Download
1 / 13
130 likes | 250 Views
BIOMASSETILGJENGELIGHET. Per Kristian Rørstad Institutt for naturforvaltning, UMB. Det nye bioenergibildet, 10.10.2013. DISPOSISJON. Bioenergiens plass i det norske energisystemet Energi og bioenergi i Norge Politiske mål Biomassetilgjengelighet Biologisk Tekno-økonomisk Markeder
E N D
BIOMASSETILGJENGELIGHET Per Kristian Rørstad Institutt for naturforvaltning, UMB Det nye bioenergibildet, 10.10.2013
DISPOSISJON • Bioenergiens plass i det norske energisystemet • Energi og bioenergi i Norge • Politiske mål • Biomassetilgjengelighet • Biologisk • Tekno-økonomisk • Markeder • Konklusjoner BIOMASSETILGJENGELIGHET
BIOENERGIENS ROLLE I NORGE 2012 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: SSB
BRUK AV BIOENERGI I NORGE 2010 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012
POLITISKE MÅL OG VIRKEMIDLER • Klimaforliket (2008) • Inntil 14 TWh ny bioenergi innen 2020 (= totalt inntil 28 TWh bioenergi) • 2012: 19,4 TWh (inkl avfall) • Fornybardirektivet • 67,5% av fornybart innen 2020 • 2011: 65% • Virkemidler • Bioenergi: ENOVA og Innovasjon Norge • Fornybar energi: elsertifikater (teknologinøytralt) • Få virkemidler rettet mot biomasseuttak BIOMASSETILGJENGELIGHET
BIOMASSETILGJENGELIGHET • Omtrent 80% av bioenergien kommer fra skogsbiomasse • ”Raffinerte” produkter (feks drivstoff) er i stor grad importert • Andre mulige kilder omfatter bla energivekster, halm og husdyrgjødsel • Biomassetilgjengelighet • Biologisk: hvor mye kan vi maksimalt høste? • Teknisk-økonomisk: hvor mye er det lønnsomt å ta ut til ulike energipriser? • Markeder: hvordan påvirkes tilbudet (høstingen) av endringer i priser, virkemidler og andre faktorer? BIOMASSETILGJENGELIGHET
BIOLOGISK TILGJENGELIGHET – TOTAL STÅENDE MASSE BIOMASSETILGJENGELIGHET Annet areal omfatter: hyttefelt, kulturbeite, kraftlinjer, kanter langs vei, jernbane etc, bebygde områder og jordbruksareal Miljøhensyn vil redusere potensialet med nærmere 20% Energiinnholdet i norske ”skoger” tilsvarer ca 14 år energiforbruk og ca 2 års ”produksjon” av energi i Norge Kilde: Løken et al. 2012
BIOLOGISK TILGJENGELIHET • ”Bærekraftig” uttak av tømmer • Tilveksten i norske skoger: ca 25 mill m3/år • Brutto balansekvantum: ca 20 mill m3/år • Netto balansekvantum: ca 17 mill m3/år • Avvirkning: ± 10 mill m3/år (i snart 100 år) • 7 mill m3 har en brennverdi på ca 14 TWh • Hogstavfall – GROT • Greiner, topper, tredeler og stubber (≈ 50% av biomassen i trærne) kan også brukes til energiformål • Brennverdien til hogstavfallet ved hogst på 10 mill m3/år er ca 11 TWh BIOMASSETILGJENGELIGHET
TEKNO-ØKONOMISK POTENSIAL – GROT 2020 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012
POTENSIALET FOR ØKT BRUK AV BIOENERGI Flispris: 30 øre/kWh Skogindustri: 2010-nivå BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012
MARKED – TØMMERTILBUD • Det er skogeierne som bestemmer om det skal hogges eller leveres GROT • Mange faktorer påvirker tømmertilbudet • Priser og kostnader • Skogtilstand (aldersfordeling, stående volum) • Sosioøkonomiske faktorer (alder, utdanning, osv) • Regionale forskjeller • Eksempel: For å hogsten til 17 mill m3/år kreves en prisøkning på 45% – alt annet likt • Priselastisitet (prosentvis endring i avvirkning ved en endring i prisen på 1%) for hele landet ≈ 0,9 BIOMASSETILGJENGELIGHET
MARKEDER – BIOENERGI TIL OPPVARMING 2020 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Trømborg et al. 2011
KONKLUSJONER • Biologisk og teknisk mulig å øke bruken av bioenergi betydelig • Må likevel vurderes opp mot andre muligheter • Må se hele energisystemet i sammenheng • Markedene og rammevilkår bestemmer mengden biomasse som omsettes og hvor den havner • Energipriser • Kostnader i verdikjeden • Relativt få aktører og små volumer • Nedleggelse av skogindustri kan gi nye muligheter • Men, bioenergi kan ikke betale for hele tømmerstokken BIOMASSETILGJENGELIGHET
