Innsats og tiltak for forbedre kroppsoppfatningen
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 37

Innsats og tiltak for å forbedre kroppsoppfatningen PowerPoint PPT Presentation


  • 69 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Innsats og tiltak for å forbedre kroppsoppfatningen. Målet med denne modulen. Å gi informasjon om Hva/Hvem tiltakene retter seg mot Rammene som styrer tiltakene Aktiviteter for å fremme selvsikkerhet knyttet til utseende Ressurser som kompletterer tiltakene.

Download Presentation

Innsats og tiltak for å forbedre kroppsoppfatningen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Innsats og tiltak for forbedre kroppsoppfatningen

Innsatsogtiltak for å forbedrekroppsoppfatningen


M let med denne modulen

Målet med dennemodulen

Å gi informasjon om

  • Hva/Hvem tiltakene retter seg mot

  • Rammene som styrer tiltakene

  • Aktiviteter for å fremme selvsikkerhet knyttet til utseende

  • Ressurser som kompletterer tiltakene


Hva hvem er m lgruppe for tiltakene

Hva/Hvemermålgruppe for tiltakene?

Offentligpolitikk

Individeroggrupper

Tiltak som sørger for å forandre holdninger og adferd på individnivå. Disse anvendes ofte i grupper som løper risiko for misnøye med utseendet

Feks. tiltak i skole, i små grupper eller i hele klasser

  • Tiltak som sørger for å tilrettelegge for forandringer i det fysiske og sosiale miljøet som kan bidra til misnøye med utseende

  • Feks. gjennom å påvirke lover som styrer hvilke bilder som kan anvendes i reklame for skjønnhetsprodukter


Hvordan redusere risiko innramming av innhold og tiltak

Hvordanredusererisiko: Innrammingavinnholdogtiltak

  • Risikofaktormodellen

    • Det mest aksepterte teoretiske rammeverket for å forbedre kroppsoppfatningen

    • Retter seg mot på sosiokulturelle og individuelle faktorer som øker risikoen for å utvikle misnøye med utseendet

    • Baseres på teorien om at dersom du reduserer nærværet av betydningsfulle risikofaktorer, er det mindre sannsynlig at misnøye med utseendet oppstår

    • For eksempel peker man på kjente risikofaktorer som:

      • Internaliseringen av utseendeidealer

      • Ufordelaktig sammenligning av utseendet med venner


Vanlige strategier ved tiltak

Vanligestrategiervedtiltak


1 media literacy kunnskap om media

1. “Media-literacy”: Kunnskap om media

Klikkpåbildetovenfor for å se Dove-filmen ‘Onslaught’

http://vimeo.com/4097693


Hvorfor fokusere p media

Hvorforfokuserepå media?

  • Å blir utsatt for medias bilder av det mannlige og kvinnelige “idealet” påvirker kroppsoppfatningen negativt på kort og på lang sikt (Levine & Murnen, 2009)

  • Medias bilder er overalt – det er lettare å forandre våre reaksjoner på dem enn å forby eller forandre bildene

  • Unge mennesker med bedre kunnskap om media (høyere “media literacy”) er mindre misfornøyde med sin kropp (McLean, Paxton & Wertheim, 2013)


Kunnskap om media media literacy

Kunnskap om media/”Media literacy”

  • “Media literacy” er “evnen til å innhente, analysere, evaluere og skape media i ulika former” (Center for Media Literacy, 2011)

  • Vårt mål er å gi unge mennesker ferdigheter i å dekonstruere og kritisere de bilder og budskap de ser i media, for å redusere påvirkningen fra media.


Media literacy media smart

“Media Literacy”: Media Smart

  • Det mest effektive tiltaksprogrammet innen “Media literacy” som er testet i skolemiljøer er Media Smart (Australian version)

  • Australsk materiale som består av åtte 50 minutter lange klasseromsleksjoner.

  • Aktivitetene fokuserer på mediekunnskap (media literacy), aktivisme og opinionsdannelse, inklusive en utforskning av medias stereotype bilde av kvinner og menn i reklame, kunnskap om retusjering og hvordan man skriver protestbrev til industrien.

