Forslag til bussmateriellstrategi i ruter dialogkonferanse ii
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 44

Forslag til bussmateriellstrategi i Ruter Dialogkonferanse II PowerPoint PPT Presentation


  • 134 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Forslag til bussmateriellstrategi i Ruter Dialogkonferanse II. Oslo, 18.11.2013 Espen Martinsen, leder strategi. Passerte 300 millioner reiser i 2012. Buss 86 mill 47mill 133 mill 44 %. T-bane 82 mill 27 %. Trikk 48 mill 16 %. NSB-tog 27 mill 9 %. Flytoget 6 mill 2 %. Båt

Download Presentation

Forslag til bussmateriellstrategi i Ruter Dialogkonferanse II

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Forslag til bussmateriellstrategi i ruter dialogkonferanse ii

Forslag til bussmateriellstrategi i RuterDialogkonferanse II

Oslo, 18.11.2013

Espen Martinsen, leder strategi


Forslag til bussmateriellstrategi i ruter dialogkonferanse ii

Passerte 300 millioner reiser i 2012

Buss

86 mill 47mill

133 mill

44 %

T-bane

82 mill

27 %

Trikk

48 mill

16 %

NSB-tog

27 mill

9 %

Flytoget

6 mill

2 %

Båt

4,5 mill

1,5 %

54 % skinnegående, elektrisk fornybar energi

Nær 60 % av kollektivtrafikken i Norge


Resultater siste 5 r

Resultater siste 5 år

Indeks: 2007=100


Bakgrunn

BAKGRUNN


H y kundetilfredshet

Høy kundetilfredshet

  • Positiv utvikling på alle kvalitets-elemneter

  • Historisk høyt nivå (for høyt?) på enkelte områder

  • Komfort er ikke en driver for økt etterspørsel alene.

Kilde: Tilfredshetscore for Oslo og Akershus, %-andel tilfreds eller svært tilfreds. Fra BEST (Europeisk benchmarking)


Attraktivt tilbud n dvendig for n nye kundegrupper

Attraktivt tilbud nødvendig for å nå nye kundegrupper

  • Ruter skal ta veksten i motorisert trafikk:

    • Enten ved at høyfrekvente kunder reiser mer.

    • Og/eller ved at flere begynner å reise med oss.

  • Betinger at tilbudet framstår som attraktivt.

Kilde: Ruter holdningsbaserte segmenteringsmodell


Stordriftsfordelene uteblir

Stordriftsfordelene uteblir…

  • Antall reiser +38 %.

  • Enhetskostnader buss +8%

  • Skyldes dels eksterne forhold (lovverk, direktiver, lønn, markedsforhold, mv)

  • Men vi må også lete etter andre årsaker.

Kilde: Ruter årsrapport


Kostnadselementer knyttet til ruters busstrafikk

Kostnadselementer knyttet til Ruters busstrafikk

  • Kapitalkostnader utgjør typisk 20 % av totalkostnaden i en busskontrakt

  • Ruter må ha realistiske forventinger til potensialet for besparelse.


Hypoteser

Hypoteser

  • Følgende utsagn er listet opp i prosjektmandatet:

    • Detaljerte krav til bussmateriellet i anbudene kan føre til at ellers brukbare løsninger utelukkes, og at leverandører favoriseres.

    • Busser som har avsluttet oppdrag i Ruter sitt område, kan også benyttes i andre kontrakter i Ruters områder eller andre steder i Norge.

    • Det er ikke alltid samsvar mellom bussen som kjører og markedet som skal betjenes, og kan gi unødvendig dyre løsninger.

    • Midlertidig eller permanent omdisponering av materiell innenfor Ruters område vanskeliggjøres av ulike krav i ulike kontrakter.

  • Ruters markedskontakt bl a dialogkonferanse 11.1.2013 bekrefter at dette er eksempler på aktuelle problemstillinger, og dette alene tilsier at materiellkravene må jobbes med.


Forslag til bussmateriellstrategi i ruter dialogkonferanse ii

MÅL


M lene for materiellstrategien

Målene for materiellstrategien

  • Posisjonsmål:

    • Utvikle Ruter til å bli Norges ledende kompetansemiljø for innkjøp av kollektivtrafikk.

