1 / 26

Det frivillige Skyttervesen Forsvar, sport og god våpenkultur

Det frivillige Skyttervesen Forsvar, sport og god våpenkultur. Metallforurensning skytebaner. Flere saker de siste årene har aktualisert temaet Spørsmålet dukker opp hver gang lag avvikles Når relokalisering av skyteanlegg frigjør areal til for eksempel boligbygging eller næringsvirksomhet.

Download Presentation

Det frivillige Skyttervesen Forsvar, sport og god våpenkultur

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Det frivillige Skyttervesen Forsvar, sport og god våpenkultur

  2. Metallforurensning skytebaner • Flere saker de siste årene har aktualisert temaet • Spørsmålet dukker opp hver gang lag avvikles • Når relokalisering av skyteanlegg frigjør areal til for eksempel boligbygging eller næringsvirksomhet. Hvem tar opprydningsregninga? • En viss overføringseffekt har utviklet seg som følge av Forsvarsbyggs opprydningspraksis hvor nedlagte anlegg saneres fullstendig. Forholdet mellom miljørisiko og kostnad vurderes etter føre var prinsippet. FB har betydelige økonomiske midler tilgjengelig

  3. Forurensning fra Sivile skyteanlegg • Forurensningsloven (Forurenser rydder opp, grunneier kan holdes ansvarlig) • Militære skyteanlegg (Forsvarsbygg rydder opp) • Hvem Forurenser? • Anleggsstruktur også for offentlig benyttelse. Forsvar, Politi og Storviltforvaltning • Sivile brukere (skyttere tilhørende skytterlag, Norges JFF, NSF)

  4. Organisering i DFS • Skytterlagene er selvstendige enheter. DFS sentralt bistår i anleggsspørsmål med rådgivning og teknisk og juridisk bistand mm. • DFS og øvrige offentlige myndigheter har ikke formelt juridisk ansvar for opprydning av forurensning. • Frivillige lag og foreninger har begrensede resurser til opprydning. Grunneier risikerer å arve utgiftene til opprydning. • Lagene fester eller eier grunnen til anlegget

  5. Miljøtiltak i DFS • Miljørettet arbeid og støydemping (Miljøpakka) • I overkant av 100 baner støydempet • Etter støydempingstiltak ingen boliger i rød sone • Ca 70 % av anleggsmassen rammet på 90 tallet om støyretningslinjene var blitt gitt tilbakevirkende kraft. Støydempingstiltak ble alternativet. • På sikt målsetning at flest mulig anlegg skal tilfredsstille miljøkrav enten som følge av flytting eller støydemping. Iht T-1442. • Nye anlegg tilfredsstiller krav til støy og er teknisk svært krevende prosesser å få gjennomført. • Samarbeid med Miljødirektoratet om støykartlegging og metallforurensning • Samarbeid med Miljødirektoratet om anleggsregistrering i nytt webbasert skytebaneregister.

  6. Dagens situasjon • Ingen nasjonale retningslinjer for opprydning på nedlagte anlegg eller forebygging mot forurensning fra nye anlegg • Miljødirektoratet gitt oppdrag i 2012 av Klima og miljødep: ”Gå videre med å utarbeide forslag til forskriftsregulering av støy fra eldre skytebaner. Også vurdere om det er aktuelt med tiltak for å redusere, eller hindre spredning, av metallforurensning på og fra skytebaner, samt vurdere mulige krav til skytebaner som legges ned” Frist 1 juli 2013. • Gjennom Forsvarsbygg Futura, nasjonalt skytebaneregister og forurensningsdatabasen kartlegges nå problemomfanget • Eventuelle behov for tiltak beskrives i ny forskrift når problemomfanget er kartlagt og behov for tiltak er analysert Miljødirektoratets rapport til departementet:

  7. Pågående sakerHva skjer når et anlegg avvikles? • Pålegg om opprydning fra grunneier? • Pålegg om opprydning fra off myndighet? • Frigjøres arealet for videreutvikling? (bolig, industri med mer.) Juridiske bindende avtaler med tiltakshaver om opprydning sikrer i noen tilfeller opprydning. Avhengig av lønnsomhet. • Behovet for opprydning avhenger av hva arealet skal benyttes til i fremtiden?

  8. Fremtidig bruk avgjør • Ved frigjøring av areal til for eksempel boliger kan opprydningen skje gjennom tiltakshaver. Avhenger av økonomisk gevinst i prosjektet. • Behov for opprydning når området skal benyttes til for eksempel matproduksjon, barnehage med mer. Ikke nødvendigvis midler tilgjengelig • I utmarksområde kan det, etter vår oppfatning tilsås og avmerkes som deponi. Jfr NIVA rapport LNR 5870-2009.

