320 likes | 428 Views
Velkommen til Dobbelkompetanseprosjektets nettverkseminar 2007. Dobbelkompetanseprosjektet: Bakgrunn og status. Odd E. Havik Solstrand 15. – 16.11.07. Bakgrunn - rekrutteringsproblemer. Problemer med rekruttering til vitenskapelige stillinger som krever dobbelkompetanse
E N D
Velkommen til Dobbelkompetanseprosjektets nettverkseminar 2007 odd e. havik
Dobbelkompetanseprosjektet: Bakgrunn og status Odd E. Havik Solstrand 15. – 16.11.07
Bakgrunn - rekrutteringsproblemer • Problemer med rekruttering til vitenskapelige stillinger som krever dobbelkompetanse • Få psykologer med spesialistkompetanse og doktorgrad • Snitt 15-20 år? Feil rekkefølge? • Svak rekruttering: NIFU rapport 5/1999 • Tidligere stimuleringstiltak: Program for klinisk psykologisk forskning, RSF/NAVF. Program for mental helse, Medisin og helse, NFR. MH-gruppe i klinisk forskning, Tromsø. odd e. havik
Bakgrunn - økt behov og utbygging av psykologutdanningen • Opptak økt med ca. 90% i løpet av i løpet av 90-tallet (oppstart UiTø og NTNU, økt opptak UiO og UiB). • Svikt i tilførsel av stipendiatstillinger • Opptrappingsplanen for psykisk helse • Økt antall psykologstillinger • Vekt på kompetanseutvikling og forskning • Møte mellom universitetsmiljøene og UFD & HD juni 2000. • Nasjonal gruppe (UiO, UiB, NTNU, UiTø, NPF, Helseforetak) avga utredning 1.10.2001 • UiB bedt å lede arbeidet med prosjektplan - ferdig 1.10.2002 odd e. havik
Hvem bidro inn i utredningene: • Hildegun Bomnes, Oslo HF • Odd E. Havik, UiB • Monica Martinussen, UiTø • Erik Rakoczy, Oslo HF • Bjørn Rishovd Rund, UiO • Audun Rivedal, UiB • Ole Johan Sandvand, Modum Bad • Ingunn Skre, UiTø • Anders Skuterud, NPF • Tore Stiles, NTNU • og mange samtalepartnere odd e. havik
Dobbelkompetanseløp - foreslått modell • 7 årige løp • 4 år spesialistutdanning: Finansieres av HOD via SHdir og skjer ved et helseforetak • 3 år doktorgradsstipend: Finansiert av UFD som øremerket del av stipendiatstillinger til universitetene • 28 stillinger fordelt slik: 2*9 (UiB, UiO) og 2*5 (NTNU, UiTø) • Prosjektorganisering: Leder og 4 lokale koordinatorer, NPF og Helseforetak • Driften av den kliniske delen av prosjektet forankres i randsonen ved UiB: Halos, Unifob. odd e. havik
Prosjektstyret og koordinatorer • Leder Odd E. Havik, UiB • Arild Gjertsen, Aker Universitetssykehus HF • Siri Gullestad, UiO • Gerd Kvale, UiB • Ingunn Skre, UiTø • Anders Skuterud, NPF • Tores Stiles, NTNU • Administrasjon: Anne Kristin Aanstad UiB/Unifob odd e. havik
Utfordringer: Hvordan sikre samarbeid? odd e. havik
Utfordringer - sikre samarbeid og felles forståelse av stipendiatstillingene ved universitetene • Bevilgninger til universitetene • Bevilgningsbrev til de fire universitetene 10.02.02 • "For 2002 foreslås det etablert to kombinerte stillinger ved Universitetet i Bergen og Oslo og en kombinert stilling ved Universitetet i Tromsø og NTNU". • Gjenfinne de øremerkede stillinger og føre disse frem til miljøene. odd e. havik
Utfordringer – samarbeid mellom universitetene • Stipendiatstillingene utlyses ved det enkelte universitet og sluttvurderes der, men en nasjonal oppgave å sikre kvalitet og relevans: • Komité: • Sikre en felles vurdering av prosjektkvalitet, veileder, forskergruppe. Samme komité for fire universiteter. • Prosjektstyre: • Sikre rekruttering i forhold til prioriterte områder ved universitetene. • Sikre rekruttering i forhold til Opptrappingsplanens prioriteringer. • Koordinere prosjekt og klinisk spesialistutdanning. • Driftsmidler • Fremdrift • Bygge opp en nasjonal forskerskole/forskernettverk? odd e. havik
