Nina Indseth Bråthen Pedagogisk leder i Steinberg barnehage, Nedre Eiker kommune .

1. KURSKOMPENDIEVelkommen til kurs!Hvordan skape et språkstimulerende miljø for minoritetsspråklige barn? Nina Indseth Bråthen Pedagogisk leder i Steinberg barnehage, Nedre Eiker kommune.

2. Kursinnhold • Språkutvikling - Flerspråklighet • Språkstimulering i hverdagen • Bruk av det fysiske miljøet • Begrepsinnlæring – valg av nøkkelord • Temabasert jobbing • Presentasjon av Språkkista • Tema Meg selv – Språkkista • Praktiske idèer, litteratur, sanger, spill, aktiviteter • Foreldresamarbeid • Dokumentasjon

3. Tid og prioriteringer/ikke la tiden bli din fiende! • Hva skal vi gjøre når? • Er det mulig å tenke nytt? • Må vi gjøre alle de «praktiske oppgavene»? • Har vi gode pedagogiske verktøy! • Materiell og utstyr? • System, struktur, kartotek og litt disiplin! • Samarbeide – viktig å dele de gode idèene! • Kommunikasjon • Grip de gylne øyeblikk, vær tilstede!

4. SPRÅKLIG OG KULTURELT MANGFOLD

5. Personale med minoritetsbakgrunn – «brobyggere»: • Flerspråklig kompetanse • Følelsesmessig og kulturell forankring til flere land enn Norge. • Kunnskap om migrasjon, eller om det å tilhøre en minoritet. • Kjennskap til religion og kulturelle spørsmål. • Forutsetning for å forstå barn og foreldre, skikker, verdier, erfaringer.

6. Hva er greit for oss/andre?Premissleverandøren? • Tur i skogen? • Sove ute i vogn, spesielt på vinteren!? • Bli skitne når vi leker ute? • Blikkontakt?

7. Flerspråklig utvikling. • Barn har i dag svært ulik bakgrunn og forutsetninger for å møte hverdageni barnehagen og skolen. • Mange barn i Norge vokser opp med annet morsmål enn norsk. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen, gir oss store utfordringer i hvordan vi skal møte det enkelte barn og deres familier.

8. Begreper som kan oppleves krenkende og bidra til å skape avstand mellom mennesker.Begreper vi bør unngå å bruke i barnehage • Fremmedspråklige • Fremmedkulturell • Utlending • Neger • Mulatt • Eksotisk Temaheftet velger å bruke begrepene: • Farget • Utenlandsk opprinnelse • Våre nye landsmenn • Fjernkulturell Kilde NRK Østl.sendingen 2003 Gjervan, Andersen og Bleka 2006. • Majoritetsbakgrunn • Minoritetsbakgrunn

9. Flerspråklighet: De fleste menneskene i verden snakker to eller flere språk. • Mange flerspråklige barn bruker et språk hjemme, et på skolen og et annet når de er sammen med venner. • Barn kan fint lære seg to eller flere språk samtidig. Når små barn lærer flere språk samtidig kan det ta tid før språkene er etablert. • Barn bruker ofte ikke mere enn 1-2 år for å lære seg godt nok norsk som fungerer i hverdagslivet. • Det tar lengre tid å tilegne seg nok norskkunnskaper slik at det kan fungere som grunnlag for læring i skolen. (5-7 år) • 6-åringer hverdagsspråk behov ca 6000 ord – • undervisningsspråk 1.kl. økes behovet til 8-10000 ord

10. Morsmålets betydning. • Et godt utviklet morsmål gir barn muligheter for å utfolde seg på et aldersadekvat nivå. • Kognitive utviklingen • Egen identitet og mestring • Grunnleggende for videre språklige utviklingen • Tanke- og følelsesspråk! • Muligheter for å kommunisere med slektninger

