1 / 33

LK06 – fra ord til handling

Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs Erfaringer med bruk av kompetansemiljø 2008-2010. LK06 – fra ord til handling. Påstand:. For å skape varig endring i undervisningspraksis har det vært svært nyttig, trolig helt nødvendig, å ha støtte fra kompetansemiljøer. Vårt utgangspunkt:.

deron
Download Presentation

LK06 – fra ord til handling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs Erfaringer med bruk av kompetansemiljø 2008-2010 LK06 – fra ord til handling

  2. Påstand: • For å skape varig endring i undervisningspraksis har det vært svært nyttig, trolig helt nødvendig, å ha støtte fra kompetansemiljøer.

  3. Vårt utgangspunkt: • Engelsk YF – med relativt dårlige resultater, lite motiverte elever, oppgitte lærere, omfattende læreplan og en eksamensform som utgjorde en trussel • Mål om å få bedre læringsresultater • Mål om å endre lærernes undervisning i tråd med nye læreplaner og nyere forskning innen fremmedspråkslæring og fremmedspråksmetodikk.

  4. Aksjonsforskning • Aksjonsforskning ble valgt som strategi– der lærernes kompetanse og aktive deltakelse er grunnleggende. Læring gjennom aksjonsforskning betinger at lærerne er positive og har et ønske om å delta, og er aktive i utforming av problemstilling og prosessen videre. Var vi i tilstrekkelig grad her? • Kompetansemiljøene har på ulike måter bidratt til utvikling og endring av praksis gjennom forelesninger, modellering, diskusjoner og veiledning • Det har vært utfordringer i møtene mellom lærere og KM underveis. • Utfordringer også i møter mellom skoleledere og KM

  5. Hvem har vært med? • I vårt 2-årige OTH-prosjekt har vi hatt med oss: • NTNU, PLU: • Inger Dagrun Langseth • Rita Riksaasen • PPT, Fosen: • Martin Meland

  6. Våre gode samarbeidspartnere

  7. Rita Riksaasen, pedagog • Har vært skoleledernes samarbeids- og drøftingspartner. • Gått gjennom og drøftet ståsteds- og org.analysene ved oppstart og avslutning, med rektorene • Forelesninger om aksjonsforskning og teorier om læring - for alle lærerne • Intervju lærere • Intervju foresatte • Klasseromsobservasjon • Dokumentasjon

  8. Inger Langseth: • Fagdidaktiker/PLU og språklærer Brundalen vgs • Kurs i nye vurderingsmåter – for alle lærerne ved skolene • Kurs – modell-læring • Kurs i læreplantolkning • Kurs i vurdering – skriftlig og muntlig

  9. Metodiske kurs • pedagogisk bruk av digitale verktøy i engelskundervisningen • bruk av ”writing frames” i engelskundervisningen • Samarbeid om planlegging • Observasjon i klassene – • og veiledning

  10. Martin Meland, PPT-Fosen Har bidratt med: • Kurs i motivasjon – for alle lærerne • Spørreundersøkelse blant elevene i forkant og ved slutten av prosjektet • Klasseromsobservasjon og veiledning • Intervju, samtaler og veiledning av lærere • Intervju av elever • Rådgivning til skoleledelsen

  11. NTNU/PLU har også bidratt med følgende: • Kurs i mappevurdering for lærerne i den lokale prosjektgruppa (6 engelsklærere/4YF-lærere) - Randi Moxnes Karlsen • Bearbeiding og tolkning av data fra elevundersøkelse om motivasjon før oppstart av prosjektet våren 2008 og ved avslutningen våren 2010 - Gunnar Engvik

  12. Hvordan få til varig endring? • Forskjellen på en synlig og en usynlig pedagogikk • Synlig pedagogikk, - god praksis modelleres, forklares og problematiseres under pedagogisk ledelse i undervisningen • Usynlig pedagogikk - god praksis utvikles på lærernes premisser i samtaler om undervisningen

  13. Synlig og usynlig pedagogikk • Inger Langseth: • En synlig pedagogikk i fremmedspråk forutsetter en faglig og didaktisk kompetanse som gjør det mulig å gå inn i undervisningen med konkrete forslag til organisering, innhold og metoder på målspråket

  14. Scaffolding

  15. Kognitiv mesterlære • Tar utgangspunkt i et mester-læreforhold og beskriver læring som en ferdighet som utvikles i en prosess med 6 metoder: * modellering * stillasbygging * veiledning Disse danner grunnlag for læring gjennom observasjon og veiledet praksis

  16. Flere metoder: * Refleksjon * Artikulasjon * Utforskning Grunnlag for å se på læring som problemløsning og utvikling av metakognitive ferdigheter Utvikle deltakernes autonomi Kognitiv mesterlære 2

  17. Kognitiv mesterlære kan bidra til å videreutvikle gode handlingsmønstre både på individ – og klassenivå, og endre handlingsmønstre som ikke gir ønskede resultater – og kan derfor anvendes videre av lærerne. Ikke minst i forhold til grunnleggende ferdigheter. • Det dreier seg om kvalifisering og dannelse – i vid forstand.

  18. I. Langseth: Fagdidaktisk utviklingsarbeid Kompetansepersonene observerte at lærerne utviklet en undervisning som var mindre lærebokstyrt og mer orientert mot elevene. De utviklet en handlingskompetanse knyttet til tolking av kompetansemål i læreplanen og metoder for å nå målene. De synliggjorde mål og kjennetegn på måloppnåelse og gjorde arbeidet oversiktlig og meningsfullt for elevene gjennom bruk av for eksempel skriverammer, prosessorientert skriving med digitale mapper og systematiske fremover- og tilbakemeldinger.

