fakultetsoppg ve fast eigedoms rettsforhold
Download
Skip this Video
Download Presentation
Fakultetsoppgåve Fast eigedoms rettsforhold

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 37

Fakultetsoppgåve Fast eigedoms rettsforhold - PowerPoint PPT Presentation


  • 255 Views
  • Uploaded on

Fakultetsoppgåve Fast eigedoms rettsforhold. Stipendiat Katrine Broch Hauge Institutt for privatrett. Oppgåveordlyd. Gi ei oversikt over kva endra samfunnshøve har å seia i forhold til fastlegging av innholdet i -positive servituttar og, -negative servituttar. Overordna om oppgåva.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Fakultetsoppgåve Fast eigedoms rettsforhold' - cedric-craig


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
fakultetsoppg ve fast eigedoms rettsforhold

FakultetsoppgåveFast eigedoms rettsforhold

Stipendiat Katrine Broch Hauge

Institutt for privatrett

oppg veordlyd
Oppgåveordlyd
  • Gi ei oversikt over kva endra samfunnshøve har å seia i forhold til fastlegging av innholdet i
  • -positive servituttar og,
  • -negative servituttar.
overordna om oppg va
Overordna om oppgåva
  • Kva oppgåve er eigentleg dette
  • Oppgåve om servituttar
  • Ganske lite område innanfor temaet servituttar
  • Handlar om tolking og fastlegging av innhaldet i servituttar
    • Både positive og negative
  • Altså ikkje alt vi veit om ”endra samfunnshøve” eller ”servituttar”, men kva slike høve har å seia for tolkinga av servituttar.
om skrive teorioppg ver
Om å skrive teorioppgåver
  • Kven skriv du til? Fornuftig oppegåande person som ikkje kan noko jus
  • Formål? Vise at de forstår jus og klarer å formidla det
  • Tenkt at teorioppgåver på eksamen er ein veldig god sjanse til å visa mykje av det de har lært dykk
  • Start alltid med å lage ein god disposisjon
hugseliste
Hugseliste
  • Problematiser
    • Start alltid ei ny drøfting med problemstilling
  • Få fram begrunnelsen bak den enkelte rettsregel (tenk omsyn, omsyn, omsyn)
  • Konsentrer deg om hovudreglar og utgangspunkt
  • Bruk masse eksempel
  • Bruk gjerne overskrifter
hugseliste1
Hugseliste
  • Marker kvar du er i materien (eg vil no sjå nærare på….)
  • Bruk ordlyden i lova aktivt
  • Spesielle rettskjeldepoeng på det aktuelle området
om spr ket
Om språket
  • Sensorar let seg sjeldan sjarmera av overhyppig bruk av framandord
  • Prøv å bruke korte enkle setningar
  • Skriv i aktiv-form
  • Ikkje skriv noko du ikkje har skjønt sjølv
innleiing
Innleiing
  • Sei noko om di forståing av oppgåveordlyden
  • Fastlegge innhald = tolke innhald
  • Med andre ord:
    • Kva har endra samfunnsforhold å sei for tolking av servituttar?
    • Må sei litt generelt om tolking av servituttar for å kunne seia noko fornuftig om det spesielle temaet
