Innfridde l fter eller brutte visjoner
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 16

Innfridde løfter eller brutte visjoner? PowerPoint PPT Presentation


  • 96 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Innfridde løfter eller brutte visjoner?. «En god venn» maleri av Dag Vatle Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede En trendanalyse Sylvia Söderström og Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning AS Avdeling Mangfold og inkludering. Dagens hovedpunkter.

Download Presentation

Innfridde løfter eller brutte visjoner?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Innfridde l fter eller brutte visjoner

Innfridde løfter eller brutte visjoner?

«En god venn» maleri av Dag Vatle

Noen hovedlinjer i utviklingen av

levekår og tjenester for

utviklingshemmede

En trendanalyse

Sylvia Söderström og Jan Tøssebro

NTNU Samfunnsforskning AS

Avdeling Mangfold og inkludering

Sylvia Söderström


Dagens hovedpunkter

Dagens hovedpunkter

  • Litt om levekårsundersøkelser.

  • Litt om undersøkelsens bakgrunn og kontekst.

  • Litt om undersøkelsens datainnsamling og datagrunnlag.

  • Litt mer om hovedtrendene undersøkelsen viste.

Sylvia Söderström


Levek rsunders kelser

Levekårsundersøkelser

  • Levekårsundersøkelser for å sammenligne levekårene til ulike grupper i befolkningen.

  • Levekårsundersøkelser for å synliggjøre sosiale utfordringer.

  • Levekårsundersøkelser for å følge med på om politisk intensjon blir fulgt opp i praksis.

  • Levekårsundersøkelser blant svake grupper.

  • Levekårsundersøkelser må fange opp det spesielle ved personenes livssituasjon.

Sylvia Söderström


Bakgrunn og kontekst

Bakgrunn og kontekst

  • 20 år siden reformen og initiering av en ny utviklingsbane.

  • 10 år siden forrige levekårsundersøkelse.

  • Ny aktualisert debatt rundt farten og retningen i den «nye» utviklingsbanen.

  • Tidligere levekårsundersøkelser blant utviklingshemmede i 1989, 1994 og i 2001.

    • Mye bedre boforhold(89 – 94)

    • Revolusjonen som forsvant (89 – 94)

    • Fra opposisjon til støtte (89 – 94)

    • Kvantespranget som gjorde slutt på videre endring (94 – 01)

Sylvia Söderström


Datagrunnlag

Datagrunnlag

  • Voksne personer mellom 20 – 67 år med utviklingshemming, som bor enten alene eller i bofellesskap.

  • Rekruttert gjennom kommunale habiliterings- og boligtjenester.

  • 53 kommuner/bydeler forespurt – 36 kommuner/bydeler deltok.

    En tredelt undersøkelse:

    • Telefonintervju med 385 kommunalt ansatte.

    • Spørreskjemaundersøkelse med 306 hjelpeverge/pårørende.

    • Individuelle kvalitative intervju med 18 personer med utviklingshemming.

Sylvia Söderström


Datainnsamling

Datainnsamling

  • Strukturerte telefonintervju etter spørreskjema med «nærpersoner».

    • Spørreskjema etter mal fra ordinære levekårsundersøkelser og tidligere levekårsundersøkelser blant utviklingshemmede.

    • Datainnsamling fra februar til juli 2010

    • Syv telefonintervjuere (masterstudenter)

    • Data lagt elektronisk inn i Select Survey, og analysert i SPSS.

  • Postutsendte spørreskjema til hjelpeverge/pårørende.

    • Spørreskjema etter mal fra ordinære levekårsundersøkelser og tidligere levekårsundersøkelser blant utviklingshemmede.

    • Datainnsamling fra april til august 2010

    • Mange spørsmål lik den i telefonintervjuene.

    • Noe andre spørsmål, spesielt på erfaringer med tjenestene.

    • Data lagt elektronisk inn i Select Survey, og analysert i SPSS.

Sylvia Söderström


Datagrunnlag1

Datagrunnlag

Noen sentrale kjennetegn ved utvalgene. Gjennomsnitt eller prosent:

1994 20012010

Prosent kvinner 48 48 48

Alder i snitt 43 43 44

Funksjonsnivå* 15,0 16,4 15,1

Utfordrende atferd** 52 28 29

* Snitt. Indeks basert på 6 spørsmål (se Tøssebro, 1996), høyere verdi betyr høyere funksjonsnivå.

** Andel som svarer at utfordrende atferd skaper noe eller omfattende problemer for daglige gjøremål.

Hvor lenge respondenten har kjent personen selv. Prosent:

199420012010

Under 6 mndr. 2 1 1

6 – 12 mndr. 2 2 2

1 – 2 år 9 7 9

Over 2 år 86 89 88

Sylvia Söderström


Hovedtrend bolig

Hovedtrend; bolig

Flere utviklingshemmede bor nå i større og mer sammensatte bofellesskap enn tidligere.

