Forebyggende innsatser i skolen
Sponsored Links
This presentation is the property of its rightful owner.
1 / 50

Forebyggende innsatser i skolen PowerPoint PPT Presentation


  • 96 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Forebyggende innsatser i skolen. Oddrun Samdal HEMIL-senteret Universitetet i Bergen. ”Te ka slags nøtte?” 2007, Narvik 18. september 2007. Tilnærming. Ressurs- og risikofaktorer i skolen Kjennetegn ved effektive tiltak Eksempler på effektive tiltak Implementering av effektive tiltak.

Download Presentation

Forebyggende innsatser i skolen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Forebyggende innsatser i skolen

Oddrun Samdal

HEMIL-senteret

Universitetet i Bergen

”Te ka slags nøtte?” 2007, Narvik 18. september 2007


Tilnærming

  • Ressurs- og risikofaktorer i skolen

  • Kjennetegn ved effektive tiltak

  • Eksempler på effektive tiltak

  • Implementering av effektive tiltak


Atferdsproblemer - et forhold mellom risikofaktorer og ressursfaktorer

  • En risikofaktor er enhver faktor som øker sannsynligheten for utvikling ulike atferdsproblemer blant barn og unge.

  • Beskyttelses- eller ressursfaktorer er faktorer som innebærer redusert sannsynlighet for problemutvikling. Ressursfaktorer er ikke nødvendigvis det motsatte av risikofaktorer.

  • I forebyggende arbeid er det hensiktsmessig å øke antallet ressursfaktorer og redusere antallet risikofaktorer som barn og unge er utsatt for på ulike arenaer i livet.


Risikofaktorer i skolen

  • Liten struktur og lavt engasjement i undervisningen

  • Manglende klasseledelse og uklare regler

  • Dårlig relasjon mellom elev og lærer

  • Lite inkluderende elevmiljøer

  • Lite oppmuntring av pro-sosial atferd

  • Manglende tilknytning til skolen, interesse- og/eller verdikonflikt

  • Segregerte opplæringstilbud


Ressursfaktorer i skolen

  • Gode rollemodeller blant lærere og et godt forhold mellom lærer og elev

  • Realistiske forventinger til elevers atferd og mestring

  • Strukturert og engasjerende undervisning

  • Velfungerende og sosialt inkluderende elevmiljøer

  • Tydelig og pro-aktiv klasseledelse

  • Et godt samarbeid mellom hjem og skole

  • Aktiv skoleledelse og lojalitet hos lærere


Tre ”byggesteiner" i skolenes forebyggende – og helsefremmende arbeid - Lokal skolestrategi


I. Gode læringsmiljøer

Gode læringsmiljøer beskytter effektivt

mot problemutvikling hos barn og unge.


Skole-

tilpasning

Skolemiljøet

Utfall

Elev-

påvirkning

Skoletrivsel

Helseatferd

Lærerstøtte

Elevstøtte

Skole-

prestasjoner

Velvære

Krav/ forventninger


Skolemiljø og røyking


Skoler som investerer mye i sosialt og faglig utbytte for elevene kjennetegnes bla;

  • av sterk faglig ledelse,

  • klare regler og konsistent regelhåndhevelse,

  • differensiert undervisning,

  • elevdeltakelse i beslutningstaking,

  • positive klassemiljøer,

  • stor voksentetthet,

  • velordnet sosialt og fysisk miljø

    = allmennpedagogiske tilnærminger og – ”i forkant strategier”

    (proaktive)


Ressursfaktorer;

Et godt læringsmiljø vil kunne påvirke ressursfaktorene;

  • læring av sosial kompetanse,

  • evne til å motstå gruppepress,

  • god selvtillit,

  • positiv selvfølelse,

  • evne til å mestre problemer,

  • utvikling av positive jevnalderrelasjoner

  • etablering av gode relasjoner mellom elev og lærer (lærerne tydeliggjør sine forventninger overfor elevene),

  • samarbeid mellom hjem og skole,

  • tilrettelegging for fysisk aktivitet (mye fritidsvirksomhet blant elevene er vanligere på skoler med lav problemforekomst),


Risikofaktorer i skolen

  • mange elever

  • liten skolemotivasjon,

  • lave gjennomsnittsprestasjoner og

    "antiskole”holdninger

  • uklare regler og få krav til elevene ,

  • dårlige relasjoner mellom lærer og elev,

  • svak lærerkompetanse,

  • liten grad av elevinnflytelse i undervisningen,

  • manglende plan for det forebyggende arbeidet,

    • og ser ut til å ha en sammenheng med høyere konsum av tobakk og alkohol


II. Skolens samarbeid med foreldre/foresatte og lokalmiljø


Skolens samarbeidkan deles i;

