Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 41

Stord 30.11 2007 Geir Grimstad KS Utdanning PowerPoint PPT Presentation


  • 68 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Stord 30.11 2007 Geir Grimstad KS Utdanning. Kvalitetssystem i grunnskolen Ledelsesutfordringer. Nasjonal utdanningspolitikk Vedtas av stortinget. Departement For tiden Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet Strategier, planer, utøvelse. Fylkesmannen

Download Presentation

Stord 30.11 2007 Geir Grimstad KS Utdanning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

Stord 30.11 2007Geir Grimstad KS Utdanning

Kvalitetssystem i grunnskolen

Ledelsesutfordringer


Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

Nasjonal utdanningspolitikk

Vedtas av stortinget

Departement

For tiden Kunnskapsdepartementet

Utdanningsdirektoratet

Strategier, planer, utøvelse

Fylkesmannen

Tilsyn, kontroll, veiledning

Skoleeier – Eier og drifter av skolen

Kommunestyret er ansvarlig organ

RÅDMANN

§13.10- FORSVARLIG SYSTEM – KVALITETSSIKRING-KVALITETSUTVIKLING

A

C

B

ELEVEN- RETT OG PLIKT TIL OPPLÆRING

MÅLSETTING: ”GAGNS MENNESKE”


Kommunen som skoleeier kommunen som selvstendig rettssubjekt

Kommunen som skoleeierKommunen som selvstendig rettssubjekt

  • Kommunen har handlefrihet så lenge annet ikke følger av særskilt rettslig grunnlag – det er mao begrensningene som krever rettslig grunnlag

  • Rettslig grunnlag;

    -Kommunen som skoleeier (Oppll. §§ 13-1 og 13-2 § 13-10), ot.prp. 46 (1997-1998) s. 9,10, særlig fokus på lokal handlefrihet i ot.prp. 67 (2002-2003) s. 5 mfl, se også Utdanningsdirektoratet i rundskriv 11-2005, ny læreplan og nytt avtaleverk– økt fokus på lokal handlefrihet

  • Kommunen som selvstendig rettssubjekt ;Rt. 2003 s. 670

    Forarbeidene til kommuneloven (ot.prp. nr 42 (1991-1992) s. 61

    Europeiske Charteret for lokalt selvstyre art. 11


Dette inneb rer

Dette innebærer:

  • Ta utgangspunkt i hovedregelen når du leser lov, forskrift og avtaleverket. Det er unntakene som står i lov, forskrift, mv

  • Betydning også som tolkningsprinsipp ved skjønnsmessige lovbestemmelser


Kompetansesystemet i kommunen

Kompetansesystemet i kommunen

  • All myndighet er i utgangspunktet lagt til kommunestyret – kommuneloven § 6

  • Dersom andre organer/personer i kommunen skal treffe vedtak, må det ha hjemmel i delegasjonsreglement eller særlov

  • Oppl. § 9-1 – rektor kompetanse treffe beslutninger vedrørende opplæring


Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

FRA VEILEDER § 13.10Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering ogmyndighetsfordeling (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsnivåene må være klargjort

Rådmann

Kommunalsjef

Rektor

Er dette godt avklart

og dokumentert i de

kommunene dere

representerer ?


Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

FRA VEILEDER § 13.10Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket.

Hva står

opplæringslovens

§ 9.1 om

kravet til rektor?


Oppl ringslova

Opplæringslova

Ӥ9-1.Leiing

    Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.

Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar.Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål.

    Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på.”


Hva ligger i dette krav hva inneb rer fortrulege med den daglege verksemda

Hva ligger i dette krav ?Hva innebærer: ” fortrulege med den daglege verksemda”

En skjønnsmessig vurdering

Momenter:

Være fortrolig med … - ganske strengt krav

Mulighet for tilstedeværelse

Mulighet for aktiv ledelse

Hvor stor skole – ansvar for flere skoler og hvor stor geografisk avstand ?

Det totale antall elever – moment, men ikke avgjørende


Ledelsesutfordring

Ledelsesutfordring:

  • sette fokus på behov for endring

  • skape en kultur og forståelse for vurdering

  • lage arenaer for dialog tilrettelegge for kollektiv læring

  • kunne analysere organisasjonen og behovet for kvalitetstiltak


Ledelsesutfordring1

Ledelsesutfordring:

  • sette fokus på behov for endring

  • skape en kultur og forståelse for vurdering

  • lage arenaer for dialog tilrettelegge for kollektiv læring

  • kunne analysere organisasjonen og behovet for kvalitetstiltak


Ledelsesutfordring2

Ledelsesutfordring:

