Fakultetsoppg ve fast eigedoms rettsforhold
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 37

Fakultetsoppgåve Fast eigedoms rettsforhold PowerPoint PPT Presentation


  • 166 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Fakultetsoppgåve Fast eigedoms rettsforhold. Stipendiat Katrine Broch Hauge Institutt for privatrett. Oppgåveordlyd. Gi ei oversikt over kva endra samfunnshøve har å seia i forhold til fastlegging av innholdet i -positive servituttar og, -negative servituttar. Overordna om oppgåva.

Download Presentation

Fakultetsoppgåve Fast eigedoms rettsforhold

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Fakultetsoppg ve fast eigedoms rettsforhold

FakultetsoppgåveFast eigedoms rettsforhold

Stipendiat Katrine Broch Hauge

Institutt for privatrett


Oppg veordlyd

Oppgåveordlyd

  • Gi ei oversikt over kva endra samfunnshøve har å seia i forhold til fastlegging av innholdet i

  • -positive servituttar og,

  • -negative servituttar.


Overordna om oppg va

Overordna om oppgåva

  • Kva oppgåve er eigentleg dette

  • Oppgåve om servituttar

  • Ganske lite område innanfor temaet servituttar

  • Handlar om tolking og fastlegging av innhaldet i servituttar

    • Både positive og negative

  • Altså ikkje alt vi veit om ”endra samfunnshøve” eller ”servituttar”, men kva slike høve har å seia for tolkinga av servituttar.


Om skrive teorioppg ver

Om å skrive teorioppgåver

  • Kven skriv du til? Fornuftig oppegåande person som ikkje kan noko jus

  • Formål? Vise at de forstår jus og klarer å formidla det

  • Tenkt at teorioppgåver på eksamen er ein veldig god sjanse til å visa mykje av det de har lært dykk

  • Start alltid med å lage ein god disposisjon


Hugseliste

Hugseliste

  • Problematiser

    • Start alltid ei ny drøfting med problemstilling

  • Få fram begrunnelsen bak den enkelte rettsregel (tenk omsyn, omsyn, omsyn)

  • Konsentrer deg om hovudreglar og utgangspunkt

  • Bruk masse eksempel

  • Bruk gjerne overskrifter


Hugseliste1

Hugseliste

  • Marker kvar du er i materien (eg vil no sjå nærare på….)

  • Bruk ordlyden i lova aktivt

  • Spesielle rettskjeldepoeng på det aktuelle området


Om spr ket

Om språket

  • Sensorar let seg sjeldan sjarmera av overhyppig bruk av framandord

  • Prøv å bruke korte enkle setningar

  • Skriv i aktiv-form

  • Ikkje skriv noko du ikkje har skjønt sjølv


Innleiing

Innleiing

  • Sei noko om di forståing av oppgåveordlyden

  • Fastlegge innhald = tolke innhald

  • Med andre ord:

    • Kva har endra samfunnsforhold å sei for tolking av servituttar?

    • Må sei litt generelt om tolking av servituttar for å kunne seia noko fornuftig om det spesielle temaet

    • Treng derfor ikkje sei så mykje om stifting og opphøyr av servituttar, berre det som er naturleg for å plassera emnet vårt


Innleiing1

Innleiing

  • Kan du trekke ut nokon avgjerande omsyn bak regelen?

    • Omsynet til best mogleg utnytting jf. rådsegn 5 side 45

  • Vegen vidare i oppgåva


Rettskjelder

Rettskjelder

  • Det aktuelle stiftingsgrunnlaget

  • Servituttlova av 1968 (for det meste deklaratorisk)

    • Jf. § 1 andre ledd

  • Rettspraksis om tolking av servituttar


Definisjonar

Definisjonar

  • Kva er ein servitutt?

