hva s i dag
Download
Skip this Video
Download Presentation
Hva så i dag?

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 15

Hva så i dag? - PowerPoint PPT Presentation


  • 96 Views
  • Uploaded on

Hva så i dag?. Kort beskrive: Noen begrep Grovt om fysiologiske påvirkninger på organismen under forskjellige treningsformer Kort periodiseringsplan mot SS09 Mitt utgangspunkt: Ikke gjør det vanskeligere enn det er!!! Det er dette jeg tror på – Dere kan ha annen oppfatning/læring/erfaring!.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Hva så i dag?' - chace


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
hva s i dag
Hva så i dag?
  • Kort beskrive:
    • Noen begrep
    • Grovt om fysiologiske påvirkninger på organismen under forskjellige treningsformer
    • Kort periodiseringsplan mot SS09

Mitt utgangspunkt:

Ikke gjør det vanskeligere enn det er!!!

Det er dette jeg tror på – Dere kan ha annen oppfatning/læring/erfaring!

veien fram
Veien fram:
  • Vite hva man trener for (klar målsetning).
  • Planlegge trening ut fra aktivitet og mål.
  • Vite hvilken påvirkning den enkelte treningsform har på organismen.
  • Gjennomføre trening etter planen.
  • Måle/kontrollere intensitet.
  • Bli kjent med egen kropp – ”forlat” pulsklokke.
  • Gjennomføre tester – virker treninga?
  • Korrigere treningsplan om nødvendig!!

Tro på det Dere holder på med!!!

veien fram1
Veien fram:

Hvilke krav stiller idretten/

aktiviteten/målet vi trener for:

  • Arbeidskravsanalyse

Hva er mine sterke/svake områder:

  • Individuell kapasitetsprofil
noen begreper
Noen begreper:

Maks O2 (trenbar):

  • Organismens maksimale evne til O2-opptak pr. tidsenhet (inntatt O2 minus utskilt O2 = opptatt O2).
    • Måles i liter pr. minutt
    • Milliliter O2 opptatt pr. kg kroppsvekt pr. minutt
  • Eksempel: 5,85 l. pr. minutt = 5850 ml/min. : 75kg = 78 ml/kg x min.
slide5
Anaerob terskel (trenbar):
  • Det høyeste intensitetsnivået med full likevekt mellom produksjon og eliminasjon av melkesyre.

Pulsreserve (trenbar):

  • Utgangspunkt for beregning av intensitetsnivå. = Differanse mellom hvilepuls (trenbar) og makspuls (ikke trenbar) (J-A hvilepuls på 45 og makspuls på 191 = pulsreserve på 146)
  • For god effekt av utholdenhetstrening må intensiteten være så høy at vi får maks fylling av blod i hjertet for hvert slag. Skjer først ved intensitet tilsvarende 45% av differansen mellom maks HF og hvile HF (eller av maks O2-opptak).
  • For undertegnede: 45+ (191-45)x45 =45+65,7=111

100

  • AT ved ca. 85% av maks O2 for godt trente:

= 45+ (191-45)x85 = 45+124=169

100

slide6
Utnyttingsgrad (trenbar):
  • Den delen av maksimalt O2-opptak vi klarer å nyttiggjøre oss over lengre tid. Mest opptatt av dette i aktiviteter med varighet over 20-30 min.
    • Avhenger av:
      • Anaerob terskel
      • Muskelfibersammensetning
      • Kapillærårene
      • Mitokondriene
      • Oksydative enzymer
      • Teknikk
      • Væskebalanse
      • Lagre av glykogen i muskler og lever
      • Psykiske faktorer
slide7

Psykiske faktorer

  • Sentralt
  • Hjerte
  • Lunger
  • Hovedårer
  • Blod
  • Perifert
  • Muskelfibre
  • Kapillærårer
  • Enzymer
  • Mitokondrier
  • Sentralt
  • Hjerte
  • Lunger
  • Hovedårer
  • Blod