    • Treng derfor ikkje sei så mykje om stifting og opphøyr av servituttar, berre det som er naturleg for å plassera emnet vårt
innleiing1
Innleiing
  • Kan du trekke ut nokon avgjerande omsyn bak regelen?
    • Omsynet til best mogleg utnytting jf. rådsegn 5 side 45
  • Vegen vidare i oppgåva
rettskjelder
Rettskjelder
  • Det aktuelle stiftingsgrunnlaget
  • Servituttlova av 1968 (for det meste deklaratorisk)
    • Jf. § 1 andre ledd
  • Rettspraksis om tolking av servituttar
definisjonar
Definisjonar
  • Kva er ein servitutt?
    • Partiell bruksrett som ikkje er forbunde med råderetten over eigedomen, men som gir innehavaren av servitutten høve til å rå over eigedomen i ei viss utstrekning
    • Positivt avgrensa rett
  • Positiv servitutt
    • Innehavaren kan rå over eller nytta eigedomen på bestemte måtar
  • Negativ servitutt
    • Innehavaren kan hindra eigaren å rå over eigedomen sin på bestemte måtar
litt meir om kva ein servitutt er
Litt meir om kva ein servitutt er…
  • Tale om ein ”særrett” jf S § 1
    • allemannsretten fell utanfor
  • Rettar i allmenningar fell utanfor
  • Grunnbyrden fell utanfor
  • Faktisk bruk vs. rettsleg
    • utparselleringsforbod, salsforbod, forkjøps- og løysingsrettar fell utanfor
  • Einskild bruk vs. allmenn bruk
    • totale bruksrettar fell utanom
generelt om tolking av servituttar
Generelt om tolking av servituttar
  • Utgangspunkt for tolking av servitutten er stiftingsgrunnlaget
  • Servituttlova § 2 kjem inn når stiftingsgrunnlaget gir rom for tolkingstvil
korleis blir ein servitutt stifta
Korleis blir ein servitutt stifta?
  • Forskjellige måtar
  • Kvifor relevant i denne oppgåva?
    • vil påverka korleis vi skal forstå innhaldet i servitutten
      • Avtale
      • Testament
      • Hevd
      • Alders tids bruk
      • Jordskifte
      • Ekspropriasjon
slide15
Døme
  • Stiftingsgrunnlaget er ein avtale
    • Må tolke avtalen ut frå avtalerettslege tolkingsprinsipp
    • Tolke avtalen ut frå forholda på avtaletidspunktet
      • Vederlag?
      • Faktisk handlemåte
  • Stiftingsgrunnlaget er hevd
    • Må tolke hevdsgrunnlaget
      • Hevdsbruk
      • ”rekna at ein har hevda rett som har same innhald som om andre rettar til liknande bruk har”
      • Rt. 1973 side 638
om servituttlova 2
Om servituttlova § 2
  • Utgangspunkt: Når innhaldet i servitutten ikkje let seg kartleggja aleine ut frå å tolke stiftingsgrunnlaget.
    • ”Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådvaldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller utruvande er til skade eller ulempe for den andre.”
    • ”I avgjerda om noko er er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, og kva som er i samsvar med tida og tilhøva.”
partsforholdet
Partsforholdet

