Kurs i avtale- og kjøpsrett Høst 2006 Avtaleretten (dag 1-8)

1. Kurs i avtale- og kjøpsrettHøst 2006Avtaleretten (dag 1-8) Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

2. 1 Hva kurset handler om • Avtalerett og kjøpsrett • Nær sammenheng • Et kjøp forutsetter en avtale • Avtaleretten på kurset • Regler og prinsipper om hva som skal til for at det skal foreligge en avtale • Regler og prinsipper om fastsettelsen av en avtales innhold (tolkning og utfylling) • Kjøpsretten på kurset • De nærmere virkninger av at en kjøpsavtale har kommet i stand

3. 2 Fagenes praktiske betydning • Avtaler: Fundamentet i det økonomiske liv • Avtalerettens saklige virkefelt er videre enn kjøpsrettens • Inngås også avtaler om annet enn kjøp • Eksempler på dagligdagse kjøpsavtaler • Kjøp av mat i Aulakjelleren, avis i kiosken, handler på supermarkedet • Eksempler på dagligdagse avtaler om annet enn kjøp • Parkering på parkeringsplass, reise på trikk, kinobesøk • Eksempler på avtaler av ”større betydning”

4. 3 Oversikt over avtalerettens virkefelt • Avtaleretten omhandler de ”formuerettslige avtaler”, jf. avtl. § 41 • Grense mot familierettslige avtaler • Men noen slike avtaler er formuerettslige • Og avtalerettens regler vil kunne ha betydning også for ikke formuerettslige avtaler • Skille mellom rettslig bindende og ikke bindende avtaler • Rettslige bindende avtaler er avtaler det knytter seg rettsvirkninger til (sanksjoneres av rettsapparatet) • Grense mot avtaler av sosial karakter (sanksjoneres utenfor rettsapparatet)

5. 4 Rettslig plassering av avtaleretten • Avtalerett er et helt grunnleggende fag med betydning for mange andre rettsdisipliner • Forholdet avtalerett/kjøpsrett (herunder fast eiendom) • Forholdet avtalerett/øvrig kontraktsrett og obligasjonsrett • Forholdet avtalerett/familierett • Grense mot rettsdisipliner som gjelder formuerettslige krav som bygger på annet enn avtale (erstatningsrett, arverett) • Forholdet avtaler/offentlige myndighetshandlinger • Forholdet avtaletolkning/rettskildelære

6. 4 Rettslig plassering av avtaleretten (forts.) Rett Rettskilde- lære Rettsregler Avtaler Avtale- tolkning

7. 5 Terminologi; avtalerett, kjøpsrett, obligasjonsrett • Avtaler og kontrakter er synonymer • Avtalerett og kontraktsrett er ikke synonymer • Avtalerett: Reglene om avtalers tilblivelse, fastsettelse av avtalers innhold (tolkning/utfylling) og ugyldighet • Kontraktsrett: Felles betegnelse for avtalerett og reglene om kontrakters virkninger (plikten til å oppfylle/virkninger av kontraksbrudd) • Obligasjonsrett: Reglene om formuerettslige forpliktelser (kontrakters virkninger samt pengekravsrett)

8. 6 Rettslig plassering av kjøpsretten • ”Spesiell obligasjonsrett” • Reglene om virkningene av avtaler om kjøp av løsøregjenstander • Hvilke plikter påligger kjøper og selger • Konsekvenser av brudd på pliktene (kontraktsbrudd/mislighold)

9. 7 Nærmere om hvilke emner som behandles på kurset • Deler av avtaleretten • Reglene om inngåelse av avtaler, men bare der avtalepartene selv inngår avtalene (ikke reglene om fullmakt og representasjon) • Reglene om fastlegging av avtalers innhold (tolkning og utfylling) • Men ikke ugyldighet • Kjøpsretten • Hva er kjøp, hvilke typer kjøp, hvilke plikter påhviler partene, kontraktsbruddsvirkninger (Heving, prisavslag, retting, omlevering, erstatning)