Sikre rekruttering i forhold til prioriterte områder ved universitetene – to første utlysningene • UiO: 1. Klinisk voksen, med spesifikk prioriteringer innen behandlingsforskning. 2. Klinisk barnepsykologi 3. Rus- og stoffmisbruk. • UiB: 1. Klinisk barnepsykologi, 2. Klinisk nevropsykologi, 3. Alvorlige psykiske lidelser. Områdene er likestilte. • NTNU: 1. Klinisk nevropsykologi, 2. Klinisk barne- og ungdomspsykologi, 3. Rettspsykologi, 4. Klinisk voksenpsykologi. Områdene er rangert. • UiTø: Dersom søkere ellers står likt, ønsker en å prioritere prosjekter innen klinisk nevropsykologi, klinisk barne- og ungdomspsykologi, alvorlig psykopatologi, rettspsykologi og klinisk relevante prosjekter knyttet til etniske minoriteter i nordområdeneUiTø odd e. havik
Opptrappingsplanens prioriteringer – to siste utlysningene • Psykiske lidelser hos barn- og ungdom • Alvorlige psykiske lidelser • Forbygging av psykiske lidelser • Lokalt baserte tiltak vil være sentrale. • Utvide til rus- og stoff. • Utvalgte tilstander som bl.a. psykoser, spiseforstyrrelser, angst- og tvangslidelser. odd e. havik
Utfordring – koordinere med NPF og helseforetak • NPF • Kandidat sender inn spesialistplan og NPF vurdere denne. • Helseforetak: Inngå rammeavtaler og individuelle avtaler som gir muligheter for fleksible opplegg for den enkelte kandidaten. • Prosjekt - helseforetak: Rammeavtale og fast basisbevilgning per kandidat • Kandidat - helseforetak: Individuell lønnsinnpassing og støtte til spesialistutdanning. odd e. havik
Sentrale punkt i avtale kandidat, DK og helseforetak • Stipendiater/spesialistkandidater som tilsettes i Prosjektet skal i henhold til utlysningen forplikte seg til en individuell plan for gjennomføring av forskerutdanningen ved Universitetet i ……………. og for spesialistutdanningen ved en samarbeidende institusjon, Klinikk ………. innenfor Helseforetak ………. • Når det gjelder spesialistutdanningen i psykologi skal kandidatenes plan godkjennes i henhold til Norsk psykologforenings bestemmelser. odd e. havik
Sentrale punkt i avtale kandidat, DK og helseforetak • Spesialistkandidaten/ psykologen er forpliktet til å utføre ordinære kliniske arbeidsoppgaver som tilligger den psykologstilling de er tilsatt i ved Klinikken. Vedkommende skal ikke pålegges oppgaver ved Klinikken ut over de krav som følger av spesialistutdanningen • Klinikken forplikter seg til å legge forholdene til rette slik at den enkelte spesialistkandidat som gis opptak kan realisere sin spesialistutdanning som del av Prosjektet. Det vil omfatte støtte til veiledning, spesialistkurs og å sikre tilgang på praksis i henhold til spesialistkravene. odd e. havik
De to først var • Margrethe Bals og Anne Lene Turi ble ansatt 1.1.04 som de først i Dobbelkompetanseprosjektet • Nå er det 28 på plass – oppstartsfasen er fullført og mer enn halvparten nærmer seg halvgått løp odd e. havik
Fordeling av prosjekter etter tema – mer enn en mulighet odd e. havik
Fordeling av prosjekter etter tema – mer enn en mulighet odd e. havik
Hvor starter kandidatene? • 9 starter i klinisk stilling • 10 starter i stipendiatstilling • 7 starter i en kombinasjon • Ulike løp frem til sluttpunktet, men to hovedtyper • Sekvensielle: 14 • Parallelle: 11 - overvekt UiO odd e. havik
Hva har vi av tid og hva har vi brukt? Klinikk Totalt Stipend odd e. havik
