slide1
Download
Skip this Video
Download Presentation
F ørstelektor Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold. Førde 7.Desember 2010

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 29

F ørstelektor Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold. Førde 7.Desember 2010 - PowerPoint PPT Presentation


  • 98 Views
  • Uploaded on

Sosiale skilnader i helse – kvifor og korleis bør empowermentstrategiar prege politikk og samfunnsutvikling. F ørstelektor Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold. Førde 7.Desember 2010. Sosial ulikhet i helse. Slik bør vi gjøre det. Slik gjør vi det. Slik sier vi at vi skal gjøre det.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' F ørstelektor Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold. Førde 7.Desember 2010' - chibale


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Sosiale skilnader i helse– kvifor og korleis bør empowermentstrategiar prege politikk og samfunnsutvikling.

Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold.

Førde 7.Desember 2010

sosial ulikhet i helse
Sosial ulikhet i helse

Slik bør vi gjøre det

Slik gjør vi det

Slik sier vi at vi skal gjøre det

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2009

sosial ulikhet i helse i praksis
Sosial ulikhet i helse i praksis

I Norge har Gini-koeffisienten økt fra under 0,22 i 1990 til 0,26 i 2000.

Danmark hadde i 2000 en Gini-koeffisient på omlag 0,23;

OECD-gjennomsnittet lå samme år på noe over 0,3;

mens USA lå på noe over 0,35.

Menn: rødt

sosio konomiske helseforskjeller og samfunnsplanlegging
Sosioøkonomiske helseforskjeller – og samfunnsplanlegging
  • Hvis de sosiale determinanter skal takles, kreves det en bedre forståelse av de prosessene som genererer og opprettholder sosiale ulikheter, og deretter en inngripen i prosessene på de mest effektivestedene
  • Utbyggingavboligerpå “Toppåsen”
    • Solsiden
    • Mørkedalen
  • Hvorskalboligen for rusrehabiliteringligge?

4

slide5
Planleggingen skal fremme bærekraftig utvikling. Den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og fylker skal sees i sammenheng, og i et langsiktig perspektiv.

……………..

Planleggingen skal være demokratisk og styres av folkevalgte organer. Alle berørte interesser og allmennheten skal ha mulighet til innflytelse, og rettssikkerheten for den enkelte skal varetas.

Planleggingen skal være forpliktende og forutsigbar. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, fylkeskommunal, statlig og privat virksomhet i planområdet.

NOU 2003: 14 – forarbeidet til PBL (2009)Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

plan og bygningsloven 2009 kapittel 5 medvirkning i planleggingen
Plan og bygningsloven (2009); Kapittel 5. Medvirkning i planleggingen
  • § 5-1.Medvirkning
  • Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.
  • Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

f rste konklusjon
Første konklusjon:
  • Loven krever at vi gjennomfører mervirkning – eller at vi legger inn krav om medvirkning til f.eks. utbygger

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

empowerment bemyndigelse hva inneb rer dette begrepet
Prosessen som setter mennesker i stand til å øke kontrollen over og bedre egen helse (jfrSenseOfCoherence).

Tilrettelegge for at folk (borgere) kan arbeide i fellesskap for å endre forhold utenfor deres kontroll, i avgrensede geografiske områder, eller sosiale kontekster.

På samfunnsnivå: øke en sosial gruppes kollektive deltagelse og makt

På individnivå: utvikle enkeltindividers egenmestring og tro på seg selv

«Noen» som har makt bruker denne makten til å støtte noen som opplever maktesløshet.

Kan brukes både som

verdigrunnlag,

strategi

mål

Empowerment (Bemyndigelse) Hva innebærer dette begrepet?