Rektor må selv delta i den daglige

kvalitetsutviklingen dersom kvalitetsutvikling

skal oppnå troverdighet – det at ledere ikke

har tid til dette arbeidet som leder innebærer

samtidig en erkjennelse om at det er andre

temaer enn kvalitetsutvikling som er viktigere

for lederne


Oppgaver innen kvalitetsledelse

Oppgaver innen kvalitetsledelse

  • Utvikling av skolens ”kvalitetspolitikk” - Hva vil vi på området

  • Utvikling og vedlikehold av skolens vurderings og kvalitetssystem

  • Utvikling av kvalitetsmål på bakgrunn av kunnskap og analyse av skolens resultater og forbedringsmuligheter

  • Tilrettelegge tid og møteplasser for erfaringsdeling og utvikle metoder for deling av erfaringer

  • Bidra til å sikre prosess-eierskap over trinn og ”klassegrenser”

    Bidra til å utvikle en delingskultur

  • Ha utviklingsprogram som holder lærerne oppdatert mht utviklingen

    innen de forskjellige fag

  • Systematisk kompetanseutvikling

  • Ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.


Ledelse av kvalitetsutvikling f lger prinsipper fra den l rende organisasjon

Ledelse av kvalitetsutvikling følger prinsipper fra den lærende organisasjon

  • Felles mål og ambisjoner

  • Systemtenkning

  • Personlig mestring

  • Teamlæring

  • Utvikling er endring av mentale modeller


Mekanismer og handlinger som formidler skolekulturen

Mekanismer og handlinger som formidler skolekulturen

Symboler

Sjargong

Helter

Seremonier

Historier

Myter

Ritualer


Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

Involveringsgrad

Profesjon,

administrasjon,

brukere og

politikere

Grad av

dialogkvalitet

Profesjon,

administrasjon

og brukere

Tatt på alvor. Konsekvens

Sett – på egne premisser

Profesjon og

administrasjon

Får si sin mening

Grad av

faktagrunnlag

Blir ikke hørt eller sett

Kun profesjonen

Ingen

doku-

menta-

sjon

Evaluerings-

resultater

Mål og lær

Evalueringsresultat relatert til kvalitets-standard

Mulige dimensjoner innen ”dialogbasert kvalitetsutvikling”


Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

  • Prinsipper og rammer for kvalitetsarbeide

  • Alt som er viktig kan ikke måles.

  • Likevel skal vi jobbe for å sette oss etterprøvbare mål.

  • Det viktigste for kvaliteten i skolen, er det som skjer

  • i det enkelte klasserommet.

  • Læreren er viktigste skolefaktoren for at eleven skal

  • ha godt utbytte av opplæringen.

  • Kvalitetsvurderingssystemet må ikke skyve fokus og

  • ressurser bort fra dette.

  • Vurderingsarbeid skal være en del av hverdagen og systemet vårt skal gi arenaer for refleksjon over praksis. Involvering av flest mulig aktører ( politikere, foresatte, ansatte og elever )

    Fokus på utvikling.


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Skolebasert vurdering - "Hvor god er vår skole"

    Bruk følgende tre spørsmål i analysen

    1. Hvor gode er vi egentlig

    2. Hvordan vet vi det ?

    3. Hva gjør vi nå


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Jakten på det gode skihoppet

    er ikke jakten på lengdemeter

    og stilkarakterer – men på

    forutsetningene for å oppnå det.

    Mika Kojonkoski


    Mikas kommunikasjon

    Mikas kommunikasjon

    • Alltid se og fremheve det positive

    • Lytte mer enn du snakker

    • Spørre mer enn du svarer

    • Forstå den andres følelser

    • Gi 2/3 ros og 1/3 forslag til forbedringer

    • Gå veien sammen

    • Tålmodighet


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Gangnlege og sjølstendige menneske i heim og samfunn


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring F. eks


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering ogmyndighetsfordeling (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen de ulike ansvarsnivåene har til å ta stilling til om regelverket blir etterlevd, må være klargjort


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket.


    Rutiner for sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger

    Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger.


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand - og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifterBeskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger.


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Administrativt og politisk årshjul danner grunnlag forstyringsdialogen, resultatoppfølgingen, lederoppfølgingen,brukerdialogen og beslutningsprosessene

    Leder- medarbeiderdialog – ambisjoner - forbedringer

    Økonomiplan/handlingsprogram. Grunnlag for gode målsettinger og riktig ressursinnsats

    Nasjonal prøver- testplaner

    Lokale satsinger

    Full rapportering K-styret § 13.10

    Årsmelding Fokus på resultater alle områder

    Folkevalgtdag i K-styret

    Fokus skolens resultater

    2. Tertial Rapportering på

    § 9a fysisk/psykisk miljø

    Dialog og læring – Fokus på forbedringer.


    Beskrivelse av rutiner for oppf lging av kritiske omr der i oppl ringsvirksomheten

    Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.