Hva er dobbelkompetanseprosjektet? Et sted hvor alle behov ivaretatt - minst to ganger? odd e. havik
Hva er dobbelkompetanseprosjektet? Krevende balanseakt som går over 7 år? odd e. havik
Hva er dobbelkompetanseprosjektet? Jevnt arbeid i tospann over 7 år? odd e. havik
Halvveisevaluering kan gi noen svar • Vi har startet egenevalueringen – • De som er kommet 2 år + i løpet inngår • Tilbakemelding fra stipendiater, veiledere og administrativt personale • Fristen for å svare er 15.11.07 – eller i dag! • SHdir arbeider med den eksterne evalueringen • Kan gir føringer på hvor man skal gå videre • Justering av interne forhold • Drøfting med HOD, RHF og universitetene om å føre prosjektet videre odd e. havik
Andre føringer: Helse- og omsorgsdepartementets styringsdokument til RHF • Fire hovedoppgavene for RHF • Pasientbehandling • Utdanning • Forskning • Opplæring av pasienter og pårørende • I styringsdokumentene til RHF de siste 3-4 er psykisk helse blitt høyt prioritert både innen pasientbehandling og forskning. • Utvikling av lokale strategier odd e. havik
Andre føringer: Bestillardokument • ”Bestillardokument 2005” til de regional helseforetakene, HOD. • 2.3 Forsking • Dei regionale helseføretaka skal prioritere forsking, forskarutdanning, formidling og implementering av forskingsresultat. Det er behov for ei auka satsing og tiltak for å styrkje forsking innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling for rusmisbrukarar. Ressursbruk og tiltak for å styrkje forsking innanfor desse områda skal dokumenterast særskilt. Det skal leggjast til rette for auka rekruttering frå profesjonsutdanningane til forsking, medrekna dobbelkompetanseprosjektet med kombinert spesialist- og forskarutdanning i psykologi. odd e. havik
Andre føringer: Helse – og omsorgsdepartementet: St.prp. nr. 1 2007 (s. 292) odd e. havik
Andre føringer for RHF • Prioritere forskning og forskerutdanning • Universitetssykehuset skal være i front og understøtte forskning og forskerutdanning i helseregionen • Samarbeid med universiteter og høyskoler om forskningsoppgaver • Klinisk forskning prioriteres • Innen psykisk helse skal tverrfaglig forskning prioriteres særskilt • Opptrappingsplanen for psykisk helse odd e. havik
Ande spor av føringer: Statsbudsjettet for Helse- og sosialdepartementet: Hvor mange ganger forekommer ordene ”psykisk” og ”kvalitet”/antall sider odd e. havik
Andre føringer: NFRs evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning: Oppfølging • Panel 1 (’Klinisk’): Følgende anbefalinger ansees som de viktigste: • forskningen ved kliniske avdelinger må organiseres i større, veldefinerte forskningsgrupper med rammebetingelser som gjør det mulig for klinikere å drive forskning • translasjonsforskning, dvs. forskning som integrerer klinisk og basalfaglig forskning bør styrkes • samarbeid må styrkes mellom fagområder, regionalt, nasjonalt og internasjonalt • For å få ønskede resultater innen disse områdene, er det en forutsetning at endringene initieres lokalt/ regionalt. odd e. havik
Joint Committee. Betydningen av samarbeidfor å fremme klinisk forskning • For optimal utnyttelse av ressursene innen sektoren må det stimuleres til samarbeid både på tvers av profesjoner/ faggrupper /fakulteter og institusjoner. • Det blir av særlig betydning å styrke samarbeid mellom de regionale helseforetakene og universitetene. odd e. havik
Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Andre føringer: Kunnskapsbasert praksis - SHdir-modellen Kunnskapsbasert praksis Kontekst odd e. havik