  • Effektmål:

    • sende signaler til markedet,

    • legge til rette for nasjonale standarder,

    • sørge for økt forutsigbarhet på lang sikt slik at operatørene kan innrette seg deretter,

    • sørge for rett buss på rett sted i Ruterområdet,

    • sikre gode kundeløsninger til riktig pris.

  • Resultatmål:

    • forankring av analyser og løsningsskisser,

    • utvikling vav en oppdatert materiellbeskrivelse til bruk ved kommende anbud som konkretiserer strategien,

    • enhetskostnader for buss skal ikke øke.


Dagens situasjon

DAGENS SITUASJON


Forslag til bussmateriellstrategi i ruter dialogkonferanse ii

Utvikling innen utvalgte områder som er viktige for en bussmateriellstrategi.

Preget av større konkurranse

Standardisering

Produksjon

Spesialbygde løsninger

Inkluderer deler av infrastrukturen

Avvik fra standard blir dyrere

Økt standardisering i produksjonsprosessen

Busser med egen infrastruktur?

Mange varianter i utstyret

Få varianter i utstyret

Endringer bussmateriell

Vurdere endringer i designmanualen

Tekniske krav

Funksjonskrav

Endring i markedsføring av busstilbudet

Eksempel: Klimaanlegg standardutstyr

AC ekstrautstyr

Fossilfri

I dag

2020

Administrasjonsselskap kjøper

busstjenester av operatører

Ruter gjennomfører forutsigbare bestillinger av

busstjenester basert på strategi

Integrerte selskaper med egen busspark

Operatører kjøper eller leier busser med tilbakeleveringsavtale

Aktørenes roller

Operatørene får et større ansvar for å tilby riktige busser

Enkle innkjøpsprosesser

Kontraktens betydning øker

Juridisk og teknisk kompetanse blir mer kritisk

Teknologiskifte – gammel parallelt med ny

Ny teknologi etablert som standard

Eksperimentering med annen teknologi

Noen teknologier utkrystalliseres

Teknologi

Dieselbuss

Fossilfribuss

Euro VII??

Euro III

Euro IV

Euro V

Euro VI


Analyser

ANALYSER


Tekniske krav vs funksjonelle krav

Tekniske krav vs. funksjonelle krav

  • Leveransen kan spesifiseres på to måter:

    • Tekniske krav/Spesifikasjonskrav inneholder normalt en konkret løsning på det som etterspørres av oppdragsgiver. Løsningen er normalt beskrevet med kvantifiserbare spesifikasjoner, som lett kan følges opp/måles av oppdragsgiver. Leverandøren/tilbyder må tilby det som oppdragsgiver krever, uavhengig av om leverandøren/tilbyder vet at det finnes bedre løsninger han kunne ha tilbudt.

    • Funksjonskrav beskrives på en enkel og informativ måte med fokus på resultat og effekter uten å angi for mange detaljer eller spesifiserte løsninger. Her er det opp til leverandøren/tilbyder å ha tilstrekkelig kunnskap til å finne ut hvordan det skal løses og hva som trengs for å løse leveransen basert på den informasjonen som gis av oppdragsgiver.


Tekniske krav vs funksjonelle krav 2

Tekniske krav vs. funksjonelle krav (2)

  • Når Ruter skal stille krav til kapasitet kan dette gjøres med enten tekniske krav eller funksjonskrav:

    • Situasjon A: Et teknisk krav vil stille krav til bussens lengde, antall seter og ståplasser. Operatøren vil enten kunne tilby en nybygd buss som tilfredsstiller kravene, eller en ombygd buss med spesialløsninger som tilfredsstiller kravene.

    • Situasjon B: Et funksjonskrav vil beskrive markedet på linjen bussene skal benyttes på, og operatøren vil tilby busser som egner seg til markedet. Operatøren vil tilby den standardbussen som svarer best til funksjonskravet. Ruters rolle er å evaluere hvilken operatør som har tilbudt den mest hensiktsmessige bussen.

    • Nøkkelspørsmål:

      • Vi stille helt nye krav til bransjen, er dere klare for dette?

      • Vil stille helt nye krav til Ruter, er vi klare for det?


Analyse av busskostnader

Analyse av busskostnader

  • Leddbuss ca. 14 % dyrere enn 12 meters buss med laventré pr time.

Figuren viser estimert fordeling av driftskostnader ved forskjellige busstyper/størrelser.

