1 / 12

VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie

VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie. Repetisjon. Grammatikk - ord. Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles av nye, norske ord: Substantiv : Gjenstander, personer, steder, abstrakter Egennavn – bøyes ikke

coty
Download Presentation

VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. VG3 – norsk:Grammatikk og språkhistorie Repetisjon

  2. Grammatikk - ord • Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles av nye, norske ord: • Substantiv: Gjenstander, personer, steder, abstrakter • Egennavn – bøyes ikke • Fellesnavn – har grammatisk kjønn, bøyes i entall og flertall og i bestemt/ubestemt • Verb: Det som skjer • Svake, sterke, blandinger, uselvstendige og hjelpeverb • Alle bøyes i tid • Adjektiv: Ord som beskriver substantivene nærmere • Bøyes i grad og i kjønn og tall

  3. Lukkede ordklasser – ordklasser som sjelden eller aldri får nye, norske ord: • Determinativ: Ord som bestemmer substantivet, mengde, antall, utpeke, avgrense Eksempler: en, den, sju, sin, noen, disse • Pronomen: Ord som kan erstatte et substantiv Kan bøyes i tall og kjønn Eksempler: de, han, hun, som • Preposisjoner: Små, ubøyelige ord som plasserer noe i tid og rom Eksempler: før, etter, på, i over, gjennom, langs, bortover, under • Konjunksjoner/sideordningsord: Binder språkelementer sammen Eksempler: og, eller, men, for • Subjunksjoner/underordningsord: Plasserer leddsetninger i en helsetning Eksempler: at, om, hvis, når, fordi • Interjeksjoner: Ord som danner ei ytring aleine, ofte et utropsord Eksempler: ja, huff, hjelp, au • Adverb: Ord som beskriver verb Eksempler: ofte, alltid, ikke

  4. SETNINGER: Norsk er et analytisk språk der rekkefølgen på orda er viktig og bøyninger mindre viktig. Men vi bruker en del bøyninger for å skille i tid, antall og hvem som utfører ei handling. • Verbal: Det som skjer. Noen tar ikke objekt, noen tar ett objekt og noen tar to objekt. • Subjekt: Den som utfører handlinga; sammen med verbalet setningsledd som kreves. • Objekt: Direkte og indirekte. • Adverbial: Uttrykker når, hvor, hvorfor osv. noe skjer. • Predikativ: Et ledd som er identisk med subjektet. Noen verb tar predikativ.

  5. Norsk særpreg • Setninger: • Verbet står på plass nummer to i ei vanlig setning. • Eksempel: Han kom ikke i dag. • I ei leddsetning vil et adverbial kunne flytte verbalet til plass nummer tre. • Eksempel: Jeg hørte at han ikke kom i dag.

  6. Norske standardlyder • Vokaler: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å • Diftonger: ai, au, ei, øy • Konsonanter: b, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, r, s, t, v • Konsonantlyder: kj, sj • Dialektene har flere lyder, både vokaler og konsonanter, for eksempel palatale lyder, skarre-r, tjukk l, lyder med ekstra pust, rn og rt på Østlandet osv. Stemt s fins ikke i norsk, og vi bruker ikke europeisk uttale av vokalene y, u, o, slik for eksempel samisk og dansk gjør.

  7. Setningsmelodi: • Høytone – Vestlandet og Nord-Norge, som i engelsk. • Lavtone – Trøndelag og Østlandet, som i svensk.

  8. Tonelag: • Tonelag 1 av gamle enstavingsord • Eksempler: bønder, tapet • Tonelag to av gamle tostavingsord • Eksempler: bønner, tape • I Nord-Norge er det ikke tonelagsskille

  9. Bøyninger: • Norsk var et bøyningsspråk, ganske likt tysk, for 1000 år sia når det gjaldt kasus: 4 kasus med rester av et par til. Tilsvarende i latin. I dag fins kasus i noen dialekter i Sør-Norge, og noen rester i stående uttrykk og i objektsform av personlige pronomen. • En gang må grammatisk kjønn ha hatt betydning, men i dag klarer vi oss uten kjønn (som i engelsk – og samisk) og uten kasus.

  10. Historie: • Siste istid slutta for 15000 år sia i Norden. Det har sikkert vært mennesker her før den tid også, men vi finner ingen spor etter dem. • For rundt 3000 år sia bredde folk og språk seg utover Europa fra slettelandet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Eldre språk blei fortrengt, og dette ur-indoeuropeiske språket tok over i Europa. (Noen rester av eldre språk fins riktignok, men ikke i Norge.)

  11. Vår grein kalles germansk, der vi finner engelsk, tysk, nederlandsk, færøyisk, islandsk, svensk, dansk og norsk. En annen grein fra Ural-området er finsk-ugrisk, som også kom nordover, og både ungarsk, estisk, finsk og samisk hører til denne språkgruppa. • Det er av og til lett å se likheter inne språkfamilier: skole, skule, Schule, school, école, escula – far, fader, Vater, father, pater, padre, pêre. • Men hva med: corn, cranium, horn, hjerne, hjort, rein, hjørne – caput, kaputt, chapeau, Kopf, hode, head.

  12. Slutt

More Related