poeng at hypoteser om funksjon utvikles fra ulike aktuelle modaliteter.

    • Selv om de samme fremmende faktorene ligger til grunn, kan antagelser om atferdens hensikt og funksjon pvirkes av hvilen modalitet, eller hvilket perspektiv, vi tolker ut i fra.

  • Oppfordres til gjennomfre funksjonell kartlegging.

    • Tre-felt skjema

    • Motivationalassessmentscale

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 2 identifisering av m latferdens funksjon1

MFM Trinn 2identifisering av mlatferdens funksjon

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 2 identifisering av m latferdens funksjon2

MFM Trinn 2identifisering av mlatferdens funksjon

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 2 identifisering av m latferdens funksjon3

MFM Trinn 2identifisering av mlatferdens funksjon

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 3 s rbarhets faktorer

MFM Trinn 3srbarhets faktorer

  • Trekk ved personen eller miljet som kan gjre personen srbar for utvikle utfordrende atferd

  • Trekk ved personen,

    • utviklingshemning, autisme, sansehemninger, drlige kommunikasjonsferdigheter, drlig impulskontroll, drlig sinnehndterings ferdigheter, lav toleranse for stress eller psykisk lidelse.

  • Begrensende faktorer i miljet

    • liten tilgang p sosial samhandling eller aktiviteter, lite struktur i hverdagen og lignende.

  • Srbarhetsfaktorene kan indikere hvilke omrder det er hensiktsmessig og tenke tiltak som lre nye ferdigheter og mestringsstrategier.

  • Samle informasjon

    • Gjennomgang av journal / historikk, sprre nrpersoner og lignende

Monica Stolen Dnnum


Mfm trinn 3 s rbarhets faktorer1

MFM Trinn 3srbarhets faktorer

Monica Stolen Dnnum


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Monica Stolen Dnnum


Mfm hypoteser

MFM hypoteser

  • Ved underske hvordan

    • Primre og sekundre faktorer

    • opprettholdene faktorer

    • srbarhetsfaktorer

      virker p hverandre i forhold til bde indre og ytre variabler, kan vi f en mer detaljert og helhetlig forstelse av den utfordrende atferden.

  • Fremmende og opprettholdene betingelser, og srbarhetsfaktorer, analyseres ut i fra de ulike modalitetene.

  • P bakgrunn av dette formuleres en rsakshypotese knyttet til den aktuelle modaliteten, og intervensjoner / tiltak beskrives.

Monica Stolen Dnnum


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Monica Stolen Dnnum


Mfm intervensjoner tiltak

MFM intervensjoner / tiltak

  • Intervensjonene kan basere seg p endre betingelse som fremmer eller opprettholder atferden,

  • eller srbarhetsfaktorer, avhengig av hva som vektlegges i de ulike hypotesene.

  • Dette vil innebre enten

    • a) fjerne eller redusere biologiske og psykososiale fremmende eller opprettholdene betingelser,

    • b) lre personen sosialt adekvate alternativer, og ke motivasjon for benytte disse, eller

    • c) fjerne eller redusere biologiske eller medisinske betingelser, og begrensende eller aversive trekk ved miljet.

  • Alle intervensjoner, ogs medikasjon, skal knyttes til en spesifikk hypotese.

Monica Stolen Dnnum


Mfm intervensjoner tiltak1

MFM intervensjoner / tiltak

  • For hver intervensjon beskrives plan for gjennomfring

    • forventet effekt, hvilken type data man skal samle inn, og hvem som har ansvar for analysere data og informere teamet

  • Hypoteser og tiltak testes og evalueres.

  • Ikke ndvendigvis jakten p den ene store rsak, men jakten p de mange faktorene som pvirker..

  • Noen hypoteser vil vise seg vre unyttige, tiltak avsluttes,

  • andre hypoteser og vil kunne videre utvikles og bidra til mer spissede tiltak / behandling.

  • Mange bekker sm. mange faktorer - flere tiltak som som hjelper litt hver seg,

Monica Stolen Dnnum


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Monica Stolen Dnnum


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Monica Stolen Dnnum


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Monica Stolen Dnnum


Multimodal kontekstuell tiln rming2

Multimodal kontekstuell tilnrming

  • rsakene til utfordrende atferd kan ofte vre sammensatt svrt mange faktorer kan spille inn bde indre og ytre

  • Systematisk, oversikt over hva som er forskt

  • Mulig mal for samarbeid med spesialisthelsetjenesten, eller en ansvarsgruppe?

  • Kun en modell pvirkes av hvem som ser

  • Tar tid kanskje ikke det vi velger i en krise?

  • Som mye annet, lettere i teori enn praksis.

