Barnehagesektoren pr 20 september 2006 kor langt er det eigentleg igjen
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 36

Barnehagesektoren pr. 20. september 2006: Kor langt er det eigentleg igjen? PowerPoint PPT Presentation


  • 58 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Barnehagesektoren pr. 20. september 2006: Kor langt er det eigentleg igjen?. Gardermoen 23. oktober 2006 - Yngve K. Frøyen. Tilbodet. Behovet. Etterspurnaden. Familietilhøve Arbeidssituasjonen Butilhøve; bustad og nærmiljø, leikekameratar Barnet sin alder

Download Presentation

Barnehagesektoren pr. 20. september 2006: Kor langt er det eigentleg igjen?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Barnehagesektoren pr 20 september 2006 kor langt er det eigentleg igjen

Barnehagesektoren pr. 20. september 2006:Kor langt er det eigentleg igjen?

Gardermoen 23. oktober 2006 - Yngve K. Frøyen


Barnehagesektoren pr 20 september 2006 kor langt er det eigentleg igjen

Tilbodet

Behovet

Etterspurnaden


Barnehagesektoren pr 20 september 2006 kor langt er det eigentleg igjen

  • Familietilhøve

  • Arbeidssituasjonen

  • Butilhøve; bustad og nærmiljø, leikekameratar

  • Barnet sin alder

  • Trygd, løn, permisjonsordningar etc (foreldrepermisjonar, tidskonto, kontantstøtte mm kjem inn her)

  • Haldningar til tilsyns/omsorgsfunksjonen

  • Etc etc…


Barnehagesektoren pr 20 september 2006 kor langt er det eigentleg igjen

  • Prisen

  • Tilgjenge lokalt, avstander

  • Omfang av tilbodet (heiltid/deltid, kveld, natt, helg…)

  • Type tilbod; innhald, kvalitet

  • Alternativt tilbod; innhald, kvalitet, tilgjenge, pris

  • Etc etc…


228 145 barn g r i barnehage 20 september 2006

228.145 barn går i barnehage 20. september 2006


Korleis har barnehagedekninga utvikla seg

Korleis har barnehagedekninga utvikla seg?


Ventelister september 2004 2006

Ventelister, september 2004-2006


Ventelister fordelt p alder

Ventelister fordelt på alder


Kvifor blir ventelistene ikkje kortare n r vi byggjer ut

Kvifor blir ventelistene ikkje kortare når vi byggjer ut?

  • Demografi (fødselstal, flytting)

  • ”Tilbodet skaper sin eigen etterspurnad”

  • Prisendring


Eit tenkt eksempel f rsituasjonen

Eit tenkt eksempel…førsituasjonen:

  • Kommune A

  • Full behovsdekning

  • Full kapasitetsutnytting

50 barn flyttar

  • Kommune B

  • Full behovsdekning

  • Full kapasitetsutnytting


Ettersituasjonen

Ettersituasjonen

  • Nettoresultat:

  • Uendra tal på barn

  • Uendra kapasitet

  • Fleire på venteliste

  • Kommune A

  • 50 barn på venteliste

  • Kommune B

  • Full behovsdekning

  • Overkapasitet


Talet p barn i barnehage veks langt mindre enn kapasiteten i opphaldstimar

Talet på barn i barnehage veks langt mindre enn kapasiteten i opphaldstimar


Dersom den store kapasitetsveksten hadde vore fordelt berre til nye barn i barnehage

Dersom den store kapasitetsveksten hadde vore fordelt berre til nye barn i barnehage:

  • Likt på alle årskull (mht oppholdstid): 13.850 nye barn skulle fått plass hittil i 2006

  • Likt på årskull hhv under og over 3 år: 12.400 nye barn skulle fått plass hittil i 2006

  • Men eigentleg får vi ”berre” ca 4750 barn ekstra.

  • Kva er grunnen til det?