Tallgrunnlaget er hentet fra drøftingsnotatet (Cowi 2012) som tar utgangspunkt i en antatt timepris på 850 kr for en 12 m høygulvsbuss og gjennomsnittlig kjøretid og kjørelengde for Ruters busser.


Analyse av busskostnader 2

Analyse av busskostnader (2)

  • Leddbuss ca. 20 % rimeligere enn 12 meters buss med laventré pr passasjerkm.

Figuren viser estimert fordeling av driftskostnader ved forskjellige busstyper/størrelser, fordelt på de ulike busstypenes kapasitet.

Tallgrunnlaget er hentet fra drøftingsnotatet (Cowi 2012) som tar utgangspunkt i en antatt timepris på 850 kr for en 12 m høygulvsbuss og gjennomsnittlig kjøretid og kjørelengde for Ruters busser. Kapasitet inkluderer både sitte- og ståplasser.


Kontraktens st rrelse og lengde

Kontraktens størrelse og lengde

  • I dag lyser Ruter normalt ut anbud med kontraktvarighet 7 år med mulighet for opsjon på ytterligere tre år (1+1+1). Det er foretatt en gjennomgang av kontraktenes størrelse og lengde opp mot måloppnåelse, slik at det kan vurderes om det er hensiktsmessig å fortsette med eller endre denne praksisen.

  • Kontraktenes størrelse vil normalt ha betydning for (her):

    • Innkjøpsprisen på busser.

    • Stordrift.

    • Potensial for kjøreplanoptimalisering vs graden av tomkjøring

    • Bussanleggsstruktur

    • Tilbydere (antall aktører og hvem)


Kontraktens st rrelse og lengde 2

Kontraktens størrelse og lengde (2)

Kostnad og levetid for en buss varierer med busstype, produksjon og slitasje.

Vi tar utgangspunkt i en buss som koster 2 millioner og har 10 års avskrivningstid. Årlig avskrivning blir da 200 000 kr. Årlig avskrivning overstiger typisk årlig vedlikeholdskostnad*.

Bussens verdi

2 000 000

1 500 000

Lav slitasje og produksjon kan gi lengre levetid

* Cowi (2012) oppgir årlig vedlikeholdskostnad til 1,10 kr per km, som et gjennomsnitt over hele bussens levetid, mens utgiftene øker i takt med bussens alder.

1 000 000

Typisk avskrivning for gjennomsnittlig buss og produksjon

Høy slitasje og produksjon kan gi kortere levetid

500 000

Årlig avskrivning 200 000 (for buss med 10 års levetid)

Årlig vedlikehold (gjennomsnittlig produksjon)

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Levetid og avskrivningsperiode buss

Utgangspunktet er en buss med 10 års levetid


Eks kontraktslengde 10 r og nye busser

Eks.: Kontraktslengde 10 år og nye busser

  • I stor grad leasing med gjenkjøpsavtale.

  • I praksis ikke lineær avskriving.

  • Bruktverdi ved kontraktens utløp > 0.

  • Gir illustrasjonen et riktig bilde?

  • Årlig kapitalkostnad 200.000 kr (basert på en del forutsetninger)

    • Nivå 2


Eks kontraktslengde 7 r og nye busser

Eks.: Kontraktslengde 7 år og nye busser

  • Årlig kapitalkostnad: 280.000 kr


Eks kontraktslengde 7 r og brukte busser inntil 3 r

Eks.: Kontraktslengde 7 år og brukte busser (inntil 3 år)

  • Årlig kapitalkostnad: 200.000 kr

    • Nivå 2


Strategi

STRATEGI


Ruter vil

Ruter vil…

  • Utnytte den samlede kompetansen bedre.

  • Standardisere i stedet for å skreddersy.

  • Ruter vil øke bruken av funksjonelle krav på bekostning av tekniske krav

  • Ta kundene med på råd og kommunisere kundebehov til næringen.

  • Sørge for rett buss på rett sted ved å rydde opp i antall kategorier og legge mer av ansvaret på operatøren.

  • Utvikle kontrakter som åpner for flåtestyring og gir mer fleksibilitet.

  • Implementere en materiellstrategi som peker framover og tar inn kommersiell tilgjengelig teknologi.

