1 / 26

Møte eksistensielle behov hos personer med demens

Møte eksistensielle behov hos personer med demens. Reinsvoll Dato: 22.09.2014 Liv Skomakerstuen Ødbehr. Disposisjon:. Menneskesyn Begrepsavklaringer Åndelige og eksistensielle behov Omsorg, - med eksempler fra et doktorgradsprosjekt. Hva er et menneske? Menneskelige behov:.

casey-hopkins
Download Presentation

Møte eksistensielle behov hos personer med demens

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Møte eksistensielle behov hos personer med demens Reinsvoll Dato: 22.09.2014 Liv Skomakerstuen Ødbehr

  2. Disposisjon: • Menneskesyn • Begrepsavklaringer • Åndelige og eksistensielle behov • Omsorg, - med eksempler fra et doktorgradsprosjekt

  3. Hva er et menneske? Menneskelige behov: Åndelig/ eksistensiell Kontekst Sosial Psykisk Fysisk

  4. Menneskesyn • «Individet» i sentrum • «Personen» i sentrum • Ontologi, kunnskap, vurderinger og refleksjoner Humanitetsformuleringen • Handle slik at du alltid behandler menneskeheten, - ikke bare som et middel men som et mål i seg selv

  5. Mennesker har ulik livsforståelse «Livssyn er helheten av de eksistensielle spørsmålene og de svar, løsninger eller strategier som brukes (livssyn)».

  6. Verdier Verdier er materielle og immaterielle gjenstander/ fenomener og/ eller tilstander, - som for en gitt person, en gruppe eller for allmennheten er umistelig eller meget viktig å fremme eller oppnå. Lingås, LG. (1999). Etikk i pedagogiske arbeid. Oslo: Kommuneforlaget.

  7. Er ikke åndelige og eksistensielle behov en privat sak? «Uløste eksistensielle spørsmål hos syke mennesker er ofte årsak til betydelig smerte og utilfredshet, - derfor kan man ikke si at spørsmål om livssyn bare tilhører privatlivet... Eksistensielle spørsmål faller innenfor helsearbeiderens arbeidsfelt» • Stifoss-Hansen, H. & Kallenberg, K. (1998). Livssyn og helse. Teoretiske og kliniske perspektiver. Ad Notam Gyldendal

  8. Noen eksistensielle grunnvilkår • Døden - Livet • Mening- meningsløshet • Frihet – Ansvar • Isolasjon – fellesskap IrvinYalom • «Eksistensielle sår og skader kan innebære at den egne eksistensen er satt på spill og ikke lengre føles selvsagt, meningsfull eller heller ønskelig» Maria Arman 25.10.13. Terningen Arena.

  9. «Eksistensielle spørsmål hører menneskelivet til». *Lidelsens mening: lykke - lidelse *Livets mening: mening- meningsløshet *Skyld, ansvar, isolasjon *Medgang og motgang, sorg, savn *Verdier, valgfrihet og livs-forpliktelser *Dødsangst og livs - engasjement Nielsen, R. (2000). I dødsskyggens dal. Om å være nær mennesker som er ved livets avslutning. Oslo: Unitas Forlag. Jacobsen, B. (2009). Livets dilemma. En bog om eksistenstiel psykoterapi. København: Hans Reitzels Forlag

  10. Eksistensielle utfordringer hos personer med demens: • Stadige tapsopplevelser (kognitivt, ADL funksjoner, sosiale ferdigheter, orienteringsevne) • Sosial isolasjon, apati, uro, aggressivitet • Depresjon, psykose • Mister sammenhengen i tilværelsen • Endret selvbilde • Mister sin narrative identitet • Ensomhet og opplevelse av forlatthet

  11. Dimensjoner i menneskers liv: “Vertikale” • Relasjonmed Gud • Håpet om evig liv • Self-transcendence “Horisontale” • Samhørighet med andre • Sosialtilhørighet • Opplevelseavsammenheng • Kontakt med segselv • Self- transcendence

  12. European Association for Palliative Care (The EAPC) “Spirituality is thedynamicdimension of human lifethatrelates to theway persons (individual and community) experience, express and/or seekmeaning, purpose and transcendence, and thewaytheyconnectto the moment, to self, to others, to nature, to thesignificant and/ or thesacred” Van der Geer & Leget, 2012