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

maktesl shet definisjoner
1. Situasjonsbetinget maktesløshet:

En persons opplevelse av mangel på eller tap av kontroll i en gitt situasjon eller hendelse

(Miller 1984)

2. Varig tilstand av maktesløshet:

(også kalt lært hjelpeløshet)

En persons manglende forventninger om eller manglende opplevelse av at egne handlinger har avgjørende betydning for eller kan virke forsterkende på utfallet av hendelser

(Seeman1959)

Maktesløshet - definisjoner :

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

helsefremmende politikk
Helsefremmende politikk
  • Healthy public policy is characterized by an explicit concern for health and equity in all areas of policy, and by an accountability for health impact. The main aim of healthy public policy is to create a supportive environment to enable people to lead healthy lives.
  • Such a policy makes healthy choices possible or easier for citizens. It makes social and physical environments health enhancing” (WHO, 1998).

I Førde har ei gruppe eldsjeler frå organisasjons- og næringslivet teke initiativ til ein toårig dugnad for å styrke Førde og starte ein debatt om korleis byen skal utvikle seg. Omdømme er eit sentralt stikkord i arbeidet, som har fått namnet ”Førde Framover”.

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

medvirkning to dimensjoner
Medvirkning – to dimensjoner

Vurderinger av hvem som skal bemyndiges

Hvilken kultur er det for medvirkning i egen organisasjon (kommune)?

Styrke kreativ fase og gi bedre beslutninggrunnlag / tjenestetilbud

Deltakelse i medvirkningsprosesser styrker borgernes forståelse og tilknytning til bostedet

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

mervirkningstrappa hva er det du inviterer til
MervirkningstrappaHva er det du inviterer til?
  • Medvirkning signaliserer overgang fra Goverment til Governance (horisontal styring)
    • Likeverdige aktører med ulike ressurser i et partnerskap
  • Før en innkaller til medvirkningsprosess må mandatet avklares?
  • Tydelig avklaring skaper reelle forventninger

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2009

Asle Farner, Verksted som verktøy, Kommuneforlaget 2008

hvem er interessenter
Det skal byttes en ballbinge som et resultat av kommunale prioriteringer og innvilget tippemidler.

Hvem er interessentene?

Skriv ned forslag på interessenter (30 sek)

Snakk med naboen (2 min)

Hvem er interessenter?

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

mulig resultat av medvirkningsm te ballbinge
Mulig resultat av medvirkningsmøte Ballbinge

”Hensikt med VENN- diagrammet er å kartlegge aktører i et gitt prosjekt/organisasjon og hvilken rolle de har. Avdekke viktige sammenhenger, relasjoner og barrierer i deltakernes institusjoner eller mellom ulike nivåer og grupper av deltakere”

(Aune, L., Foss, N. og Skåra, B. B. (2001) Fellesskap for utvikling. PLA-medvirkning i praksis. Oslo: Kommuneforlaget)

Friareal for lek

Ingen steder å leke

Idag

Ballbinge

Goder

Ulemper

God trim

Herverk på eiendom

Framtid

Samlingspunkt for ungdom

Mopeder

Støy

Økt trafikk av barn og unge

Bare de flinke som slipper til

Dårlige stier til området

Hærverk

idealer for den som skal st tte empowermentprosesser
Advocacy

Skape aksept og støtte

Enabling

Legge til rette for helsefremmende prosesser

Mediating

Bidra til samarbeidsallianser på tvers av sektorer, profesjoner og befolkningsgrupper

Idealer for den som skal støtte empowermentprosesser

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

hvordan og n r kan du ivareta empowerment for interessentene brukerne
Forut for, og i selve ideutvikling og utviklingsprosessen

I beslutningsprosessen for planforslaget

I det ferdige planproduktet – blir planen fulgt opp etter intensjonene (i forhold til helse).

Opplevelse av forutsigbarhet – løpende informasjon (og dialog) om framdrift.

Evaluering – åpenhet om læring og opplevelse av forutsigbarhet. Plan for justering ut fra erfaringer.

Hvordan og når kan du ivareta empowerment for interessentene / brukerne?