11. Suksessiv tospråklige – stegvis tospråklighet Når familien snakker et minoritetsspråk og samfunnet rundt dem benytter majoritetsspråket, sier vi at barna er suksessivt tospråklige. Dette fordi de begynner å lære det nye språket mens de allerede har et utviklet morsmål. Simultan tospråklige – samtidig tospråklighet Dersom barn har foreldre som har vært sitt morsmål, kanskje mor snakker majoritetsspråket og far minoritetsspråk, da lærerofte barnet to språk samtidig. Disse barna er da simultan tospråklige

12. Den tause perioden: Det er også viktig å vite noe om at de fleste suksessivt tospråklige barna har en ikke-verbal periode. I denne perioden velger de ofte å bare snakke morsmålet sitt, de tar ikke i bruk andrespråket. Dette kalles også for den tause perioden. Dette kan være noe misvisende fordi barnet faktisk kommuniserer og forstår en god del. Mange barn som skal lære seg et nytt språk i barnehagen, bruker tid på å lære seg å forstå språket som snakkes rundt dem. Noen av barna prøver å snakke det nye språket med en gang, mens de fleste lytter til språket i en periode uten at de selv prøver å snakke det. Det er viktig å respektere den ikke-verbale perioden, ikke presse barnet, prøv heller å fange opp barnets kommunikasjon og strategier for å forstå. Den ikke-verbale perioden kan vare cirka et halvt års tid, men skulle denne perioden strekke seg fram mot ett år, er det grunnlag for bekymring.

13. Språkblanding • låner ord • låner deler av ord • låne lyder • Sammensatte ord • bøyningsendelser • blande ord fra begge språk i samme setning. • Etter hvert som barnet lærer seg andrespråket bedre, vil de slutte med låningen eller språkblandingen. • Kodeveksling • Når personer behersker flere språk og bytter på å snakke språkene i ulike situasjoner kalles dette for kodeveksling. • Mange to- eller flerspråklige barn bytter på hvilket språk de benytter ut fra situasjonen de er i.

14. Grammatikk (morfologi) • Morfologi dreier seg om hvordan ord er sammensatt av andre ord og hvordan ord bøyes. • På norsk er det vanlig å bøye for eksempel verb ved at man forandrer på endelsen: spise - spiser - spiste, men på eksempelvis vietnamesisk, kinesisk og thai er det ikke vanlig at ordene bøyes. Her bruker man egne funksjonsord for å få riktig betydning. • I det Tyrkiske språket er det vanlig å bøye både verb og substantiv. • Substantivet farmor på Tyrkisk babaanne • babaannem = min farmor • babaannen = din farmor • Våre nordiske naboer Islendingene bøyer også sine egennavn! • Eks. Her er Ingunn. Jeg skal til Ingunnar. Ingunni er min kollega.

15. Analytisk språk: • Eksempel: Vietnamesisk og thai • Funksjonsord. • Syntetisk språk: • Eksempel: tyrkisk • Bøyning av verb, substantiv. • Norsk kan plasseres midt på skalaen, ofte sammen med tysk og engelsk.

16. Syntaks - ordstilling: Norsk SVO. Kari drikker saft. Tyrkisk SOV. Kari saft drikker. Arabisk og Urdu VSO Drikker Kari saft? SVO er en vanlig ordstilling også i andre språk, som for eksempel vietnamesisk og thai. Barn fra Vietnam og Thailand. Rekkefølgen av leddene bestemmer betydningen av setningen. Det å ha kjennskap til ordstilling i norsk og i barnets morsmål, kan bidra til at vi forstår hvilke vansker det tospråklige barnet kan streve med når det skal tilegne seg norsk ordstilling.

17. Fonologi: • Norske språklyder som har meningsskillende funksjon kaller vi for fonemer. • Den fonologiske utviklingen handler om det å oppfatte systemet av språklyder, og at ved å skille mellom dem får vi fram ulike meninger. • Eksempel: • Ord som høres nesten like ut, kan ha ulik betydning. Språklydene k og h skiller for eksempel meningen i ordene katt og hatt.