  9. Risikofaktorer for utlekking • Fragmentering av prosjektiler • Organisk materiale i kulefang, surt miljø • Vanngjennomstrømming i kulefang • Flytting av forurensede masser Utfordringer ved flytting av masser: Krever tillatelse etter Forurensningsforskriftens kap 2 Opprydning i forurenset grunn ved bygge og gravearbeider. Håndtering av massene jfr bestemmelser i avfallsregelverket. Eksempel fra reguleringsplan:

  10. Hva skjer med sakene i dag • Svar: Egentlig ingenting? • Sakene blir tilsynelatende liggende i systemet uten at noen beslutning tas

  11. Konsekvens • Uavklart situasjon og kostnad for grunneier? • Lag/forening kan i verste fall ikke flytte fra anlegg som er en miljøbelasting. • Areal kan ikke frigjøres til for eksempel boliger industri med mer, dersom ikke frigjøring av arealet innebærer vesentlig verdirealisering. • Forurensning som burde fjernes blir liggende? • Frivillige lag risikerer å bli slått konkurs.

  12. Ingen har midler til å fjerne eventuell forurensning og det finnes ingen offentlige støtteordninger. • Paradoks at Forsvaret rydder etter seg mens det for sivil virksomhet ikke finnes gjennomføringskraft som følge av betydelig mindre ressurser.

  13. Hvorfor oppnås ikke avklaring • Arbeidet til Miljødirektoratet avventes. • Vegring mot å gi pålegg som rammer uskyldig part? Eksempel: Brev til Miljødirektoratet vedrørende pågående sak. Namsos skytterlag.

  14. Offentlig vs Privat ansvar • Drøfting: • Anleggsstruktur til sivil og offentlig benyttelse • Forsvaret benytter ca 130 sivile skytebaner • Politiet benytter ukjent antall anlegg • I overkant av 100 000 storviltprøver avlegges hvert år, pluss obligatoriske treningsskudd. • Over 200 000 forpliktede besøk på skyteanlegg for å sikre etisk forsvarlig storviltjakt. Jakt er en vesentlig del av norsk kultur og tradisjon.

  15. I hvilken grad skal samfunnet betale for offentlig benyttelse og fremtidig miljøsanering av skyteanlegg? • Offentlig fond? • Offentlige miljømidler? • I hvilken grad skal sivile brukere betale for benyttelse og fremtidig miljøsanering av skyteanlegg? • Miljøavgift på storvilprøver ? • Øvrige brukere, skyttere?

  16. Er det behov for finansiering av opprydning av metallforurensning? • Ja! • metallforurensning et vesentlig problem som innebærer fare for mennesker og dyreliv? • Nei! • metallforurensning et så lite problem at vi kan fortsette slik vi gjør i dag?

  17. Kartlegging av problemomfanget er vesentlig jfr Miljødirektoratets pågående arbeid • Foreløpig konklusjon: I noen tilfeller kan det være behov for opprydning med finansiering utover dagens muligheter. Forebyggende tiltak som eksemplet i reguleringsplan viser, gir iht undersøkelser god effekt. Skal forurensere betale fremtidige kostnader ? Både offentlige og private aktører?

  18. Mulige løsninger for fremtidig opprydning • Forsvarsbygg har i dag erfaring og miljøsanerer militære skyteanlegg. • Sivil organisering: Forurenser søker midler og gjennomfører opprydning? • DFS, som eneste sivile aktør, har kompetanse og gjennomfører i dag miljøtiltak for støy. Ordningen kan eventuelt utvides? • Miljødirektoratet evnt andre kan få et slikt ansvar? Utarbeide krav i Forskrift og veileder?

  19. Det frivillige Skyttervesen Forsvar, sport og god våpenkultur

  20. Krav til etablering av skyteanlegg • Sikkerhet • Støy • Forurensning • Reguleringsplan • Bruksmessig tilpasning: Politi, Forsvar, Sivile (referansegruppe) • Disponering av areal, grunnerverv, ekspropriasjon med mer.

  21. Skytebaneutvalg • Skytebanelovens §2 • Like mange medlemmer fra kommunen som laget • Oppgave: Finne egnet plassering og innstille til vedtak. • Vedtak fattes endelig av kommunestyret etter kommunal prosess.

  22. Prosessen etter vedtatt plan: • Eventuelt gjennomføre ekspropriasjon • Detaljprosjektering, utforming med mer. • Byggesøknader • Finansiering (Spillemidler, innløsning, kommunale midler, dugnad, egenkapital?)

More Related