  19. Riksaasen i en fagartikkel: • ”Resultatene viser at dette er et av de få OTH-prosjektene hvor man har klart å skape endringer i undervisningen. Nedenfor vil jeg argumentere for hvor viktig det er med samarbeid mellom kompetansemiljø og skole og mellom fagdidaktiker og pedagog i et utviklingsarbeid. Slik jeg ser det, er fagdidaktisk kompetanse nødvendig hvis målet er å endre lærernes praksis i klasserommet. Samtidig er det viktig at pedagogen deltar både med kartlegging av situasjonen og som prosessveileder. ” ”Samarbeid mellom fagdidaktiker og pedagog ved skoleutvikling”, Rita Riksaasen, Program for lærerutdanning NTNU

  20. PPT • Det viktigste med samarbeidet med PPT var at vi fikk løftet oppmerksomheten omkring motivasjon, og hvor tett dette henger sammen med relasjonen elev/lærer. • PPT bidro også til fokus på god klasseledelse og til personlig veiledning etter observasjoner. • Verdifullt systemrettet arbeid fra PPT i skolene

  21. To delmål vi hadde: • Bedre gjennomføring – dvs flere elever gjennomfører med bedre resultat. • Bedre motivasjon i engelsk fellesfag på yrkesfag gjennom tydeliggjøring av sammenhengen mellom kompetansemålene i engelsk og yrkesutdanningen, framtidig yrkesutøvelse • Hvordan har det gått?

  22. Engelsk på YF – 2009/2010 • Standpunkt Vg2 • Åfjord vgs: 3,1 • Rissa vgs: • STFK: 3,3 • Nasjonalt: 3,4 • Skriftlig eksamen • Åfjord vgs: 2,1 (9 elever - 2 stryk) • STFK: 3,5 • Nasjonalt: 2,8 • Muntlig eksamen • Åfjord vgs: 3,0 (6 elever - 0 stryk)

  23. Noen refleksjoner etter OTH-prosjektet • Gjennom bruk av digitale mapper og bl.a. skriverammer har elevene • skrevet mer • bearbeidet og forbedret egne tekster • laget mange ulike typer tekst • fått god underveisvurdering

  24. Med nye arbeidsmåter ser vi: • Bedre trivsel • Flere fornøyde elever • Lærerne har utvidet verktøykassa og føler de underviser bedre • Mye arbeid med og samarbeid om underveisvurdering sikrer kvalitet • Aktualisering ble viktigere enn yrkesretting

  25. Vi tror også at: • Den skriftlige eksamensformen passer dårligere for mange elever på YF, enn for ST-elever • Flere elever ville prestert bedre – og fått mer motivasjon med en eksamensform med digitale mapper i kombinasjon med muntlig.

  26. Noen elevutsagn • ”I dag har vi hatt en ganske utradisjonell tentamen, men jeg synes det funket veldig bra! • Å få kommentarer på en innlevering er en ting. Men å få kommentarer på en innlevering, for så å kunne forbedre akkurat den teksten, er veldig nyttig. Jeg synes denne tentamenen skal fortsettes med.”

  27. ”Jeg synes at det er bra at vi fikk muligheten til å bruke en skoledag på å forbedre skole oppgavene vi har hatt tidligere. Fordi det gir oss muligheten til å forbedre karakterene våre og vise hva vi er gode for.” • ”I dag føler jeg at jeg har fått gjort mye. Jeg synes dette er en fin måte å jobbe på, og det er lett å jobbe når det er så stille i rommet. Alle tar dette seriøst og gjør sitt beste, så det blir det ro i klassen av det.”

  28. Rita Riksaasens oppsummering til Udir sept-10 • Lærerne trenger også tid til å delta i prosjektarbeid , dvs. tid til refleksjoner og dokumentasjon. Dette bør de få i seinere prosjekt. • Tett samarbeid mellom fagdidaktiker og pedagog er viktig for å få til endring både i klasserommet og på organisasjonsnivå. Støtte fra rektorene som prosjektledere har vært veldig viktig. Som forsker kommer du tett på lærerne følelsesmessig når endringer skal gjennomføres.

  29. - og videre: • Inger Langseth og jeg planlegger videre samarbeid om forskning. • Samarbeidet med skolene i Åfjord, Rissa og PLU vil fortsette. Det vil bli samlinger en gang hvert semester for å følge opp prosjektet. For kompetansemiljøet er dette både nyttig og interessant.

  30. Innspill fra praksisfeltet

  31. Kreativt kaos • Et spennende møte • Mye påfyll av teori • Frustrasjon • Terskel å komme opp • Opp et trinn • Så noe å bygge videre på • Evner da å ta imot mer hjelp av kompetansemiljøet • Eierforhold til teorien, sette praksis til teorien • Ta regien selv • Ideene kommer

  32. Ting tar tid • Nye metoder og planer • Viktig med støtte – noen må ha tro på det vi gjør – uttale dette • Trygghet ifht læreplantolkning og frigjøring fra læreboka • Observasjoner i klasserommet • Yrkesretting - aktualisering • Søknad om ny eksamensform i engelsk • Avslag • Nedtur og mindre motivasjon for prosjektet – en stund – så ny giv! • Utviklingsarbeid = tid + eierforhold

More Related