Servitutthavar

Herskande eigedom

Grunneigar

Tenande eigedom

servituttlova 2 uturvande
Servituttlova § 2 ”uturvande”
  • ”Uturvande”
    • Må ikkje i rein sjikane legge hindringar i vegen for råderettsutøvinga
    • Td. når eigaren arbeider på eigedomen sin må han også innretta seg slik at ulempene blir minst mogleg for servitutthavaren
servituttlova 2 urimeleg
Servituttlova § 2 ”urimeleg”
  • Bruk av råderetten som er ”urimeleg” til skade eller ulempe for den andre er ikkje tillete. Men andre ledd og førearbeida syner at det er noko meir som er tilsikta.
    • partane skal ha rett til den bruk som er rimeleg
korleis finne ut kva som er rimeleg bruk
Korleis finne ut kva som er rimeleg bruk?
  • Skal etter § 2 andre ledd legge vekt på
    • Kva som er føremålet med retten
    • Kva som i samsvar med tida og tilhøva
      • Lovgivar har altså sagt at tida og tilhøva er eit relevant forhold som det skal leggjast vekt på når vi skal finne kva som er innhaldet i ein servitutt
      • Tida og tilhøva=endra samfunnsforhold
kva er f rem let med retten
Kva er føremålet med retten?
  • Skal altså leggja vekt på kva føremålet med retten var på stiftingstidspunktet
  • Til dømes ved tolkinga av innhaldet i ein ”husbehovsrett til vatn”
    • Servitutthavaren må kunne krevja kva som trengst, mens eigaren på si side må kunne motsette seg at det blir teke ut vatn til andre formål
    • Endra samfunnsforhold kan påverka formålet
      • Kan medføra at det aktuelle behovet blir større
      • Bruker t.d. meir vatn per hushaldning
      • I utgangspunktet ikkje rett til å dekka heilt andre formål
i samsvar med tida og tilh va
I samsvar med tida og tilhøva
  • Tanken er at råderetten ikkje skal fikserast eingong for alle
  • Både rettshavaren og grunneigaren skal ha frie hender til å gjera seg nytte av dei tekniske og andre framsteg som tida og tilhøva fører med seg
  • Bruk av råderetten som ikkje eingong var kjent tidlegare kan vera rimeleg i dag
  • Må alltid ta omsyn til tyngsla for motparten enten det er rettshavaren eller eigaren av tolareigedomen
positive servituttar
Positive servituttar
  • Spørsmålet blir altså kva endra samfunnsforhold eller tida og tilhøva får å seia for fastlegging av innhaldet i ein konkret servitutt
  • For å seia noko meir fornuftig om det bør vi sjå nærare på nokon servituttypar
positive servituttar vegrettar
Positive servituttar - vegrettar
  • Kan ein køyra bil på ein veg som ein har ein vegrett over, men som vart stifta før bilen vart vanleg?
    • Rt. 1924 side 583 ”Solbakken i Bærum”
      • Meningen med avtalen var å gi rett til slik kjøring som var vanlig og påregnelig til enhver tid
      • En veirett uten rett til bilkjøring ville være svært ufullkommen og utilfredsstillende for nær sagt alle eiendommer
    • Rt. 1937 side 355 ”Småbruket Lurud i Skedsmo”
      • Bruk av bil var ikkje urimeleg, også lastebilkøyring vart godteke
      • Småbruket var for lite til å ernære ein heil familie
      • Vital interesse vs. små ulemper
positive servituttar vegrettar1
Positive servituttar - vegrettar
  • Problemstillinga er så om vegretten kan nyttast til å dekka endra behov?
    • Servitutthavaren vil ofte ha ein slik rett så framt ulempene for den tenande eigedom ikkje blir for store
  • Kan t.d. vegretten nyttast av fleire fordi herskande eigedom sel eller bortfestar bustad- eller hyttetomter?
  • Rt. 1915 side 20:
    • ”Når intet motsat fremgaar av stiftelsesdokumentet, og ikkje særlige forhold foreligger – maa formodningen være, for at veirett tilkommer senere utskilte parseller”
positive servituttar vegrettar2
Positive servituttar - vegrettar
  • Problemstilling: Kvar går grensa med omsyn til å ta i bruk nye ervervsmåtar?
  • Rt. 1968 side 695 – Deinboll
    • Kunne servitutthavaren gi vegrett til 36 hytteeigarar?
    • Omfanget av retten var bestemt av jord- og skogbruksformål
    • I utgangspunktet innanfor det retten kunne nyttast til
    • Her var tolegrensa overskriden
positive servituttar vegrettar3
Positive servituttar - vegrettar
  • PS: Kan du beholde vegretten når bruken blir endra til berre fritidsformål?
  • Rt. 2007 side 604
    • Vegretten vart avtalt til bruk for eigedom som vart nytta til bustad og jordbruk
    • ”Enhver trafikk med naturlig tilknytning til eiendommen som bosted og jordbruk”
    • Div. lovendringar førte til at eigedomen etterkvart kunne nyttast til fritidseigedom
    • Fl.tal: ”Tida og tilhøva” tilsa at veiretten ble gitt et nytt innhold når eiendommens bruksmåte var endret.”
    • Vegretten som nødvendig tilbehør til eigedomsretten
