Makroøkonomiske utsikter

1. Makroøkonomiske utsikter Fafo 23.9.2011 Steinar Strøm, Universitetet i Torino Dystre www.vista-analyse.no

2. Innhold • Framtidsutsikter for Norge • Renteutvikling • Boligpriser • Gjeldsutvikling • Internasjonale framtidsutsikter • Oppsummering www.vista-analyse.no

3. BNP-vekst Norge kom gjennom Finanskrisen uten for store skader Prosent endring i BNP fra året før, faste-priser og sesongkorrigert* * For Fastlands-Norge, markedsverdi Kilde: Statistisk sentralbyrå www.vista-analyse.no

4. Arbeidsledighet i Norge Ganske lav ledighet, men flere på trygd Registrerte heltids arbeidsledige som prosentandel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt* * Gjennomsnitt for 2011 er beregnet for månedene januar-juli Kilde: Statistisk sentralbyrå www.vista-analyse.no

5. Arbeidsledighet i andre land Har bitt seg fast på et høyt nivå Arbeidsledighetsrate (arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken), årlig gjennomsnitt Kilde: Statistisk sentralbyrå www.vista-analyse.no

6. Brutto offentlig gjeld i % av BNP Høy og økende i store deler av Europa.. Kilde: Eurostat www.vista-analyse.no

7. Netto offentlig driftsoverskudd i % av BNP Eneste land i Europa med positive tall.. Kilde: Eurostat www.vista-analyse.no

8. Norge de siste årene Vi har vært unntaket i en urolig verden.. • Kom seg gjennom finanskrisen uten store skader • Relativt lav arbeidsledighet ift andre land • Solide statsfinanser www.vista-analyse.no

9. Norges framtidsutsikter SSB mener at: Økt innenlandsk etterspørsel ventes å bidra til høyere vekst i norsk økonomi framover, Veksten i BNP Fastlands-Norge ser ut til å bli markert lavere (rundt 2-2,5%) enn ved forrige konjunkturoppgang Arbeidsledigheten vil holde seg om lag uendret. En sterkere kronekurs gir lavere inflasjon (men Olsen øker neppe renten for å få opp inflasjonen) Men samtidig forsterkes utfordringene for eksportindustrien som følge av lavere vekst i den internasjonale etterspørselen K-sektoren kommer til å få det tøft : sterkere krone, særnorsk lønnsvekst, lav internasjonal etterspørsel …vil vi fortsette å være unntaket i fremtiden?

10. Handlingsregel og inflasjonsmål Handlingsregel om at 4% av Statens Pensjonsfond Utland skal brukes innenlands er en god politikk Men den vil gi en gradvis sterkere krone med negative konsekvenser for bedrifter som konkurrerer med utlandet Inflasjonsmålet hvor pengepolitikken skulle styres slik at inflasjonen ikke skulle overstige 2,5% har holdt til overmål Har Olsen endret pengepolitikken og introdusert et valutakursmål: Nei Noen forskjell med Olsen istedenfor Gjedrem?

11. Norges Banks styringsrente Er historisk lav, og vil forli lav i lang (?) tid Kilde: Norges Bank www.vista-analyse.no

12. Styringsrenten Er på et historisk lavt nivå i USA og Storbritannia Kilde: Eurostat www.vista-analyse.no

13. Renten i Norge Svakere vekst og dempet inflasjon kan føre til at rentenivået holder seg noenlunde stabilt frem til utgangen av 2012. Norges Bank har tidligere signalisert at renten skal kraftig opp i denne perioden, men prognosen er fra juni i år, et tidspunkt der utviklingen så helt annerledes ut. Det er ventet at også Norges Bank vil gjøre endringer i sine prognoser når sentralbanken legger frem nye prognoser i oktober. Styrking av kronen, lav inflasjon, lave internasjonale renter og utsikter til en relativt beskjeden norsk konjunkturoppgang, bidrar til at pengemarkedsrenten ikke vil øke før i 2013 (?) eller senere. Pengemarkedsrenten kan deretter gå gradvis opp, slik at den når 4,4 prosent i slutten av 2014. Gjennomsnittlig utlånsrente i bankene kan da nærme seg 6 prosent. Men den internasjonale økonomien kan forlenge perioden med lave renter i Norge- og i utlandet. Opp eller ned?

