Metafor og metonymi l.jpg
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 24

Metafor og metonymi PowerPoint PPT Presentation


  • 139 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Metafor og metonymi. Gjennomgang av Einar Eggens artikkel. Strukturalismen. En språkteoretisk retning som oppstod i begynnelsen av århundret Ferdinand de Saussure (d. 1913) regnes som opphavsmann Hans bok «Kurs i allmenn lingvistikk» (utg. 1915) regnes som det teoretiske utgangspunktet

Download Presentation

Metafor og metonymi

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Metafor og metonymi l.jpg

Metafor og metonymi

Gjennomgang av Einar Eggens artikkel


Strukturalismen l.jpg

Strukturalismen

  • En språkteoretisk retning som oppstod i begynnelsen av århundret

  • Ferdinand de Saussure (d. 1913) regnes som opphavsmann

  • Hans bok «Kurs i allmenn lingvistikk» (utg. 1915) regnes som det teoretiske utgangspunktet

  • I denne boka lanserer han tanken om et fag som ennå ikke er grunnlagt: semiologien


Semiologi l.jpg

Semiologi

  • En generell, overordet vitenskap om hvordan mening oppstår

  • Denne vitenskapen skal låne sine metoder fra språkvitenskapen, siden språkvitenskapen er den tegnteorien som har utviklet de beste analyseredskapene

  • Mange vitenskaper som beskjeftiger seg med mellommenneskelige forhold har orientert seg mot strukturalismen


Strukturalistisk orienterte teoretikere i andre vitenskaper enn lingvistikken l.jpg

Strukturalistisk orienterte teoretikere i andre vitenskaper enn lingvistikken

  • Psykologi: Jacques Lacan

  • Pedagogikk: Jean Piaget

  • Sosialantropologi: Claude Lévi-Strauss

  • Idéhistorie: Michel Foucault

  • Litteratur: Algirdas Greimas, Julie Kristeva, Gérard Genette, Roland Bartheso.m.fl.


Strukturalisme er alts l.jpg

Strukturalisme er altså:

  • En teori om hvordan mening oppstår og kommunikasjon foregår

  • En teori som ser for seg en generell teori om tegn

  • En teori som tar i bruk allerede kjente redskaper for tegn- og kommunikasjons analyse som vi kjenner fra for eksempel lingvistikken


Strukturalisme er ikke l.jpg

Strukturalisme er ikke:

  • Navn på en litteraturhistorisk eller kunsthistorisk retning eller skole av typen «romantikk», «realisme», «modernisme» osv.


Strukturalismens historie 1 l.jpg

Strukturalismens historie 1

  • Startet altså med Saussure

  • Liknende idéer ble lansert av russiske litteraturforskere på 1920-tallet («den russiske formalismen»). Noen navn: Bakhtin, Sjklovskij, Propp, Roman Jakobson)

  • «Prager-strukturalistene» på 30-tallet: særlig opptatt av fonologi. Utviklet et avansert analyseredskap for fonologisk analyse.


Strukturalismens historie 2 l.jpg

Strukturalismens historie 2

  • Louis Hjelmslev (dansk lingvist); leverte «glossematikk»-teorien. Nyanserte begrepsparet «innhold – uttrykk» til «innholdssubstans, innholdsform, uttrykksform og uttrykkssubstans».

  • Diderichsens «feltanalyse» (syntaks) er en arv fra danske lingvisters interesse for strukturalismen


Noen strukturalistiske n kkelbegreper l.jpg

Noen strukturalistiske nøkkelbegreper

  • «Langue – parole»: språksystem og språkbruk

    • (hos Roland Barthes blir språkets «parole»-begrep videreført til litteraturens «écriture»-begrep)

  • Tegnets «arbitrære» natur

  • Begrepene «signe – signifiant – signifié»

  • Språksystemets «kombinasjonsakse» og «seleksjonsakse»; «den syntagmatiske aksen» og «den paradigmatiske aksen»


Noen strukturalistiske n kkelbegreper10 l.jpg

Noen strukturalistiske nøkkelbegreper

  • En stadig insistering på de språklige tegnenes tosidige natur:

    • Lydlig uttrykk og lydlig inntrykk

    • Lyd og idé

    • Språkets individuelle side og sosiale side

    • Et fastlagt system som samtidig er i permanent utvikling


Strukturalistisk litteraturteori l.jpg

Strukturalistisk litteraturteori

  • Særlig sterk i Frankrike på 50-, 60- og 70-tallet

  • Ser på litteraturen som et eget tegnsystem (språksystem)

  • Litteraturens tegnsystem er spesielt komplekst: det består både av de tradisjonelle språktegnene og egne, særskilte litterære tegn

  • En strukturalistisk verk-tilnærming er en verk-intern lesemåte; verket i seg selv konstituerer sitt eget tegnsystem


Eggens artikkel 1 l.jpg

Eggens artikkel 1

  • Fire deler:

    • I: Gjennomgang av Roman Jakobsons artikkel om to typer afasi; legger til grunn en strukturalistisk språkforståelse og et strukturalistisk begrepsapparat

    • II: analyser og bruk av begrepsapparatet for å definere og forklare mekanismene bak de litterære fenomenene «metafor», «metonymi» og «synekdoke»


Eggens artikkel 2 l.jpg

Eggens artikkel 2

  • Fire deler (forts.)