Det skjer ei vriding mot lenger opphaldstid

Det skjer ei vriding mot lenger opphaldstid


Dei som alt er i barnehage g r over til heildagstilbod

Dei som alt er i barnehage går over til heildagstilbod


Korleis definerer kommunane kva som inng r i full behovsdekning

Korleis definerer kommunane kva som inngår i ”full behovsdekning”?

  • I forhold til geografi

  • I forhold til type barnehage

  • I forhold til timeomfang (heildags/deltids)

  • Dessutan: kor lang tid etter ein søknad skal det gjevast eit tilbod?


Kva inng r i kommunane sin definisjon av full dekning

Kva inngår i kommunane sin definisjon av full dekning?


Mange kommunar held igjen igjen i forhold til tilby full fleksibilitet eller full breidde

Mange kommunar ”held igjen” igjen i forhold til å tilby ”full fleksibilitet” eller ”full breidde”:


Barnehagesektoren pr 20 september 2006 kor langt er det eigentleg igjen

Kilde: Tromsø kommune


Dei 10 st rste ventelistekommunane

Dei 10 største ventelistekommunane


P den andre sida av skalaen

På den andre sida av skalaen:

  • 198 kommunar har 1 eller ingen barn på venteliste

  • I mange av desse kommunane er folketalet på veg ned. I fleire er det truleg overkapasitet i barnehage

  • Men: det er likevel planlagt utbygd 276 plassar ut året i desse kommunane (Føre var? Kvalitetsheving?)


Faktorar som peikar i retning av at dagens ventelister kan vere for lange

Faktorar som peikar i retning av at dagens ventelister kan vere for lange

  • Vi veit at ein del set seg på venteliste ”for å vere på den sikre sida” – for ein etterspørsel lenger inn i framtida, f.eks i samband med framtidig flytting. I alt 7.300 barn fekk eit tilbod ved hovudopptaket som dei seinare takka nei til.

  • Dobbeltelling førekjem – bl.a. fordi folk søkjer i fleire kommunar samtidig. Har kommunane full oversikt? Summen av ventelister og barn som alt har barnehageplass er av og til større enn talet på barn i kommunen. Summen av slike tilfelle er i dag minst 1200 barn.

  • Andre søkjer sjølv om dei alt har eit tilbod – for å få endra plass. Pr 20. september var dette 11.500 barn. Vi har mistanke om at nokre av desse også er registrerte på ordinære ventelister.

  • Totaleffekten av dette: enno ukjend


Faktorar som peikar i retning av at ventelistene kan bli lengre i framtida

Faktorar som peikar i retning av at ventelistene kan bli lengre i framtida

  • Det er mange ”0-åringar” på ventelister. Dersom foreldrepermisjonar blir brukt meir fleksibelt (tidskonto), kan det tale for at fleire vil ønskje eit barnehagetilbod alt før eittårsdagen.

  • Dersom fleire kommunar går over til å knytte full behovsdekning til lågare geografisk nivå (t.d. skolekrets), eller til større breidde i tilbodet, vil det kunne medføre lengre ventelister.

  • Det er aukande etterspørsel etter heildagsplassar. På den andre sida: ”grensa” er snart nådd for kor mykje timetalet kan auke.

  • Dersom prisen blir ytterlegare redusert vil fleire ønskje seg barnehageplass, og fleire vil ønskje lengre opphaldstider.


Kor langt kjem vi i r

Kor langt kjem vi i år?

  • 219 kommunar har ”full behovsdekning”

  • 20 kommuner når målet i løpet av hausten 2006

  • Desse 239 utgjer 55% av talet på kommunar, men…

  • …berre 24,5% av totalt barnetal


Kor langt kjem vi i r forts

Kor langt kjem vi i år? (forts…)

  • 18.000 ventelisteplassar pr. september 2006

  • 5.300 heltidsplassar blir bygde ut resten av året – kor mange barn utgjer dette?

