1 / 33

Forskningsinstituttene

Forskningsinstituttene. NTL Forskningsinstitutter, 21. mai 2014 Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling. Innhold. DEL I - Historisk introduksjon DEL II - Forskningspolitikk DEL III – NtL Forskningsinstituttene. DEL I - Historisk introduksjon: Arbeiderbevegelsen bygger

cirila
Download Presentation

Forskningsinstituttene

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Forskningsinstituttene NTL Forskningsinstitutter, 21. mai 2014 Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling.

  2. Innhold • DEL I - Historisk introduksjon • DEL II - Forskningspolitikk • DEL III – NtL Forskningsinstituttene

  3. DEL I - Historisk introduksjon: Arbeiderbevegelsen bygger forskningssamfunnet. LO-skolen hadde følgende parole etter 2. verdenskrig: ”Kunnskap er vårt våpen”

  4. Norge etter 2. verdenskrig – arbeiderbevegelsen fikk stor innflytelse Hovedavtalen og den norske modellen danner grunnlag for etterkrigstidens økonomisk vekst, sosiale utvikling og demokratisering i arbeidslivet. Ambisjonene beskrevet i LOs Blåbok!

  5. Arbeiderbevegelsen bygger Lånekassen og styrker studentenes sosiale vilkår Arbeiderbevegelsen hadde lenge kjempet for å styrke muligheten for å ta høyere utdanning gjennom bedre lånemuligheter. Etablering av Statens Lånekasse i 1947 var et direkte resultat av det fagligpolitiske samarbeidet. Det var ikke bare behov for rå muskelkraft, men også akademiske muskler måtte til hvis landet skulle reise seg i møte med en ny tid.

  6. Arbeiderbevegelsen kjemper frem lik rett til utdanning «Alle skal ikke bare ha rett, men også høve til å få den utdanning deres evner og anlegg gir dem krav på, slik at samfunnet får full nytte av alle krefter i folket.» (LO protokoll Kongress, 1947 ) Foto: Digitalt Museum «Fra gammelt av har arbeidsfolk drømt om at barna deres skulle få lære mer enn de selv, at skolegang og utdannelse ikke lenger skulle gi grunnlag for klasseskiller.” (Konrad Nordahl, 1965)

  7. AP og forskningsinstituttene • APs Jens Chr. Hauge kjempet frem etableringen av Forsvarets forskningsinstitutt og 11. april 1946 ga Stortinget tilslutning til opprettelse av FFI. • AP politiker Finn Lied stod sentralt på FFI, til han gikk av som instituttets direktør i 1983. Som styreleder ved Institutt for atomenergi 1960–69 og 1978–85 var han også en pådriver for å bruke forskningen til å skape nye energikilder. • Vitenskapelig kunnskap og ekspertise skulle utgjøre et grunnlag for politiske beslutninger. Hauge og Lied med flere stod derfor bak utviklingen av en nasjonal politikk for teknisk-industriell forskning, og de bidrog til å omforme forskningsrådet slik at det i større grad ble en del av industripolitikken.

  8. FAFO – fagbevegelsens kunnskapsfront • FAFO ble grunnlagt av LO i 1982 som Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon. • MenLOs sjefsøkonom Johanne Reutz foreslo allerede i 1940 at LO burde opprette et frittstående forskningsinstitutt utenfor LO, men med arbeiderbevegelsens interesse for øye. • Reutz ledet LOs statistiske kontor, som idag er samfunnspolitisk avdeling. Hun ville ha et planøkonomisk frittstående forskningsinstitutt i samarbeid med andre næringsorganisasjoner. Instituttet skulle samle alt hva det norske samfunn rådde over av vitenskapelig innsikt for å løse de oppgaver landet stod overfor.

  9. Arbeiderbevegelsen bygger idagnye studietilbud og forskningsmiljøer Forsknings-fond

  10. DEL II– Forskningspolitikk: LOs forskningspolitikk vedtatt mai 2014.

  11. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. 1. Intro: Som en stor samfunnsaktør og medlemsorganisasjon er LO engasjert i forskning og innovasjon. Målet med dette engasjementet er å trygge og utvikle arbeidsplasser med høy kompetanse, styrke medlemmenes leve- og arbeidsvilkår, den norske arbeidslivsmodellen samt videreutvikle velferdssamfunnet. LOs forsknings- og innovasjonspolitikk skal understøtte LOs formål (jf. vedtektenes §1) og LOs handlingsprogram for 2013-2017. Heftet ble vedtatt av LO-sekretariatet i juni 2014.

