1 / 34

Barnelitteraturens framvekst i Norge

Barnelitteraturens framvekst i Norge. Fra moral til moro. 1798: Første norske barnebok. Lommebog for børn av Willum Stephanson Henvendt til barn Ikke en leseøvelsesbok Ikke en religionslære Hensikten var opplysning . Willum Stephansons opplysningstro:.

chace
Download Presentation

Barnelitteraturens framvekst i Norge

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Barnelitteraturens framvekst i Norge Fra moral til moro

  2. 1798: Første norske barnebok • Lommebog for børn av WillumStephanson • Henvendt til barn • Ikke en leseøvelsesbok • Ikke en religionslære • Hensikten var opplysning

  3. Willum Stephansons opplysningstro: ”En fornuftig Kundskab om Verden og Naturen bortryder Vankundighed og Overtroe hvorved Menneskene saa ofte plagede sig: man frygter ikke mer for Drager, for Lygtemænd eller Kometer, thi man veed hva disse Ting ere; man ser alting gaaer naturlig til og kurerer ikke mer Mennesker og Kreaturer med at rune eller signe dem, men bruger Medikamenter; man vælger ikke Dage som ere bestemte til Lykke eller Ulykke, og spaar ei af Planeternes gang naar man kiender deres Løb paa Himmelen. Jeg smigrer mig med, at denne lille Bog vil virke til Gavn, thi hva kan det nytte Almuen at der er større og bedre Bøger, naar den ei for deres Kostbarhed, kunde tilkiøbe sig samme”. Fra en naturfagbok av W.S.

  4. Erik Pontoppidans katekismeinnføring, Sandhed til Gudsfryktighet (1737) • 1739: Lov om Almueskoleværket paa Landet • Alle barn sikret et minimum av undervisning (i prinsippet) • Leiebibliotek – populært i byen blant de velhavende • 1790-tallet – enkelte lånebibliotek på landet • Religiøse eller praktiske bøker • 1830-tallet – offentlige boksamlinger • Selskabet for Norges Vel • Bibliotek for barn og unge knyttet til skolen

  5. Hvordan forstår vi den norske barndommen på 1800-tallet? • Harald Bache-Wiig: Norge foregangsland og i bakleksa samtidig, skole og barndom i enorm endring: • Skolen fra 1739: for almuen først og fremst knyttet til tro, kirke, konfimasjonsforberedendeLæremiddel: Erik Pontoppidans Forklaring til Gudfrygtighted(1737) • 1814: En moderne grunnlov i et umoderne land. • Gjør bruddflatene ekstra synlige • 1860: Lov om fast almueskole på landet (husk få bor i byer!) • Fast skole der fler enn 30 barn: skolebygging. • Undervisning som profesjon • Enhetsskole (folkeskole) 1896: En verdslig institusjon. Utjevningspolitikk • Forbereder elever til samfunnsborgeroppgaven • Vergerådsloven, 1900. Det første landet med offentlig barnevern!

  6. Innhold i Lommebog for Børn O, Ungdom! Luk dit Øre eiFor Dydens faderhulde lære!Ær Gud og Dyden, da din VejMed Roser strød skal stedse være!  Moralske eksempelhistorier

  7. Minner om … James Janeway. A token for children, 1671-72. På dansk 1729 En liden aandelig Exempel-Bog for Børn. Det er, En udførlig Beretning om adskillige smaa Børns omvendelse, hellige og exemplariske levnet, samt gledelige død. http://www.gutenberg.org/files/30645/30645-h/30645-h.htm

  8. Sanger ”Vær O Gud i Nat min Ven, Vogt mig naar jeg soverr; At i Morgen glad igjen Jeg din Godhed lover.”

  9. Fagstoff – geologi, historie – og om mennesket ”Jorends physiske beskaffenhed” ”Pligter mot Dyrene”

  10. Claus Frimann: «Sang for en Hyrdedræmg eller Hyrdepige», Almuens Sanger (1790) http://www.nb.no/nbsok/nb/a1ade05b8b8827cb308e7f4c07299167.nbdigital;jsessionid=CE9EB6E58E4E9AF53555BC6D62C7183D.nbdigital3?lang=no#23

  11. Forfattere for voksne skriver for barn • Maurits Hansen (1794-1842) • Henrik Wergeland (1808-45) • Jørgen Moe (1813-82) • Hanna Winsnes

  12. Maurits Hansen (1794-1842) Forfatter av 70 romaner og noveller Lærer, rektor, skolebokforfatter. Moderne pedagog, moderne prosa for sin tid, men glemt Virket for kvinners utdannelse, og undervisning på barnas premisser. Fortellinger Fabler – gjendiktninger av Johann Wilhelm Heys