    • III: Om metaforens plass i romantisk, symbolistisk og surrealistisk diktning

    • IV: Tese: metaforen tilhører overveiende romantiske litterære epoker; metonymien overveiende realistiske litterære epoker. Utprøving av denne teorien med eksempler fra norsk litteraturhistorie.


Eggens artikkel 3 l.jpg

Eggens artikkel 3

  • Del I: To typer afasi (språkforstyrrelser)

    • Alle lingvistiske enheter kan inngå i to typer forbindelser: en syntagmatisk forbindelse og en paradigmatisk forbindelse (hhv. «in praesentia»-forbindelse og «in absentia»-forbindelse)

    • Roman Jakobsons begrepsbruk om de samme fenomenene: «kontiguitets-status» og «similaritets-status» knyttet til to forskjellige mentale operasjoner: «kombinasjon» og «seleksjon»


Eggens artikkel 4 l.jpg

Eggens artikkel 4

  • De to typene språkforstyrrelser:

    • Seleksjonsforstyrrelser

    • Kombinasjonsforstyrrelser


Eggens artikkel 5 l.jpg

Eggens artikkel 5

  • Seleksjonsforstyrrelser:

    • Mestrer kombinasjonsplanet

    • Er avhengig av konteksten

    • Kan delta i en samtale

    • Jo mer avhengig et ord er av et annet ord i setningen, jo bedre går samtalen

    • Lettest mestres pronomener, konjunksjoner, hjelpeverb osv.

    • Spesifikke substantiver erstattes av mer generelle («ting», «greie» osv.)


Eggens artikkel 6 l.jpg

Eggens artikkel 6

  • Seleksjonsfortyrrelser (forts.)

    • Pasienten har vanskelig med å finne synonymer (de ligger jo på seleksjonsaksen)

    • Pasienter av denne typen vil snarere gruppere ting etter deres stedlige lokalisering («kontiguasjon» = nærhet) enn etter deres likhet i for eksempel størrelse og form («similaritet» = likhet)


Eggens artikkel 7 l.jpg

Eggens artikkel 7

  • Seleksjonsfortyrrelser (forts.)

    • Pasientene oppfatter ordene i deres bokstavelige betydning, men har problemer med overførte betydninger («metaforisk» bruk av ordene)

    • Pasientene mestrer derimot utbytting av ord som har en romlig, temporal, kausal eller erfaringsmessig forbindelse (mange eksempler nederst s. 2)


Eggens artikkel 8 l.jpg

Eggens artikkel 8

  • Kombinasjonsforstyrrelser

    • Pasientene har problemer med å konstruere setninger (dvs. lage syntaktiske sammenhenger)

    • Ord som er sterkt avhengige av en grammatisk sammenheng har lett for å forsvinne: man snakker i «telegramstil»

    • Hvis pasienten glemmer et ord, kan han ty til likhetsassosiasjoner: «langsyn» istf. «mikroskop»; dvs. ikke problemer på seleksjonsaksen


Eggens artikkel 9 l.jpg

Eggens artikkel 9

  • Personer med seleksjonsforstyrrelser benytter seg av metonymiske løsningsstrategier

  • Personer med kombinasjonsforstyrrelser benytter seg av metaforiske løsningsstrategier


Eggens artikkel 10 l.jpg

Eggens artikkel 10

  • Overført til litteraturen (Roman Jakobsons tese):

    • Metaforiske prosesser brukes i romantisk og symbolistisk litteratur

    • Uklart i hvor stor grad metonymiske prosesser dominerer i den realistiske litteraturen


Eggens artikkel 11 l.jpg

Eggens artikkel 11

  • Del II: mekanismene bak metafor og metonymi

    • Metaforbruk bygger på en eller annen form for fysisk, sansbar likhet; et møte mellom forskjellige livsområder

    • Metonymibruk bygger på en eller annen form for nærhet enten i rom eller tid, kausalitet eller erfaring; forskyvning innafor konteksten

    • Synekdoke er en variant av metonymi; generaliserende og partikulariserende synekdoke

      (mange eksempler s. 6)


Eggens artikkel 12 l.jpg

Eggens artikkel 12

  • Metaforen er mer merkbar enn metonymien

  • Metaforen bryter mer innlysende og åpenbart med logikken

  • Metaforen oppretter en ny semantisk enhet

  • Metaforen virker mer overraskende i sine sammenstillinger


Eggens artikkel 13 l.jpg

Eggens artikkel 13

  • III: Analysene

    • Romantikernes bruk av metaforene søker å avdekke skjulte sammenhenger

    • Romantikerne ønsker å fremstille nye og uvante sammenhenger gjennom metaforbruken

    • De romantiske dikterne er opptatt av å utnytte sin skapende fantasi gjennom metaforbruken


  • Login