1 / 13

Befolkningstidene

Befolkningstidene. Velkommen til nettavisen Befolkningstidene.. Trykk på en av linkene for å lese mer om saken. SAKER. Befolkningens historie. Bærekraftig utvikling. Økonomi og fattigdom. Samlet fruktbarhetstall. Norges befolkningsutvikling. Kina 1,3 milliarder mennesker.

brina
Download Presentation

Befolkningstidene

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Befolkningstidene Velkommen til nettavisen Befolkningstidene.. Trykk på en av linkene for å lese mer om saken. SAKER Befolkningens historie Bærekraftig utvikling Økonomi og fattigdom Samlet fruktbarhetstall Norges befolkningsutvikling Kina 1,3 milliarder mennesker Befolkning og samfunnspolitikk Middellevealder Verdens befolkningsvekst Kontakt oss Redaktører: Eskild E. Fors og Emilie Krakeli Oppdatert: 16.02 2004

  2. Befolkningens historie Eskild Engeland Fors I dag er det mennesker overalt, over hele verden. Vi har mestret teknologi og naturen rundt oss til vår fordel. Dette skaper fordeler og problemer. Samtidig som verdens befolkning øker og øker, krever det høyere bruk av naturen og dens ressurser. Mens noen har overflod og lever i ekstrem luksus, er det mange som så vidt overlever på grunn av fattigdom og lav levestandard. Menneskene nesten overtatt jorden. Men slik har det slettes ikke alltid vært. Mennesket har ikke alltid hersket på jorden. Faktisk er det bare 30.000 tusen år siden de første menneskene, homo sapiens sapiens, vandret på jorden. Mennesket er resultatet av millioner av års utvikling og evolusjon. Mennesket var ikke utstyrt med noe naturlig våpen som hoggtenner eller kraftige muskler, istedenfor hadde de en overlegen hjerne, med mulighet for å utforske, samarbeide og skape. Slik skulle menneskene etter hvert legge jorden under seg. En av de første store oppdagelsene som virkelig satte fart på befolkningsveksten, var jordbruket. Man antar at det levde omtrent 10 millioner mennesker da jordbruksrevolusjonen fant sted, for 10.000 år siden. Ved Kristi fødsel for cirka 2000 år siden, på starten av vår tidsregning, hadde verdenbefolkningen steget med 200 til 300 millioner. Allikevel var veksten fortsatt ganske langsom og befolkningsveksten var ikke større enn 0,1 prosent per år. For 10.000 år siden fantes det kun 10 millioner mennesker på jorda Men ettersom tiden gikk kom mennesker stadig på nye ting. Men når befolkningsveksten virkelig økte, var under den industrielle revolusjon, rundt 1800-tallet. Mange nye oppfinnelser bidro til høyere levestandard og mer resurser til alle. Flere steder flyttet folk fra landet og inn til byen. Dette førte til mer produksjon, større bye og flere mennesker. Allerede i løpet av første halvdel av 1800-tallet var antall mennesker økt til 400 millioner mennesker, og i år 1805 hadde verdensbefolkningen nådd en milliard. Etter 105 år hadde den økt med en milliard til. Slik fortsatte det og fortsatte det. Og etter andre verdenskrig økte befolkningsveksten så mye at det kan kalles befolkningseksplosjon. Slik er det nå i dag også. I dag er det mye over 6 milliarder mennesker på jorden, og antallet bare øker. Bilde: www.google.com Tilbake til hovedsiden