18. LYDER/UTTALE: De norske vokalene u, y, æ ,ø og å, finnes ikke i mange av verdens språk. For barn og voksne vil det være lettere å tilegne seg de lydene som finnes på eget morsmål. Barn fra for eksempel Somalia, Tyrkia eller Vietnam vil kanskje streve med å oppfatte og uttale vokalene våre. Den Tyrkiske ü uttales som vår norske u. u o Navnet Sude uttales Sode o å ö ø y j

19. Flere lyder: • For barn fraVietnamer også r en ukjent og vanskelig lyd. • I asiatiske språk er r og l varianter av samme fonem. Dette kan forklare hvorfor norske ord med r og l er vanskelige å uttale. Eksempel: tar blir ofte tal. Og hare blir fort hale. • Somaliske barn ikke kjenner til p og v. Somaliske barn forveksler ofte p med b og v med f. • Barn med spansk som morsmål kan ha problemer med å skille mellom b og v. • For minoritetsspråklige barn er ofte de norske konsonantforbindelsene problematiske. • Eksempel: kl, kn, rd, sk og spesielt kj-lyden som i kjole er en vanskelig språklyd for mange barn.

20. Tilegnelse av språkferdigheter • Bruk - betydning - tid • Lek • Aktiviteter - Uformelle/formelle • Naturlige situasjoner • Rollemodeller • Samtale • Samarbeid • HUSK: minoritetsspråklige barn trenger tid til å svare, • det tar tid å tenke på andrespråket. • LÆRE AV Å GJØRE MER ENN BARE HØRE!

21. Språkstimulering i hverdagen Det å lære seg et nytt språk tar tid! Barn lærer fort, men en planlagt språkøkt på ca. 20 min hver dag vil nok bedre barnets sjanse til å tilegne seg et brukbart norsk språk før skolestart. I tillegg til de formelle/planlagte språktreningene kan mange barn ha behov for gode rollemodeller og samtalepartnere i hverdagen. • Bevisste voksne/språkstimulering gjennom i hverdagssituasjoner! • Situasjoner som : • måltid, • Garderobesituasjoner • Konfliktløsning • Rydding • forming

22. «Profesjonelle voksne» Kunnskap om språk og språkutvikling er viktig for kvaliteten på språkstimuleringen! Omgivelsenes respons og støtte når barnet erobrer språket, er av avgjørende betydning for barnets utvikling av identitet, tenkning, kommunikasjonsevne og lærelyst. • Varierte språkbrukssituasjoner • Varierte grammatiske konstruksjoner • Rikt ordforråd • Lydhøre og våkne samtalepartnere

23. Kunnskap om språk. En grovinndeling kan være å se på barnets: PRAGMATISKE FERDIGHETER GRAMMATISKE FERDIGHETER

24. PRAGMATISKE FERDIGHETER ER: • Evne til å kommunisere/bruken av språket! • Å forstå og utføre forskjellige språklige handlinger • Kunne delta i samtaler • å ta ordet + holde på det • tilpasse ytringen til situasjonen • forstå mottakers informasjonsbehov • ta i bruk strategier – kroppsspråk • Å forstå tekster og selv skape en sammenhengende tekst. • Å forstå ulike sjangere fortelling, vits/ironi.

25. GRAMMATISKE FERDIGHETER ER: • Lydene i språket og uttale. • Ordenes betydning og hvordan de kan brukes i ulike • sammenhenger. • Hvordan ordene er organisert – ordstilling - SVO • Hvilke ord som har lik betydning - en bord, et bord • Hvilke ord som er overbegrep og underbegrep. • møbler – bord, stol, seng, sofa • Hvilke ord som er motsetninger. • kald - varm. • Ordenes bøyning og hvordan de kan settes sammen til • setninger.

