Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden

1. Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden Ved Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Oslo kommune, Utdanningsetaten – Rådgiverseminar Leangkollen 4. juni 2013

2. Framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft under bestemte forutsetninger • Tilbud • Framskrivinger under forutsetning om gitte (konstante) utdanningstilbøyeligheter eller antakelse om utdanningskapasitet • De som går av med pensjon, må erstattes • Etterspørsel • Demografisk utvikling for aktuelle brukergrupper betyr en del for enkelte utdanningsgrupper (særlig helse og undervisning) • Generell økonomisk utvikling påvirker næringsstrukturen • Også grenser for mye offentlig sektor kan vokse (handlingsregelen), men klar usikkerhet om politiske prioriteringer • Mer bruk av utdannet arbeidskraft i alle næringer, men i hvor sterk grad?

3. Oppleggene gir ikke svar på hvordan eventuelle ubalanser blir motvirket • Brukt som planleggingsmodeller er formålet nettopp å • Gi informasjon om hvordan utdanningskapasitet bør justeres • Gi råd i forbindelse med karriereveiledning • Markedskreftene vil motvirke eventuelle ubalanser • Arbeidsgiverne vil sysselsette nærliggende typer arbeidskraft • Ubalanser kan påvirke relative lønninger • Ubalanser kan påvirke ungdoms utdanningsvalg

4. Ulike framskrivingsopplegg i SSB • Generelt opplegg for hele økonomien • Makroøkonomisk modell hvor tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i alt ses i sammenheng. • Etterspørsel etter 5 hovedkategorier av arbeidskraft etter nivå ses i sammenheng i ulike næringer • Grove antakelser om utviklingen arbeidskraftens sammensetning innenfor disse 5 hovedkategoriene i hver næring fordelt på 27 detaljerte utdanningsgrupper • Tilbudet framskrevet uavhengig av etterspørselen for de 27 gruppene • Ingen tilbakevirkninger på tilbud, etterspørsel eller lønn fra eventuelle markedsubalanser unntatt ved ubalanser i makro

5. Andre framskrivingsopplegg • Langsiktig framskriving av behovet for arbeidskraft i offentlig tjenesteyting • Flere næringer. Ingen fordeling på utdanning • Tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell • 20 utdanningsgrupper og 12 næringer + resten av økonomien • Tilbud og etterspørsel for lærere • 4 lærergrupper, 4 næringer + utenfor undervisningssektoren

6. Tilbudssiden • Mikrobasert framskrivingsmodell for befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning (MOSART) • Datagrunnlaget er registerinformasjon om fullført utdanning kalibrert mot aggregerte data og SSBs befolkningsframskrivinger • Framskriving av ungdoms utdanningsvalg kombinert med yrkesdeltaking og pensjonering • Overgangssannsynligheter: Gitt demografiske kjennetegn modelleres sannsynligheten for: • Gå inn i utdanning • Valg av utdanningsretning • Forbli i utdanningen • Fullføre utdanningen

7. Avtakende vekst i arbeidsstyrken delvis motvirket av økt innvandring

8. Etterspørselssiden • Bruker SSBs makroøkonomiske modell MODAG • Framskriver sysselsettingen i ulike næringer fordelt på 5 utdanningsgrupper • Fordelt på 27 utdanningsgrupper i hver næring ved andeler av de 5 hovedgruppene • Datagrunnlag: AKU og registerkoblinger fra 2006 • Som hovedregel framskrives utdanningsandelene med konstante vekstrater fram til 2030

9. Framskriving med utgangspunkt i 2008-2009Oppdaterte framskrivinger høsten 2013 • 15-20 års horisont hensiktsmessig for framskriving av tilbud og etterspørsel av arbeidskraft etter utdanning • Fra høykonjunktur i 2007-2008 til en om lag konjunkturnøytral situasjon i 2014-2015 • Gradvis fallende gjennomsnittlig yrkesdeltaking på grunn av konjunkturene og aldring. Øker på lang sikt for å møte økte behov • Fortsatt svak økning i ledigheten i 2010 og 2011. Deretter nedgang mot langsiktig nivå på 3,1 prosent

10. Aldringen av befolkningen tilsier en betydelig sysselsettingsvekst i helse og omsorg • Tallet på personer 67 år og over vil dobles fram til 2040 • Til tross for bedret helsetilstand på hvert alderstrinn - trolig en betydelig økning i behovet for helse- og sosialtjenester • Har lagt til grunn at økt ressursbruk innenfor helse og sosial prioriteres innenfor handlingsregelen • Litt skattelette 2011-23, deretter skatteøkning • Alternativt: Sterk økning i egenandelene og betydelig vekst i privat helse og omsorg

11. Aldringen av befolkningen gir økt etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester

12. Også økt behov for arbeidskraft i sykehusene

13. Næringsstruktur • Fortsatt klar vekst i offentlig sektor fram til 2030 • Utflating av nedgangen i sysselsettingen i industrien • Svakere vekst i privat tjenesteyting enn i de siste tiårene

14. Klar vridning i etterspørselen i favør av utdannet arbeidskraft Anslått fordeling av behov for arbeidskraft etter utdanningsnivå. Prosent 2006 2030 Grunnskole 21 14 Videregående 45 44 UH, lavere grad 25 33 UH, høyere grad 8 10

15. Sammenligning tilbud og etterspørsel etter utdanningsnivå

16. Hovedresultater – Utdannet helsepersonell Utgangspunkt 2010: 281 000 årsverk Tilbud 2035: 373 000 årsverk Etterspørsel 2035 – Demografi: 406 000 årsverk Etterspørsel 2035 – Ref.: 449 000 årsverk Etterspørsel 2035 – Høy: 508 000 årsverk Underdekning 2035 Ref: 76 000 årsverk • Klar mangel: Helsefagarbeidere, Sykepleiere og Aktivitører • Noe mangel: Helsesekretærer, Bioingeniører, Helsesøstre og Tannleger • Overskudd: Barnevernspedagoger, Sosionomer, Radiografer og Vernepleiere • Noenlunde balanse / avhengig av forutsetn.: Ergoterapeuter, Fysioterapeuter, Jordmødre, Tannpleiere og Leger • Usikre forutsetninger: Farmasøyter og Psykologer

17. Helsefagarbeidere

18. Sykepleiere

19. Vernepleiere

20. Leger

21. Videregående fagutdanning, industri, bygg og anlegg og håndverk

22. Ingeniører

23. Sivilingeniører

24. Andre realfag, lavere og høyere grad

25. Økonomi og administrasjon, lavere og høyere grad

26. Samfunnsfag, lavere og høyere grad

27. Humanistiske og estetiske fag, lavere og høyere grad

28. Førskolelærere

29. Allmennlærere

30. Oppsummering Premisser og hovedtrekk • På lang sikt kan samlet sysselsetting ikke vokse sterkere enn arbeidsstyrken • Sysselsettingsveksten i offentlig sektor begrenses av budsjettrammen (handlingsregelen) • Klar vridning i etterspørselen i favør av arbeidskraft med utdanning fra universitet og høgskoler, særlig med lavere grad • Også klar økning i behovet for personer med videregående fagutdanning Vurdering av fremtidige ubalanser • Utdannes for få med videregående fagutdanning rettet inn mot helsefag, industri og bygge- og anleggsvirksomhet • Også for få sykepleiere, lærere, ingeniører og andre med realfag • Utdannes i overkant av personer med økonomi og administrasjon, samfunnsfag, sosialfag og humanistiske og estetiske fag