  3. Økonomi og fattigdom Eskild Engeland Fors Samtidig som verden tjener gjennomsnittelig mer og mer, blir forskjellen mellom rike og fattige seg stadig større. Mens noen få personer tjener drøssevis med penger på gigantiske milliardindustrier, rammes den fattige delen av verdensbefolkningen av konsekvensene. For å øke produktivitet og inntekt, tar industrien i bruk alle slags forskjellige virkemidler, som kunstige stoffer, sprøytemidler og lignende som skader miljøet. Store fabrikker pumper ut giftig røyk og forårsaker sur nedbør. Alt dette er får at vi skal få mat, varme, elektrisitet og alt mulig annet så raskt og så billig som mulig. Siden 1950 er verdensøkonomien blitt femdoblet. På inntektssiden er verdens gjennomsnittlige inntekt 2,6 ganger høyere enn i 1950. Men det sier jo bare gjennomsnittet. Selv om verden i dag gjennomsnittelig tjener over dobbelt så mye, betyr det ikke at alle i verden tjener mer og har bedre liv. Gjennomsnittstall skjuler store forskjeller mellom regioner, land og mellom forskjellige befolkningsgrupper. På tross av de siste årenes gode utvikling og flere forbedringer, lever fremdeles en fjerdedel av verdensbefolkning på eller under grensen til fattigdom. I dag bor nesten halvparten av verdens befolkning i byer, og et økende antall reiser årlig store avstander med privatbil og i fly. I den rike del av verden har teknologien endret alt fra arbeidsmønstre, familieliv, kommunikasjoner, fritidsaktiviteter til spisevaner og helse. Og etter som tiden går, begynner nå også u-landene å få slike endringer. Hvis disse endringene fortsetter som de gjør i dag, kan få det alvorlige konsekvenser for miljøet etter hvert. Industrien forårsaker store miljøskader Den moderne industrien i Nord-Amerika, Europa og deler av Øst-Asia sluker enormt mye av energi og råmaterialer. Samtidig produserer de store mengder avfall og forurensende utslipp. Industrien bare vokser og vokser og allerede i dag er det årsak til miljøskader i globalt omfang, og til omfattende forurensing. Mange blir rammet av sur nedbør, sprøytningsmidler og andre ting som skyldes industrien og stadig økende produktivitet. Mange av de som bor i byer, puster daglig inn støv og eksos, samtidig som de spiser usunn mat. Mens folk belastes av dårlig helse og usunn mat, tjener industri eierne fett. Bilde: www.google.com Tilbake til hovedsiden Les mer

  4. Økonomi og fattigdom fortsettelse I andre områder, særlig i den fattige del av verden, fører fattigdom og rask befolkningstilvekst til rask nedbrytning av de fornybare ressursene. Det som blir det blir mest brukt av er skog, jordsmonn og ferskvann. Likevel sørger fornybare naturressurser for levebrødet til nærmere en tredel av verdens befolkning. Slitasje på miljøet har derfor ha alvorlige konsekvenser for levestandard og mulighetene til økonomisk utvikling. Når da flere og flere mennesker flytter inn til store byer og industrialiseringen vokser, fører det til høye nivåer av luft og vannforurensning i mange utviklingsland, som oftest rammer de fattige hardest. Over hele verden lever den fattige delen av en bybefolkning som regel i forsømte områder av byen. Der de belastes med forurensning, avfall og dårlig helse, men mangler penger og politisk innflytelse til å kunne bedre forholdene. Grunnen til at dette bare fortsetter, er kun av den grunn, at industrien tjener enormt på det. Hvis en tenker på hvilket problem det er allerede i dag, tenk hvordan det vil bli om dette fortsetter. Verden vil ikke ha mulighet til å tåle overbelastingen. Det må finnes en bedre løsning. Mens andre velter seg i luksus, lever andre i ekstrem fattigdom Bilde: www.google.com Tilbake til hovedsiden Tilbake

  5. Norges befolkningsutvikling Eskild Engeland Fors Norges befolkning ligger i dag på omtrent fire og en halv million mennesker. Gjennom historien har befolkningen og befolkningsveksten i Norge gått mye opp og ned. Pest og epidemier har herjet, folk har emigrert til utlandet, det har lenge vært matmangel og det har skjedd en befolkningseksplosjon. Men de siste årene har det sett ut til at det kan utvikle seg til å bli balanse i den naturlige tilveksten. Norges befolkningsutvikling har gått mye opp og ned opp gjennom årene. På den tiden svartedauden, eller pesten, raste rundt i Europa, var Norge en av de landene som ble aller hardest rammet. Dette førte til at Norges befolkning ble minket til under halvparten og det hadde katastrofale følger for fremtiden. I følge av sykdommer, epidemier sult og nød ble Norge et land med høy fødselsrate og høy dødsrate. Det var særlig mange spedbarn som døde, enten ved fødselen eller før de var blitt noen måneder gamle. Men for omtrent 200 år siden begynte det sakte å komme forandringer. Svartedauden herjet i Europa på 1300-tallet og Norge var en av de landene som ble ble hardest rammet Etter hvert som alle andre europeiske land utviklet seg, fulgte også Norge med. Fra rundt 1820-tallet begynte levestandarden i Norge å bedre seg. Dødsraten sank samtidig som fødselsraten fremdeles var høy. Dette førte til naturlig tilvekst, slik at befolkningen steg. Folk levde bedre, spiste bedre og det kom stadig nye oppfinnelser og ideer som bedret livs kvaliteten. Grønnsaker, som for eksempel poteten, ble også vanlig i Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Flere steder fikk folk bedre helsestell, og boligforhold, noe som betydde mye. Poteten er har blitt en viktig del i det norske kostholdet Bilde: www.google.com Tilbake til hovedsiden Les mer