14. Avkastning på real- og finansinvesteringer i Europa Kommer til å være på et lavt nivå Hva er de beste investeringsobjekter? I bank? Lave renter Aksjer? Men hvor og i hva? Obligasjoner? Langt fra så sikre som før, lav rente vil holde kursene høye Fast eiendom? Lave renter gir høye priser, høy ledighet og lav vekst gir lave priser. Utsett pensjonsalderen og jobb lengre! Hev den alminnelige pensjonsalder fra 70 til 75

15. Boligprisutvikling Boligprisene stiger og stiger og det kommer til å fortsette Pris per m2 for gjennomsnittsboligen på 100 m2, 1000-kroner Kilde: Econ Pöyry, finn.no, NEF og EFF www.vista-analyse.no

16. Boligprisutvikling Men nivåforskjellene er betydelige på tvers av landet… Pris per m2 for gjennomsnittsboligen på 100 m2, 1000-kroner Oslo Rogaland Akershus Hordaland Trøndelag Agderfylkene Nord-Norge mfl. Østfold Oppland Hedmark Kilde: Econ Pöyry, finn.no, NEF og EFF www.vista-analyse.no

17. Boligpris- og lønnsutvikling Skyldes boligprisøkningen mer lånevillige banker? Boligpriser og gjennomsnittlig årslønn, indeksert lik 100 i 2002 Bankenes utlånsvekst? Kilde: Econ Pöyry, finn.no, NEF, EFF og SSBs Økonomiske analyser 4/2011 www.vista-analyse.no

18. Husholdningenes gjeld Økte kraftig fra 2005 til 2007, har deretter flatet ut.. Husholdningenes gjeld, i prosent av disponibel inntekt Kilde: Statistisk sentralbyrå www.vista-analyse.no

19. Husholdningenes sparerate På veg opp igjen… Husholdningenes sparerate Kilde: Statistisk sentralbyrå www.vista-analyse.no

20. Grunnen til det forbigående store fallet • Det var et stort fall i husholdningenes sparerate fra 2005 til 2006-8. • Det var egentlig 2005 som var unormal høy. Da tok aksjonærer ut store (tidligere tilbakeholdte) utbytter fra sine as'er for å unngå å bli beskattet i den nye skattereformen som trådde i kraft i 2006. www.vista-analyse.no

21. Boligboble i Norge som kan sprekke? Boligprisveksten overstiger lønnsveksten Husholdningen har høy gjeld, mye kredittfinansiert boligkonsum Det trekker i retning av at flere kan komme til å misligholde gjeld Norge er imidlertid et anderledesland med høy vekst i forhold til i andre land, lave renter og lav ledighet Men det kan jo sprekke og det er et klart behov for bankene til å analysere sannsynligheter for mislighold av gjeld.

22. Hva kan Olsen gjøre for å dempe låneiveren • Lite, en høyere rente vil gi sterkere krone og problemer for konkurranseutsatt industri • Olsen’s forgjenger, Gjedrem, foreslo å ta bort fradragsrett for lånerenter- men hva er et boliglån? • Skal dette gjøres må skattesystemet legger kraftig om. • Økt eiendomsskatt og mer markedsorientert prissetting av boliger , kan være en måte å dempe investeringer i bolig, uten å forverre konkurranseevnen for norske bedrifter. www.vista-analyse.no

23. Valutakurs for € Gradvis sterkere krone? Valutakurs for Euro (NOK per 1 €), årsgjennomsnitt av daglige data Kilde: Norges Bank www.vista-analyse.no

24. Internasjonal økonomi Lyspunktene i internasjonal økonomi er få Veksten i OECD-området er meget svak, spesielt i EU og USA Også i framvoksende økonomier, som Kina og Brasil, er det tegn til lavere vekst Pressede statsfinanser i mange land (også i mitt Italia)og krisetendenser i økonomisk-politiske beslutningsprosesser (spesielt i mitt Italia)bidrar til at oppgangskonjunkturen etter finanskrisen lar vente på seg Konjunkturnedgangen i OECD-området kan vare i flere år Internasjonale renter vil holde seg lave lenge Få lyspunkter med pressede statsfinanser