    En skolevurderingsmodell forskrift 2 1

    En skolevurderingsmodell Forskrift § 2-1

    Trinnets/Gruppens

    Årsmøter

    Oppsummering/

    egenvurdering

    • Vurdering av skolen

    • Som lærende organisasjon

    • Skole/hjem samarbeidet

    • Skolens utviklingsplan

    • Kompetansekartlegging

    • Teamarbeid

    • HMS - rutiner

    • Ledelse - ledelsesutviklng

    • Rekruttering

    • Vurdeing av Elevenes

    • Læringsutbytte

    • Elevsamtalen

    • Mappevurdering

    • Foreldresamtalen

    • Eksamensreultater

    • Leseferdigheter

    • Nasjonale prøver

    • Elevundersøkelsene

    Skolens årlige

    egenvurdering

    Kommunenivå

    Dialog skole/skoleeier

    Rapportering/behandling

    I kommunestyret


    Ledelsesutfordring3

    Ledelsesutfordring:

    • sette fokus på behov for endring

    • skape en kultur og forståelse for vurdering

    • lage arenaer for dialog tilrettelegge for kollektiv læring

    • kunne analysere organisasjonen og behovet for kvalitetstiltak


    Resultatledelse f lger prinsipper fra den l rende organisasjon

    Resultatledelse følger prinsipper fra den lærende organisasjon

    • Felles mål og ambisjoner

    • Systemtenkning

    • Personlig mestring

    • Teamlæring

    • Utvikling er endring av mentale modeller


    Utvikling og resultatplan

    Utvikling og resultatplan

    Skolens resultatmål: Rektors mål/fokus


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Utdanning

    SOSIALISERING

    KULTUR & VERDIER

    ØKONOMI ARBEIDS-MARKED

    GLOBALE UTFORDRINGER/OVERLEVELSE


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Drøfting

    Hva er status i forhold til elementene i et kvalitetssystem

    § 13.10 i din kommune? Hva er status i forhold til forskriftens § 2.1

    Kompetansekrav

    Informasjonskanaler

    Rapporteringsrutiner

    Risikovurdering

    system for oppdatering

    og bruk av systemet

    Vurderingskultur

    Oversikt styringsdokumenter

    organisering og myndighetsfordeling

    Ledelse og resultat

    oppfølgings-

    system

    Opplæringsloven med forskrifter

    Forvaltningsloven, kommuneloven

    Nasjonale læreplaner (forskrift)

    Lokale læreplaner

    Organisasjonskart

    Delegasjonsreglement

    Økonomiplan/budsjett

    Skoleeiers lokale planer (også jf avtaleverket)

    Skolenes planer

    • Risikovurderinger

    • LEDELSE- BRUK – UTVIKLING

    • av §13.10- FORANKRING

    • Virksomhetsbasert vurdering

    • Har vi systematikk?

    • Har vi en kultur for vurdering

    • Har vi arenaer for refleksjon over praksis

    • Sjekkliste for opplæringsloven

    • Med ansvarsbeskrivelser og tid

    • oppfølging og bearbeiding av

    • nasjonalt kvalitetssystem

    • Årshjul/styringshjul

    • Del av kommunenes helhetlig styringssystem

    • Kompetanse om opplæringsloven

    • Behov for opplæring?

    • Klargjøring av ansvarslinjene og myndighetsfordelingen

    • Ansvar for rapportering

    • Rutiner for Informasjonsflyt

    Status

    Status

    Status

    Status

    Utfordring

    Utfordring

    Utfordring

    Utfordring


    Krav til skoleeier 13 10

    Krav til skoleeier § 13.10

    § 13-10.Ansvarsomfang

    Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter

    § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane

    som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.

    Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter

    § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.

    Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter

    § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som

    departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd.


    Forskrift til oppl ringslova

    Forskrift til opplæringslova

    Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda

    § 2-1. Verksemdsbasert vurdering

    Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene

    § 2-2.Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen

    Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa.

    § 2-3. Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane

    Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt.


    Stord 30 11 2007 geir grimstad ks utdanning

    Ledelseutfordringer mellom kulturer

    Managementkulturer

    Behov for helhetlige ledelses og styringssystemer

    Innsats og ytelser kan måles – både

    Kvalitativt og kvantitativt

    Organisasjonen kan effektiviseres til å produsere bedre og billigere tjenester

    Sterk grad av delegering til resultatenheter

    Organisasjonens atferd kan generaliseres - bruk av modeller

    BMS,TQM

    Medarbeideren er en ressurs ( Human kapital) som skal ledes og motiveres

    Ledelse er en universell profesjon

    Skolekultur

    Fremhever det unike i eget arbeid og organisasjonens eksistens og funksjon

    Faglig /profesjonelle mål settes høyere enn politisk styring

    Muntlig tradisjon - liten sans for dokumentasjon

    Stor skepsis til brukerundersøkelser

    Stor skepsis til kvantitative målinger

    Ser ikke stort behov for styring og ledelse

    Aksepterer bare faglig ledelse

    Målstyringskulturer

    Fagprofesjonelle kulturer


  • Login