Empowerment som et eget mål i seg selv – som er gjenstand for fortløpende evaluering

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

helsekonsekvensutredninger health impact assessment http www who int hia en
Helsekonsekvensutredninger(Health Impact Assessment) http://www.who.int/hia/en/
  • Metodebruk for å utrede sider vedsamfunnsutviklingensomanseessomviktig
    • Lovverk, retningslinjerogkommuneplanenssamfunnsdel
    • Helse i plan – praktisktilnærmingtilhelse
    • Sosial ulikhet i helse som tema i helsekonsekvensutredninger. Verktøy og erfaringer i noen europeiske land Shdir 2006 http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00010/IS-1305_10368a.pdf
  • I planen for borgermedvirkning må det inngå kriterier og metode for å kartlegge, dokumentere og evaluere konsekvenser for helsa – som grunnlag for læring og utvikling. Empowerment kan inngå her!

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

ikke hva en gj r men hvordan
Ikke hva en gjør – men hvordan
  • Kostnader ved ikke å involvere og bemyndige!
  • Det er mange eksempler på hvordan gode hensikter fra ”toppnivå” feiler på grunn av manglende forankring og brukermedvirkning

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

medvirkningsprosesser eksempler
Medvirkningsprosesser - eksempler?

18.00 Åpning, ved ordfører Roald Braathen18.15 Utviklingstrekk som utfordrer, ved planavd 18.25 Politikerinnlegg 118.40 Politikerinnlegg 218.55 Politikerinnlegg 3 19.10 Pause19.30 Åpen debatt20.30 Avslutning, ved ordfører

VEL MØTT TIL VIKTIGE DISKUSJONER!

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

medvirkningsprosess for barn
Medvirkningsprosess for barn?

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2009

hva er viktig hvor skal vi starte
Det er ikke vi som spesialister som skal ”bestemme” determinantene. Den helsefremmende dynamikken med medvirkning skal bringe fram relevante determinanter (med oss som ressurspersoner?).

Amdam&Amdam: Kommunikativ planlegging

Komplekst nettverk av sosiale, psykoligiske og strukturelle påvirkninger. På makro, meso og mikronivå.

Nøkkel til å fremme gode prosesser:

«Dere fikk alltid fokus over på det positive, det konstruktive.»

«... erfarne ledere og gruppestruktur, …metoder og øvelser …, er helt nødvendig for at noe skal skje...»

”Det ligger nær å anta at intervensjonen gav deltakerne økt styrke til å ta egne refleksjoner og følelser på alvor, noe som så ut til å gi bedre handlingskompetanse og helse”Karen Therese Sulheim Haugstvedt et al.

Hva er viktig – hvor skal vi starte?

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

salutogenese og empowerment utviklingstrinn
Rapaport studerte hjelpesystemer som utvikles naturlig i familier, nabolag og sosiale nettverk.  fem faser:

Det må først inntre en mobiliserende episodesom utgjør en trussel mot det som oppleves som viktig og bra i livet. Gjennom dette vekkes bevissthet og engasjement.

usikkerhet og begynnende analyseav situasjonen.

Tredje fase gir forståelse av situasjonen og av ressurser og muligheter. Veilederens oppgave er å gi faktisk informasjon, være støttende og bidra til å kartlegge situasjonen og tilgjengelige ressurser.

I fjerde fase veksles det mellom åprøve ut kunnskapene og sammen med veileder reflektere over nye erfaringer. Det er ofte nødvendig å gå mange runder over tid.

I siste fase innehar man nye ferdigheter med evne til deltakende kompetanse. (Etter Kieffer)

Salutogenese og empowerment - utviklingstrinn

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

muligheter for misbruk
Empowerment-prosessen kan misbrukes hvis veileders mål er å gjennomføre egne ideer og planer på interessentenes vegne (skjult paternalisme).

Forutsetninger for å bidra til empowerment er å ta rollen som anerkjennende støttespiller og informant og dessuten beherske ferdigheter i kommunikasjon preget av gjensidig respekt og tillit.