26. Semantikk: • Den semantiske utviklingen handler om å lære hva ordene betyr – FORSTÅELSE! • Det å tilegne seg språk innebærer å forstå hva ord betyr og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger. • Nye ord vi lærer lagres i hukommelsen, i det semantiske leksikonet som er ordforrådet. • Et ord består av et uttrykk og en betydning.

27. Ordet ball er i boken Barns språkutvikling muntlig og • skriftlig av Anne Høygård framstilt på denne måten: • ORD • ball • UTTRYKK BETYDNING • < ball > ”Lett kule av gummi, plast • eller liknende til å leke med. • (Barnes språkutvikling muntlig og skriftlig, Anne Høygård, Universitetsforlaget 2006:144)

28. Språkstimulering: • Aktiviteter • Rollemodeller • Samtalepartnere • Formelle- og uformelle situasjoner • Pedagogiske verktøy • Praktiske hjelpemidler • Vurdering, evaluering, dokumentasjon • Sang musikk • Barnelitteratur • Det fysiske miljøet

29. Pedagogiske verktøy! • Snakkepakka Tras • Språksprell Sats • Språkkista Askeladden • Språklek Reynell • Samlingsstund Norsk fonemtest

30. Praktiske hjelpemidler, verktøy! Rollespill/drama Rollelek Tegn til tale Sang/musikk Rim og regler Barnelitteratur • Snakkepakka • Språkkista • Språksprell • Språklek • Språkposer • Konkreter • Bilder • Bildesnurrer • Spill

31. Språkstimulerende miljø. • Den ”tredje pedagog” nemlig det fysiske miljøet rundt barnet har stor betydning for språkinnlæringen hos alle barn. • Hvordan presenterer vi bilder, bøker, konkreter, dokumentasjon, leker, møbler? • Hvor har vi samlinger?

32. Begrepsinnlæring. Hvordan velge, sortere, kategorisere begreper? De 500 første ordene?????? • Ordbank • Nøkkelord • Over- og underbegreper • Verb • Preposisjoner

33. Temabasert jobbing.Temaer kan for eksempel være: • Drama • Eventyr • Forming • Matematikk • Sosial kompetanse • Musikk • Årstidene • Natur • Ulike prosjekter som, vann, jord, luft, drager, dinosaurer, transport, verden, trafikk, prinsesser…… • Motiverende for barna å velge tema ut fra barnets interesser eller behov. • Husk: unngå temaer som kan virke traumatiserende.

34. Eller temaer som i Språkkista • Meg selv • Familien min • Barnehage og venner • Mat • klær • Dyr • Trafikk og kjøretøy • Årstider og kalenderen • Høytider og fest • Skolebegreper

35. Hvert tema inneholder: • ordbank • nøkkelord • verb • tips til aktiviteter • sangtips/sangtekster • rim/regler • forslag til barnelitteratur

36. En presentasjon av innholdet i Språkkista praktisk språkstimulering i barnehagen! • I Språkkista finner du konkret og spennende materiell som: • BILDER • SPILL • MAGNETTAVLE • VEILEDNINGSHEFTE • CD MED SANGER • RIM OG REGLER • SAMT EN CD MED ALT BILDEMATERIELLET I PDF OG POWER POINT FORMAT.

37. Språkkista er i første omgang tenkt brukt i språkstimulering av minoritetsspråklige barn, men materiellet kan med fordel brukes til alle barn som har behov for ekstra språktrening. • Språkkista er bygget opp over 10 ulike tema. Som alle er velkjente fra barnehagen. • I veiledningsheftet er det til hvert tema forslag til et utvalg aktiviteter, sanger, rim og regler, og tips til aktuelle barnebøker. • Bruk Språkkista som et verktøy og en inspirasjon i det daglige arbeidet med språkstimulering. • Bruk for eksempel Boka mi aktivt sammen med barnet og foreldrene. Tenk DOKUMENTASJON!!!! HVORFOR? FOR HVEM? NÅR? OG HVORDAN?