  13. «Lille Alvilde», 1829 • Norsk nasjonalisme • Forankret i norsk natur, som er vakker og rik • Henviser til den nasjonalistiske Sinclair-visa • http://www.folkedans.com/danserettleiing/stordansviser.htm • Uttrykker et romantisk syn på barnet • Den moralske pekefinger er nesten borte

  14. Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til KariNå går vi ut i skauen for det er så mye bærSå får vi med oss Lillebror og Kjellemann og MariFor det er nok å ta av, det er mange tuer der Men vi må ha en plukkekopp og den må være storSå stormet alle sammen inn i kjøkkenet til morOg Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krusog Mari fikk en melkekopp og Kjell et kremmerhusSå fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokkOg Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk […] • Men plutselig så hørte de det raslet bakom trærneJeg tror det er en bjørn, sa Kari, jeg vil hjem, uhuDet er nok kanskje bjørn, sa Kjell, ja okse er det gjerneI hvert fall er det sikkert at det kanskje er ei kuDet beste er, sa Pelle og så seg listig omAt vi går pent og stille ned den vegen hvor vi komFørst gikk Pelle med et melkespann og Kari med et krusOg Mari med en kaffekopp og Kjell et kremmerhusMen Lillebror som sistemann gikk ikke stille nokDer ringlet det av tjuefire blåbær i et lokk -Alf Prøysen, 1948 • http://kjellemann.wordpress.com/2008/09/28/blab%C3%A6rturen-av-alf-pr%C3%B8ysen/

  15. Henrik Wergeland • Vinterblommer i Barnekammeret, 1840 • Enkeltdikt i For Arbeidsklassen, 1840 Folkeopplysning – og barneopplysning Vinterblommer i Barnekammeret (1840) eneste utgivelse direkte myntet på barn (tre originale) Legende-aktige fortellinger

  16. Samlede skrifter • http://www.dokpro.uio.no/wergeland/innhold.html

  17. Barnepreken En torsk og flynder - min preken begynder - En ku og en kalv - min preken er halv - En ulv som kan tute, - min preken er ute. Gå hjem alle mann! Gjør maten istand! Har du noe, et det! Men om ei du har, da glem, ei begræd det! Så er du ingen narr. Har du et stykke brød, del det så med sult og nød! Og har du kun en liten smule, så strø den ut for himlens fugle. Henrik Wergeland

  18. Smaaguttenes nationalsang Vi ere en Nation vi med,vi Smaa, en Alen lange:et Fædreland vi frydes ved;og Vi Vi ere mange.Vort Hjerte veed, vortØje seer,hvor godt og vakkert Norge er,vor Tunge kan en Sang blandtfleeraf Norges Æressange.Meer grønt er Græssetintetsteds,meerfuldtaf Blomster vævet,end i det Land, hvor jeg tilfredshos Far og Mor har levet.Jeg vil det elske til min Død,ei bytte det, hvor jeg er fød,om man et Paradis mig bød,af Palmer oversvævet.Hvor er vel Himlen mere blaa?Hvor springe vel saa gladede Bække, som i Engen gaafor Blomsterne at bade?Selv Vinteren jeg frydes ved,saa hvid og klar som strøet medal StjernehimlensHerlighedog hvideLiljeblade. (forts.)

  19. Jeg ikke vil for fremmed Vaarmin norske Vinter bytte,og fremmed Slot ei nær forslaarimod min Faders Hytte.Han siger, han er der saa fri.Det ei saanøje fatte Vi;men noget Godt er vist deri,som værd er at beskytte.Gid jeg da snart maa blive stor-- Jeg har saalænge biet --at tappert jeg kan værne formin Faders dyre Frihed!Og skulde Nogen vel med MagtfaaFædrelandet ødelagt?Hvert Liv, min Fader jo har sagt,er til dets Frelse viet.Det leve da som Gran og Fyr,de stærke, eviggrønne!som Stjernerne bag sine Sky'rer altidlige skjønne!Kom Vaar og Høst, som altid før,med Blomster for min Moders Dør,med gyldent Korn paa Faders Stør,som vil du dem belønne! • Fra Henrik Wergeland - Samlede Skrifter - 2. Bind 1833-1841

  20. Edderkoppen Med åtte øyne hvasse, to vidt oppspente klør, mon edderkoppen passe sin vev, det silkeslør. De fine tråder spinner den ut av eget skjød. Den arme flue finner deri sin bitre død.