  • Nye studier viser at dette programmet er effektivt når det gjelder å minske 13-årige jenters og gutters uro over, og overvurdering av, kroppsvekt og kroppsform, slanking, misnøye med kroppen og depresjon (Wilksch & Wade, 2009).

    http://sparky.socsci.flinders.edu.au/researchonline/projects/5


Hvordan man forbedrer media literacy en advarsel

Hvordan man forbedrer“media literacy”: en advarsel!

Om du vurderer å begynne å anvende tiltak som skal forbedre medie-kunnskapene … Før du begynner:

  • Det er fristende å vise mange bilder av idealkropper for elevene når man skal demonstrere hvordan media fremstiller menn og kvinner

  • Men – vi vet at om man blir utsatt for disse bildene, så øker misnøyen med utseendet

  • Begynn alltid med å introdusere for ungdommene hvordan man ser på bilder og budskap med kritiske øyne– før du viser noen bilder


Media literacy velse

“Media Literacy”: Øvelse

  • Sett igang en diskusjon om stereotypene som portretteres i media:

    • Be elevene/studentene om å ha idemyldring overhvordan kvinner/menn typisk ser ut i media (feks nyhetsupplesere; programledere). Hvorfor ble disse menneskene valgt? Er dette noe som de selv synes er attraktivt?

    • Og mennesker med misdannelser? Hvordan fremstilles de? Hvilke roller spiller de?


Media literacy velser

“Media Literacy”: Øvelser

  • Medie-knep – Se på Doves videoklipp ‘Evolution’ for å finne ut hva som skjer under en fotosession http://youtu.be/hibyAJOSW8U

  • Diskutere om dette var det man forventet seg? Eller manipulerer de bildene mer enn hva elevene trodde?


Media literacy velser1

“Media Literacy”: Øvelser

  • “Photoshop Fakes”- Bruk før/etter-bilder av menn og kvinner og spør elevene hvilke deler av bildene som har blitt forandret.

    • Begynn med ansiktet/hår og fortsett til hele kroppsbilder. [Forsøk å unngå å vise elevene for mange bilder som representerer det tynne/muskuløse idealet].

    • Diskusjon om hvorfor bildene har blitt photoshoppet

    • Avslutt med en debatt: kjenner vi oss komfortable med dette? Hva kan konsekvensene bli? Skal dette være tillatt?


F r og etterbilder

Før- ogetterbilder


Media literacy ressurser

“Media Literacy”: Ressurser

  • Svenskretusjeringssidehttp://museum.fb.se/girlpower/

  • http://www.aktivisme.no/

  • Centrum for Media Literacy (USA)

    http://www.medialit.org/

  • Ungekvinnerogkroppoppfattningi den digitaletidsalderhttp://www.qvwc.org.au/programs/past-programs/positive-body-image/


2 om jevnaldrendes p virkning

2. Om jevnaldrendespåvirkning


Hvorfor henvende seg til jevnaldrende

Hvorforhenvendesegtiljevnaldrende?

  • jevnaldrende er den viktigste sosiale sammenhengen for ungdommer

  • Forskning av Helfert & Warschburger (2011) og Paxton, Schutz, Wertheim & Muir (1999) har vist at følgende punkter er risikofaktorer for misnøye med utseendet:

    • Å gjøre sammenligninger av utseendet sammen med jevnaldrende

    • Snakke om utseendet med jevnaldrende

    • Å bli ertet av jevnaldrende p.g.a. utseendet


Sosiale sammenligninger

Sosialesammenligninger

  • Påvirker unge mennesker negativt når de sammenligner sine kropper med andre jevnaldrende, og de føler seg misfornøyde om de synes at den andre personen er mer attraktiv

  • Ofte er ikke sammenligningene gyldige fordi den andre personen er høyere, lavere, eller har andre genetisk egenskaper

  • Vi må forsøke å oppmuntre unge mennesker til å ikke sammenligne sitt utseende med jevnaldrende


Bli mobbet p grunn av utseendet

Å blimobbetpågrunnavutseendet

  • Påvirker selvfølgelig mottakerens kroppsoppfatning negativt

  • Å bli mobbet “sekundært” (d.v.s. Å se andre bli mobbet for sin vekt) påvirker en selv også negativt fordi det etablerer gruppenormer og standard for utseende

  • Vi må anstrenge oss for å stoppe mobbing på samfunns-, gruppe- og individnivå


Samtaler om utseende

Samtaler om utseende

  • Skaper og opprettholder gruppenormer og forventninger om utseende, formidler utseendets betydning og fremmer adferd for å forandre vekt og kroppsform.