    • Partiell bruksrett som ikkje er forbunde med råderetten over eigedomen, men som gir innehavaren av servitutten høve til å rå over eigedomen i ei viss utstrekning

    • Positivt avgrensa rett

  • Positiv servitutt

    • Innehavaren kan rå over eller nytta eigedomen på bestemte måtar

  • Negativ servitutt

    • Innehavaren kan hindra eigaren å rå over eigedomen sin på bestemte måtar


Litt meir om kva ein servitutt er

Litt meir om kva ein servitutt er…

  • Tale om ein ”særrett” jf S § 1

    • allemannsretten fell utanfor

  • Rettar i allmenningar fell utanfor

  • Grunnbyrden fell utanfor

  • Faktisk bruk vs. rettsleg

    • utparselleringsforbod, salsforbod, forkjøps- og løysingsrettar fell utanfor

  • Einskild bruk vs. allmenn bruk

    • totale bruksrettar fell utanom


Generelt om tolking av servituttar

Generelt om tolking av servituttar

  • Utgangspunkt for tolking av servitutten er stiftingsgrunnlaget

  • Servituttlova § 2 kjem inn når stiftingsgrunnlaget gir rom for tolkingstvil


Korleis blir ein servitutt stifta

Korleis blir ein servitutt stifta?

  • Forskjellige måtar

  • Kvifor relevant i denne oppgåva?

    • vil påverka korleis vi skal forstå innhaldet i servitutten

      • Avtale

      • Testament

      • Hevd

      • Alders tids bruk

      • Jordskifte

      • Ekspropriasjon


Fakultetsoppg ve fast eigedoms rettsforhold

Døme

  • Stiftingsgrunnlaget er ein avtale

    • Må tolke avtalen ut frå avtalerettslege tolkingsprinsipp

    • Tolke avtalen ut frå forholda på avtaletidspunktet

      • Vederlag?

      • Faktisk handlemåte

  • Stiftingsgrunnlaget er hevd

    • Må tolke hevdsgrunnlaget

      • Hevdsbruk

      • ”rekna at ein har hevda rett som har same innhald som om andre rettar til liknande bruk har”

      • Rt. 1973 side 638


Om servituttlova 2

Om servituttlova § 2

  • Utgangspunkt: Når innhaldet i servitutten ikkje let seg kartleggja aleine ut frå å tolke stiftingsgrunnlaget.

    • ”Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådvaldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller utruvande er til skade eller ulempe for den andre.”

    • ”I avgjerda om noko er er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, og kva som er i samsvar med tida og tilhøva.”


Partsforholdet

Partsforholdet

Servitutthavar

Herskande eigedom

Grunneigar

Tenande eigedom


Servituttlova 2 uturvande

Servituttlova § 2 ”uturvande”

  • ”Uturvande”

    • Må ikkje i rein sjikane legge hindringar i vegen for råderettsutøvinga

    • Td. når eigaren arbeider på eigedomen sin må han også innretta seg slik at ulempene blir minst mogleg for servitutthavaren


Servituttlova 2 urimeleg

Servituttlova § 2 ”urimeleg”

  • Bruk av råderetten som er ”urimeleg” til skade eller ulempe for den andre er ikkje tillete. Men andre ledd og førearbeida syner at det er noko meir som er tilsikta.

    • partane skal ha rett til den bruk som er rimeleg


Korleis finne ut kva som er rimeleg bruk

Korleis finne ut kva som er rimeleg bruk?

  • Skal etter § 2 andre ledd legge vekt på

    • Kva som er føremålet med retten

    • Kva som i samsvar med tida og tilhøva

      • Lovgivar har altså sagt at tida og tilhøva er eit relevant forhold som det skal leggjast vekt på når vi skal finne kva som er innhaldet i ein servitutt

      • Tida og tilhøva=endra samfunnsforhold


Kva er f rem let med retten

Kva er føremålet med retten?

  • Skal altså leggja vekt på kva føremålet med retten var på stiftingstidspunktet

  • Til dømes ved tolkinga av innhaldet i ein ”husbehovsrett til vatn”

    • Servitutthavaren må kunne krevja kva som trengst, mens eigaren på si side må kunne motsette seg at det blir teke ut vatn til andre formål

    • Endra samfunnsforhold kan påverka formålet

      • Kan medføra at det aktuelle behovet blir større

      • Bruker t.d. meir vatn per hushaldning

      • I utgangspunktet ikkje rett til å dekka heilt andre formål


I samsvar med tida og tilh va

I samsvar med tida og tilhøva

  • Tanken er at råderetten ikkje skal fikserast eingong for alle

  • Både rettshavaren og grunneigaren skal ha frie hender til å gjera seg nytte av dei tekniske og andre framsteg som tida og tilhøva fører med seg