10. 7 Nærmere om hvilke emner som behandles på kurset (forts.) • Eksempel på sammenheng mellom avtalerett og kjøpsrett - kjøp av bruktbil • Oppstår følgende spørsmål • (i) Er det inngått bindende avtale (avtalerett)? • (ii) Er kjøper bundet av kjøperens vilkår (avtalerett)? • (iii) Forutsatt bindende avtale: Må de avtalte bestemmelser være i samsvar med kjøpsrettslige regler? (kjøpsrett) • (iv) Foreligger en mangel? Tolkning og utfylling av avtalen (avtalerett og kjøpsrett) • (v) Hvis mangel: Hva blir konsekvensene? (Tolkning og utfylling av avtalen)

11. 8 Rettskilder i avtale- og kjøpsretten • Lover • Avtalerett: Avtaleloven, angrerettsloven mv. • Kjøpsrett: Kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven • Lovforarbeider • Ulovfestede regler og prinsipper • F.eks. reglene om avtaletolkning • Internasjonale konvensjoner mv. • EØS-reglene (forbrukerkjøpsdirektivet, fjernsalgsdir. mv.) • CISG • UNIDROIT

12. 9Noen avtalerettslige grunnprinsipper • Grunnprinsipp: Regel som preger store deler av rettsområdet • (1) Prinsippet om den private autonomi (selvbestemmelsesrett) • (2) Kontraktsfrihetsprinsippet • jf. UNIDROIT principles art. 1.2 • Men lovgiveren står likevel fritt til å bestemme begrensninger i avtalefriheten • ufravikelige (preseptoriske) kontraktsregler • regler som varetar andre samfunnsmessige hensyn enn hensynet til kontraktsbalansen • skille: begrensning i frihet til å bestemme avtalens innhold/begrensning i frihet til å inngå avtale (”kontraheringsplikt”)

13. 9 Noen avtalerettslige grunnprinsipper (forts.) • (3) Prinsippet om at inngåtte avtaler skal holdes (”pacta sunt servanda-prinsippet”) • Chr. V’s Norske Lov (1687) art. 5-1-2 • UNIDROIT principles art. 1.3 • finnes unntak også fra dette, f.eks. avtl. § 36 • (4) Prinsippet om formfrihet • UNIDROIT principles art. 1.2 • ”Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige” • Men bevisproblemer knyttet til muntlige avtaler, i visse tilfeller også strenge beviskrav, jf. Rt. 1985 s. 1265

14. 9 Noen avtalrettslige grunnprinsipper (forts.) • (4) Formfrihet (forts.) • Begrensninger i formfriheten - eksempler • avhendingslovas (l. 93/1992) § 1(3) • tomtefestelovens (l. 106/1996) § 5 første ledd • finansavtalelovens (l. 46/1999) § 61(1) • Hva ligger i et skriftlighetskrav? • Vanskelig å si noe generelt; den enkelte regel må tolkes • Digital avtaleinngåelse; tilfredsstiller ikke nødvendigvis kravet • (5) ”Forventningsprinsippet”

15. 10 Hvordan kommer bindende avtale i stand? Oversikt • Rettskildesituasjonen • Èn generell lov: Avtaleloven (l. 31/5-1918) • Fravikelig (deklaratorisk) • Særlig myntet på næringsdrivende som inngår avtale ved fjernkommunikasjon • ”Barn av sin tid” - konsentrert om brev og telegram • Må suppleres med andre regler/prinsipper • Men kan også utledes mer grunnleggende prinsipper fra avtaleloven • Kjernespørsmål: Trekke grensen mellom rettslig forpliktende og uforpliktende disposisjoner

16. 11 Rettslig forpliktende utsagn– utgangspunkter • 11.1 Hovedformer for rettslig forpliktende utsagn • (1) Løfte • Skaper rett for adressaten, plikt for avgiveren • Skille mellom ensidig løfte og løfte som forutsetter aksept (tilbud) • (2) Påbud • Skaper rett for avgiveren, plikt for adressaten • Eksempel 1: Aksept • Eksempel 2: Tilbakekall av løfter