  • Vi må gjøre ungdommer bevisste hvilken påvirkning disse samtalene har, så de kan styre dem.


Et eksempel p intervensjoner hos jevnaldrende samtaler om utseende

Et eksempel på intervensjoner hos jevnaldrende: Samtaler om utseende

  • Introdusere konseptet “utseendeprat” (feks. kommentarer om en persons kroppsform, kroppsstørrelse, ansikt, klær, hudfarge og misdannelser)

  • Be elevene delta i idemyldring om de potensielle negative konsekvensene av disse samtalene på deres egen fysiske, sosiale og emosjonelle helse, og andres velvære

  • Skape ulike scenarier for vanlig “utseendeprat” i grupper, og bytt senere scenariene med en annen gruppe

  • Velg ett scenario og be elevene om å skrive “en alternativ slutt”

  • Etter å ha gått gjennom alle scenariene og sluttene, gjør en idemyldring og lag en liste over “ting vi kan gjøre” for å redusere utseendeprat


Alternativ slutt hva kan du gj re for hindre utseendeprat

Alternativ slutt: Hva kan du gjøre for å hindre utseendeprat?

  • Led samtalen inn på et annet emne

  • Ignorere utseendepraten uten å ignorere personen

  • Framhev kvaliteter som ikke berører utseendet

  • Forsøk å ikke rette oppmerksomhet mot kroppsstørrelse eller noen annen del av utseendet

  • Avvis ikke personens uro, gi uppmuntring uten å gi deg inn i utseendeprat-sirkelen

  • Fokusere på helseprat, ikke utseendeprat

    • Feks. “Sunn mat” heller enn “diett”

  • Husk at det er ok for mennesker å være selvsikre når det gjelder sin kropp, og at det ikke betyr at de skryter eller er hovmodige

  • (Från Happy Being Me, Richardson & Paxton, 2010 )


Forslag til ekstra velser

Forslagtilekstraøvelser

  • Oppmuntre elevene til å identifisere og diskutere eksempel på utseenderelatert diskriminering og hvordan dagens samfunn gir attraktive mennesker fordeler.

  • Oppmuntre elevene til å undersøke lovene mot diskriminering. Omfatter de utseende-diskriminering? Synes de at lovene bør endres?

  • Spør om noen har opplevd utseenderelatert diskriminering eller mobbing i virkeligheten? Fortell om situasjonen, velg en eller to, og utvikle “alternativ slutt”.

  • Sett opp en liste med “ting vi kan gjøre” for å forhindre diskriminering på grunn av utseende

  • Og de som blir mobbet for sitt utseende? Kan noe gjøres for å redusere den negative påvirkningen? Kan de gjøre noe selv? Hva kan “tilskuere” gjøre?


Evidensbaserte tiltak hos jevnaldrende

Evidensbasertetiltak hos jevnaldrende

  • Happy Being Me har vært det mest vellykkede programmet blandt tenåringsjenter (Richardson & Paxton, 2010).

  • Detta programmet har blitt gjentatt med andre aldersgrupper, og grupper med menn og kvinner i både Australia og Storbritannia, med lovande resultat (Diedrichs et al., 2012).

  • Man kan få tillatelse og tilgang til å anvende dette materialet gjennom å kontakte Professor Susan Paxton: [email protected]


Tiltaksprogram for jevnaldrende andre ressurser

Tiltaksprogram for jevnaldrende: Andre ressurser

  • Y’s Girl

    Last ned påhttp://www.ywca.net/Page/What-We-Do/Ys-Girl


3 kognitiv dissonans

3. Kognitivdissonans


Hvordan fungerer kognitiv dissonans metoder

Hvordanfungererkognitivdissonans-metoder?

  • ‘Internalisering’ skjer når mennesker oppfatter samfunnets utseendeideal som noe som de bør streve etter.