  • Bruk av råderetten som ikkje eingong var kjent tidlegare kan vera rimeleg i dag

  • Må alltid ta omsyn til tyngsla for motparten enten det er rettshavaren eller eigaren av tolareigedomen


Positive servituttar

Positive servituttar

  • Spørsmålet blir altså kva endra samfunnsforhold eller tida og tilhøva får å seia for fastlegging av innhaldet i ein konkret servitutt

  • For å seia noko meir fornuftig om det bør vi sjå nærare på nokon servituttypar


Positive servituttar vegrettar

Positive servituttar - vegrettar

  • Kan ein køyra bil på ein veg som ein har ein vegrett over, men som vart stifta før bilen vart vanleg?

    • Rt. 1924 side 583 ”Solbakken i Bærum”

      • Meningen med avtalen var å gi rett til slik kjøring som var vanlig og påregnelig til enhver tid

      • En veirett uten rett til bilkjøring ville være svært ufullkommen og utilfredsstillende for nær sagt alle eiendommer

    • Rt. 1937 side 355 ”Småbruket Lurud i Skedsmo”

      • Bruk av bil var ikkje urimeleg, også lastebilkøyring vart godteke

      • Småbruket var for lite til å ernære ein heil familie

      • Vital interesse vs. små ulemper


Positive servituttar vegrettar1

Positive servituttar - vegrettar

  • Problemstillinga er så om vegretten kan nyttast til å dekka endra behov?

    • Servitutthavaren vil ofte ha ein slik rett så framt ulempene for den tenande eigedom ikkje blir for store

  • Kan t.d. vegretten nyttast av fleire fordi herskande eigedom sel eller bortfestar bustad- eller hyttetomter?

  • Rt. 1915 side 20:

    • ”Når intet motsat fremgaar av stiftelsesdokumentet, og ikkje særlige forhold foreligger – maa formodningen være, for at veirett tilkommer senere utskilte parseller”


Positive servituttar vegrettar2

Positive servituttar - vegrettar

  • Problemstilling: Kvar går grensa med omsyn til å ta i bruk nye ervervsmåtar?

  • Rt. 1968 side 695 – Deinboll

    • Kunne servitutthavaren gi vegrett til 36 hytteeigarar?

    • Omfanget av retten var bestemt av jord- og skogbruksformål

    • I utgangspunktet innanfor det retten kunne nyttast til

    • Her var tolegrensa overskriden


Positive servituttar vegrettar3

Positive servituttar - vegrettar

  • PS: Kan du beholde vegretten når bruken blir endra til berre fritidsformål?

  • Rt. 2007 side 604

    • Vegretten vart avtalt til bruk for eigedom som vart nytta til bustad og jordbruk

    • ”Enhver trafikk med naturlig tilknytning til eiendommen som bosted og jordbruk”

    • Div. lovendringar førte til at eigedomen etterkvart kunne nyttast til fritidseigedom

    • Fl.tal: ”Tida og tilhøva” tilsa at veiretten ble gitt et nytt innhold når eiendommens bruksmåte var endret.”

    • Vegretten som nødvendig tilbehør til eigedomsretten


Positive servituttar vassrettar

Positive servituttar - vassrettar

  • Spørsmål om ein gamal vassrett kan nyttast til andre føremål som ein ikkje hadde for auga på stiftingstidspunktet.

    • Typisk kan eldre vassrettar nyttast til kraftutbygging?

    • Rt. 1962 side 162 Mylla – Hakadal Verk

      • I 1887 vart det gitt vederlagsfri rett til å regulera Mylla til fordel for eit mindre tresliperi

      • I 1965 vart reguleringsretten leigd bort til Hakadal Kraftverk med sikte på kraftproduksjon

      • HR: nei – dette ligg for langt utanfor formålet


Negative servituttar

Negative servituttar

  • Klart at negative servituttar kan reise særlige tolkingsproblem

    • Servituttar som forbyr bestemte typar verksemd, byggemåtar osv.