  • Samarbeid med foreldre og foresatte,

    • Skolen bør ha en arena for dialog mellom foresatte om felles grenser overfor barna, samt bevissthet og kompetanse som ungdomsoppdragere. Dette bør også inkludere en arena for dialog mellom foresatte og de unge

      2.Lokalmiljøsamarbeid,

    • Det er behov for arenaer i lokalmiljøet som gir mulighet for fysisk utfoldelse og for sosialt samvær.

      3.Samarbeid med frivillig sektor,

    • Viktig at den enkelte skole eller kommune har klart for seg hva den ønsker å oppnå med et samarbeid med frivillige, før den inviterer til samarbeid, eksempelvis idrett eller kultur. Frivillige sektor er en samlebetegnelse som dekker mye. Viktig å klargjøre de ulikes mål og roller.

      4.Forankring i kommunale planer,

    • For å sikre gjennomføring av forebyggende innsatser, bør tiltak nedfelles i kommunale planverk


III. Helhetlig plan forebyggingstiltak i skolen


De fleste elever har liten risiko for utvikling av adferdsproblemer

Med støtte i forskning anslås det at;

  • ca 80 –90% av elevene i grunnskolen har liten risiko for å utvikle adferdsproblemer,

  • ca 5 - 10 % er i moderat risiko for å utvikle problemene.

  • ca 1–2 % av norske skoleelever har eller er i høy risiko for å utvikle alvorlige atferdsproblemer.


Strategier i rusforebyggende arbeid

Tradisjonen i skolen;

Forebyggende innsatser i skolen har tradisjonelt hatt individfokus, med

vekt på formidling av faktakunnskap.

Fokus i kunnskapsplattformen - Sosiale påvirkningsmodeller;

Tar utgangspunkt i å påvirke atferd gjennom å fokusere på relasjoner mellom

ungdom/og viktige andre. Aktive elever. Dette skjer gjennom å jobbe med

ungdommenes:

  • verdier

  • sosiale normer

  • personlige forpliktelser

  • mestrings - og resultatforventninger

  • Støtte og oppmuntring fra familie, venner, kolleger og betydningsfulle personer i ens eget miljø

    - med mål om ingen/mindre bruk av rusmidler, mindre mobbing eller røyking.

    Harmonerer med mål i Kunnskapsløftet


Tilnærminger til tiltak

  • Opplæringstilnærming - oppgaveorientering

    • Pakkeløsning basert på teori

    • Atferdsfokusert - ferdighetstrening

    • Effektevaluert

    • Helseundervisning – health education

  • Utviklingstilnærming – relasjon- og organisasjonsorientering

    • Involvering av målgruppe

    • Prosessorientert

    • Helse- og trivselsfremmende arbeid – health promotion


Skolebaserte tiltaksmodeller kan sorteres i tre kategorier

  • Skoleomfattende/klassesentrerte tiltaker tiltak for hele barne- og ungdomsgrupper med liten risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer, også betegnetsomuniverselleellerprimærforebyggende tiltak

  • Elevsentrerte tiltaker tiltak for spesifikke/utsattegrupper barn og unge i en populasjon/elevgruppe med moderat risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer,også betegnet selektive tiltak eller sekundærforbyggende tiltak

  • Multisystemiske tiltaker individuelt tilpassede, intensive tiltak rettet mot barn og unge med høy risiko for/tilstedeværelse av alvorlige atferdsproblemer, også betegnet som indikative tiltak, eller tertiærforebygging om.


barnehage

barnetrinn

mellomtrinn

ungdomstrinn

vgs. skole

Sosial kompetanse/mestring

Røyking

Når bør ulike tiltak iverksettes i skolen?

: Tema

Alkohol

Illegale rusmidler

Hovedpoenget er at den forebyggende innsatsen i skolen har fokus på en type problematikk som er aktuell for aldersgruppen


Kjennetegn ved effektive tiltak (Mæland, J.G. (2005). Forebyggende Helsearbeid. Oslo: Tano.)