  • Rydde i anbudsdokumentene bl a unngå gjentakelse av lovverk.

  • Gå foran ved å legge til rette for nasjonal standard for busser.

  • Legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav.


Ruter vil utnytte den samlede kompetansen bedre

1.

Ruter vil utnytte den samlede kompetansen bedre

  • Ved å overlate flere beslutninger om bussmateriell til operatørene ved nye anbud.

  • Gjennom god kontraktsoppfølging av dagens kontrakter

  • Og ved godt forarbeid til nye konkurranser, herunder organisere dialogkonferanser, og delta på fagmøter/konferanser hvor bransjen møtes.


Ruter vil standardisere i stedet for skreddersy

2.

Ruter vil standardisere i stedet for å skreddersy

  • Endringer i produksjonsprosesser medfører økt standardisering av bussmateriell, og at avvik fra standard er dyrere enn tidligere.

  • Ruter vil legge til rette for nasjonale standarder gjennom Kollektivtrafikkforeningen.

  • Ruter vil ved framleggelse av denne strategien og fortløpende i de videre arbeider vurdere nødvendigheten ved avvik fra standard (kost-nytte). Gjennomgang av «Ruterkrav»..


Ruter vil ke bruken av funksjonelle krav p bekostning av tekniske krav

3.

Ruter vil øke bruken av funksjonelle krav på bekostning av tekniske krav

  • Kollektivtilbudet skal framstå som attraktivt og det må dermed stilles krav.

  • Mengden av krav påvirker kostnadene. Tekniske krav bidrar til økte kostnader, mens funksjonskrav kan ha potensial for å bidra til kostnadsreduksjon.

  • Økt bruk av funksjonskrav tilrettelegger for innovasjon, bygger på operatørenes erfaring, og det åpner for fullgode løsninger som ellers kunne vært oversett.

  • Økt bruk av funksjonelle krav betinger økt kompetanse hos Ruter og hos operatørene.


Ruter vil ta kundene med p r d og kommunisere kundebehov til n ringen

4.

Ruter vil ta kundene med på råd og kommunisere kundebehov til næringen

  • Utenfra og inn-perspektiv

  • Triangulering – kunder, eksperter og beste praksis


Ruter vil ta kundene med p r d og kommunisere kundebehov til n ringen 2

4.

Ruter vil ta kundene med på råd og kommunisere kundebehov til næringen (2)

«Bussene bør få enda flere sitteplasser!» «Sitteplass til alle!» «Bør ikke være plass til mange barnevogner i rush – gi oss mer seter.»

«Bort med 4er-gruppene og erstatt med doble seter i kjøreretning.» «Fjerne tjukkassetene i front – de er bare irriterende.»

«For smale og harde seter.»

«Bedre lufteanlegg.» «Mer fokus på inneklima.»

«Gratis Wifi.»

«Mer stillegående.» «Mindre støy.» «Bråker for mye i motoren.»

«Bedre informasjonssystem som informerer kundene om overganger.»

«Universelt utformet.» «Bedre plass til barnevogner og rullestoler.»

«Buss der folk får sitte og ikke står for tett = behagelig buss.»

«Kvaliteten er i dag god frem til bussene overfylles, da blir de ueffektive og lite attraktive.»

«Komforten er god så lenge bussene ikke er for fulle.»

«I dag opplever jeg mange av bussene som trange (komfort), dårlig med sitteplass (kvalitet), men med veldig bra opplegg rundt miljøperspektivet.»

«Leddbusser på alle (populære) busslinjer».

«Hyppige avganger». «Bedre fremkommelighet.»

«Alt for mange sjåfører kjører ukomfortabelt.»

Noen sitater:


Forslag til bussmateriellstrategi i ruter dialogkonferanse ii

5.

Ruter vil sørge for rett buss på rett sted ved færre buss kategorier og legge mer ansvar på operatøren

Følgende dørordninger etterstrebes:

  • Det er foretatt fullstendig gjennomgang av hele Ruters trafikkområde mht forenkling.

  • Eks dører; færre kategorier beskrives, samtidig benyttes formulering som «etterstrebes» og funksjonelt krav om at bussene «skal være egnede for oppdraget»

  • Variasjoner i bussparken som skyldes bruk av funksjonelle krav er OK, men store (og til dels ubegrunnede) variasjoner som følge av tekniske krav må unngås.

