Samhandlingsreformen; Hvor er vi?

1. Norsk ergoterapeutforbund, 18.02.2010 Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen;Hvor er vi?

2. Disposisjon • Hvorfor en samhandlingsreform • De største utfordringene nå • Milepælsplanen

3. Sykdomsbildet endres Infeksjons- sykdommer Økt forekomst: • Psykisk helse • Rus • Diabetes • Kols • Demens • Overvekt • Kreft Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 Figuren illustrerer tendenser

4. Økende antall eldre og færre yrkesaktive

5. Rekrutteringsproblemer

6. Folkehelseutfordringer • Overvekt • Blant 40-åringer er over halvparten overvektige og nærmere 20 % lider av fedme. Andelen barn og unge med overvekt er mellom 10 og 20 % og er økende • Gjennomsnittelig timer med sittestillende adferd blant 10. klassinger gutter økt fra 15 timer pr uke i 1989 til 44 timer i 2005 • Psykisk helse • Av personer over 15 år er minst 330. 000 betydlig plaget av angst eller depresjon. • Mange med psykiske plager klarer ikke å fungere i arbeidslivet • Alkohol • Minst 185. 000 alkoholavhengige. Økning i gruppen kvinner og eldre. • Viktig årsak til uhelse, herunder psykiske problemer og en rekke kroniske somatiske sykdommer

7. Brudd og svikt i tilbudet • Stykkevis og delt • Ulike nivå – ulike mål • Svikt i samhandling • Pasientene rammes

8. Forventningsgapet Forventninger % Muligheter Ressurser Tid

9. Mål for samhandlingsreformen • Etablere strukturer/ org.former som gjør tjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne • Redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid • Redusere bruken av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene

10. Hovedgrep i reformen • Klarere pasientrolle • Ny framtidig kommunerolle • Spesialisthelsetjenestens rolle • Nytt finansieringssystem • Tydeligere prioritering er • Satsing på IKT, FoU og kompetanse

11. Saksbehandling Kommunal helse- og sosialtjeneste Journal 4 Helseforetak 2 Journal 3 Legevakt Fastlege Journal 1 Journal 2 "Pasientflyt" Informasjonsflyt Helseforetak 1 Hverdagen…….

12. Organisatorisk utfordring Staten KS Lov Forskrift Øremerking Styrings- dokument 4 regionale helseforetak 430 kommuner av ulik størrelse, organisering, politisk styre… ?

13. Økonomistyring? • Andre utløser pengebruken • Du har ikke noe budsjett • Du har ikke oversikt over regnskapet • Det får ingen konsekvenser om du bruker penger • Det er ikke noe mål å dempe pengebruken • Hva skjer?

14. Ressursstyring? Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) • Fastleger og legevakt har henvisningsmuligheten • Kommunen har ikke oversikt over forbruk • Bruk av 2. linjetjenester koster verken legene eller kommunen noe • Sykehuset kan si nei men tjener på å si ja • Kommunen taper på å bygge opp alternative tilbud • Det er ikke et uttalt eller akseptert mål å begrense forbruket av 2. linjetjenester Innleggelse 2 millioner henvisninger Legevakt 40% 60% 25% Fastlege Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp 37% 75% 37% Vanlig henvisning

15. Strategier for utvikling av helsevesenet • Både 2. og 1. linje effektiviserer ved å satse på dag- og ambulant behandling • Forpliktende samarbeid mellom 1. og 2. linje • Kommunesamarbeid der dette oppleves som nyttig 2. linje Dag & ambulant Døgn 1. linje Dag & ambulant Døgn

16. Hvordan påvirke samhandlingen • Juridiske krav • Lover eller forskrifter som pålegger rett adferd • Økonomiske incentiv • Økonomiske stimuli for å sikre rett adferd • Faglige krav • Faglige normer; hva kreves, hva er godt nok • Krav til koordinering • Krav til organisering • Behandlingskjeder; beskrive hvem som gjør hva når • Arena for dialog; legge til rette for rett adferd • Tilrettelegging for koordinering • Kulturbygging • Planlagte grep for å bygge holdninger

