1 / 16

OTH – Åfjord 30.april

OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:. Behovs-pyramiden (igjen..) etter Maslow . Selv- realisering. Skole / læring / utdanning, fritidsinteresser, ol. Selvverd og anerkjennelse. Kunne tenke positivt om seg selv. .

blue
Download Presentation

OTH – Åfjord 30.april

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. OTH – Åfjord 30.april

  2. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:

  3. Behovs-pyramiden (igjen..)etter Maslow Selv- realisering Skole / læring / utdanning, fritidsinteresser, ol Selvverd og anerkjennelse Kunne tenke positivt om seg selv. Sosiale behov Relasjoner 1: Tilhørighet, vennskap. Trygghet Relasjoner 2: Trygg på ikke å bli plaget, men å bli sett og verdsatt (profesjonell omsorg) Fysiske behov Mat, klær, heim, kjærlighet (personlig omsorg)

  4. Sosiale behov 1 • Behov for et individuelt forhold til med-elever og lærer • Forhold mellom elevgruppa og læreren • Favoriseringsgrøfta • rettferdighetsbehovet • Relasjoner mellom elevene • Elevene stiller med ulike forutsetninger og ferdigheter. • Behov for å høre til i interessegrupper og klikker • ”Behov” for utestenging uthenging og andre mobbefenomener Lærers forhold forskjellige klasser/ grupper. • Favorisering av klasser / grupper • verdsetting

  5. Sosiale behov 2Påvirkningsmulighet for lærer: • Elevsamtalen med fokus på elevens sterke sider. • Klassens ”time” • Lærerens krav til elevene (læringsmiljø, sosialt og faglig, vennskap og bevisstgjøring omkring ulike typer mobbing). Viktig ved start av skoleår. • Elevenes ønsker overfor lærer (viktig ved starten av skoleår). • utvikle gruppetilhørighet. • Utvikle positiv ”Vi følelse” • Vi skal gjøre hverandre gode. (j.fr. ref. til Nils Arne Eggen i forrige tilbakemelding powerpoint bilde nr 4 ovenfor). • Vise lojalitet mot gruppa utad. • Vise lojalitet mot andre grupper

  6. Behov for trygghet 1 • Opplevelse av å bli sett • Som individ • faglig • Oppleve å bli verdsatt, for den du er • Opplevelse av å bli forstått. • Oppleve å bli respektert og tatt på alvor • Av lærer • Av medelevene

  7. Trygghet 2 • Behov for strukturert ledelse • Trygg på læreren som klasseleder, - kunne stole på at lærer håndterer situasjoner som kan oppstå på en god måte • ….(klasseledelse Rita Riksaasen)) • Trygg på at tilbakemeldinger fra lærer og medelever er velmenende, konstruktive (ikke ironi lattrliggjøring etc) • Trygg på at det er mulig å lykkes faglig. • Trygt å spørre om hjelp og å si noe i klassen • Trygg på at du får oppgaver som du kan mestre. • Trygg på at målene er oppnåelige.

  8. Trygghet 3 • Trygg på at læreren bryr seg om hver enkelt • Visshet om å være likt (læreren svært sentral). • Hvordan kan en elev vite om han er likt? • Hva gjør du som lærer for at eleven skal oppfatte at du liker ham. • ”Profesjonell” omsorg og involvering • Profesjonell omsorg en viktig del av det å være lærer • ”Personlig” omsorg • En del av det å være foreldre / besteforeldre/ andre foresatte • Plikt til å melde fra hvis en elev mangler personlig omsorg. (Profesjonell omsorg skal ikke erstatte manglende personlig omsorg).

  9. Trygghet 4trygghet i relasjoner • Individuell identitetsutvikling • Individets rolle i gruppa • Individene vurderer hvordan man kan opptre i gruppa • Hva som påvirker individenes rolle i gruppa • Relasjonelle bindinger. • Frykt / trygghet • Kollektiv identitetsutvikling • spesifikk gruppeidentitet. (forskjellig opptreden i ulike settinger og forhold til forskjellige lærere. • Hva påvirker gruppeidentiteten? • Viktige personers omtale av gruppa. • Klasseledelsen • symboler

  10. Påvirkningsmulighet på elevens trygghet 1 • Et våkent øye for enkeltelever, og deres individuelle behov i skolesituasjonen. -profesjonell omsorg, profesjonell involvering og forståelse. • individuelle henvendelser både i og utenom klassen en effektiv strategi i relasjonsbygging • jevn fordeling av faglig oppmerksomhet mellom elevene i timene • våkent øye på klassen som helhet. Benytt jevnlig litt tid til metakokognisjon med elevene om læringsmiljøet i gruppa. • Annet? Kom med innspill..

  11. Påvirkningsmulighet på elevens trygghet 2 • Indiviuell tilpasning og mål i samarbeid med den enkelte elev. (Eventuelt se på sakkyndige vurderinger). • Lojalitet mot gruppa. • Omtale er den beste / men også den verste reklame. • Det er en menneskelig egenskap å bli påvirket av andres vurdering og forventninger til oss. • Vi søker etter andres vurdering av oss både på gruppenivå og individnivå • Signaliser tydelig (realistiske) forventninger til elevene.

  12. Sosiale behov, trygghetsbehov og selvbeskyttelse Vi har alle et grunnleggende behov for å tenke positivt om oss selv. Vi vil dermed søke etter sammenhenger og personer som kan bekrefte dette behovet og… Vi vil søke å devaluere betydningen av personer og sammenhenger som underminerer en positiv selvoppfatning. Forsvarsstrategier (Selvbeskyttelse) • Selektivt valg av verdier (vurderer høyest det vi er gode på) • Selektiv tolkning (egen tolkning oppveier andres tolkning). • Selektivt valg av aspirasjonsnivå (mestringserfaring og sosial sammenlign.) • Selektivt valg av situasjoner og aktiviteter (Hva kan jeg lykkes med?) • Selektivt valg av referansegruppe (søker sammen med likesinnede, -de som forstår og liker meg) • Avvik som selvbeskyttelse

  13. At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver der ikke kan det, han er i en indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere enn han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mer-Fostanden ham slet ikke” Søren Kierkegaard (1813-1855) Selvverd og anerkjennelse Maslow Kierkegaard Selv-realisering Soiale behov Behov for trygghet Fysiske behov

  14. Behovs-pyramiden etter Maslow (noe modifisert og supplert av meg) Pedagogisk tilrettelegging Selv- realisering Skole, utdanning, fritidsinteresser, utforsking, forståelse Selvverd og anerkjennelse Kunne tenke positivt om seg selv. Ped. konsekv Kierkegaard: Kunnskap om. og Kjennskap til Sosiale behov Tilhørighet, vennskap. Ped. Konsekv.? Følelsesmessige behov Trygghet, å bli verdsatt. Ped. Konsekv. Fysiske behov Mat, klær, hus/heim……

  15. Behovspyramiden gir utfordringer. • Utfordringer for læreren • Pedagogisk utfordring • Når vi vet at motivasjon er avhengig av mestring • Utfordring på klasseledelse • Når vi vet at læreren er den viktigste enkelt-faktor i elevenes læring. • Utfordring på relasjonsbygging og profesjonell omsorg • Når vi vet at en forutsetning for effektiv læring er at grunnleggende behov er dekket

  16. Takk for oppmerksomhetenMartin Meland 24.05.2010.

More Related