Vitenskapelig litteratur
Download
1 / 36

Vitenskapelig litteratur - PowerPoint PPT Presentation


  • 119 Views
  • Uploaded on

Vitenskapelig litteratur. ABI – 16.05.14 - HR. Vitenskapelig og populærvitenskapelig litteratur (forskningsformidling). Spesialisering Vitenskaper, fag, fagområder, disipliner «Disiplin- genese »: nye fag og forskningsområder oppstår.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Vitenskapelig litteratur' - dermot


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Vitenskapelig litteratur

Vitenskapelig litteratur

ABI – 16.05.14 - HR



Spesialisering (forskningsformidling)

Vitenskaper, fag, fagområder, disipliner

«Disiplin-genese»: nye fag og forskningsområder oppstår


Noen forskningsområder nærmer seg hverandre gjennom denne utviklingen

Tverrfaglighet, tverrvitenskapelig forskning (f.eks. psykolingvistikk)


Nomotetisk og ideografisk forskning utviklingen

Kvantitativ og kvalitativ forskning

Grunnforskning og anvendt forskning



Nye forskningsgrener har ofte etablert seg gjennom å begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift

Sigmund Freud håpet at tidsskrifter om psykoanalyse (bl.a. Imago) skulle bidra til å skape kollegiale og vennskapelige bånd mellom psykoanalytikere

Tidsskrift som «ferskvare» eller bevaring/innbinding?


Alice begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift Kellers prisspiral


Forlaget begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift Sage publiserer fredsforskningens to ledende tidsskrifter: Journal ofConflictResolution og Journal of Peace Research

Dyre tidsskrifter, men noen institusjoner må ha begge uansett pris

Brain Research fra det nederlandske forlaget Elsevier: 23 000 dollar for seksti hefter i året

Elseviers«Big Deals» og homogenisering

Monopol-tendenser (store tidsskrift-forlag og internasjonale konserner)


«For begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift mange år siden kunne Edda, Historisk tidsskrift og Tidsskrift for samfunns-forskning leses ved ethvert skolebibliotek på videregående nivå. Studenter betalte 20 kroner i året for Norsk filosofisk tidsskrift fordi Norges allmennvitenskapelige forskningsråd ønsket å subsidiere en lav pris. Man kunne forlate sitt lærested med eller uten eksamen, men ikke uten fagets tidsskrift. Som eksempel beholdt sosiologene Sosiologi i dag uansett hvilket arbeid de gikk videre til. Mange sørget for at arbeidsplassen også abonnerte. De vitenskapelige tidsskriftene betydde mye for kultur- og samfunnsfagenes kontakt med kultur- og samfunnsliv. Tre vesentlige forandringer har kommet siden. Den ene er de mange nye tidsskriftene. De heter for eksempel Tidsskrift for kjønnsforskning, Norsk medietidsskrift, Nordisk barnehageforskningog Nordic Journal ofAfrican Studies. Norges forskningsråd støtter nå i alt 89 norske eller nordiske vitenskapelige tidsskrifter. Tallet er ikke høyt når vi tar i betraktning at disse tidsskriftene utgir halvparten av de vitenskapelige artiklene fra norsk humaniora og samfunnsvitenskap. Den andre halvparten spres blant to-tre tusen internasjonale eller utenlandske tidsskrifter.» (Gunnar Sivertsen i Forskerforum nr. 7 i 2011 s. 39)


Offentlig støttet forskning begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift

Open access

Databaser og portaler

Hvem er interessert og hvem kan lese det? (spesialistlesere)

Kvalitetsproblem?