17. Effekt av samhandlingstiltakProfessor Anders Grimsmo, NTNU; En litteraturgjennomgang 2009 • Standardiserte forløpsplaner; • Strukturerte forløp for pasienter med kronisk sykdom kan være sammenfallende med inntil en halvering av behovet for spesialisthelsetjenester • Anvendelse av informasjonsteknologi; • Interaktive dataløsninger med helseopplysning og rådgiving kan gi økt kunnskapsnivå, bedret helse samt opplevelse av bedre sosial fungering og mestring hos brukerne • Alternative tiltak ved innleggelser • Inntil 40% reduksjon i innleggelsesrater er påvist • Alternative tiltak ved utskriving • Redusert dødelighet, færre reinnleggelser, mindre behov for hjemmetjenester/ sykehjem osv

18. Det nytter å jobbe på nye måter – Eksempler på dokumentert effekt; • Sykestuer i Finnmark (I.Aaras) • Samarbeid fastleger – sykehusleger v/ akuttinnleggelser (O. Kvamme) • Behandlingskjeder på tvers av 1. og 2. linje (Indredavik, Saltveit, Garåsen) • Reinnleggelser og tilbud ute (Sintef) • Drammen geriatriske senter (Agenda) • Den Finske diabetesstudien – 58% reduksjon i forekomst av diabetes! • Langtidsomsorg/ sykehjem og bruk av sykehus – hvordan påvirkes kostnadene (England 2009) • Gjennomgang av innleggelser vurdert som unødvendig med vurdering av alternative tiltak (England og Norge)

19. Målbildet; en bærekraftig helsetjeneste • Satsing på folkehelse • Oversikt over forbruk av spesialisthelsetjenester • Økonomiske insentiv for rett utvikling • Avtaler med tydelige mål • Faglige retningslinjer for ansvarsdeling 1. og 2. linje • Dialogforum på systemnivå • Reell brukerinnflytelse på system- og individnivå • Individuelle planer – tett oppfølging • Kompetanse og rekruttering; • Ledelse, planlegging , samfunnsmedisin etc • Forskning • Kompetent helsepersonell • Fastleger med proaktivt ansvar for utsatte grupper og god tilgjengelighet • Kultur og helse • Omsorg og helse; • Bedre legedekning på sykehjem • Hjemmetjeneste med kompetanse og kontinuitet • Lokalmedisinske sentra; • Tverrfaglige team som jobber sammen med fastlegen • Fastleger med særskilt kompetanse • Intermediærplasser • Nødvendig IT-verktøy på plass • Definerte avtalte forløp i dialog med brukerne • En utadrettet 2. linje som understøtter 1. linjes ansvar

20. Grenseflaten mellom 1. og 2. linje • Store ulikheter mht utskrivingsklare • Store ulikheter mht innleggelsesrater for ulike tilstander • Store ulikheter mht tilbud til pasienter med samme diagnose Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste

21. Oppgaveoverføring fra 1/1-2012; Utskrivingsklare pasienter • Kommunen overtar ansvar og penger • Definisjoner og ansvar hjemles i lov/forskrift • Krav til avtaler mellom 1. og 2. linje • Kommunen etablerer tilbud selv eller betaler for opphold i 2. linje Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste

22. Oppgaveoverføring?Ny arbeidsfordeling! • Faglige retningslinjer om arbeidsfordeling/ gode forløp • Avtaler mellom 1. og 2. linje lokalt • Nye helsetjenester både i 1. og 2. linje som danner kjeder • Økonomiske insentiv til ”best effektive omsorgsnivå” Diagnose/ pasientgruppe Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste

23. Kommuneavtaler • Type avtaler; • Kjøp av tjenester • Interkommunalt samarbeid (IKS) • Vertskommune • Samkommune • Samarbeid om; • Sørge for / bestille • Levere / utføre

24. Avtaler mellom kommuner & helseforetak; • Prosedyrekrav? • Arena for dialog • Hvem snakker med hvem • Avklaring av uenighet • Hvem inngår avtalene • Innholdskrav? • Overordnet eller tematisk; • Rus, psykiatri, rehabilitering…? • Rutiner for utskriving & innskriving? • Volum? • Godkjenningsordninger?

25. En ny kommunehelsetjeneste -Hvor skal pengene komme fra? • Overføring fra 2. linje – utskrivingsklare • Mervekst til kommunene • Kommunal medfinansiering • Overføring fra 2. linje – andre oppgaver? • Øremerkede friske penger? • Andre insentivordninger?

26. Samhandlingsreformen Brikkene faller på plass • 2009: Norsk helsenett SF • 2010: Stortinget 27. april • 2010: Nasjonal helse- og omsorgsplan • 2010: Helse- og omsorgslov • 2011: Finansieringsmodell • 2012: Vi er i gang!

27. Det skjer mye ute nå!