  12. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. • 2.a - Globale Utfordringer • Nærings og samfunnsmessige utfordringer • Horisont 2020.Den store globale kunnskapseksplosjonen i fremvoksende økonomier, spesielt i Asia, og økende globalisering stiller Norge og norsk arbeidsliv overfor nye utfordringer. Nye utfordringer gir også nye muligheter, men det krever økt satsing på utdanning, forskning, innovasjon og omstilling.

  13. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. 2.b - Horisont 2020 EU igangsatte i 2014 verdens største forsknings- og innovasjonsprogram – Horisont 2020 (H 2020). Sammen med etableringen av det Europeiske forskningsområdet, ERA, setter EU nå klare mål for hvilke områder innsatsen skal innrettes på. Dette gir nye muligheter for norsk forskning, men også utfordringer som vil påvirke struktur og organisering av norsk forskning, samt resultatene av forskningen for nærings- og samfunnslivet.

  14. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. • 2.c - Horisont 2020 • Forskningsområdene i H-2020 er de store samfunnsutfordringene, Konkurransedyktig næringsliv og Fremragende forskning. • LO mener myndighetene må legge forholdene optimalt til rette for å understøtte økt deltakelse fra næringsliv, institutter, samt universitets- og høyskolesektoren. • Den viktigste begrunnelsen er å sikre tilgangen til den enorme kunnskapsutviklingen for innovasjon og samfunnsendring som vil skje i de neste syv årene.

  15. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. • 3. Samfunnsutfordringer • Ny forskningsbasert kunnskap får stadig større betydning for å løse viktige samfunnsutfordringer. • For det første fordi samfunnsutfordringene er så komplekse og omfattende at det kreves ny kunnskap, både for å forstå og løse de. • For det andre øker samfunnets krav og forventninger til at forskningen bidrar til et bedre samfunn, og bidrar til å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. • Derfor må løsninger søkes i dialog og samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, myndighetene, det sivile samfunn, næringslivet, samt partene i arbeidslivet.

  16. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. • 3.a Samfunnsutfordringer – velferdsstaten. • Den norske velferdsstaten bygger på en kunnskapsbasert offentlig sektor med omfattende oppgaver og ansvar overfor innbyggerens liv og helse i hele landet. Det vil kreve mer forskning, kunnskap og innovasjon for å finne nye måter å ivareta og videreutvikle velferdssamfunnets mange oppgaver på i fremtiden. • Dette må baseres på den norske samfunnsmodellen og ikke de markedsøkonomiske styringsmodellen som i "New Public Management".

  17. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. 3.b – Samfunnsutfordringer - Det gode arbeidsliv. LO vil styrke arbeidsmiljøforskningen på helse, miljø og sikkerhet. Likestillingsperspektivet skal ivaretas både i forskningstemaer, i rekruttering av forskere og i styring av ressursbruken. Arbeidslivet er i konstant forandring. Forskning er derfor viktig for å øke forståelsen og kunnskapen om hva som skjer, hvilke sammenhenger som gjelder og hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes. Særlig gjelder dette forskning på effekten av arbeidsinnvandring, utenlandskeide virksomheter og liberaliseringen av arbeidsmarkedet svekker reguleringen av og partssamarbeidet i arbeidslivet.

  18. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. • 3.c – Samfunnsutfordringer – den norske modellen. • Det tradisjonelle norske arbeidslivet, med den norske arbeidslivsmodellen og bedriftsdemokrati som bærebjelker, er under kraftig press. Utenlandske trender og ledelsesteorier, også fra norske utdanningsinstitusjoner, presser arbeidslivet i gal retning. • Derfor mener LO det er viktig å utvikle kunnskap om det som skjer av endringer på den enkelte arbeidsplass, hvordan partssamarbeidet i lov og avtaleverket utøves, hvordan det endres, samt hvordan de ansattes medvirkning og medbestemmelse påvirkes av nye ledelses- og eierskapsformer. • Vi trenger kunnskap om hvordan det norske bedriftsdemokratiet utvikler seg og kunnskap som bidrar til å videreutvikle og styrke den norske arbeidslivsmodellen.

  19. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. • 4. Fremragende Forskning og FoU-system • Kvalitetsutfordringer for høyere utdanning og forskning • Forskningsinfrastruktur • Kompetanse og forskerrekruttering • Mål og Rammebetingelser • Instituttsektoren

  20. LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene • Forskningsinstituttene: • Instituttsektoren er viktig for å innfri forskningspolitiske mål.  Instituttene er godt representert i alle deler av landet og er størst på anvendt forskning. • Instituttenes hovedoppgave er oppdragsforskning spesielt rettet mot klima, energi, næringslivet og effektivisering av offentlig sektor. De bidrar stekt til å øke Norges innovasjonsevne.