  13. Definisjoner, religion og religiøsitet Religion can be understood in terms of attributes such as rituals, doctrines, symbols, and belief systems, and practices are either chosen or passed down through individual and/or cultural heritage Farran et al,2003, WHOQOL SRPB, Group 2006 Pargament’s definition of religiousness: the “search for significance in ways related to the sacred”. Pargament 1997, p. 32

  14. Åndelige og eksistensielle behov ”Mening, håp, tro, kraft, transcendence, åndelig støtte, opplevelse av å ha en verdi, kraft, kjærlighet, stole på, fred, kunne gi noe til andre”.

  15. Den lidandemänniskan.. Varjelidandemänniskabehöver ha en medmänniskasbekräftelseochmedkänslaför att gå igenom det mörkasteskedetoch ta sig vidaretill et nytt och fortsatt liv» Maria Arman 25.10.13. Terningen Arena.

  16. Åndelig og eksistensiell smerte - Intens lidelse og sorg - Åndelig fremmedgjorthet –atskilt fra fellesskapet - Åndelig angst - utfordret av tro/verdisystem - Åndelig skyld –ikke oppfylt religiøse bud/plikter - Åndelig sinne –vanskelig å akseptere lidelse/sykdom - Åndelig tap –finner ingen trøst - Åndelig fortvilelse –følelse av at ingen bryr seg - Ensomhet O`Brien 1982

  17. Ensomhet, selvvalgt eller ufrivillig: • Loneliness, socialloneliness, • Solitude (storheten av å være alene) • Lonely, lonesome, (lidelsen ved å være alene) • Forlatt, øde, alene, avsides, følgesløs • Å være på siden av seg selv • Manglende tilhørighet eller samhørighet • Lundmark, A.K. (2007). Sorgens olikaansikten. Ingarö: Columbus Förlag. • Bugge, K.E., Eriksen, H & Sandvik, O. (red). (2003). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget

  18. Omsorg, en generell betraktning • Handler om å fremme pasientens beste • Lindre lidelse • Respektere pasientens egne valg • Fremme helse, forebygge sykdom • Ansvar for den svake • Relasjonell • Moralsk • Praktisk • Altruistisk • Sympatisk, omtenksom • Kan være taus • Omsorg berører oss emosjonelt Nordtvedt (2012). Omtanke, en innføring i sykepleiens etikk.

  19. Åndelig og eksistensiell omsorg Intuitive, interpersonal, altruistic and integrative expressionthat rests onthenurses’ awareness of the transcendent dimensionyetreflectsthepatients’ reality (Sawatzky & Pesut, 2005 p 30).

  20. Åndelig / eksistensiell omsorg i forskning • Åndelig omsorg er relasjonell og utøves i relasjonen med den andre • Kommer til syne når fysisk omsorg blir gitt, med fokus på nærvær, være på en «reise sammen», lytte, skape kontakt, etablere åpninger, gjensidighet og deltakelse, and felles omsorg for hverandre. • Ivareta verdigheten, skape samhold, skape mening og hensikt gjennom aktiviteter, legge til rette for pasientens tro, styrke pasientens selvbilde, være til stede, aktivt nærvær, gjøre godt… Edwards, Pang, Shiu & Chan, 2010. The understandingofspirituality and thepotentialroleof spiritual care in end- of- life and palliative care: a meta –studyofqualitativeresearch. Palliative Medicine 24: 753

  21. Nærhet og distanse • Deltagende overfor den andre • Asymmetrisk forhold mellom partene • Venter ikke å få noe tilbake • Vetlesen, AJ. & Nordtvedt, P. (1996). Følelser og moral. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

  22. Håp Falskt håp Livgivende håp Håp og tro Håp om å mestre Håpet er knyttet til overlevelse og liv Nielsen-Davidsen M. (1997). Blant løver. Å leve med en livstruende sykdom. Aurskog: Tano Aschehoug

  23. Gode holdninger Vise toleranse Åpenhet Motta appellen fra den andre Ta ansvar, vise mot Praktisk og moralsk dømmekraft Situasjonsforståelse Rettferdig og tålmodig Løsningsorientert Vennlig Karakteregenskaper Handlingsdisposisjoner