  21. Sproglære Fire små ord har jeg ofte seet: Artiklene "en" og "et" og "den" og "det".  Substantiv (nomen) er Navn på en Ting: en "Skole", et "Huus", et "Skip" og en "Ring". Adjektiv lærer os Nomenets Art, som "stor" og "liden", "lodden" og "bart".   Istedetfor Nomen Pronomenetstaaer: Jons Hoved,"hans" Næse, "min" Arm, "dit" Laar.   Talordettæller Ting og Personer: "to" Hæste, "tre" Faar, "ti" Mænd og "tolv" Koner.   At Nogentingskeer os Verbet skal sige: at "læse", at "skrive", at "synge", at"skrige".  Hvorledes den skeer har Adverbet forklart, om "ilde", om "vel", om "langsomt" og "snart”.  Nominer føjes av Bindeord sammen: som Børn "eller" Gamle, Asken "og" Flammen.  Forordet**foran et Substantiv staaer, som "gjennem" en Dør, "midti" et Skaar. Udraapsord røper Følelsens Magt: som Kummerens* "Ve!" og "FY!" av Foragt. Af ti Taledele da Sprogetbestaaer. Igjennem det Tanken af Sjelen udgaaer.

  22. Jorden Den jord, hvorpå vi alle vandre, en kule er, som de stjerner andre; som ballen nesten rund og hvalt. Men det er ennulangtfra alt. Av land og vann består det hele. Alt landet kaller man verdensdele. Europa, Asia og Afrika, Amerika og øverd'nenAustralia. Og de inneholder fastland og sjøer, oseaner, floder, streder og øer, halvøer, berge, fjorder og viker. Forberget langt ut i havet stiger. I riker fastlandet ut man skifter, og riket i provinser, amter og stifter. Folkeslag lever glade deri når de er flittige, kloke og fri. Det er nu en stump av min geografi.

  23. Katten Forsiktig og slu er kattepus. Vær også forsiktig med den! Den leker grumt med den fangne mus, den slipper og tar den igjen. Mer grum enn katten den gutt dog er, som plager og gjør den ondt. Den fikk av Gud sin karakter og sin anviste dont.

  24. Dikt for barn • Hanna Winsnes (1789-1872) • Mest religiøs lyrikk • Gamle Visestubber fra Barnekammeret, 1897 • http://kulberg.bandcamp.com/track/lille-marthine • http://barnesanger.wikispaces.com/Lille+Martine • Fortellingene AftnernepaaEgelund, 1852 • Samtalebøker – åpent moraliserende • Gammelmodig alt i samtiden

  25. Jørgen Moe: I Brønden og ved Kiærnet, 1851 ”Intet er almindeligere end den Vildfarelse at det er en saare let og ligefrem sag at levere noget Godt og Brugbart til Dannelse og Underholdning for den opvoxende Slægt”. Barnelitteraturen må ”ligesom enhver anden digterisk Frembringelse virke ved sin egen indre poetiske Gehalt”. fra anmeldelse

  26. I Brønnen og ved Kiærnet, 1851 • Den første originale norske barneboka • Henvender seg til en barneleser, men forteller kommenterer ikke • Handlingene får bære moralen, stoler på leseren • Forut for sin tid • Enkelt og usentimentalt • Realistisk?

  27. Nasjonale idealer (Viggo) • Dansk ortografi, men norske betegnelser • Fant ikke illustratør før senere – under verdigheten deres

  28. Fulltekstutgave på Høgskolen i Vestfolds nettsider. Uten illustrasjoner og i modernisert språkdrakt http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/moe-bronnen.html

  29. Nasjonen som lim • Fra kristendommen til nasjonen som lim • Nasjonen: arv og oppdrag • Kollisjon: Nymotens skole, barnesyn mot kristne tradisjoner • Barn skilt ut fra samfunnet – en egenartet gruppe • Men er barn seg selv – eller fremdeles «den andre»? • Voksne ønskebilder står på spill

  30. Folkeeventyrene samles og utgis • Norske folkeeventyr, 1842-43 / samlet av Jørgen Moe og Peter Chr. Asbjørnsen • Bearbeidet for barn i 1883

  31. Eventyrbildene av Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen, 1883

  32. Elling Holst og Eivind Nielsen:Norsk Billedbog for Børn, 1888

  33. Regine Normann: Ringelihorn, 1925-26 Folkeventyr fra Nord-Norge. Farligere krefter enn i Asbjørnsen og Moe

  34. Eventyrformidling • http://www.ringelihorn.no/default.asp?cmd=300

More Related