Hva s i dag
Download
1 / 15

Hva så i dag? - PowerPoint PPT Presentation


  • 96 Views
  • Uploaded on

Hva så i dag?. Kort beskrive: Noen begrep Grovt om fysiologiske påvirkninger på organismen under forskjellige treningsformer Kort periodiseringsplan mot SS09 Mitt utgangspunkt: Ikke gjør det vanskeligere enn det er!!! Det er dette jeg tror på – Dere kan ha annen oppfatning/læring/erfaring!.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Hva så i dag?' - chace


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Hva s i dag
Hva så i dag?

  • Kort beskrive:

    • Noen begrep

    • Grovt om fysiologiske påvirkninger på organismen under forskjellige treningsformer

    • Kort periodiseringsplan mot SS09

      Mitt utgangspunkt:

      Ikke gjør det vanskeligere enn det er!!!

      Det er dette jeg tror på – Dere kan ha annen oppfatning/læring/erfaring!


Veien fram
Veien fram:

  • Vite hva man trener for (klar målsetning).

  • Planlegge trening ut fra aktivitet og mål.

  • Vite hvilken påvirkning den enkelte treningsform har på organismen.

  • Gjennomføre trening etter planen.

  • Måle/kontrollere intensitet.

  • Bli kjent med egen kropp – ”forlat” pulsklokke.

  • Gjennomføre tester – virker treninga?

  • Korrigere treningsplan om nødvendig!!

    Tro på det Dere holder på med!!!


Veien fram1
Veien fram:

Hvilke krav stiller idretten/

aktiviteten/målet vi trener for:

  • Arbeidskravsanalyse

    Hva er mine sterke/svake områder:

  • Individuell kapasitetsprofil


Noen begreper
Noen begreper:

Maks O2 (trenbar):

  • Organismens maksimale evne til O2-opptak pr. tidsenhet (inntatt O2 minus utskilt O2 = opptatt O2).

    • Måles i liter pr. minutt

    • Milliliter O2 opptatt pr. kg kroppsvekt pr. minutt

  • Eksempel: 5,85 l. pr. minutt = 5850 ml/min. : 75kg = 78 ml/kg x min.


Anaerob terskel (trenbar):

  • Det høyeste intensitetsnivået med full likevekt mellom produksjon og eliminasjon av melkesyre.

    Pulsreserve (trenbar):

  • Utgangspunkt for beregning av intensitetsnivå. = Differanse mellom hvilepuls (trenbar) og makspuls (ikke trenbar) (J-A hvilepuls på 45 og makspuls på 191 = pulsreserve på 146)

  • For god effekt av utholdenhetstrening må intensiteten være så høy at vi får maks fylling av blod i hjertet for hvert slag. Skjer først ved intensitet tilsvarende 45% av differansen mellom maks HF og hvile HF (eller av maks O2-opptak).

  • For undertegnede: 45+ (191-45)x45 =45+65,7=111

    100

  • AT ved ca. 85% av maks O2 for godt trente:

    = 45+ (191-45)x85 = 45+124=169

    100


Utnyttingsgrad (trenbar):

  • Den delen av maksimalt O2-opptak vi klarer å nyttiggjøre oss over lengre tid. Mest opptatt av dette i aktiviteter med varighet over 20-30 min.

    • Avhenger av:

      • Anaerob terskel

      • Muskelfibersammensetning

      • Kapillærårene

      • Mitokondriene

      • Oksydative enzymer

      • Teknikk

      • Væskebalanse

      • Lagre av glykogen i muskler og lever

      • Psykiske faktorer


Psykiske faktorer

  • Sentralt

  • Hjerte

  • Lunger

  • Hovedårer

  • Blod

  • Perifert

  • Muskelfibre

  • Kapillærårer

  • Enzymer

  • Mitokondrier

  • Sentralt

  • Hjerte

  • Lunger

  • Hovedårer

  • Blod

Teknikk

Anaerob

terskel

  • Perifert

  • Muskelfibre

  • Kapillærårer

  • Enzymer

  • Mitokondrier

Karbohydrater

Væske


Fysiologiske påvirkninger

ved forskjellig trening/intensitet

  • Sentrale faktorer tar lang tid å trene opp

  • Perifere faktorer påvirkes raskt i løpet av noen måneder.


