1 / 15

Økonomisk geografi master - introduksjon

Økonomisk geografi master - introduksjon. Bjørnar Sæther V-2007. Den første tiden. Økonomisk geografi ble en egen subdisiplin omkring 1950 Debatten gikk på hvorvidt øk.geo. skulle være idiografisk, opptatt av det unike ved en region, eller nomotetisk - lovsøkende på tvers av regioner

comfort
Download Presentation

Økonomisk geografi master - introduksjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Økonomisk geografi master - introduksjon Bjørnar Sæther V-2007

  2. Den første tiden • Økonomisk geografi ble en egen subdisiplin omkring 1950 • Debatten gikk på hvorvidt øk.geo. skulle være idiografisk, opptatt av det unike ved en region, eller nomotetisk - lovsøkende på tvers av regioner • Hägerstrand ved Lunds Universitet var blant pionerene for en teoretisk informert nomotetisk geografi

  3. Økonomisk geografi og fordismen • Den sterke veksten på 1950 og 60-tallet reiste mange nye spørsmål knyttet til urbanisering, lokalisering og nasjonal politikk • En lovsøkende kvantitativ tilnærming og ”regional science” som uttrykte tilbud og etterspørsel i romlige koordinater

  4. Positivismens høydepunkt kom i 1969 med Harveys ”Explanation in Geography” • En positivistisk, neo-klassisk økonomisk geografi har fått en renessanse gjennom den amerikanske økonomen Krugman og ”New Economic Geography”

  5. Politisk økonomi • Marxistisk inspirert forskning fikk stor utbredelse på 1970-tallet • Den kapitalistiske produksjonsmåten produserte og reproduserte samfunnsmessige strukturer preget av ulikhet mellom klasser og regioner • Harveys ”Limits to capital” 1982 er en sentral bok i denne tradisjonen

  6. Det ble etter hvert sterk kritikk mot den endimensjonale vekten på klasse-perspektivet og den overdrevent deduktive tilnærmingen • Menneskelig intensjonalitet og kvinneperspektiv ble borte i anlaysen

  7. Locality studies • På 1980-tallet ble det gjort en rekke studier av lokaliteter og regioner, særlig i England der det ble lagt vekt på trekke in stedsspesifikke forhold • Mest berømt er Masseys studie fra England, ”Spatial divisions of labour” (1984)

  8. Viktigheten av koblingen mellom strukturelle og kontingente forhold ble begrunnet vitenskapsteoretisk av Sayer (1984) og Giddens (1984) • Giddens sterke posisjon innen sosiologi og hans vektlegging av rommet førte til at samfunnsgeografi og økonomisk geografi ble bedre integrert i bredere samfunnsvitenskapelige debatter

  9. Læring og innovasjon • Den italienske skolen med studier av 3. Italia på 1980-tallet • ’The holy trinity of economic geography’ – 3. Italia, Silicon Valley, Baden Wurttenberg • Læring og innovasjon forstås som territorielt og sosialt forankrede prosesser som er grunnleggende for regional økonomisk utvikling • Framvekst av institusjonell økonomi, Nelson&Winter 1982 mfl. • Har fått stor betydning for en ’Nordisk innovasjonsskole’ med Lundvall, Malmberg, Maskell, Asheim m.fl.

  10. Innovasjonssystemer • Siden Freeman 1987 og Lundvall 1993 har det vært mye forskning på den systemiske dimensjonen ved institusjoner som støtter FoU (bedrifter, FoU institutter, høgskoler, konsulenter) • Nasjonale og regionale innovasjonssystemer • Ikke bare forskning, men også erfaringsoverføring viktig i slike systemer

  11. Andre forskningstemaer • Globalisering (Dicken) • Regulering (Peck) • Finans (Clark) • Miljø (Angel, Taylor)

  12. Sentrale debatter i dag • Forholdet mellom det nomotetiske og det idiografiske • ”The cultural turn” i økonomisk geografi, hvor sterk er/bør den være? • Betydningen av det funksjonelle kontra det territorielle når det gjelder læring og innovasjon

  13. Økonomisk geografi som kritisk samfunnsvitenskap eller ”yrkesskole” i regionalutvikling? • Hvor er den politiske økonomien blitt av? • Hvor er interessen for vitenskapsteori blitt av? • Vage teorier og begreper som er umulige å ”teste” empirisk?

  14. Tverrfaglighet • Innen økonomisk geografi trekkes det på andre fagfelt: • Neo-klassisk økonomi (Krugman) • Økonomisk sosiologi (Granovetter, Polyani, og i bakgrunnen Weber) • Management studies (Porter) • Er kunnskapsutvekslingen med andre fag symmetrisk?

  15. Sentrale utfordringer • Forskning utenfor de vellykkede regionene • Gode empiriske undersøkelser som understøtter begrepsutviklingen • Mer policy relevans • Bedre markedsføring av disiplinen • Rekruttering?

More Related