Antall variasjoner av dører som benyttes i Ruters trafikk i dag:


Ruter vil utvikle kontrakter som pner for fl testyring og gir mer fleksibilitet

6.

Ruter vil utvikle kontrakter som åpner for flåtestyring og gir mer fleksibilitet

  • Korte kontrakter (<7 år) gir Ruter fleksibilitet og sikrer langvarig konkurranse.

  • Lengre kontrakter bør gi lavere kapitalkostnader, siden bussen avskrives over kontraktens løpetid.

  • Ruter vil differensiere slik at det kan stilles mindre strenge krav til busser som kjører lite, f eks skolebusser.

  • Krav til snittalder på bussflåten i en kontrakt bør kunne erstatte krav om nye busser ved kontraktsoppstart, og det må bli enklere for operatørene og ta ut og sette til busser underveis i kontrakten. Brukte busser som tilfredsstiller kravene bør normalt aksepteres.

  • Lengre kontrakter opptil 10 år innføres der det er hensiktsmessig.

Det optimale forholdet mellom avskrivnings- og vedlikeholdskostnad varierer med lav eller høy slitasje/produksjon på bussen.


Ruter vil implementere en materiellstrategi som peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi

7.

Ruter vil implementere en materiellstrategi som peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi

  • Stadig ingen standard for el-busser.

  • Det relative prisforholdet kan endre seg raskt.

  • Figuren og tabellen viser et scenario for drivstoffutgifter (McKinsey og TØI).

  • Prognosene kan bety at el-batteri blir billigere enn andre drivstofftyper i løpet av få år.

  • Er dette egentlig et argument for kortere kontrakter for en periode?


Forslag til bussmateriellstrategi i ruter dialogkonferanse ii

7.

Ruter vil implementere en materiellstrategi som peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi (2)

Økonomisk mest fordelaktig

Beste miljøvalget

Beste løsning for økonomi og miljø

Natur-gass

Bensin

El - batteri

90 000kr/år

El - brenselcelle

Biogass

Bio-diesel

Bio-etanol

Diesel

Bearbeidet på bakgrunn av TØI 2011 og McKinsey 2011

Miljøkostnad

NOx, partikler, klimapåvirkning

0kr/år

45 kr/km

Betalbare kostnader

Kapital, vedlikehold og drift

8kr/km


Forslag til bussmateriellstrategi i ruter dialogkonferanse ii

7.

Ruter vil implementere en materiellstrategi som peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi (3)

Elektrisitet (batteri/brenselcelle)

Antall busser i Ruter pr drivstoff-type

Naturgass

Biogass

  • Vi står foran et paradigmeskifte: Overgang til el-busser.

  • Enkelte mener at det vil skje mer i bussnæringen de neste 3-4 årene enn i de forrige 50.

  • Diesel og fossilt brensel fases ut, biodrivstoff reduseres og det satses på hybrid- og el-teknologi.

  • Fornuftig både med tanke på miljø og bedriftsøkonomi.

  • Men infrastrukturtiltak for elektrifisering er neppe god økonomi på lavfrekvente ruter. Ut fra kunnskap i dag.

  • Er næringen klar?

Biodiesel

Ruter øker sin busspark fra dagens 1200 busser til 1400 i 2020 og 2000 i 2030. Figuren illustrerer et mulig målbilde.


Forslag til bussmateriellstrategi i ruter dialogkonferanse ii

7.

Ruter vil implementere en materiellstrategi som peker framover og tar i bruk tilgjengelig teknologi (4)

  • Inntrykk fra Busworld 2013:

    • Bussprodusenter som forsøker å viske bort skillet mellom buss og trikk. Modulbygg.

    • Infrastruktur oftere en del av bussleveransen. F eks BRT, ladestasjoner for el-buss.

    • Eksperimentering med materialvalg og belysning med fokus på å få bussen lettere og mer drivstoffgjerrig.

    • Mer fokus på kapasitet. Rene ståplassområder for å ta toppene i høytrafikk, komfortable klappseter i lavtrafikk. Flere dører for kortere holdeplassopphold.

    • (Miljøteknologi omtalt på de forrige sidene)


Ruter vil rydde i anbudsdokumentene bl a unng gjentakelse av lovverk

8.