  • ..eller lettere i praksis enn teori???

Monica Stolen Dnnum


For de spesielt interesserte

For de spesielt interesserte

  • Gardner, W. I., Graeber-Whalen, J. L. & Ford, D. R. (2001). Behavioral Therapies. Individualizing Interventions Through Treatment Formulations. I : A. Doen & K. Day(red). Treating mental illness and behavior disorders in children and adults with mental retardation. American Psychiatric Press, Inc. Washington DC

  • Hunter, R. H., Gardner, W. I., Wilkniss, S. & Silverstein, S. M. (2008). The Mulitmodal Functional Model-Advancing Case Formulation Beyond the Diagnose and Treat Paradigm: Improving Outcomes and Reducing Aggression and the Use og Control Procedures in Psychiatric Care. Psychological Services. Vol. 5, Nr 1, 11.12.

  • Strmgren, B. og Dnnum, M. S. (2013) En multimodal kontekstuell tilnrming til analyse og behandling av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming. Norsk tidsskrift for atferdsanalyse. 40, 133-146

Monica Stolen Dnnum


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Eva

  • ASD og lett utviklingshemming

  • Skader seg selv ved sl seg hardt mot eget hode, dunke hode hardt mot vegger, kan plutselig bli svrt fortvila /hyler og roper, river i stykker eget ty, delegge gjenstander, spise uspiselige ting.

  • Fulgt opp av spesialisthelsetjeneste over mange r

  • Flere r svrt skjermet pga om mistanke om psykose.

  • Det siste ret har man gtt bort fra psykose mistanke, tenkt stemningslidelse.

    • Medikamentell behandling med stemningsstabiliserende middel er forskt, uten nsket effekt.

    • Bruker mye beroligende medikamenter mot uro og svnvansker

  • Hypotese fr MFM, utfordrende atferd er et utrykk for indre uro som knyttes til en mulig stemningslidelse.

  • Mlatferd: spiser uspiselige ting , hyler og grter, og at hun delegger klr

Monica Stolen Dnnum


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Eva

  • Registrering viser at uro hovedsakelig forekommer p formiddagen, mellom klokka 08:00 og 11:00.

  • Samtlige tilfeller av uro og selvskading er beskrevet at nr Eva ikke har noe gjre, og venter p at noe skal skje (ddtid). (ytre psykososial / fysisk primr fremmende betingelse)

  • Uro forekommer ofte nr Eva gleder seg til noe (indre, affektiv sekundr fremmende betingelse).

  • Mye medisiner, beroligende, fr hun legger seg mot uro og svnvansker, dette kan gi kt tretthet (hangover) morgen etter (indre, biomedisinsk, sekundr fremmende betingelse).

  • Srbarhetsfaktorer:

    • Hun generelt liten tilgang p ting i leiligheten sin(ytre, fysisk, srbarhetsfaktor), mye er fjernet da hun har delagt ting, og spist uspiselige ting.

    • Ofte nr Eva river i stykker klr lager hun seg ringer, pannebnd eller andre pynteting, noe hun eller har liten tilgang p. Svrt skjermet for mange normale aktiviteter (ytre, fysisk, srbarhetsfaktor), som g i butikken og lignende.

Monica Stolen Dnnum


Psykisk helse s rbarhet og hverdagstr bbel ved utviklingshemming autisme

Eva

  • Begrensende trekk ved miljet.

    • Det kan se ut til at uro og selvskading kun forkommer nr Eva venter p noe eller ikke har noe gjre, og at delegge klr ikke sosialt forsterket, men brukes til pynteting i mangel p noe annet.

    • Nr dette sees i sammenheng med begrensning av mat, aktiviteter og ting (ytre, fysisk, srbarhetsfaktor), og at mulig opprettholdene betingelse er materielle goder, utvikles hypotese om at begrensende trekk ved omgivelsene pvirker uro, selvskading og deleggelse av ting.

    • Intervensjoner, strre tilgang p bde mat, ting og aktiviteter, og redusere vente tid / ddtid p morningen / formiddagen.

    • Forventet effekt, reduksjon av hyl og grt p morgenen (annen mlatferd var svrt lavfrekvent ved baseline)

  • Trtt om morgen p grunn av medisiner. Hypotesen fokuserer p at Eva kan ha noe ubehag og vre ekstra trtt (indre, biomedisinsk, sekundr fremmende betingelse) om morgenen p grunn medisiner hun tar om kvelden mot uro og svnvansker. Reduksjon av medikamenter vil bli diskutert videre etter hypotese om begrensende trekk ved miljet er vurdert.

Monica Stolen Dnnum


Og da var vi m l

..og da var vi ml!

Tusen takk for oss


  • Login