«John begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift Bohannon, biolog og vitenjournalist, produserte en serie falske artikler, fulle av feil og etiske problemer. Disse sendte han til over 300 vitenskapelige tidsskrifter som oppgir å benytte fagfellevurdering. Hele 157 av dem – over halvparten – aksepterte tulleartiklene. Bare 36 tidsskrifter ga relevante kommentarer fra fagfellevurdering. Mange ville trykke artikkelen ukritisk, uten noen form for vurdering i det hele tatt. Bohannon sendte manuskriptene utelukkende til nye openaccess-tidsskrifter. Dette er tidsskrifter der artiklene legges ut fritt tilgjengelig uten abonnement, og inntektene kommer fra publiseringsavgifter betalt av forfatterne.» (Morgenbladet 17. – 23. januar 2014 s. 18-19)


Pay begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift -per-use-systemer kan føre til at tidsskrift ikke (bare) publiserer artikler etter vitenskapelige kriterier, men lar seg styre av økonomiske hensyn (Keller 2001 s. 131)


Publiseringsnivåer begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift

Kreditering

(karrierer og

store ressurser

står på spill)

Oversikt

(bl.a. gjennom

anmeldelser med

referater)


Fagfellevurdering av anonymiserte artikler begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift


Nåløye begynne utgivelsen av et nytt tidsskrift

Ofte egenbetaling


“Som referee har du makt over forfatteren. Til tross for at alle refereer i andre sammenhenger også er forfattere, viser denne maktforskjellen seg i språket mellom aktørene. At referee oftest velger å være anonym overfor forfatteren er med på å gjøre kommunikasjonen ekstra pikant. […] Det sjokkerte meg tidlig i min forskerkarriere å lese kommentarer som “thisexperiment is fatallyflawed”, eller “theauthorsclearly do not understand therationalebehindthismethod”. Hvis disse utsagnene er riktige, er den skråsikre og rammende formen grei, såpass må vi tåle, men de er eksempler på problematisk maktspråk hvis det som hevdes er diskutabelt eller feil. […] Å gjengjelde frekkhetene blidgjør verken referee eller redaktør. Det vil være å grave sin egen grav, for redaktøren sitter alltid med fingeren nervøst rykkende over refuser-knappen. Som forfatter må du derfor være høflig. Selv om du ønsker referee alt vondt, kan det hende du skriver “Wethank referee 1 for pointingthisout”, før du tør slå tilbake med ditt “However, …”. Noen refereer er morsomme i all sin nådeløshet. Her er noen eksempler fra den harde virkelighet: “It does not inspireconfidencewhenthe lead author spells his surname in two different ways.” “Afterreadingthispaper, onequestionremains: Doesthispaperincreaseourunderstandingoftheworldaroundus or is the sole meaningof it to increasethenumberofpublications in theauthors’ publication list?” “I cannotsayhowsorry I am for the time I have spent reviewingthispaper.” “I may spend anotherafternoon to findoutwhattheauthorsweretrying to tell me, but I refuse to do it.” ” (kreftforskeren Bo T. Hansen i Forskerforum nr. 9 i 2009 s. 35)


Siteringsfrekvens at alle refereer i andre sammenhenger også er forfattere, viser denne maktforskjellen seg i språket mellom aktørene. At referee oftest velger å være anonym overfor forfatteren er med på å gjøre kommunikasjonen ekstra pikant. […] Det sjokkerte meg tidlig i min forskerkarriere å lese kommentarer som “

Impakt-faktor («impactfactor» som bibliometrisk mål): gjennomsnittlig antall siteringer til artikler i et bestemt tidsskrift i en periode.

Indikator på betydningen og prestisjen til tidsskriftet

Gjensidig forsterkende effekter


Publikasjon i de mest anerkjente tidsskriftene gir prestisje så forskere sender sine beste arbeider dit – dermed kommer flere virkelige gode artikler på trykk der

Andre forskere følger derfor ekstra nøye med i disse tidsskriftene for å få med seg (og sitere) de viktigste arbeidene

Noe kan være lite sitert til å begynne med fordi det trenger lang tid på å bli anerkjent

Noe publiseres på små språk som norsk og noe kan være svært viktig for veldig smale forskningsfelt

Noe siteres ofte fordi mange synes det er den viktigste formuleringen av noe hårreisende galt


Noen så forskere sender sine beste arbeider dit – dermed kommer flere virkelige gode artikler på trykk derfå artikler med mange siteringer kan dra opp snittet for et tidsskrift som ikke «fortjener det»

Mengdeproblem

Bidrar til ytterligere spesialisering

Bibliotekaren som polyhistor?