  • Aktivitetsvekst tilsvarande ca 9100 heltidsplassar første 9 månader av 2006, resulterte i auke på ca 4.750 barn


Leik med tal kva kan effekten vere av 5300 nye heltidsplassar bygd i september desember 2006

Leik med tal: kva kan effekten vere av 5300 nye heltidsplassar, bygd i september-desember 2006?

  • Dersom nybygd kapasitet blir gjeve berre ”nye” barn, med samansetjing av opphaldstid som for alle barn i barnehage: kanskje 7.000 nye barn ut året

  • Dersom forholdet mellom kapasitet til ”nye” og auka opphaldstid til ”eksisterande barnegruppe” blir som i første 9 mnd: kanskje 2.800 nye barn

  • Dersom overgang til lengre opphaldstid vedvarer i same tempo som hittil i år: kanskje 1.100 nye barn

  • Erfaringane frå 2004-5 tyder på eit resultat i øvre del av dette intervallet. Det skuldast at mesteparten av endringane i opphaldstid blir gjort i samband med hovudopptaket. Deretter kjem kapasitetsveksten dei nye barna til gode


N r trur kommunane at dei n r full behovsdekning

Når trur kommunane at dei når full behovsdekning?


Kven er det som ikke kjem i m l i l pet av 2007

Kven er det som ikke kjem i mål i løpet av 2007?

  • Dei 10 med høgst ventelistetall i år

  • Lista er dominert av ”sentrale austland”


Det er dei store kommunane som dr yer

Det er dei store kommunane som ”drøyer”

  • Dei 239 kommunane som er i mål i løpet av 2006 utgjer berre ca 25% av talet på barn

  • Berre 47 kommunar (11%) når ikkje målet i løpet av 2007,men desse utgjer 30% av talet på barn – og Oslo er blant dei

  • Dei 145 kommunane som fullfører i løpet av 2007 utgjer 45% av totalt barnetal


Det er dei store kommunane som dr yer forts

Det er dei store kommunane som drøyer… (forts).


Har kommunane planar for kome i m l

Har kommunane planar for å kome i mål?

  • 273 kommunar har planar for korleis dei skal nå full dekning, 77 har ikkje, 81 svarer ikkje på spørsmålet

  • De som ikkje svarer har allereie full behovsdekning, eller vil nå det i løpet av 2006

  • Evna til å nå i mål innan 2007 er ikkje eit resultat av manglande planar: av dei som ikkje har planar seier 90% at dei når målet innan 2007, mens andelen blant dei som har planar er 85%. Kanskje indikerer det at realismen er litt større?

  • Kanskje er kommunens økonomiplan viktigare: av kommunane som har forankra utbyggingsplanen i økonomiplanen, er det 11% som ikkje når i mål innan 2007, mens talet er 22% for dei som ikkje har slik forankring


Kommunane meiner at niv et for full behovsdekning er

Kommunane meiner at nivået for full behovsdekning er

  • Gjennomsnittlig

    • Ca 77% for 1-2-åringar (i dag: 58%)

    • Ca 92% for 3-5-åringar (eksakt likt dagens nivå)

  • Det er praktisk talt ingen forskjell mellom gjennomsnittet for kommunar med full dekning i dag, og kommunar som forventar å nå full dekning seinare


Midlertidige lokale

Midlertidige lokale

  • Kommunane som treng å byggje ut mest, klarar det ikkje utan å tilby plassar i midlertidige lokale:

    • 4800 plasser ligg i midlertidige lokale, i til saman 106 kommunar (25%)

    • Blant dei 10 kommunane med høgst utbyggingstakt nyttar 7 midlertidige lokale

    • Til saman har desse 10 kommunane nesten 2600 plassar i midlertidige lokale


Familiebarnehagane blir gradvis utfasa

Familiebarnehagane blir gradvis ”utfasa”?


Kommunane har alts sett opp tempoet

Kommunane har altså sett opp tempoet

  • Men både hittil i 2006, og ut året (resten av 2006) aukar dei private plassane mest


  • Login