Om disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk
Download
1 / 9

Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk - PowerPoint PPT Presentation


  • 113 Views
  • Uploaded on

Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk. Dag Wiese Schartum,. Litt generelt om å disponere. Disposisjonen må ha en klar "retning” (streng relevansvurdering ift problemstillingen) Utfordringen er ofte å skape fruktbar dynamikk

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk' - dexter


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Om disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk

Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk

Dag Wiese Schartum,


Litt generelt om disponere
Litt generelt om å disponere

  • Disposisjonen må ha en klar "retning”

    • (streng relevansvurdering ift problemstillingen)

  • Utfordringen er ofte å skape fruktbar dynamikk

    • Disposisjonen bør sørge for at elementer settes samme som gjør at det skapes ”spenninger” og grunnlag for diskusjon

    • Tilsynelatende motsetningsfylte saksforhold

    • Motstående teoretiske tilnærminger

  • Disponering: avveining mellom struktur og flyt

    • Ikke ”drep” fremstillingen med mange overskrifter og fininndeling

    • Likevel viktig å ha en tydelig struktur, som hovedsakelig bør være hierarkisk

    • Ofte lurt å ”disponere i margen” for lettere å kunne sjekke at innholdet i teksten er i samsvar med disposisjonen


Noen standardelementer
Noen standardelementer

  • Aktualitet

  • Problemstilling

  • Oversikt over fremstillingen

  • Metode

  • Forskningsstatus

  • Teori

  • Faktisk beskrivelse (case)

  • Konklusjoner

Standardelementene (ovenfor) kan kombineres på mange måter


Aktualitet og problemstilling
Aktualitet og problemstilling

  • Aktualitet/motivasjon kan ofte stå først (viktig å velge riktig inngang!)

  • Problemstillingen er sjefen!!

    • Alt i oppgaven skal være begrunnet i problemstillingen

  • Problemstillingen kan gjerne settes opp:

    • Punktvis, gjerne som hoved- og delproblemstillinger

    • Hvert punkt bør kommenteres/diskuteres i påfølgende saksprosatekst der du både kan avgrense (primært positivt) og kommentere aktuell metode

    • Mulig å bruke gjennomgående ”disposisjonsfigur”

  • Problemutvikling

    • Problemstillingen kan gjerne settes opp i to etapper

    • Problemutviklingen kan skje ved hjelp av beskrivelse av case og/eller teori

    • Kan være aktuelt med en forholdsvis åpen problemstilling som utgangspunkt

  • Problemavstemming

    • I begynnelsen er problemstillingen foreløpig

    • Problemstillingen kan endres under veis (skjer nesten alltid)

    • Problemstillingen må alltid ferdigstilles til slutt


Oversikt over fremstillingen
Oversikt over fremstillingen

  • Ofte vellykket med oversikt over problemstillingen til slutt i innledningskapittelet

  • Oversikten bør ikke primært angi innholdet i kapitlene, men logikken i disposisjonen!

    • Du forklarer hvordan du har tenkt da oppgaven ble disponert

    • Gjelder særlig sammenhenger, rekkefølger, vektlegginger mv

  • På lignende måte kan du “holde leseren i hånden” ved avslutningen og/eller innledningen til hvert kapittel

    • Du minner mao leseren på hvordan oppgaven er komponert og begrunnelsen for innholdet (ift problemstillingen)


Metode
Metode

  • Metoden kan være avsnitt i første kapittel, for eksempel rett etter problemstilling

    • (Dette er problemstillingen, og slik vil jeg undersøke det)

  • Metoden kan også være kapittel 2

    • (nærliggende å velge dersom du står overfor omfattende gjennomgående metodeproblem)

  • Behandlingen av metodespørsmål kan være felles eller separat

    • Gjennomgående metodespørsmål kan gjerne behandles felles i kapittel 1 eller 2

    • Særlige metodespørsmål kan gjerne behandles separat der de er aktuelle

    • Sprer du diskusjonen av metode, bør du i kapittel 1 eller 2 opplyse hvor metodespørsmålene er plasserte

  • Metodedelen vil/bør/kan ofte innbefatte

    • Refleksjoner knyttet til den tverr-/flerfaglige tilnærmingen

    • Om kildekritisk tilnærming (jf særlig dokumentstudier)

    • Om en kvalitativ og/eller kvantitativ metode

    • Om håndtering av rettskildemateriale/juridisk metode

    • Veldig viktig at metodedelen er problemorientert (ikke bare redegjørende)


Forskningsstatus
Forskningsstatus

  • Forskningsstatus kan:

    • være et eget punkt

    • være en integrert del av problemstillingen

    • bør angi rammene for den forskningen som er undersøkt

    • trenger ikke å være omfattende redegjørelse (utvalg)

    • kan med fordel ta utgangspunkt i det teoriområdet mv som den teorien du planlegger å anvende i oppgaven tilhører

    • undersøkelse av forskningsstatus på området kan begrunne en (kort) nærmere redegjørelse for hvilken informasjonssøking som ligger til grunn for “status”


Teori faktiske beskrivelser analyser og dr ftelser
Teori, faktiske beskrivelser, analyser og drøftelser

  • Ofte ikke lurt å ta for seg hvert “hele element” ad gangen (all teori, all faktisk beskrivelse, all teorianvendelse)

  • Vil ofte være lurt å zoome (først oversikt, så fordypning/detaljer på ”riktig sted”)

  • Dags ”teigblanding”:

    2 Oversikt over relevant teori

    3 Oversikt over caset

    3.1 Innledning

    3.2 Organisering og oppgaver

    3.3 Rettslig regulering

    3.4 Informasjonssystemer

    3.5 Den videre framstillingen

    4 Problemstilling 1 [osv]

    4.1 Innledning

    4.2 Redegjørelse for faktum

    4.3 Relevant teori og rettslig regulering mv

    4.4 Drøftelse og konklusjon der 4.2 og 4.3 brukes aktivt

    4.5 Forslag til endring mv


Konklusjoner
Konklusjoner

  • Konklusjoner bør normalt ikke ha preg av oppsummering

  • Konklusjoner skal gi svar på

    • problemstillingen(e) og eventuelle hypoteser, og/eller

    • hva du anser som anbefalte handlinger mv (veien videre), og/eller

    • behovet for videre forskning

  • Konklusjonen kan gjerne (også) knytte tilbake til aktualitet, forskningsstatus mv; og innebærer ofte at en går “ett trinn opp”

  • Viktig å bruke en tekstoppsett som gjør at viktige elementer i konklusjonen kommer klart frem

    • Overskrifter

    • Tekstavsnitt

    • Kulepunkter