Svært lav og lav intensitet:

  • Økt slagvolum

  • Muskelfibrenes evne til nedbryting av fett og karbohydrater forbedres

  • Antall kapillærårer rundt muskelfibrene øker

  • Bindevev som belastes blir sterkere.

  • Type II-fibre bedrer sin utholdenhet (ved lange økter)

    Bruk:

  • I starten av treningsåret (”grunnmur”)

  • Når treningsmengden er størst

  • Som restitusjonstrening og aerob ”vedlikeholdstrening” i konkurransesesongen

  • Og i perioden med aktiv hvile.

    Mengde/intensitet:

  • Ca 50% av total treningsmengde, int opp mot ca. 65% av maks O2

    Normal restitusjonstid:

  • ¼ - 1 ½ døgn


Moderat intensitet:

  • Kapillærnettet rundt muskelfibrene øker

  • Muskelfibrenes evne til nedbryting av fett og karbohydrater forbedres

  • Mitokondriene tiltar både i antall og størrelse

  • Aerob enzymaktivitet tiltar.

    Bruk:

  • I store deler av grunnlagsperioden, samt noe i konkurranseperioden

    Mengde/intensitet:

  • Ca 30% av total treningsmengde, intensitet 65-80% av maks O2

    Normal restitusjonstid:

  • ½ - 2 døgn


Høy intensitet:

  • Med riktig utført trening kan det gi en bra økning av muskelfibrenes aerobe kapasitet (type II-fibre) = ved trening rundt AT

  • Økning i antall kapillærer

  • Antall og størrelse på mitokondriene øker

  • Aerob enzymaktivitet øker

  • Muskelfibrenes evne til å forbrenne melkesyre øker

    Bruk:

  • Mengden økes gjennom forberedelsesperioden og fram mot konkurransesesongen

    Mengde/intensitet:

  • Vanligvis mellom 10 og 25% av total treningsmengde, intensitet 80-90% av maks O2

    Normal restitusjonstid:

  • 1 -3 døgn


Svært høy intensitet (anaerob trening)

  • Veggtykkelsen i hjertet øker

  • Stimulerer muskelfibrene til vekst

  • Generelt ”negative” virkninger på aerobe prosesser

    Bruk:

  • Kan være interessant for de som vil bli gode i spurt.

    Mengde:

  • For vårt mål ikke aktuelt, men for de som vil ”henge” med litt ekstra når ”toget” går i Birken 2-3%

    Normal restitusjonstid:

  • 2 – 5 døgn


Treningsplanlegging
Treningsplanlegging

Del året i 4 deler:

Forberedelsesperiode 1 - 1. nov – 30. feb.

  • Størst vekt på lav intensitet, noe moderat og med enkelte intervall-økter (mye mengde og variasjon i bevegelsesmåte)

    Forberedelsesperiode 2 – 1. mar – 30. apr

  • Noe lav intensitet, men hovedvekt på moderat og høy intensitet (mer spesifikk trening)

    Konkurranseperiode 1. mai – 30. aug

  • Tilbake til mer lav intensitet som restitusjon mellom konkurranser og innslag av høy intensitet

    Aktiv hvile 1. sept – 30. nov

  • Lav og moderat intensitet – kortere økter og mer lystbetont variert trening


Konkurranseperioden:

  • I dette oppsettet forholdsvis lang. Ville delt denne inn i 2 perioder i og med at SS krever en del av organismen.

  • Lagt inn mye lav intensitetstrening en måned med noe innslag av intervall mot slutten av perioden for oppkjøring mot Birken etc.

  • NB! Dette er også som regel feriemåned!(kanskje ”noen” må pleie kone og barn)?


Psykiske faktorer
Psykiske faktorer:

  • Vær offensiv – flytte noen personlige grenser

  • Smerte er godt – det er mer der det kommer fra

  • Nervøsitet/spenning – nødvendig for å gjøre en god prestasjon, men vent med dette til dagen det gjelder

  • Konsentrasjon – tenke teknikk og gjøre det en har gjort på trening i forkant. Verken mer eller mindre

  • Hva kan jeg gjøre for laget i dag?


ad