17. 11 Rettslig forpliktende utsagn– utgangspunkter (forts.) • 11.1 Hovedformer for rettslig forpliktende utsagn (forts.) • (3) Rettsbevarende utsagn • Utsagn som sikrer avgiverens rett; reklamasjoner • Eks.: Kjl. § 32, fkjl. § 37, avtl. §§ 4.2, 6.2 og 9 • (4) Kompetansetildelinger • Utsagn som gir adressaten kompetanse til å handle på avgiverens vegne • Eks.: Fullmakt (avtl. kap. 2), kommisjonsoppdrag (l. 30/6-1916 nr. 1)

18. 11 Rettslig forpliktende utsagn– utgangspunkter (forts.) • 11.2 Betingede utsagn • Løfter, påbud og kompetansetildelinger kan være underlagt betingelser • Suspensive betingelser: Utestenger rettsvirkninger til betingelsen inntrer (eks.: aksept, betingede gaveløfter) • Resolutive betingelser: Plikt opphører når betingelsen inntrer (eks.: aksepter som ikke overholder akseptfrist, tidsbegrensede pensjonsutbetalinger) • Skille betingelser/forutsetninger • Betingelser: Uttalte krav - tillegges alltid rettsvirkninger • Forutsetninger: Underforståtte forestillinger - kan tillegges rettsvirkninger, men forutsetter en nærmere vurdering

19. 11 Rettslig forpliktende utsagn– utgangspunkter (forts.) • 11.3 Terminologi • Hov: Dispositive utsagn (jf. Arnholm) • Reaksjon mot tidligere brukte uttrykk som ”rettshandel” og ”viljeserklæring” • Woxholth: Partsutsagn • Reaksjon mot uttrykket ”dispositivt utsagn”

20. 11 Rettslig forpliktende utsagn– utgangspunkter (forts.) • 11.4 Forholdet vilje/erklæring • Eldre rettsteori: Det avgjørende for det rettslig forpliktende utsagn var avgiverens vilje (”viljesteorien”) • Motreaksjon: Det avgjørende for det rettslig forpliktende utsagn er mottakerens oppfatning av utsagnet (”tillitsteorien”) • Dagens syn: Det avgjørende for det rettslig forpliktende utsagn er hva mottakeren med rimelighet kan legge i utsagnet (”erklæringsteorien”, jf. Stang)

21. 12 Grensen mellom forpliktende og ikke forpliktende utsagn • (1) Utsagnet må ha rettslig karakter • Grense mot bryllupsinvitasjoner, kinoinvitasjoner etc. • (2)Utgangspunktet: Utsagnets ordlyd • (3) Supplerende momenter: Omstendighetene rundt avgivelsen av utsagnet (bakgrunn, formål, forutsetninger etc.) • (4) Grense mot fortellende/beskrivende utsagn • Eks.: Rt. 1924 s. 929: ”De kan være forvisset om at det blir ordnet med det første” • Men formen ikke avgjørende; omstendighetene gir veiledning

22. 12 Grensen mellom forpliktende og ikke forpliktende utsagn • (5) Grense mellom rettslig forpliktende utsagn og innledende forhandlinger • (6) Utsagnets klarhet, entydighet, bestandighet • Rt. 1924 s. 929: ”saa faar vi se hvad vi kan gjøre” • Rt. 1985 s. 155: ”det skal vi nok bli enige om” • (7) Utsagnets fullstendighet • Rt. 1992 s. 1110 (Stiansen); enighet på alle punkter bortsett fra pris: ikke bindende avtale • Rt. 1995 s. 543 (Selsbakkhøgda); ”så uformelt og løst som dette har kommet til uttrykk her, viker jeg tilbake for å legge til grunn at partene er bundet på en slik måte” • (8) Hvem er adressat for utsagnet? • (9) Særlig problem: Annonser/prismerking

23. 13 Avtalebinding etter avtaleloven – avtalemekanismen • 13.1 Sammenkobling av tilbud og aksept • Sammenkoblingen medfører en avtale • Men det enkelte utsagn er bindende i seg selv (jf. løfteprinsippet) • 13.2 Løfteprinsipp ctra. kontraktsprinsipp • Løfteprinsipp: Løftet er bindende selv om det ennå ikke er akseptert • gjelder i norsk/nordisk (og tysk) rett, jf. avtl. § 7 • Kontraktsprinsipp: Løftet kan tilbakekalles inntil det er akseptert • fransk, engelsk, amerikansk rett + CISG