Bofellesskap. Gjennomsnittlig antall som bor sammen:

1994 20012010 2010a

Snitt gruppestørrelse 3,8 5,0 7,0 8,1

Andel med syv eller flere 3,0 16 40 54

Andel i blandet gruppe - 13 22 27

Sylvia Söderström


Hovedtrend arbeid og dagaktivitet

Hovedtrend; Arbeid og dagaktivitet

«En gradvis styrking av arbeidstilbudene»

Type dagaktivitet i prosenter:

1989199420012010

Arbeid/tiltak for integrering i arbeidsliv 7 7 4 9

Varig tilrettelagt arbeid (NAV) 15 23 30 13

Dagsenter – produksjon 27 31 24 17

Dagsenter – blandede aktiviteter - - 8 11

Dagsenter – aktivisering 24 25 23 32

Utdanning (ikke AMO ol.) 25 7 2 3

Ingen 3 5 10 16

Sylvia Söderström


Hovedtrend arbeid og dagaktivitet1

Hovedtrend; Arbeid og dagaktivitet

Tid brukt på hoved- og dagaktivitet:

1989199420012010

Gjennomsnitt i dagaktivitet (t/u) 17,9 22,9 23,019,4

Gjennomsnitt i hovedaktivitet (t/u) - 20,322,118,2

Hovedaktivitet minst 30 timer i uka32 % 21%

Utvikling i tiden brukt de siste 10 år:

20012010

Aktivisering i dagsenter(snitt)20,1 t/u20,8 t/u

Produksjon i dagsenter(snitt)24,0 t/u22,8 t/u

Varig tilrettelagt arbeid(snitt) 28,3 t/u25,5 t/u

Vanlig arbeid/tiltak for integrering (snitt)29,2 t/u25,7 t/u

Sylvia Söderström


Hovedtrend arbeid og dagaktivitet2

Hovedtrend; Arbeid og dagaktivitet

  • Andelen utviklingshemmede som ikke har noen dagaktivitet øker jevnt og trutt.

  • Arbeidsmarkedsetatens rolle når det gjelder VTA for utviklingshemmede faller kraftig fra 2001 til 2010.

  • Omfanget av kommunale tiltak som tidligere var orientert mot produksjon faller og erstattes av aktivisering.

  • Lønnsveksten for utviklingshemmede ligger klart under lønnsveksten for befolkningen for øvrig.

    Andelen utviklingshemmede som ikke har noen dagaktivitet øker jevnt, og mens arbeidsmarkedsetatens rolle reduseres dreier flere kommunale tiltak over mot aktivisering, eller ingenting.

Sylvia Söderström


Hovedtrend fritid og fritidsaktiviteter

Hovedtrend: Fritid og fritidsaktiviteter

  • Fritid mer enn fritidsaktiviteter.

  • Hvor ofte deltar man i fritidsaktiviteter?

  • Segregerte kontra integrerte fritidsaktiviteter?

    Deltakelse i fritidsaktiviteter som også brukes av andre grupper, prosenter:

    1989199420012010

    I høy grad 8 9 7 14

    I noen grad 27 32 23 28

    I liten grad 65 59 70 58

Sylvia Söderström


Hovedtrend personlig konomi

Hovedtrend: Personlig økonomi

Fattigdom er lite utbredt blant utviklingshemmede, samtidig som veksten i lønn for arbeid er betydelig lavere enn ellers i befolkningen.

Indikatorer på dårlig råd. Prosenter:

UtviklingshemmedeSSB 2007

2001 2010AlleEnslige

Vansker med løpende utgifter 6 2 7 10

Kan klare en regning på 10 000 - 8 19 32

Mottatt øko. støtte fra familie 3 3 5 9

Kan spare noe 73 76

Sylvia Söderström


Hovedtrend sosiale nettverk

Hovedtrend: Sosiale nettverk

Familiekontakten har økt de siste årene, samtidig som det er en negativ trend når det gjelder kontakt med naboer uten utviklingshemming.

  • Utviklingshemmede ser familien oftere nå enn tidligere, selv om de kan bo lengre unna.

  • Utviklingshemmede hilser ofte på naboene, men har ellers ingen kontakt.

  • Utviklingshemmede har få venner utenfor boligen og uten utviklingshemming.

  • Graden av opplevd ensomhet ser ut til å være stabil.

Sylvia Söderström


Hovedtrend selvbestemmelse

Hovedtrend: Selvbestemmelse

  • Selvbestemmelse som en selvfølge, også for utviklingshemmede?

  • Selvbestemmelse alltid et gode?

  • Langtidstrenden fra 1989 til i dag viser en økning i selvbestemmelse når det gjelder hverdagslige beslutninger.

  • Fra 2001 til 2010 ser en imidlertid en gjennomgående trend som viser en retur tilbake til 1994 nivå når det gjelder selvbestemmelse.

  • Fra 2001 til 2010 er det nesten en dobling i organisatoriske begrunnelse for manglende selvbestemmelse.

Sylvia Söderström


Oppsummering

Oppsummering

  • Utviklingen av nye store bofellesskap brer om seg og svært mange har de senere år flyttet inn i bofellesskap som er minst dobbelt så store som retningslinjene fra reformårene.

  • Andelen uten dagaktivitet øker foruroligende, og for de som er i dagaktivitet går trenden motsatt av idealene om normalisering.

  • Selvbestemmelsen synes å reduseres, og hensynet til turnus og rutiner i boligen er tilbake som tunge argument mot personens innflytelse over egen hverdag.

    Takk for meg

Sylvia Söderström


  • Login