  24. Moralsk forståelse og oppmerksomhet • «Moralsk persepsjon er noe mere enn å oppdage moralske relevante trekk ved en situasjon. Det sier noe om at måten man møter den syke på gjennom at blikk og holdninger har en moralsk verdi i seg selv». Vetlesen & Nordtvedt (1996, s 126)

  25. Det er den draumen Det er den draumenme ber på, At nokovedunderleg skal skje, At det må skje - At tidi skal opna seg At hjarta skal opna seg At dører skal opna seg At berget skal opna seg At kjeldor skal springa - At draumenskaopna seg, At meeinmorgonstund skal glida inn på ein våg meikkje har visst um. • (Olav Hauge. Dropar i austavind)

  26. Referanser og aktuell litteratur: • Austgard, K. I. B. (2010). Omsorgsfilosofi i praksis: å tenke med filosofen Kari Martinsen i sykepleien. Oslo: Cappelen akademisk. • Barbosa da Silva, A., Hugaas, J. V., Ljungquist, M., & Norheim, A. (2006). Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. • Clarke, J. (2009). A critical view how nursing has defines spirituality. .Journal of Clinical Nursing. Vol 18. P 1666-1673. Doi: 10.1111/j.1365-2702.2008.02707.x • Creel, E. & Tillman, K. (2008). The meaning of spirituality among nonreligious persons with chronic illness. Holistic Nursing Practice. Vol 22. No 6. P 303-309 • Delgado, C. (2005). A discussion of the concept of spirituality. Nursing Science Quartely.Vol 18. No 2. P 157-162. Doi: 10.1177/0894318405274828 • Dinning, L. (2005). The spiritual care of people with severe dementia. Nursing & Residential Care. 2005 Jan. 7(1). Pp. 36-9. • Dossey, BM., LC.Selanders, Beck, DM. & Attewell, A.(2005). Florence Nigthingale Today. Healing, leadership, global action. Silver Spring: American Nurses Assosiation • Eriksson, K. (1996). Omsorgens idé. København: Munksgaard. • Eriksson, K. (2010). Det lidende menneske. København: Munksgaard. Gaskamp, C.,Sutter, R. & Meraviglia, M. (2006). Evidence-based Guideline. Promoting spirituality in the older adult. Journal of Gerontological Nursing. Nov. • Golberg, B. (1998). Connection: an exploration of spirituality in nursing care. Journal of Advanced Nursing.Vol 27. Goodall, M A. (2009). The evaluation of spiritual care in a dementia care setting.Dementia: The International Journal of Social Research and Practice. Vol.8 (2), May. pp. 167-183. DOI: 10.1177/1471301209103249 • Govier, I. (2000). Spiritual care in nursing: a systematic approach.Nursing Standard. Vol 14. No 17. P 32- 36 • Henriksen, JO. & Vetlesen, AJ. (2004). Omsorgens etik. Grundlag, værdier, etiske teorier i arbejdet. København. Hans Reitzel Forlag. • Koenig, H. (1994). Aging and God: Spiritual pathways to mental health in midlife and later years. New York, NY: The Haworth Press. • Martinsen, K. (1993). Fra Marx til Løgstrup. Otta: Tano. 2 opplag. • Narayanasamy, A. (2004). The puzzle of spirituality for nursing: a guide to practical assessment. British Journal ofNursing. Vol 13. No 19. okt-nov. p 1140-1144. • Nortvedt, P. (2012). Omtanke. En innføring i sykepleiens etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk • Pesut, B.(2008). Spirituality and spiritual care in nursing fundamentals textbooks. Journal of Nursing Education. Vol 47. No 4. P 167-173 c • Ross.L. (2006). Spiritual care in nursing: an overview of the research to date.Journal of Clinical Nursing. Vol 15. P 852-862 • Tanyi, R. (2002). Towards clarification of the meaning of spirituality. Journal of Advanced Nursing.Vol 39. Nr 5. p 500 – 5009. • Teixeira, ME. (2008). Self transcendence. A concept analysis for nursing practice. Holistic Nursing Practice.Vol 22. No 1. P 25-31 Fyhr, G. (1999). Hur man mötermänniskor i sorg. Stockholm: Natur och Kultur s 131 – 177

More Related