24. 13 Avtalebinding etter avtaleloven – avtalemekanismen (forts.) • 13.3 Nærmere om tidspunktet for binding • (1) Løftet/tilbudet • Hovedregel: Bindende når det kommer til adressatens kunnskap, jf. forutsetningsvis avtl. § 7 • Unntak 1: Tilbakekall re integra, jf. § 39.2 analogisk • krav om ”særlige grunde”; ikke kurant • krav om at mottakeren ikke har innrettet seg • I tillegg: krav om at det ikke må ha gått for lang tid (jf. Utkast 1914 s. 36-37) • Se Rt. 2005 s. 1487 (Eli Sjursdotters vei) • Unntak 2: Avtl. § 36 • Unntak 3: Angrerettloven (l. 105/2000) • Unntak 4: Avbestillingsrett (eks.: Fkjl. § 41)

25. 13 Avtalebinding etter avtaleloven – avtalemekanismen (forts.) • 13.3 Nærmere om tidspunktet for binding (forts.) • (2) Påbud • Bindende når det har kommet frem til mottakeren • Aksept, avtl. § 2 (kun påbudsvirkningene) • Tilbakekall av løfte, avtl. § 7 • Hva menes med ”komme frem”? • ”Når aksepten er bragt under slike ytre forhold at avgiveren etter ”livets alminnelige regel” kan regne med at tilbyderen umiddelbart blir kjent med den (Utk. 1914 s. 25) • Brev i postkasse, melding om rek.brev i postkasse + rimelig hentefrist, faks på mottakers faksmaskin, e-post i mottakerens e-postkasse

26. 13 Avtalebinding etter avtaleloven – avtalemekanismen (forts.) • 13.4 Fristberegning ved aksept • (1) Løftegiver (LG) har fastsatt akseptfrist (§ 2) • avtl. § 2.1: svaret må komme frem innen fristen • avtl. § 2.2: tidspunkt for når fristen begynner å løpe • (2) LG har ikke fastsatt akseptfrist (§ 3) • Muntlige tilbud: Adressaten må akseptere ”straks”, jf. avtl. § 3.1 • Skriftlige tilbud: Så lenge avgiveren må regne med; kommunikasjonsmiddel begge veier + rimelig betenkningstid

27. 13 Avtalebinding etter avtaleloven – avtalemekanismen (forts.) • 13.5 Forholdet mellom tilbudet og akseptantens svar • Avslag: LG blir fri, jf. avtl. § 5 • Forsinket aksept: LG blir fri, men aksepten blir nytt tilbud, jf. avtl. § 4.1 • Aksept som ikke dekker tilbudet: LG blir fri, men aksepten blir nytt tilbud, jf. avtl. § 6.1 • God tro hos avgiver/ond tro hos mottaker mht om aksept kommer tidsnok eller dekker tilbudet • Mottaker må reklamere; ellers bundet, jf. avtl. §§ 4.2 og 6.2 • Skjult dissens: Ikke bindende avtale • Rettidig aksept som dekker tilbud: Bindende avtale

28. 14 Avtaleslutning utenfor avtaleloven – oversikt • Uomtvistelig kjensgjerning: Avtaleloven får ikke anvendelse på alle tilfeller av avtaleinngåelse • Dels: Avtalelovens regler kan fravikes ved avtale, jf. avtl. § 1 • Dels: Lovens regler er ikke uttømmende; finnes også andre regler/prinsipper • Lovfestede (f.eks. formkrav) • Ulovfestede • Problem: Fastlegging av innholdet i de ulovfestede regler og prinsipper • Forklaringsmodeller for avtaleslutning • Hov: ”Tradisjonell forklaringsmåte” • Woxholth: ”Ny” forklaringsmodell som avviker fra den tradisjonelle

29. 14 Avtaleslutning utenfor avtaleloven – oversikt (forts.) • Hovs forklaringsmodell: • Utgangspunktet for avtaleslutning: Det ”dispositive utsagn” • Skiller ut ”atypiske dispositive utsagn” som egne utsagnsformer (behandler ”hvert tilfelle”) • Mekaniserte handlinger (tilegnelseshandlinger) • Samtykkeerklæringer • Stemmegivning og beslutninger i foreninger og selskapsorganer • Prosesshandlinger • ”Uegentlige dispositive utsagn” • Særskilt behandling av situasjoner av ”typiske dispositive utsagn”, men der avtalelslutninger skjer etter andre regler enn avtl.