  6. Norges befolkningsutvikling fortsettelse Etter hvert som flere og flere mennesker flyttet inn i byer og fikk arbeid, sank fødselsraten. Rundt 1900-tallet hadde dødsraten sunket til 0,01 prosent. Folk fikk heller ikke like mange barn mer. Etter hvert utviklet det seg slik at antall barn sank, særlig i byene. Spesielt rundt 1930-tallet ble det født færre barn, dette på grunn av vanskelige økonomiske tider. Befolkningen ble i tilegg redusert ytterliggere ettersom mange utvandret til Amerika. Befolkningsveksten var fremdeles høy, men sank jevnlig. Etter andre verdenskrig, økte fødselraten voldsomt i Norge og resten av Europa. Det skjedde en såkalt befolkningseksplosjon, som varte til slutten av 1960-tallet. Fra da av sank fødselraten kraftig og den har utviklet seg til det den er i dag hvor den ligger på omtrent 0,04 prosent. I dag er det færre som gifter seg, økt utdanning og effektive prevensjonsmidler. Selv verdens befolking ikke vokser like fort som den gjorde før, fødes det fremdeles flere barn, enn antall folk dør. Spesielt i u-land er fødselsraten veldig høy. Allerede i dag begynner dette å bli et problem. Fortsetter det slik kan verden bli overbefolket. Det blir rett og slett for mange mennesker. Norges befolkning har vært mye påvirket opp gjennom tidene I dag lever det 4,5 millioner mennesker i Norge Bilder: www.google.com Tilbake til hovedsiden Tilbake

  7. Befolkning og samfunnspolitikk Eskild Engeland Fors Det ligger mye politikk i spørsmålet om jordas fremtid. Kan dagens utvikling fortsette? Hvor mange mennesker er det plass til på jorda? Hvor mange mennesker vår blå planet virkelig brødfø? Ingen vet hvordan samfunnsutviklingen vil fortsette, men en ting er sikkert, den kan ikke fortsette som den gjør i dag. De fleste av verdens land går sammen og prøver å finne en løsning på det stadig voksende problemet. Det har vært arrangert flere store konferanser verden over, hvor befolkningsutvikling og befolkningspolitikken diskuteres. FN er en organisasjon som gjør dette ofte. Som eksempel kan vi se på den meget kjente befolkningskonferansen i Kairo i 1994. Utsendinger fra hele 179 land vedtok her ”Verdens handlingsplan for befolkning”. Målet med denne planen er å stabilisere verdens befolkning innen år 2050. Da anslås det å være omtrent åtte til ni milliarder mennesker på jorden. Sluttresultatet ble nesten enstemning. Jordens kapasitet er nær ved å bli nådd. Selv om man til slutt ble enige om målet med stabilisering av befolkings veksten, ble det ikke satt i gang noen felles tiltak. Men det kom mange viktige vedtak. Et viktig vedtak som flere av konferansedeltakerne støttet, var et omfattende arbeid om å øke kvinners status i verdens fattige og utviklings land. Dette kan man gjøre med blant annet bedre undervisning og høyere utdanning. Det skal også arbeides med veiledning til de mer enn120 millioner kvinnene som ønsker å begrense antallet barn, men ikke har råd til skikkelig familieplanlegging. Det er klar sammenheng mellom kvinners utdanning og kunnskapsnivå og antall barn de føder. Samtidig som kunnskapsnivået stiger, synker antallet barnefødsler og det samlede fruktbarhetstallet (SFT) blir mindre. Hvis dette vedtaket blir satt ordentlig i gang, kan det hjelpe mye på stabiliseringen av jordas befolkning. Det har også vært mye snakk om jordas mat produksjon. Flere eksperter hevder at jordas produksjon av matvarer som korn og kjøtt kan fordobles fra det er i dag. I dette tilfellet kunne det bety at også jordas befolking kunne fordobles om mat og kostholds fordelingen verden over ble uforandret. I dag er fordelingen av mat og luksusvarer veldig skjevt fordelt. Men om ekspertene har tenkt riktig, kunne jordens befolkning økes til omtrent femten milliarder. Dette forutsett at alle mennesker, inkludert de rike og industrilandene, kun spiste det de trengte. Men om hele verden skulle spist like mye som industrilandene gjør, hadde det kun vært mat nok til drøye fem og en halv milliarder mennesker. Selv om verdens matproduksjon ble fordoblet. Det sier noe om hvor stor forskjell det er mellom menneskene i verden. Politikere møtes stadig for å diskutere nye vedtak og samfunnsproblemer. Forhåpentligvis finner man til slutt en endelig løsning som jorden kan leve med. Tilbake til hovedsiden