  21. LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene • Forskningsinstituttene: • Instituttene er internasjonalt orientert og rekrutterer mange utenlandske forskere. De er den sektoren som har største norske deltakelsen i EUs 7. rammeprogram, og mobiliserer bredt til internasjonal deltakelse.   • Instituttene  representerer vår viktigste betingelse for økt norsk deltakelse i Horisont 2020.Derfor mener LO der nødvendig å øke basisbevilgningene til instituttsektoren til samme nivå som tilsvarende utenlandske institutter.

  22. LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene • Forskningsinstituttene: • Økt basisfinansiering og bedre rammevilkår vil kunne gi Instituttene strategisk handlingsrom til å bygge målrettet kunnskap og kompetanse og muligheten til å satse langsiktig på viktige samfunnsutfordringer. • LO har klare forventninger til at Instituttsektoren blir særskilt ivaretatt i Langtidsplanen og ikke bare blir sett på som en mulig salderingspost i den kommende strukturgjennomgangen av utdannings- og forskningsmiljøene.

  23. DEL III– NtL-Forskningsinstituttene: Status og fremtidige utfordringer.

  24. NTL – stiftet for å vinne akademikere? • De mest sentrale initiativtakerne var ledende Arbeiderpartifolk med høy utdannelse som var organisert i Sentraladministrasjonens tjenestemannslag. • NTL skulle vinne akademikerne, men…. • Hvem var de 3 største foreningene bak NTL? • Hva vet dere om logoen?

  25. NTL- en suksess og en fiasko… • NTL ble stiftet 1. november 1947. • NTL ble en suksess! • I 1966 hadde NTL 18 000 medlemmer og var størst i staten • NTL hadde 18 av de totalt 49 000 ansatte i staten! • Men NTL hadde få medlemmer ved universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene. • Ifølge historikere tapte NTL kampen om akademikersektoren. • De vitenskapelig ansatte var knapt regnet med innefor NTLs naturlig område.

  26. Så kom 68-erne til NTL • NTL vokste fra 23 000 i 1970 til hele 37 000 i 1978.I denne perioden vokste NTL mer enn i hele perioden 1978-2014. Veksten kom blant høyt utdannet arbeidskraft: • Skolenes Landsforening (+ 75 %). • Sentraladministrasjonens Tjenestemannslag (150 %) • UoH og forskningsinstitutter (+ 400 %) • NTL hadde endelig ”vunnet frem” blant de med høyere utdannelse.

  27. NTL Forskningsinstitutter NTL Forskningsinstitutter Opprettet 9.‐10.2.1981 .Organiserer alle de ansatte på forskningsinstitutter, forskningsvirksomheter og undervisnings-virksomheter. Medlemmene jobber i private stiftelser, aksjeselskaper eller statlige institutter. Medlemstall: I 1981 hadde NTL Forskningsinstitutter 1250 medlemmer fordelt på 33 virksomheter. I 2012 har NTL 865 medlemmer fordelt på 39 virksomheter.

  28. NTL Forskningsinstitutter

  29. NTL Forskningsinstitutter • Ulike roller• Som fagforening: Arbeide med overordnede tariffpolitiske prinsipper • • Som interesseorganisasjon: Arbeide for at instituttsektoren skal få best mulig rammevilkår. • • Som fagorganisasjon og samfunnsbygger: Arbeide med forskningspolitikk og andre fagpolitiske temaer

  30. Både LO og NTL kan gjøre mer • Samarbeid mellom LO og NTL (NTL- forskningsinstituttene) • LOs forskningspolitiske forum. • Bedre kommunikasjon om saker som kommer opp. • NTL bør utvikle en fagpolitikk. Som det står i strategien for NTL Forskningsinstitutter: ”Arbeide med forskningspolitikk og andre fagpolitiske temaer”.

  31. Viktige forskningspolitiske hendelser foran oss Høsten 2014: Regjeringen legger frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten. Planen lar oss gjøre langsiktige, strategiske prioriteringer. Våren 2015: Regjeringens ekspertutvalg for finansiering av Universitets- og høgskolesektoren legger frem sin rapport. Mandat:- bidra til en mangfoldig sektor med klar arbeidsdeling- bidra til godt samspill mellom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet,samt samarbeidspartnere i helse- og instituttsektoren.

  32. Viktige forskningspolitiske hendelser foran oss Våren 2015: Regjeringen legger frem en strukturmelding. En viktig del av strukturprosessen blir å drøfte forholdet mellom universitets- og høyskolesektoren og forskningsinstituttene. I Bergen: Sammenslåing av Uni Research, Christian Michelsens Research AS og Nansensenteret = Ett AS med omsetning på 400 mill og 500 ansatte. LO og NtL sitt møte med kunnskapsministeren i går!

  33. Takk for oppmerksomheten Innspill og kommentarer kan sendes til:epost: arvid.ellingsen@lo.no.

More Related