30. 14 Avtaleslutning utenfor avtaleloven – oversikt (forts.) • Woxholths forklaringsmodell • Tar avstand fra det dispositive utsagn som utgangspunkt for avtaleslutning • Søker en helhetlig modell for all avtaleslutning, i og utenfor avtaleloven • Modellen baseres på disposisjonskriterier, ikke dispositive utsagn • Poengterer at det ofte ikke bare finnes ett disposisjonskriterium for avtaleslutning, men flere • Disposisjonskriteriene må avveies mot hverandre etter nærmere retningslinjer • Disposisjonskriteriene avveid mot hverandre gir ”rettsvirkningen avtale”

31. 14 Avtaleslutning utenfor avtaleloven – oversikt (forts.) • Woxholths forklaringsmodell (forts.) • Hvilke disposisjonskriterier? Tre ulike situasjoner • (i) Partene velger selv sine disposisjonskriterier, avtl. § 1 • (ii) Loven bestemmer disposisjonskriteriene (formkrav) • (iii) Verken bestemt av avtale eller lov

32. 14 Avtaleslutning utenfor avtaleloven – oversikt (forts.) • Woxholths forklaringsmodell (forts.) • Forskjellige disposisjonskriterier (ingen uttømmende liste): • Partsvilje • Partsutsagnets ordlyd • Avtalens form • Avtalens innhold • Partenes etterfølgende opptreden • Rimelighetsbetraktninger • Partenes handlemåter • Passivitet • Sanksjon mot uønskede handlinger • Risikobetraktninger

33. 14 Avtaleslutning utenfor avtaleloven – oversikt (forts.) • Woxholths forklaringsmodell (forts.) • Retningslinjer for avveiing av disposisjonskriterier • Ingen klare svar: ”Konkret vurdering” • Disposisjonsviljen avgjørende hvis LM har vært klar over disposisjonsviljen • Hvis partutsagn kan identifiseres: Hvordan kan løftet med rimelighet oppfattes av LM • Hvis partsutsagn ikke kan identifiseres: Foreligger, alle forhold tatt i betraktning, enighet mellom partene • Avtalens form, innhold samt etterfølgende forhold

34. 14 Avtaleslutning utenfor avtaleloven – oversikt (forts.) • En tredje innfallsvinkel til spm. om avtalebinding utenfor avtaleloven på ulovfestet grunnlag • Identifisere grunntrekkene ved avtalebinding etter avtaleloven: • (1) Avtaleloven omhandler avtaleinngåelse ved språklige utsagn (partsutsagn) • (2) Identifisering av rettslige bindende utsagn – forutsetter en helhetsvurdering (ordlyd, kontekst, forutsetninger osv.) • (3) Sammenkopling av utsagn: Bygger på at partene skal være enige om avtalens vesentlige punkter, supplert med ”culpasanksjoner”/risikobetraktninger

35. 14 Avtaleslutning utenfor avtaleloven – oversikt (forts.) • En tredje innfallsvinkel til spm. om avtalebinding utenfor avtaleloven (forts.) • Grunntrekkenes overføringsverdi på avtaleslutning utenfor avtaleloven: • (1) Avtalebinding kan skje på grunnlag av andre disposisjoner enn språklige utsagn • Faktiske handlinger • Unnlatelser (passivitet) • Kombinasjon av språklige utsagn, faktiske handlinger og passivitet • (2) Disposisjonenes rekkevidde må fastlegges; Sentralt: Hvordan kan de rimeligvis oppfattes av motparten? • (3) Må skje en sammenkobling av partenes disposisjoner basert på partenes enighet om vesentlige forhold, supplert med culpasanksjoner, risiko- samt rimelighetsbetraktninger