  8. Verdens befolkningsvekst Eksperter har regnet ut at fra 1950 til 2000 har jorden befolkning økt med 3 milliarder til dagens tall på 6 milliarder. Statistikk viser at i år 2050 vil det ha økt med yenda 3 milliarder til 9 milliarder. Verdens befolkning vokser er under konstant vekst. Når vi startet dette prosjektet i desember 2003, lå jordens befolkning på omtrent 6385748134 mennesker. (seks milliarder, tre hundre og åttifem millioner, syv hundre og åttien tusen, et hundre og trettifire) For å få en konstant oppdatert oversikt over verdens nåværende befolkning, kan du besøke denne siden: http://www.ibiblio.org/lunarbin/worldpop Statistikk: www.google.com Tilbake til hovedsiden

  9. Bærekraftig utvikling Hvordan går det egentlig med miljøarbeidet I Norge 15 år etter Brundtland-rapporten? Er vi på rett vei? Av: Emilie Krakeli Bærekraftig utvikling har som mål å forbedre Levevilkår for mennesker i verden ved å øke Utnyttelsen av verdens naturresurser uten å Overskride jordens evne til å opprettholde Produksjonen over tid. Hvis man fortsetter og overutnytte naturresursene Kan man risikere at høstings overskuddet i fremtiden Går ned slik at folks levevilkår forverres over tid. Målet er og utnytte naturresursene på en slik måte At man ikke tar ut mer resurser enn det Jorda har kapasitet til og fornye. Man trenger Med andre ord å ha en balanse mellom høsting Og produksjon i over tid. For å oppnå Dette kreves ulike tiltak i forskjellige deler Av verden. FREMTIDENS KLIMA? Mennesket påvirker klimaet på jorda, Blant annet gjennom utslipp av co2 og Andre klima gasser. Beregninger tyder på at Middeltemperaturen kan stige med 1,4-5,8 C fram til 2100. Det kan føre til stigning i havnivået på rundt 10-90 cm. Havet stiger fordi vann utvider seg når det Blir varmere, og fordi noen isbreer kan smelte. Hvor mye temperaturen øker, kommer blant annet An på hvor mye klima gasser som slippes ut. Utslippende styres delvis av hvor mange mennesker Det finnes i verden. Jo flere mennesker, jo mer utslipp. Dessuten kommer det an på hvor rike mennesker er, jo Rikere vi er, jo mer slipper vi som regel mer klima gasser Ut. Men samtidig er de t avgjørende hvilke energi kilder Vi velger. Fossile brensler (olje,kull og gass) gir utslipp Av klima gasser, mens fornybare energikilder som Vindkraft ikke gir slike utslipp. Sist, men ikke munst, Forurenser vi mindre hvis vi har teknologi som Bruker energien effektivt. Tilbake til hovedsiden

  10. Samlet fruktbarhetstall 1 067 489 barn er bosatt i Norge per 1. Januar 2002. Barn og unge utgjorde dermed omtrent En fjerdedel av befolkningen. Av disse var det 51% gutter og 49% jenter. De fleste barn var 10 og 11 år gamle. Barn og unge er her regnet som personer under 18 år, det vil si under myndighetsalder. Dette er i tråd med norsk lov Og FNs konvensjonen om barnets rettigheter. Av: Emilie Krakeli I 1998 ble det født 58 400 barn i Norge. I samlet fruktbarhetstall utgjorde dette 1.81 barn per Kvinne. Det er første gang siden 1988 at fødselstallene Synker under 59 000. Perioden fra 1988 og til viser seg til å være sikker. Fødselsraten Har ca ligget på 60 000 fødsler per år. De to siste årene har dette sunket. Vi ligger nå lavere enn Vi noen gang har gjort på 10 år. FREMTIDENS KLIMA? Mennesket påvirker klimaet på jorda, Blant annet gjennom utslipp av co2 og Andre klima gasser. Beregninger tyder på at Middeltemperaturen kan stige med 1,4-5,8 C fram til 2100. Det kan føre til stigning i havnivået på rundt 10-90 cm. Havet stiger fordi vann utvider seg når det Blir varmere, og fordi noen isbreer kan smelte. Hvor mye temperaturen øker, kommer blant annet An på hvor mye klima gasser som slippes ut. Utslippende styres delvis av hvor mange mennesker Det finnes i verden. Jo flere mennesker, jo mer utslipp. Dessuten kommer det an på hvor rike mennesker er, jo Rikere vi er, jo mer slipper vi som regel mer klima gasser Ut. Men samtidig er de t avgjørende hvilke energi kilder Vi velger. Fossile brensler (olje,kull og gass) gir utslipp Av klima gasser, mens fornybare energikilder som Vindkraft ikke gir slike utslipp. Sist, men ikke munst, Forurenser vi mindre hvis vi har teknologi som Bruker energien effektivt. Tilbake til hovedsiden