25. Mitt Italia • Den offentlige gjelden i prosent av BNP er høy, litt runbdt 120 prosent, det offentlige budsjettunderskuddet er også relativt høyt, nærmere 5% av BNP. • Den europeiske sentralbanken har nylig grepet inn og kjøpt italienske statsobligasjoner. • Da stiger obligasjonskursen og rentene på statlig gjeld faller. • Dette rentefallet gjør at statlige utgifter blir lavere; ja faktisk er det de statlige renteutgiftene som gjør at det er underskudd i statsbudsjettet i Italia. www.vista-analyse.no

26. Mer om Italia • Den italienske regjeringen har som målsetting å få ned underskuddet til rundt 2% av BNP i 2013 og den statlige gjelden til 115% i 2013. • Tiltakene som er satt i gang er frys av offentlige lønninger, kutt i overføringer til regionale myndigheter, en kampanje for å få ned skatteunndragelser, samt tiltak som har til hensikt å gjøre italiensk økonomi mer effektiv. •  Dessuten høyere skatt på høyere inntekter www.vista-analyse.no

27. Enda mer • Tiltak som kan gjøre italiensk økonomi mer effektiv har jeg mest tro på. • Disse tiltakene burde vært satt i gang for lengst; for det er ikke slik at Italia plutselig er rammet av en krise. Helt siden tidlig på 1990 tallet har statsgjelden vært godt over 100% av BNP og har ikke økt noe særlig de siste årene. • Det som plager Italia er lav økonomisk vekst. Det siste 10-året har veksten i BNP en eneste gang vært over 2%, dvs den var akkurat 2%. I flere år har veksten vært rundt og under null, og ikke bare i de siste internasjonale kriseårene. www.vista-analyse.no

28. Et Europa i krise: Hva er alternativene: Europeisk sentralbank kjøper obligasjoner i utsatte land, Hellas, Italia, Spania, Portugal, Irland. Presser rentene på statsgjeld ned. Men gjelden er for stor til at dette kan være eneste tiltak. Kan kombineres med innstramminger i offentlige budsjetter, som gir arbeidsledighet, lav vekst og lavere skatteinntekter i framtiden, evt ettergivelse, restrukturering av gjeld. Hvis ECB gjør dette, så krav om at EU sentralt får kontroll med de enkelte lands budsjett. Trolig politisk vanskelig og vil uansett ta lang tid Hellas går ut av Eurosonen. Gresk valuta depresierer, bedrer konkurranseevnen i Hellas, svekkker den i andre land. Økt inflasjon i Hellas, folk kommer til å ta penger ut av greske banker, inn i andre lands banker. Men verst: Smitteeffekter som kan bringe land som Italia og Spania ut av Euroen. Da blir det fullt kaos- en stund.

29. EU- et godt prosjekt? • Nei, for ulike næringsstruktur til å ha en felles valuta • Stor forskjell i evnen og viljen til budsjettdisiplin • Store hull i å skattlegge individer og bedrifter • Tyskland, Frankrike, Tsjekkia, Polen, Benelux kunne vært en bedre konstellasjon • Men gjort er gjort og oppløsning kan skape kaos. www.vista-analyse.no

30. Økonomer er uenige Paul Krugman: Ettergi gjeld (men kan dette gi svekkete muligheter for fremtidig statlig lånefinansiering?) og stimuler økonomien ved hjelp av økte offentlige utgifter (men dette kan gi økt gjeld på kort sikt, og hvem skal låne dem penger?). I den andre ytterligheten: la markedet styre og la banker som ikke mottar betaling fra statlige lånekunder gå overende, kan bli nye finanskriser.

31. Oppsummert • Norge har solide statsfinanser, lav ledighet, relativ høy økonomisk vekst lav rente, sterk vekst i boligpriser- men hvor lenge kan dette vare? Gradvis sterkere krone pga innfasing av oljepenger, problem for konkurranseutsatte bedrifter • Internasjonalt ser det dystert ut, spesielt i EU • Worst case?: Eurosonen sprekker, fullt kaos • Best case? Restrukturering av gjeld, nye finanskriser. www.vista-analyse.no