  • Internalisering av de tynne og muskuløse idealene for kvinner og menn er en av de størsta risokofaktorene for å utvikle misnøye med kroppen (Thompson & Stice, 2001).

  • Tiltak med kognitiv dissonans forsøker å minske internaliseringen av det tynne idealet.


Hva e r kognitiv dissonans

Hvaerkognitivdissonans?

  • “Kognitiv dissonans” (Festinger, 1957) dreier seg om ubehaget som oppstår når det finnes en motsetning (“dissonans”) mellom et individs tankar og adferd.

  • Denne følelsen av ubehag motiverer personen til å forandre enten sine holdninger eller sin adferd for å redusere motsetningen (Stice et al., 2008).


Hva er kognitiv dissonans

Hvaerkognitivdissonans?

  • For eksempel: Mange jenter slanker seg fordi de har internalisert tanken om at tynnhet er idealet som de må jobbe for, og fordi de tror dette vil gjøre dem mer populære

  • En kognitiv dissonans-metode oppmuntrer jenter til å utfordre sammenhengen mellom tynnhet og popularitet

  • Hvis tiltaket lykkes, vil slankingen stride mot deres nye holdning (at det ikke finnes noen sammenheng mellom tynnhet og popularitet), og de vil slutte å slanke seg


Belegg for kognitiv dissonans

Belegg for kognitivdissonans

  • Det finnes en stor mengde belegg som støtter framgangen med denne metoden hos eldre ungdommer og unge kvinner.

  • Forskningen har fokusert på to tiltaksprogram, The Body Project och Reflections Body Image Program (referanser kommer senere)

  • Denne metoden har vært effektiv når det gjelder kvinner og grupper med kvinnelige gymnasieelever og universitetsstudenter (Stice et al., 2008; Halliwell & Diedrichs, i tryck).


Velsen basert p den kognitive dissonans metoden

Øvelsenbasertpå den kognitivedissonans-metoden

  • Diskuter de nåværende utseendeidealene for menn og kvinner slik som de framstilles i media (filmer, TV, magasin o.s.v.).

  • Hvorfor forsøker mennesker å oppnå disse idealene? Er deres forestillinger – at om man oppnår disse idealene så kommer livet til å bli annerledes – riktige?

  • Hva er prisen for de som ser disse bildene for å oppnå disse “idealene”? Tenk over den fysiske, sosiale, emosjonelle og økonomiske kostnaden …


Kognitiv dissonans ressurser

Kognitivdissonans: Ressurser

  • The Body Project

  • Eric Stice

  • Kjøpbokeni en (internett)bokhandel

  • Kjøptilgang online via http://www.bodyprojectsupport.org/

  • Succeed Body Image Program

  • Kontakt Succeed www.succeedfoundation.org/work/sbip


O ppmuntre til kroppslig selvsikkerhet i ditt daglige yrkesliv

OPPMUNTRE TIL KROPPSLIG SELVSIKKERHET I DITT DAGLIGE YRKESLIV

  • Identifiser situasjoner i ditt arbeid der kroppsoppfatning kan være et problem for dine elever/studenter – eller kanskje for deg selv? Hvordan kan du initiere enkle tiltak for å motvirke dette?

    • For eksempel: elever er ofte nervøse før de skal holde en presentasjon for klassen, fordi de bekymrer seg for hva folk vil tenke når de ser på dem

    • Løsning: Oppmuntre elevene til å øve med en selvsikker holdning og et selvsikkert kroppsspråk; gjør noen øvelser for å bryte isen slik at det skapes tillit i gruppen før man gjennomfører presentasjonene o.s.v.


Oppmuntre til kroppslig selvsikkerhet i ditt daglige yrkesliv

OPPMUNTRE TIL KROPPSLIG SELVSIKKERHET I DITT DAGLIGE YRKESLIV

  • Vurder å engasjere deg i sosial aktivisme (for eksempel innsats for å påvirke holdninger og vaner på din arbeidsplass, i din by og i ditt land) om hvordan uro over utseendet påvirker dine elever negativt

  • Vurder å engasjere deg for obligatorisk opplæring av alle yrkeslærere og yrkesveiledere i utseendeproblemenes betydning


Det du b r unng

DET DU BØR UNNGÅ

  • Unngå gjesteforelesere, bilder, artiklar og bøker som handler om personer som har blitt friske etter spiseforstyrrelser

    • Disse hverken forbedrer kroppsoppfatningen eller ‘”avskrekker” mennesker fra å utvikle spiseforstyrrelser. De kan istedet glorifisere spiseforstyrrelser og gjøre disse attraktive for sårbare unge mennesker.