  11. Kina 1,3 milliarder mennesker For kort tid siden startet seks millioner Opplærte kinesere verdenshistorien største Prosjekt! I løpet av de nærmeste 2 ukene Skal de besøke alle kinas anslagsvis 350 millioner husholdninger og telle innbyggerne. Av: Emilie Krakeli Når tellingene er fullført og tallene er analysert, Vil de sansynlighvis lande på tallet 1,3 milliarder. Men det enste som er sikkert, er at befolkningstallet Er betraktelig høyere en for 10 år siden hvor de tok En undersøkelse, da var resultatet: 1 133 680 000 mennesker. I følge offisiell statistikk var folketallet ved siste årtusen skifte 1,259 milliarder. Men noen mener at det virkelige tallet kan være opptil 200 millioner høyere. Kineserne skal ikke bare telles, de blir også bedt om å Svare på en serie spørsmål som noen vil Oppfatte som nærgående. Innenfor kjøkkenet Til toalettet, hus leie osv… På det andre plan kommer det også til å være På det andre plan kommer det også til å være Andre problemer når de gjelder tellingen, det Unormalt høye overskuddet på guttebarn Og størrelsen på den ”flytende” befolkningen. Som alle sikkert vet er reglen har en familie Bare lov til å ha ett barn i familien. Sånn er det enda i storbyene, men på landet Kan de få 2 barn hvis den første er en jente, Men ikke alt dette blir tatt alvorlig, Man kan finne flere familier på landet Med både 5 eller 6 barn. Nå håper myndighetene i Kina at de kan få oversikt over brudd på ettbarns- politikken. Og sjefen for kinas statistiske sentral byrå, Zhang Weimin forsikrer: Opplysninger som samles inn under folketellingen, Vil ikke bli brukt for straffe noen for deres Tidligere feilgrep. Tilbake til hovedsiden Les mer

  12. Kina 1,3 milliarder mennesker fortsettelse Et annet problem er overskuddet på gutter. Det normale I en befolkning er at det er 105 gutter for hver 100 jenter. I Kina er det forholdet trolig mer en 120 til 100. Enten fordi jentefostre blir abortert, Fordi jente spedbarn tas av dage eller fordi nyfødte jenter Gjemmes bort, sånn at familien kan prøve å Skaffe seg en ny arving. Det vil komme som en gledelig Overraskelse om mange jenter nå blir oppdaget bortgjemt. Ved forrige telling, i 1990, ble tallet anslått til 50 Millioner. Nå tror mange at det er kommet opp i 200 millioner. Resultatet ventes i Februar! I dag bor det mye over en milliard mennesker i Kina Bilde: www.google.com Tilbake til hovedsiden Tilbake

  13. Levealder Fra 2000 til 2001 økte den forventede levealderen For både menn og kvinner i Norge. I løpet av de siste 30 årene er levealderen for menn Økt med 5 år og for kvinner med vel 4 år. Av: Emilie Krakeli Tydeligvis øker levealderen for alle for tiden, forskjellen mellom Kjønnene er mindre. Fra 2000 til 2001 økte forventet levealder Med 0,25 år for gutter og 0,15 for jenter. Dette vil si 76,2 og 81,9 år. I Europa handler det om Frankrike, Spania og Italia som har Høyere levealder for kvinner som da har 82,2 år, 82,0 år og 81,6 år. En av årsakene til at vi i Norge kan forvente å bli eldre, er at Vi har en ganske lav spedbarnsdødelighet i landet. I 2001 hadde Akershus lavest spedbarnsdødelighet av fylkene, Med 2,7 døde under ett år per 1.000 levende fødte. Deretter kommer Nord-Trøndelag med 3.0 og Sogn og Fjordane med 3,2. Av de 44.000 personene som døde i 2001 var 54% av 80 år og eldre. Vel 60% av de på over 80 og over som døde var kvinner. Hvert år blir det født over 85 millioner mennesker Mennesker lever lenger og lenger Bilde: www.google.com Tilbake til hovedsiden

More Related