Ruter vil rydde i anbudsdokumentene bl a unngå gjentakelse av lovverk

FØR ETTER

  • Lover og forskrifter må ligge til grunn.

  • Vi gjennomgår materiellbeskrivelsen for å unngå gjentakelse av lovverk.

  • Enkelte områder velger vi likevel å gjenta lovverk, spesielt på tema der Ruter opplever spørsmål fra operatørene og hvor dette er ment å fungere som presisering.

Grad av handlingsrom for Ruter / NOK

Mengde av krav / NOK

Spesifikke Ruterkrav

design, EBIR, SIS

Spesifikke Ruterkrav

design, EBIR, SIS

Ruters generelle krav

Ruters generelle krav

= Kollektivtrafikkforeningens krav

Kollektivtrafikk-foreningens veileder

Valgfrie krav

Valgfrie krav

Lover og forskrifter

Kjøretøyforskriften

Lover og forskrifter

Kjøretøyforskriften

Må-krav

Må-krav

Med EU-direktivet implementert

Med EU-direktivet implementert


Ruter vil g foran ved legge til rette for nasjonal standard for busser

9.

Ruter vil gå foran ved å legge til rette for nasjonal standard for busser

  • Viser til Kollektivtrafikkforeningens reviderte veileder (KTV), vedtatt 6.11.2013.

  • Ruter har bidratt i arbeidsgruppen, og har prioritert å oppnå 1:1-forhold mellom Ruters krav og KTV i størst mulig grad.

  • Der hvor Ruter setter høyere krav enn KTV eller v.v. bør hensynet til annenhåndsmarkedet kunne sikres ved å sette bør-krav i konkurransegrunnlagene.

  • Et fundament for noe som kan utvikles til «norsk standard».

  • Avviksanalyse mot svensk Bus 2010 standard (Plan Urban 2013) tilsa at potensialet er større ved å jobbe for norsk standard, (samtidig som man oppdaterer seg på erfaringer over landegrensene).


Ruter vil legge til rette for annenh ndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav

10.

Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav

  • Utvalg av designkrav (nordøst)


Ruter vil legge til rette for annenh ndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav 2

10.

Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav (2)

  • Utvalg av designkrav (nordøst) – BRUKTE BUSSER


Ruter vil legge til rette for annenh ndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav 3

10.

Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav (3)

  • 3 operatører har svart på miniundersøkelse. Resultater nedenfor.

  • Oppgave: Gjennomgå designmanualen med hensyn til hvilke designelementer som er svært/noe/ikke fordyrende.  

  • NYE BUSSER: BRUKTE BUSSER:

  • Kjenner man seg igjen i bildet?


Ruter vil legge til rette for annenh ndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav1

10.

Ruter vil legge til rette for annenhåndsmarked for busser bl a ved gjennomgang av designkrav

Ruters tolkning av resultatene: Legges fram for innspill.

  • NYE BUSSER: Dagens krav kan opprettholdes i stor grad, men vi kan vurdere justering/endring på noen enkelte forhold.

  • BRUKTE BUSSER: Dette er mer utfordrende, og her er det nok behov for noe lemping på krav før vi vil se innslag av brukte busser i kommende konkurranser. Spørsmålet er om vi kan gjøre unntak for busser som benyttes som innsatsbusser i rushtid, skolelinjer og lokale linjer med lav frekvens dvs. busser som produserer så få rutekilometer at forholdet mellom kapitalkostnadene og vedlikeholdskostnader tilsier at det bør benyttes brukte busser for å redusere både Ruters og operatørens kostnader.


Veien videre

VEIEN VIDERE


Veien videre1

Veien videre

  • 18.11. Dialogkonferansen

    • Tilbakemeldinger på forslag til strategi i 10 punkter og materiellbeskrivelsen.

  • 21.11. Styringsgruppemøte

    • Behandler både strategien og prosessen

  • Parallelt forfattes strategidokumentet.

    • Det foreligger nå en 80 % versjon som foreløpig ikke er egnet for distribusjon.

    • Sirkulasjon av 90 % ferdig strategidokument med kort svarfrist.

  • 2.12 Ferdig styresak og strategidokument

  • 16:12 Styrebehandling i Ruter

  • 1.kvartal 2014: Utlysing av nytt anbud Follo (viser til dialogkonferanse)


  • Login