positive servituttar vassrettar
Positive servituttar - vassrettar
  • Spørsmål om ein gamal vassrett kan nyttast til andre føremål som ein ikkje hadde for auga på stiftingstidspunktet.
    • Typisk kan eldre vassrettar nyttast til kraftutbygging?
    • Rt. 1962 side 162 Mylla – Hakadal Verk
      • I 1887 vart det gitt vederlagsfri rett til å regulera Mylla til fordel for eit mindre tresliperi
      • I 1965 vart reguleringsretten leigd bort til Hakadal Kraftverk med sikte på kraftproduksjon
      • HR: nei – dette ligg for langt utanfor formålet
negative servituttar
Negative servituttar
  • Klart at negative servituttar kan reise særlige tolkingsproblem
    • Servituttar som forbyr bestemte typar verksemd, byggemåtar osv.
      • Byggjeservituttar
      • Utsiktsservituttar
  • Her blir den overordna problemstillinga korleis endra samfunnstilhøve kan påverka innhaldet i negative servituttar?
negative servituttar1
Negative servituttar?
  • For å finne ut kva som er rimeleg forståing av ein negativ servitutt må også desse tolkast i samsvar med § 2.
    • Kva er føremålet med retten?
    • Kva er i samsvar med ”tida og tilhøva”?
negative servituttar og offentleg regulering
Negative servituttar og offentleg regulering
  • Offentleg regulering av fast eigedom kan få verknad for privatrettslege forhold, fordi rettshøvet ikkje kan gjennomførast eller oppretthaldast etter det innhaldet det hadde opphavleg.
  • Hovudprinsippet har vore at offentleg regulering ikkje grip direkte inn i rettshøvet.
  • For « negative servituttar » har det derimot vore drøfta om retten automatisk fell bort der det vert vedteke ein reguleringsplan som fastset ei utnytting av området som er i strid med servitutten.
spesielt om bortfall av negative servituttar p grunn av reguleringsplanar
Spesielt om bortfall av negative servituttar på grunn av reguleringsplanar
  • PS: Kan ein reguleringsplan i seg sjølv medføra at ein negativ servitutt fell vekk?
    • Td. Kan ”villa-klausen” risikere å bli stroken med eit pennestrok fordi kommunen har vedteke ny reguleringsplan?
    • Ein endeleg reguleringsplan har den verknad at det ikkje kan byggjast i strid med den i det regulerte området jf. planl. § 31.
spesielt om bortfall av negative servituttar p grunn av reguleringsplanar1
Spesielt om bortfall av negative servituttar på grunn av reguleringsplanar
  • Motstridande klausul og reguleringsplan kan i realiteten føra til at det er byggjeforbod i området
    • kan tolke servitutten slik at det ikkje var meininga å gjera området verdilaust.
    • er det ikkje mulig å tolke seg fram til ei slik løysing kan ekspropriasjon vera løysinga jf. oreigningslova § 2 jf. § 1.
bortfall av negative servituttar p grunn av reguleringsplan rettspraksis
Bortfall av negative servituttar på grunn av reguleringsplan - rettspraksis
  • Rt. 1995 side 904 Gjensidige
    • Tolka det slik at bygget ikkje var i strid med servitutten
    • Ville uansett ha falle bort på grunn av utviklinga i strøket
    • OD: negative servituttar fell bort utan at det er naudsynt å gjennomføra oreigning av retten, i tilfelle der det skjer utbygging av i samsvar med reguleringsplan
  • Rt. 2002 side 145 Bortelid
    • Modifiserte uttallingane i Gjensidigedommen
bortfall av negative servituttar p grunn av reguleringsplan rettspraksis1
Bortfall av negative servituttar på grunn av reguleringsplan - rettspraksis
  • ”Jeg er kommet til at uttalelsene om bortfall av negative servitutter har fått en for generell utforming og bør modereres. De passer best på byggeservitutter som har vært mer aktuelle i tidligere tider, men som nå fremstår som lite tilpasset dagens utbyggingsbehov, som strøkservitutter som båndlegger areal til et annet formål enn det reguleringsplanen har, deleforbud i eldre villstrøk og bestemmelser om byggegrenser mv.”
bortfall av negative servituttar p grunn av reguleringsplan rettspraksis2
Bortfall av negative servituttar på grunn av reguleringsplan- rettspraksis
  • Høgsterettsdom av 11. mars 2008
    • Læresetninga frå Gjensidigedommen om at negative servituttar fell bort i den utstrekning dei er i strid med bestemmelsar om reguleringsplanen kan ikkje oppretthaldast
    • Var ikkje full kollisjon: både reguleringsplan og servitutt la opp til bustadbygging
    • Men servitutt sette krav om ”villamessig bebyggelse” – urimeleg ikkje-bruk ville ikkje blitt resultat om ein oppførte hus i tråd med servitutten
    • Dersom vi skal ha generell regel om bortfall må lovgivar på bana!
    • Servitutten stod seg
slide37
Lykke til på eksamen!
  • De er kjempeflinke
ad