Andelen av verdens vitenskapelige artikler som aldri siteres er ifølge Physics World i 2007 90 %

2012: en million vitenskapelige artikler

Milliardindustri


Spesialistlesere er ifølge

Behersker en fagterminologi, leser den relativt lett og bruker den i egne tekster

Avhandlinger:

Fully Integrated Voltage-Controlled LC-Oscillators for Direct-Converion Radio-On-a-Chip Applications in CMOS Technology

Exponential Integrators and Applications to theIncompressibleNavier-Stokes Equations

Hardware-acceleratedanalysisof non-protein-coding RNAs


Kjennetegn for språket innen naturvitenskapelig faglitteratur:

- et presist fagspråk med kunstig skapte, omdefinerte eller fremmedspråklige fagord

- korte formler brukes for komplekse saksforhold

- høy grad av formalisering og matematisering

- lav redundans, dvs. liten grad av repetisjoner og omformuleringer av samme saksforhold


Presisjonstvang (noen emner lar seg ikke snakke om uten fagordene)

Oppdateringstvang

Ofte skrevet på engelsk

Tekstproduksjon i (store) team, medforfatterskap


Harald fagordene)Weinrich: I Tyskland kunne det i 1985 skilles mellom 300 forskjellige fagspråk

Kjemien hadde i 1985 en fagterminologi på ca. 100 000 ord, med en månedlig tilvekst på ca. 100 nye ord

Fagordene innen medisin var i 1985 ca 500 000:

80 000 for forskjellige medikamenter

10 000 for kroppsdeler og organer

20 000 for organfunksjoner

60 000 for forskjellig sykdommer

+ en ukjent mengde fagord for medisinske instrumenter og apparater


Thomas S. Kuhn: fagordene)The Structure of Scientific Revolutions (1962)


Charles Darwin: fagordene) On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life (1859)


Darwin i 1844: fagordene)«species are not (it is like confessing a murder) immutable»


The fagordene)Descentof Man, and Selection in Relation to Sex (1871) – i kapittel 5 siterer Darwin en Mr. Greg uten å ta avstand fra dennes synspunkter: «The careless, squalid, unaspiringIrishmanmultiplies like rabbits: the frugal, foreseeing, self-respecting, ambitiousScot, stern in his morality, spiritual in his faith, sagacious and disciplined in his intelligence, passes his best years in struggle and in celibacy, marries late, and leavesfewbehind him.»

På egne vegne skriver Darwin om Mr Gregs synpunkt på forskjellene mellom irer og skotter: «Thereare, however, somechecks to thisdownwardtendency.»


Avmoralisering – naturen fagordene)er ikke underlagt noe rettferdighetsprinsipp

Det «naturlige» som ideal

Sosialdarwinisme

Brutalisering av politikk

og samfunn

Den sterkestes rett


Den østerrikske kulturhistorikeren Friedrich von fagordene)Hellwald skrev i 1872: «Det dreier seg om hvem som seirer. Hvem det enn måtte være, så må han skride over likene til de beseirete, det er naturlov.» (sitert fra Engels 2009 s. 183)

Den tyske filosofen Alexander Tille gjorde seg i boka Fra Darwin til Nietzsche: En bok om utviklingsetikk (1895) til talsmann for menneske-avl på linje med det som var vanlig med husdyr

«Rasehygiene» (eugenikk)


Den tyske antropologen Otto fagordene)Ammon fryktet en tilstand av det han kalte «Panmixie», en uheldig utjevning i befolkningen av forskjeller i bl.a. begavelse/intellekt

Han hadde ikke noe imot at de svakeste døde, fordi det innebar en naturlig seleksjon

Richard J. Herrnstein og Charles Murray: The Bell Curve: Intelligence and Class Structure in American Life (1994)


Sterilisering fagordene)av tatere, løsgjengere, prostituerte, sigøynere, tiltaksløse fattigfolk og vanekriminelle


Hitler: «Min fagordene)pedagogikk er hard. Det svake må hamres vekk. En voldelig, herre-innstilt, uforferdet, grusom ungdom vil jeg ha. Det må ikke være noe svakt eller sart ved denne ungdommen. Det frie, herlige rovdyr må igjen lyne ut av deres øyne.»


Frank Drake fagordene)

1961

The Drake equation


https:// fagordene)www.youtube.com/watch?v=93tJn-zp2Yc


ad