Empowerment forutsetter en arena fri for bruk av makt og en relasjon basert på likeverd. (Amdam&Amdam – fri diskurs)

Det er deltakernes egne verdier og ressurser som må stå i fokus – og ligge til grunn for videre prosess.

IKKE inviter til medvirkning hvis du ikke ønsker medvirkning

Muligheter for misbruk

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

slide24
Konklusjon 2; Borgermedvirkning og empowerment er et (av flere) mål – og det må ivaretas på en hensiktsmessig måte
  • Er brukermedvirkning tydelig i Planprosessen

Er adm og politikere fortrolige og innforstått med vekting av innspillene borgermedvirkning?

  • Er det tydelig hva borgerne blir invitert til?

Hvilke dimensjoner ved et planarbeid kan oppleves å ha verdi for interessentene?

  • Opplever borgerne at de blir hørt

Er det tilbakemeldingssløyfer i forhold til hvordan innspillene har påvirket planprosessene/resultatet

  • Bidrar medvirkningsprosessene til å utjevning av sosial ulikhet i helse

Er det særlig tilrettelegging for spesielle grupper

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

makt triangelet
Bruker vi som profesjonelle vår makt til å fremme maktesløshet eller bemyndigelse?Makt-triangelet
  • Hvor befinner interessentene seg?
  • Hvordan beveger de seg i løpet av prosessen?
  • Hvordan kan svake interessenter styrkes?

Makt

Maktesløshet

Bemyndigelse

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

empowerment i praktisk politikk
Empowerment i praktisk politikk
  • Sosial ulikhet i helse forsterkes og opprettholdes ved at det offentlige tjenestetilbudet forfordeler ressurser til fordel for de høyere sosioøkonomiske klassene?
    • Helsekonsekvensutredning av kultursektoren
    • Medvirkningsprosesser for svake grupper

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

empowerment i praksis
Empowerment i praksis
  • Er det mulig å involvere vanlige borgere, og personer med lav sosioøkonomisk status, til medvirkningsprosesser?
  • Du må avklare din egen myndighet – før du kan bruke deler av din makt til å bemyndige andre!
    • Er politikerne villig til å bemyndige borgerne (utenom valgdagen?)
    • Men hvis brukerne ikke vet sitt eget beste?
  • Ikke inviter til medvirkning hvis du ikke er rede til å ta konsekvenser av de innspillene som kommer!
  • Hvordan identifisere interessentene i en sak?
    • Inviter folk til noe de brenner for

Konkret og gjerne deler av et stort sakskompleks

Inviter folk med spisskompetanse

        • Hvordan utforme sentrum for å redusere vold?
  • Vær tydelig på hva borgerne inviteres til å medvirke i forhold til
    • På kort sikt - På lang sikt
  • Vær tydelig på hvordan merviknings-innspillene skal behandles videre

Hvilke sosioøkonomiske grupper vil vinne på den måten som medvirkningsprosessene organiseres på?

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

til ettertanke hva betyr det for deg
Til ettertanke – hva betyr det for deg?
  • Hvorbørkommuner og fylkeskommunervære i 2015 i arbeidet med sosialforskjeller i helse?
    • Fylkeskommune
    • Kommune
    • Borgere
  • Hvordanskal “dittnivå” kunnebidratilutjevningavsosialehelseforskjeller?

Hvakan “dittnivå” bidra med idag – praktisketiltak?

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

noen utvalgte kilder
Noen utvalgte kilder

Stortingsmelding 20 (2006-07)Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Helsedirektoratet (2009). Begreper og prinsipper for å utjevne sosiale ulikheter i helse. Utjevning av helseforskjeller del 1.

Helsedirektoratet (2009). Strategier og tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse – Utjevning av helseforskjeller del 2

Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner (2005). De harde fakta (andre utgave)

29

ad