Teknikk

Anaerob

terskel

  • Perifert
  • Muskelfibre
  • Kapillærårer
  • Enzymer
  • Mitokondrier

Karbohydrater

Væske

slide8
Fysiologiske påvirkninger

ved forskjellig trening/intensitet

  • Sentrale faktorer tar lang tid å trene opp
  • Perifere faktorer påvirkes raskt i løpet av noen måneder.
slide9
Svært lav og lav intensitet:
  • Økt slagvolum
  • Muskelfibrenes evne til nedbryting av fett og karbohydrater forbedres
  • Antall kapillærårer rundt muskelfibrene øker
  • Bindevev som belastes blir sterkere.
  • Type II-fibre bedrer sin utholdenhet (ved lange økter)

Bruk:

  • I starten av treningsåret (”grunnmur”)
  • Når treningsmengden er størst
  • Som restitusjonstrening og aerob ”vedlikeholdstrening” i konkurransesesongen
  • Og i perioden med aktiv hvile.

Mengde/intensitet:

  • Ca 50% av total treningsmengde, int opp mot ca. 65% av maks O2

Normal restitusjonstid:

  • ¼ - 1 ½ døgn
slide10
Moderat intensitet:
  • Kapillærnettet rundt muskelfibrene øker
  • Muskelfibrenes evne til nedbryting av fett og karbohydrater forbedres
  • Mitokondriene tiltar både i antall og størrelse
  • Aerob enzymaktivitet tiltar.

Bruk:

  • I store deler av grunnlagsperioden, samt noe i konkurranseperioden

Mengde/intensitet:

  • Ca 30% av total treningsmengde, intensitet 65-80% av maks O2

Normal restitusjonstid:

  • ½ - 2 døgn
slide11
Høy intensitet:
  • Med riktig utført trening kan det gi en bra økning av muskelfibrenes aerobe kapasitet (type II-fibre) = ved trening rundt AT
  • Økning i antall kapillærer
  • Antall og størrelse på mitokondriene øker
  • Aerob enzymaktivitet øker
  • Muskelfibrenes evne til å forbrenne melkesyre øker

Bruk:

  • Mengden økes gjennom forberedelsesperioden og fram mot konkurransesesongen

Mengde/intensitet:

  • Vanligvis mellom 10 og 25% av total treningsmengde, intensitet 80-90% av maks O2

Normal restitusjonstid:

  • 1 -3 døgn
slide12
Svært høy intensitet (anaerob trening)
  • Veggtykkelsen i hjertet øker
  • Stimulerer muskelfibrene til vekst
  • Generelt ”negative” virkninger på aerobe prosesser

Bruk:

  • Kan være interessant for de som vil bli gode i spurt.

Mengde:

  • For vårt mål ikke aktuelt, men for de som vil ”henge” med litt ekstra når ”toget” går i Birken 2-3%

Normal restitusjonstid:

  • 2 – 5 døgn
treningsplanlegging
Treningsplanlegging

Del året i 4 deler:

Forberedelsesperiode 1 - 1. nov – 30. feb.

  • Størst vekt på lav intensitet, noe moderat og med enkelte intervall-økter (mye mengde og variasjon i bevegelsesmåte)

Forberedelsesperiode 2 – 1. mar – 30. apr

  • Noe lav intensitet, men hovedvekt på moderat og høy intensitet (mer spesifikk trening)

Konkurranseperiode 1. mai – 30. aug

  • Tilbake til mer lav intensitet som restitusjon mellom konkurranser og innslag av høy intensitet

Aktiv hvile 1. sept – 30. nov

  • Lav og moderat intensitet – kortere økter og mer lystbetont variert trening
slide14
Konkurranseperioden:
  • I dette oppsettet forholdsvis lang. Ville delt denne inn i 2 perioder i og med at SS krever en del av organismen.
  • Lagt inn mye lav intensitetstrening en måned med noe innslag av intervall mot slutten av perioden for oppkjøring mot Birken etc.
  • NB! Dette er også som regel feriemåned!(kanskje ”noen” må pleie kone og barn)?
psykiske faktorer
Psykiske faktorer:
  • Vær offensiv – flytte noen personlige grenser
  • Smerte er godt – det er mer der det kommer fra
  • Nervøsitet/spenning – nødvendig for å gjøre en god prestasjon, men vent med dette til dagen det gjelder
  • Konsentrasjon – tenke teknikk og gjøre det en har gjort på trening i forkant. Verken mer eller mindre
  • Hva kan jeg gjøre for laget i dag?
ad