      • Byggjeservituttar

      • Utsiktsservituttar

  • Her blir den overordna problemstillinga korleis endra samfunnstilhøve kan påverka innhaldet i negative servituttar?


Negative servituttar1

Negative servituttar?

  • For å finne ut kva som er rimeleg forståing av ein negativ servitutt må også desse tolkast i samsvar med § 2.

    • Kva er føremålet med retten?

    • Kva er i samsvar med ”tida og tilhøva”?


Negative servituttar og offentleg regulering

Negative servituttar og offentleg regulering

  • Offentleg regulering av fast eigedom kan få verknad for privatrettslege forhold, fordi rettshøvet ikkje kan gjennomførast eller oppretthaldast etter det innhaldet det hadde opphavleg.

  • Hovudprinsippet har vore at offentleg regulering ikkje grip direkte inn i rettshøvet.

  • For « negative servituttar » har det derimot vore drøfta om retten automatisk fell bort der det vert vedteke ein reguleringsplan som fastset ei utnytting av området som er i strid med servitutten.


Spesielt om bortfall av negative servituttar p grunn av reguleringsplanar

Spesielt om bortfall av negative servituttar på grunn av reguleringsplanar

  • PS: Kan ein reguleringsplan i seg sjølv medføra at ein negativ servitutt fell vekk?

    • Td. Kan ”villa-klausen” risikere å bli stroken med eit pennestrok fordi kommunen har vedteke ny reguleringsplan?

    • Ein endeleg reguleringsplan har den verknad at det ikkje kan byggjast i strid med den i det regulerte området jf. planl. § 31.


Spesielt om bortfall av negative servituttar p grunn av reguleringsplanar1

Spesielt om bortfall av negative servituttar på grunn av reguleringsplanar

  • Motstridande klausul og reguleringsplan kan i realiteten føra til at det er byggjeforbod i området

    • kan tolke servitutten slik at det ikkje var meininga å gjera området verdilaust.

    • er det ikkje mulig å tolke seg fram til ei slik løysing kan ekspropriasjon vera løysinga jf. oreigningslova § 2 jf. § 1.


Bortfall av negative servituttar p grunn av reguleringsplan rettspraksis

Bortfall av negative servituttar på grunn av reguleringsplan - rettspraksis

  • Rt. 1995 side 904 Gjensidige

    • Tolka det slik at bygget ikkje var i strid med servitutten

    • Ville uansett ha falle bort på grunn av utviklinga i strøket

    • OD: negative servituttar fell bort utan at det er naudsynt å gjennomføra oreigning av retten, i tilfelle der det skjer utbygging av i samsvar med reguleringsplan

  • Rt. 2002 side 145 Bortelid

    • Modifiserte uttallingane i Gjensidigedommen


Bortfall av negative servituttar p grunn av reguleringsplan rettspraksis1

Bortfall av negative servituttar på grunn av reguleringsplan - rettspraksis

  • ”Jeg er kommet til at uttalelsene om bortfall av negative servitutter har fått en for generell utforming og bør modereres. De passer best på byggeservitutter som har vært mer aktuelle i tidligere tider, men som nå fremstår som lite tilpasset dagens utbyggingsbehov, som strøkservitutter som båndlegger areal til et annet formål enn det reguleringsplanen har, deleforbud i eldre villstrøk og bestemmelser om byggegrenser mv.”


Bortfall av negative servituttar p grunn av reguleringsplan rettspraksis2

Bortfall av negative servituttar på grunn av reguleringsplan- rettspraksis

  • Høgsterettsdom av 11. mars 2008

    • Læresetninga frå Gjensidigedommen om at negative servituttar fell bort i den utstrekning dei er i strid med bestemmelsar om reguleringsplanen kan ikkje oppretthaldast

    • Var ikkje full kollisjon: både reguleringsplan og servitutt la opp til bustadbygging

    • Men servitutt sette krav om ”villamessig bebyggelse” – urimeleg ikkje-bruk ville ikkje blitt resultat om ein oppførte hus i tråd med servitutten

    • Dersom vi skal ha generell regel om bortfall må lovgivar på bana!

    • Servitutten stod seg


Fakultetsoppg ve fast eigedoms rettsforhold

  • Lykke til på eksamen!

  • De er kjempeflinke


  • Login