  • Unngå oppgaver som handler om spiseforstyrrelser

    • Disse emnene velges ofte av mottagelige unge mennesker og kan gi dem tilgang til informasjon som skaper eller gir næring til en spiseforstyrrelse.

  • Ikke be elevene dokumentere hva de spiser/føre matdagbok.

    • Denne adferden er assosiert med streng kontroll over matvanene. Det finnes belegg for at denne type slanking er ineffektiv.

  • Ikke vei elevene i skoletimen, og gjennomfør ikke kondisjonstest.

    • Dette skaper forlegenhet, konkurranse (som kan føre til slanking for å forbedre resultateter) og sammenligninger av utseendet.


Sammendrag

SAMMENDRAG

  • Målet for tiltakene som skal fremme positiv kroppsoppfatning er både offentlig politikk, individer og grupper

  • Rammeverket som styrer tiltakene fokuserer på kjente risikofaktorer

  • Tiltakene retter seg inn på “media literacy”, å redusere påvirkningen fra jevnaldrende og å skape kognitiv dissonans for å redusere internaliseringen av idealene om å være tynn og muskuløs

  • Spesielle øvelser kan fremme utseenderelatert selvsikkerhet, og vi har gitt dere ressurser


Referenser

Referenser

  • Centrum förMedia Literacy. (2011). Media Literacy - A definition and more. Tillgjengeligpå: http://www.medialit.org/media-literacy-definition-and-more

  • Diedrichs, P. C., Bird, E., & Halliwell, E. (2012). "Happy Being Me" in Britain: The evaluation of a school-based disordered eating and neagtive body image intervention with pre-adolescent girls and boys.ArtikkelenharblittpresentertpåInternational Conference on Eating Disorders, Austin, Texas.

  • Festinger, L. (1957). A theory of cognitive dissonance. Stanford: Stanford University Press.

  • Halliwell, E., & Diedrichs, P. C. (I tryck). Effectiveness of a Dissonance Eating Disorder Prevention Program among 12 and 13 year old British Girls. Health Psychology

  • Helfert, S., & Warschburger, P. (2013). The face of appearance-related social pressure: Gender, age and body mass variations in peer and parental pressure during adolescence. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 7, 16-27.

  • Levine, M., & Murnen, S. K. (2009). "Everybody knows that mass media are/are not [pick one] a cause of eating disorders": A critical review of evidence for a causal link between media, negative body image, and disordered eating in females. Journal of Social and Clinical Psychology, 28, 9-42.

  • McLean, S. A., Paxton, S. J., & Wertheim, E. H. (2013). Mediators of the relationship between media literacy and body dissatisfaction in early adolescent girls: Implications for prevention. Body Image, 10(3), 282-289.

  • Paxton, S., Schutz, H. K., Wertheim, E. H., & Muir, S. L. (1999). Friendship clique and peer influences on body image concerns, dietary restraint, extreme weight loss behaviors, and binge eating in adolescent girls. Journal of Abnormal Psychology, 108, 255-266.

  • Richardson, S. M., & Paxton, S. J. (2010). An evaluation of a body image intervention based on risk factors for body dissatisfaction: A controlled study with adolescent girls. International Journal of Eating Disorders, 43(2), 112-122.

  • Stice, E., Shaw, H., Becker, C. B., & Rohde, P. (2008). Dissonance-based interventions for the prevention of eating disorders: Using persuasion principles to promote health. Preventive Science, 9, 114-128.

  • Thompson, J. K., & Stice, E. (2001). Thin-ideal internalization: Mounting evidence for a new risk factor for body-image disturbance and eating pathology. Current Directions in Psychological Science, 10(5), 181-183.


  • Login