  • Teoribasert

  • Målrettet

  • Flere typer påvirkning

  • Høy intensitet

  • Langvarig

  • Relevant mål-gruppe og kontekst

  • Implementeringsstrategier

  • EVALUERT – dokumentert effekt


Forskning – teori – praksis

FORSKNING

Faktorer som påvirker atferd

TEORIER

Forholdet mellom faktorer som påvirker atferd

Praksis

Måter å modifisere eller påvirke atferd


PERSON

Kunnskap

Holdninger

Oppfatninger

Mestringsressurser

Ferdigheter

MILJØ

Skatter og avgifter

Lovreguleringer

Tilrettelegging i miljøet

Faktorer som påvirker atferd


Strategier

  • Modellæring

  • Forsterkning av ønsket atferd

  • Hemming av uønsket atferd

  • Ferdighetstrening


Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak i skolen

  • De bygger på forskningsbasert kunnskap (teori og empiri) om blant annet forholdet mellom risiko- og beskyttelsesfaktorer.

  • Tiltakene har klare implementeringsstrategier som skal sikre at skolene og lærerne tar ansvar og gjør det de skal gjøre.

  • Det forebyggende arbeidet foregår systematisk, regelmessig og over relativt lang tid.

  • Tiltakene er integrert i skolens daglige virksomhet.

  • Tiltakene er evaluert på tilfredsstillende måte og har dokumentert positive resultater.


Prinsipper for implementering og endringsarbeid i skolen

  • Det er vesentlig å kartlegge og analysere skolens organisatoriske forutsetninger for endring.

    • Definering av skolens behov for og nytte av ulike tiltak.

    • Ledelsen må være villig til å foreta nødvendige prioriteringer knyttet til ressursbruk, intern organisering, planlegging og støtte til lærerne.

    • Det må sikres en bred tilslutning fra lærerne om hva som skal iverksettes.

    • Foreldrene bør informeres og engasjeres i endringsarbeidet


Prinsipper for implementering og endringsarbeid i skolen

  • Det må legges til rette for systematisk arbeid over tid:

    • Nødvendig med opplæring og kompetanseutvikling av lærere og skoleledere

    • Utvikling av en samarbeidskultur ved vektlegging av relasjoner og møteplasser for drøfting og refleksjon

    • Utvikling av felles forståelse og integrering i skolens mål og planer

  • Gjennomføring av tiltak med fokus på integritet og lokaltilpasning.

    • Lojalitet og integritet i forhold til tiltak som skal gjennomføres er avgjørende for resultatet

    • Lokal tilpasning vil ofte være nødvendig, men må balanseres opp mot lojalitet til tiltakene.


Dagens praksis

  • Intensjonsbasert

  • Den gode vilje, idealistisk

  • Ikke evaluert

  • Ikke teoribasert

  • Styrt av ønske om å profilere virksomhet

  • Offentlige midler brukes i blinde


Behov for en kunnskapsbasert praksis

  • I dag brukes en stor andel av ressursene i det forebyggende arbeidet på program og tiltak som har lite potensial for å kunne forebygge og redusere ulike atferdsproblemer og rusmisbruk

  • Det er viktig å kunne dreie innsatsen for barn og unge i retning av en mer kunnskapsbasert praksis.

  • En kunnskapsbasert praksis innebærer at det til grunn for tiltak skal eksistere forskning som viser at under et sett av betingelser gir tiltakene ønskede resultater.

  • Der et etisk uforsvarlig å ikke stille spørsmål om det vi gjør gir ønskede resultater.


Forebyggende innsatser i skolen

Oppdrag fra SH-dir og utdanningsdirektoratet om å få mer fokus på kunnskapsbasert forebygging i skolen. Enhetlige ”tiltakspakker” i Norge.

En rekke nyere kunnskapsoppsummeringer

innenfor forebyggende – og helsefremende arbeid er lagt til grunn.

Systematiserte erfaringer fra skolehverdagen – gjennom erfaringer fra Kompetansesentrene innen Rus.

Registret behov fra skoler/lærere om hjelp til å sorterte ”gode fra dårlige innsatser.”


Forebyggende innsatser i skolen

  • Helse- og utdanningsmyndighetene ønsket vurdering av ulike program som:

    • Forebygger problematferd og fremmer sosial kompetanse

    • Forebygger rusbruk blant ungdom

    • Identifiserer gode implementeringsstrategier

  • Tre nasjonale komitéer oppnevnt

  • Felles vurderingskriterier


Fra intuisjon til kunnskapsbasert forebygging

Data-basert

Intuisjon-basert

Teori-basert

Sannsynlig effekt

Dokumenterteffekt

Intensjon

Kunnskapsbasert forebygging

Begrepet "kunnskapsbasert" forebygging omfatter tiltak med sannsynliggjort

og med dokumentert effekt


Utvalgenes kriterier for vurdering forbyggingstiltak

  • Kriteriene sikrer at programmene blir vurdert ut fra de samme kravene og standardene.