38. Språkkista er oversatt til: Urdu Persisk Somali Engelsk Russisk • Arabisk • Polsk • Kurdisk • Vietnamesisk • Tyrkisk

39. Foreldresamarbeid: • Foreldre er svært ulike og dette er noe vi må respektere og ta hensyn til når vi skal samarbeide om barnas utvikling. • For minoritetsspråklige foreldre er det ulikt: • Hvor lenge de har bodd i Norge • Hvor mye norsk de snakker • Hvor lenge de har tenkt å være her • I hvilken grad de deltar i for eksempel • arbeidsliv og andre aktiviteter tilknyttet det • norske samfunnet.

40. Tillit er en viktig faktor i samarbeidet mellom foreldre og barnehagen. Undersøkelser viser at foreldrene er opptatt av at barna skal lære seg norsk og lære om norsk kultur, men de er også opptatt av barnehagen skal ivareta barnets egen kultur. Foreldrene må føle seg sikre på at barnehagen ikke bryter med familiens egne tradisjoner, for eksempel religion.

41. Hvordan tilbereder vi mat i barnehagen? • Hva gjør vi med mat og bursdager? • Markerer vi andre kulturers høytidsdager? • Hvordan informerer vi foreldrene? • Hva med informasjon på ukeplaner?

42. Hvordan dokumenteres hverdagen? • Dagtavler for barna • Oppslagstavler for foresatte • Foreldremøter – samarbeidsmøter • Boka mi

44. Dokumentasjon! • Kartlegging og dokumentasjon av hva barnet kan på morsmål, på norsk, og ikke minst hva barnet forstår en sentral del av vårt arbeid. • Vurderingsdelen er en viktig oppgave og trenger ikke ta så lang tid, dersom du er flink til å notere ned erfaringer etter hver ”språkøkt”. Det er lurt å notere når barnet har gjort de ulike aktivitetene. Begrepene på morsmålet er det mulig å få hjelp til av barnets foreldre. Ved å notere hva barnet faktisk forstår kan du lettere velge begreper og aktiviteter seinere. Dersom vi er flinke til å dokumentere hva vi har jobbet med, hva barnet kan, hva vi trenger å jobbe mer med, da er det mulig for flere i personalgruppen å jobbe med de samme barna. Dette gjør jobben med språkstimulering/språkgrupper mindre sårbar i forhold til sykdom hos personalet.

45. Dokumentasjon • «Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, lokalmiljø og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006)

46. Dokumentasjon er en naturlig del av barnehagens arbeid og en viktig del av arbeidet med språkstimulering. • God dokumentasjon hjelper oss å holde en kontinuitet og en progresjon i det pedagogiske arbeidet, og det gir barna anledning til å bearbeide og reflektere over det de har opplevd.

47. Hvorfor skal vi dokumentere? For barnet : • Fokus på hva barnet kan og mestrer, bidrar til økt selvtillit og motivasjon til å lære mer.(for eksempel Boka mi). • Inspirerer til videre refleksjon og utvikling av språklige ferdigheter. Barna kommer på nye ting underveis, det øker språklig interesse og aktivitet: “en god sirkel”.

48. For personalet : • Observere barnets språklige utvikling. • Vurdere utbytte av det språklige arbeidet som • gjøres i barnehagen. • Muligheter for å samarbeide og utveksle ideer. • Generell dokumentasjon av det arbeidet som • er gjort/gjøres i barnehagen. • Gir kontinuitet hvis flere jobber med samme barn/barnegruppe.

49. For foreldrene: • Innblikk i barnehagens arbeid. • Mulighet til å observere barnets språklige utvikling. • Utgangspunkt for foreldresamtale. • Bidra til tettere foreldresamarbeid.

50. For skolen : • Innblikk i hva og hvordan barnehagen har • arbeidet med det enkelte barn. • For eventuelle andre eksterne fag personer. • Innblikk i barnehagens arbeid i forhold til det enkelte barn. • Utgangspunkt for samtale om barnet.