36. 15 Avtalebinding på annen måte enn ved utveksling av ”partsutsagn” • 15.1 Passivitet • Ingen alminnelig regel om at passivitet binder, det beror på situasjonen • Noen situasjoner: Regulert i avtaleloven • Avtl. §§ 4.2, 6.2, 9 • Andre situasjoner: Passiviteten er egnet til å bli oppfattet som en disposisjon • Eks.: Unnlatt reklamasjon, unnlatelse av inngripen mot andres bygging på egen grunn • Og: I visse situasjoner binding selv om passiviteten ikke er egnet til å bli oppfattet som en disposisjon • Binding som sanksjon mot uønsket opptreden, eks.: Rt. 1978 s. 702, Rt. 2001 s. 1288 (Gate Gourmet)

37. 15 Avtalebinding på annen måte enn ved utveksling av ”partsutsagn” (forts.) • 15.2 Faktiske handlinger • Situasjoner der det er glidende overganger mellom faktiske handlinger og språklige uttrykk (eks.: minibank) • Situasjoner der de faktiske handlinger i alle tilfeller er egnet til å bli oppfattet som en disposisjon • ”Masseavtalene”; ”berettigede tilegnelseshandlinger” • Situasjoner der binding skjer som sanksjon mot uønsket opptreden • Eks.: ”Uberettigede tilegnelseshandlinger”; bruk av transportmidler, parkeringsplasser etc. uten betaling (NJA 1981 s. 323)

38. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” • 16.1 Forhandlingsavtaler • Det typiske: Vil kunne binde etter hvert som forhandlingene skrider frem • Avtalt/forutsatt bindingstidspunkt • Ordrebekreftelse • Avtaler om trinnvis binding, eks.: ”due diligence” • Avtalt skriftform • Felles partsforutsetninger • Styreforbehold • Enighet om ”main terms”

39. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.1 Forhandlingsavtaler (forts.) • Forhandlingssituasjoner der bindingstidspunktet ikke er avtalt/forutsatt • Det sentrale moment: Er partene enige om vesentlige vilkår • Tilleggsmoment mot avtalebinding: Partene bør kunne forhandle fritt • Men norsk rettspraksis legger tilsynelatende størst vekt på ”enighetsmomentet”

40. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.1 Forhandlingsavtaler (forts.) • Eksempler på rettspraksis for binding • Rt. 1959 s. 6 (overtakelse av slektsgård) • Rt. 1996 s. 415 (leilighetskjøp) • Rt. 1998 s. 946 (aksjekjøp mv. i vinagentur) • Rt. 2004 s. 613 (avtale om kraftuttak) • Eksempler på rettspraksis mot binding • Rt. 1984 s. 624 (kjøp av fryseutstyr) • Rt. 1992 s. 1110 (Stiansen) • Rt. 1995 s. 543 (Selsbakkhøgda)

41. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.2 Intensjonsavtaler • Forekommer ved kommersielle kontrakter/forhandlingsavtaler • Forberedende/foreløpig dokument som skal avløses av et forpliktende stadium • Problem: Innebærer plikt til å inngå avtale? • Utg.pkt.: Nei, jf. Rt. 1995 s. 543 (Selsbakkhøgda) • ”Men det kan i det enkelte tilfelle være forhold som gjør at partene ikke fritt kan trekke seg ut av forholdet”, jf. også Rt. 1992 s. 1110 (Stiansen)

42. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.2 Intensjonsavtaler (forts.) • Partene kan ha regulert bindingsspørsmålet i avtalen, men uttrykket ”intensjonsavtale” ikke avgjørende • Momenter som taler for en viss binding • Tidsforløpet; intensjonsavtaler inngås på sent stadium i kontraktsforhandlingene • Intensjonsavtalens detaljnivå • Andre spørsmål ved intensjonsavtaler: • Kan avtale inngås med andre?; konfidensialitets-plikt?; konkurranseforbud?; erstatningsplikt?

43. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.3 Anbud • Karakteristisk: Avtaleinngåelse etter en strengt formalisert prosedyre basert på konkurranse • Formålet med anbudsregler, Rt. 1994 s. 1222 • sikre lik behandling, fair play og reell konkurranse på et kontrollert grunnlag mellom leverandører eller oppdragstakere • tilstrebe at kontrakten går til den som kan oppfylle kontrakten billigst, best og (eventuelt) raskest • hindre ukontrollert forhandlingspress i forholdet mellom innbyder og anbyder • unngå innbyrdes misligheter mellom anbyderne"

44. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.3 Anbud (forts.) • Sentrale regelsett • Private anbud: NS 3400 om anbudskonkurranse for bygg og anlegg • Offentlige anskaffelser: Lov 1999/69 med tilhørende forskrifter • Begrepsbruk • Private anbud: Innbyder/anbyder • Offentlige anskaffelser: Oppdragsgiver/leverandør

45. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.3 Anbud (forts.) • Gangen i en anbudskonkurranse • Anbudsinnbydelse • Anbudsgrunnlag • Anbudsfrist • Åpne/lukkede anbud • Anbudsåpning/tilbudsåpning • Vedståelsesfrist • Valg av anbyder/leverandør • Eventuelt nærmere detaljering

46. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.4 Standardvilkår - vedtakelsesproblemet • Standardvilkår som supplement til avtalen: Problem: Er vilkårene vedtatt? • Visse lovfestede vedtakelsesregler • Finansavtaleloven (l. 1999/46) §§ 16.3 (kontoavtaler), 48 tredje ledd (låneavtaler), 61 tredje ledd (kausjonsavtaler • For øvrig: Visse retningslinjer i rettspraksis • Utgangspunktet: Tidspunktet for presentasjonen av vilkårene er avgjørende

47. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.4 Standardvilkår – vedtakelsesproblemet (forts.) • Standardvilkår presenteres før avtaleinngåelsen • Utgangspunkt: Bindende • Unntak: Vilkårene presenteres på en ukurant måte eller for øvrig er urimelige (jf. også avtl. § 36) • UNIDROIT Principles art. 2.20 (Surprising terms) • Praktisk eksempel: Netthandel; ”click-wrap-avtaler” • Standardvilkår i aksept: Binder kun i den utstrekning vilkårene harmonerer med tilbudet

48. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.4 Standardvilkår – vedtakelsesproblemet (forts.) • Henvisning til standardvilkår i avtalen • Utgangspunkt: Anses som del av avtalen • Unntak: Ukurant henvisning, urimelig grad av utilgjengelighet • Vilkårenes rimelighet og vanlighet spiller en rolle her • Henvisning i masseavtaler/telefon • Forholdsvis ”slappe” krav til vedtakelse • ”Selvsagte vilkår”, ikke en gang nødvendig med henvisning • Jf. NJA 1978 s. 432 (Split)

49. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.4 Standardvilkår - vedtakelsesproblemet • Presentasjon av vilkår etter avtaleslutningen • Eksempler: Ordrebekreftelser, vilkår som følger varen, ”shrink-wrap-avtaler” • Utgangspunkt: Vilkårene er ikke vedtatt • Rt. 1984 s. 624 (”nye” vilkår i ordrebekreftelse) • Rt. 1955 s. 536, mindretallet (vilkår påtrykt platecover) • Rt. 1968 s. 1188, mindretallet (vilkår i pakkseddel) • Men neppe noen absolutt regel • Også her vil vilkårets vanlighet og rimelighet spille en rolle

50. 16 Avtalebinding ved ”partsutsagn”, men ”utenfor avtaleloven” (forts.) • 16.4 Standardvilkår - vedtakelsesproblemet • Skjerpede krav • Urimelige/uvanlige vilkår; f.eks. omfattende ansvarsfraskrivelser, jf. Rt. 1958 s. 1272 • Lempeligere krav • Vanlig anvendte standardvilkår i bransjeforhold • Kan dels påvirke vedtakelsesvurderingen • Kan dels supplere avtalen som deklaratorisk bakgrunnsrett, jf. Rt. 1973 s. 967 (campingvogn)