  • Kriteriene er bygd opp etter inndelinger som er brukt i internasjonale sammenhenger tidligere.

  • De mest vektlagte områdene i utviklingen og bruken av kriteriene er:

    • Det kunnskapsmessige grunnlaget (teoretisk og empirisk)

    • Implementeringsstrategiene

    • Evalueringsresultatene

  • Det er lagt stor vekt på at programmene skal ha en pedagogisk forankring.


Program med lav sannsynlighet for resultater (kategori 1)

  • bygger i liten grad på teori og empiri som kan sannsynliggjøre ønskede resultater

  • ideologi og subjektive erfaringer har hatt prioritet

  • sjelden klare implementeringsstrategier

  • ofte ikke evaluert eller med for svakt design


Program med lav sannsynlighet for resultater


Program med god sannsynlighet for resultater (kategori 2)

  • bygger på teoretisk/empirisk kunnskap som sannsynliggjør ønskede resultater

  • kunnskapsmessig forankring er dokumentert

  • evalueringer viser ikke dokumentert effekt

  • har implementeringsstrategier som forankrer tiltak over tid i skolene


Program med god sannsynlighet for resultater


Program med dokumenterte resultater (kategori 3)

  • bygger på forskningsbasert kunnskap som gir støtte til antagelser om resultater

  • minst én evaluering dokumenterer positive resultater basert på:

    • før- og ettermåling med sammenligningsgruppe

    • effekt på ønskede målvariabler

    • primært være evaluert i Norge

  • klart definerte implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid


Evalueringseffekt

kontroll

Problematferd

Effekt

tiltak

pre

post

Tid


Program med dokumenterte resultater


Forskningsbaserte tiltak i skolen

  • Krav om evaluering

  • Krav om dokumentert effekt for finansiering

    • Etisk bruk av offentlige midler

  • Bevissthet hos praktikere og bevilgende myndigheter om betydning av dokumentert effekt

  • Bevissthet hos praktikere om hva som gir effekt


Utfordringer knyttet til endring av krav til praksis

  • Ideelle organisasjoner kan miste inntektskilde

  • Ideelle organisasjoner øver press mot politikere

  • Politikere tør ikke stille krav om kunnskapsbase og dokumentert effekt


Implementeringsstrategier

  • Manualbaserte tiltak med detaljerte beskrivelser av framgangsmåter

  • Tydelig ledelse

  • Sikre helhetlig satsning over tid

  • Forankring i handlingsplaner

  • Kreve oppfølging fra alle

    • Sikre/kontrollere at planer/opplegg følges

  • Kompetanseheving/opplæring


Inndeling/faser

  • Definering av behov og vurdering av organisatoriske forutsetninger

  • Implementeringsfasen – gjennomføringen

  • Evaluering og vedlikehold


Hvordan få til mer forskningsbasert praksis i skolen?

  • Krav om dokumentert kunnskapsbasert praksis

  • Midler til evaluering av eksisterende tiltak

  • Midler til utvikling og evaluering av teoribaserte tiltak

  • Politisk vilje til å jobbe kunnskapsbasert

  • Vilje og kompetanse blant praktikere og ideelle organisasjoner til kunnskapsbasert praksis


Behov for ytterligere kunnskap

  • ’effektivitet’ under vanlige betingelser

  • sammenheng mellom implementering og effekt

  • vedlikehold av effekter


Utfordringer

  • Spennet mellom offentlige og frivillige interesser

    • 86 millioner deles ut fra det offentlige til frivillig rusarbeid

      • 2 program dokumentert effekt

      • 3 program sannsynlig effekt

      • 11 program lav sannsynlighet for effekt

    • 3 mill brukes på atferdsprogram i skolen

  • Den privatpraktiserende lærer

  • Ønske om variasjon i arbeidsformer


Overordnet anbefaling

  • Formålstjenlig bruk av tid og penger

  • Forankring av tiltak i planer og i virksomheten

  • Skolering

  • Kunne identifisere obligatoriske kjerneelementer og frihetsgrader i tiltak


Kompetansesentre og praktikere må lede an!


  • Login